Rapport Dokumentnr.: Gradering: Åpen Tittel: Partsbasert utviklingstiltak Raufossbedriftene - Sluttrapport Prosjekt: Kontrakt Nr / Prosjekt Nr:52001 Forfatter: HF-prosjektet Raufoss Tron Strand Side 1 av 14 Distribusjon: Nøkkelord: f HF-prosjektet Styringskomiteen Dato: Utgave: 29.11.2010 1
Innhold 1. Bakgrunn og mål med prosjektet 3 2. Hovedmålsettingen for prosjektet 3 2.1 Delmålene for prosjektet 3 2.1.1 Raufoss produksjonssystem (RPS) 3 2.1.2 Raufoss innovasjonssystem (RIS) 4 2.1.3 Raufoss læringssystem (RLS) 4 3. Prosjektets organisering og ansvarsfordeling 4 3.1 Organisasjonsmodell 5 4. Metodevalg 6 5. Aktiviteter og forbedringer knyttet til delprosjektene. 6 5.1 Raufoss produksjonssystem RPS 6 5.1.1 Resultater - forbedringer - endringer 7 5.2 Raufoss Innovasjonssystem RIS 7 5.2.1 Resultater - forbedringer - endringer 8 5.3 Raufoss Læringssystem RLS 9 5.3.1 Samordning av jobbsøknader 9 5.3.2 Rutiner for utlån av personell 9 5.3.3 Markedsføring 9 5.3.4 Arena for samhandling 9 5.3.5 Andre nettverk 9 5.3.6 Kompetanseflyt og utveksling av kompetanse mellom bedriftene i industriparken 10 5.3.7 Resultater - forbedringer - endringer 10 6. HF-som samarbeidspartner 11 7. Informasjon om prosjekt 12 8. Nytteverdien av prosjektet 12 9. Resursbruk og økonomi 13 Side 2 av 14
Sluttrapport HF prosjektet - Raufoss Industripark 1. BAKGRUNN OG MÅL MED PROSJEKTET Våren 2006 ble Raufoss-miljøet tildelt NCE-status innen lettvektsmaterialer og automatisert produksjon. Det ble gjennom NCE-programmet og andre tilgrensende FoU-program, sikret betydelige ressurser til innovasjon, nyskapning, forskning og utvikling og kompetansebygging innen materialteknologi og automatisert produksjon i regionen. Samtidig fikk Raufoss-industrien etter søknad tildelt midler fra Hovedorganisasjonenes (LO- NHO) Fellestiltak (HF) for å forankre samarbeidet mellom bedriftene og partene i Raufoss Industripark, og ikke minst mellom ledere og tillitsvalgte i den enkelte bedrift for å bidra til og lykkes med bl. a. aktivitetene i NCE-programmet. Initiativet til prosjektet ble tatt av Raufoss Jern & Metall, RTIM (senere Sintef Raufoss Manufacturing - SRM) og VS 2010 (senere VRI- Innlandet) Aktivitetene i NCE-programmet gikk i hovedsak ut på å få til en spissatsing rettet mot spesialiserte bedriftsklynger med vekstpotensial, med formål å fremme utviklingen av internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljøer. Samarbeid og medvirkning i en klyngesammenheng var for Raufossmiljøet en ny dimensjon i utviklingen av partsbasert samarbeid. Partsbasert samarbeid over bedriftsgrensene hadde vi få gode eksempler på. Formålet med det partsbaserte samarbeidsprosjektet i regi av HF var å videreføre det beste av Raufoss sine tradisjoner, og utvikle nye spennende samarbeidstiltak på tvers av bedriftsgrensene. Dette skulle fungere som en viktig drivkraft i innovasjons- og verdiskapningsarbeidet. 2. HOVEDMÅLSETTINGEN FOR PROSJEKTET Målsettingen for HF-Raufossprosjekt var å utvikle og iversette tiltak som kunne sikre bred forankring og medvirkning fra ledelsen og de ansatte i bedriftene, og mellom bedriftene i tilknytning til de NCE-prosessene som retter seg mot økt innovasjon og verdiskaping. 2.1 Delmålene for prosjektet Delmålene ble fokusert mot 3 utviklingstiltak i samarbeid med prosjektledelsen i NCE-Raufoss. 2.1.1 Raufoss produksjonssystem (RPS) Det ene av samarbeidstiltakene som er gjennomført var kartlegging av hvordan bedriftene hadde gjennomført forbedring og optimalisering av produksjonen Raufoss Produksjonssystem. Raufoss Produksjonssystem (RPS) er en modell som baseres på Lean Production. Vår erfaring tilsier at forankring både hos ledelsen og alle ansatte i et produksjonsforbedringsprosjekt er svært viktig for å oppnå progresjon og gode resultater. Målet med RPS var å beskrive bedriftenes erfaringer med hvilke faktorer som påvirker økt motivasjon og samhandling ved forbedringsarbeid og hva som gir de beste resultater gjennom å: Side 3 av 14
Beskrive gode modeller for bred medvirkning og ledelsesforankring i arbeidet med kontinuerlig forbedring Skrive en lærebok i forbedringsarbeid basert på erfaringer med forbedringsarbeid gjennom bred medvirkning i Raufoss-klynga 2.1.2 Raufoss innovasjonssystem (RIS) En viktig dimensjon ved NCE-programmet var å utvikle et system som bedre stimulerer og hjelper frem ideer hos ansatte, og som faller på siden av kjernekompetansen i bedriftene. Dette kalles Raufoss innovasjonssystem (RIS). Hovedfokus her er intraprenørskap eller entreprenørskap innen og i samarbeid med bedriftene. Dette er en utfordring alle bedriftene står overfor, og som kan håndteres i felleskap og i nært samarbeid mellom partene i bedriftene og mellom bedriftene. Målet med RIS var å utvikle holdninger, rutiner og systemer som sammen med NCE Raufoss kunne bidra til å skape vekst og nyskapning med 150 nye arbeidsplasser årlig ved å: Utvikle systemer som bedre stimulerer og hjelper frem ideer hos ansatte, i bedriftene og som faller på siden av kjernekompetansen 2.1.3 Raufoss læringssystem (RLS) For å lykkes med bedriftsutvikling er læring i bedrifter og mellom bedrifter (kunnskapsoverføring) svært viktig. Dette skulle settes i system gjennom Raufoss læringssystem (RLS). Prosjektet skulle prøve å komme fram til gode systemer som sikrer læring mellom bedriftene og utveksling av kompetanse og ansatte. RLS skulle også fokusere på intern- og ekstern markedsføring, branding og å utvikle Raufoss-ambassadører i egne rekker. Raufoss-læringssystem ville kunne bli en nasjonal arena for samarbeid om læring. Målet med RLS var å skape en arena for fellestiltak og kunnskapsutveksling innen industriell produksjon og innovasjon, der både bedrifter og læringsinstitusjoner skulle delta gjennom å: Utvikle gode systemer som sikrer læring mellom bedriftene og utveksler kompetanse og ansatte på tvers av bedriftene Fokusere på intern- og ekstern markedsføring, branding og utvikler Raufossambassadører Utvikle læringsarenaer mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner 3. PROSJEKTETS ORGANISERING OG ANSVARSFORDELING Styringsgruppe Prosjektet opprettet en styringsgruppe bestående av representanter fra HF-sekretariatet, fra bedriftsledelsen i Raufoss Industripark, fra fagforeningene og fra VRI Innlandet (VS 2010). Styringsgruppa hadde følgende sammensetning. Sverre Narvesen, Leder (SRM). Einar Linnerud (RJ&MF), Nils Einar Buajordet (NITO), Ingrid Steen Malt, (HF/NHO), Else-Britt Hauge (Kenneth Sandmo)(HF/LO), Ronny Hansen (Raufoss Beredskap), Tom Johnstad (Vri Innlandet), Tron Strand (SRM). Delprosjektledere ble etter hvert tatt inn i styringsgruppa da mesteparten av aktivitetene foregikk i delprosjektene. Side 4 av 14
Arbeidsgruppa Den daglige operative virksomheten ble koordinert av en arbeidsgruppe med representanter fra Raufoss Jern & Metall avd. 23 Fellesforbundet, Sintef Raufoss Manufacturing (SRM), NCE Raufoss og VRI Innlandet. Følgende personer satt i arbeidsgruppa, Einar Linnerud, leder avd. 23 Fellsforbundet, Lars Rognås, prosjektkoordinator NCE Raufoss, Tom Johnstad VRI Innlandet (VS 2010) og Tron Strand SRM, sistnevnte som prosjektkoordinator i tillegg ble etter hvert lederne for delprosjektene innlemmet i arbeidsgruppa. Disse var, Tor Giæver (RPS), Lars Harald Lie (RLS), Svein Terje Strandlie (RIS) (Lars Rognås overtok i sluttfasen RIS). Leder for arbeidsgruppa ble Tron Strand som også var prosjektleder. Delprosjekter - ide/aktivitetsforum. For hvert av delprosjektene ble det opprettet egne ide-/aktivitetsforum. Disse arbeidsgruppene fikk i oppgave og initiere og gjennomføre tiltak rettet mot målsettingene innenfor hvert av delprosjektområdene. Hver av de 3 arbeidsgruppene bestod av representanter fra mellomledelsen, prosjektledelsen, operatørene og støttefunksjonene i ulike bedrifter. Sammensetningen varierte gjennom prosjektperioden. I tillegg var det tett kontakt med de forskjellige bedrifter i industriparken hvor ledelse og tillitsvalgte skulle få innflytelse på utviklingen av innholdet i delprosjektene. Det ble stilt til rådighet resurspersoner fra VRI Innlandet (VS 2010 Innlandet) som fulgte delprosjektene tidvis. 3.1 Organisasjonsmodell Organisasjonsmodell HF-prosjektet Styringsgruppe Prosjektkoordinator Samarbeidspartnere bedrifter og støttespillere Arbeidsgruppe Delprosjekter RPS RIS RLS -Ideforum -Aktivitet Bred medvirkning Side 5 av 14
4. METODEVALG Prosjektet har valgt en tilnærming til prosjektarbeidet med noe ulike vinklinger og metoder. I første fase ble dialogformen (metoden) brukt for å innhente kunnskap og synspunkter fra aktørene i prosjektet (bedrifter partene forskermiljøene). Dette ble gjennomført ved bruk av de 3 arbeidsgruppene som var opprettet for hvert delprosjekt. I denne fasen ble det avholdt flere samordningsmøter. I neste fase skulle vi prøve ut noen ideer ved å oppsøke partene i deltagerbedriftene for å få tilbakemelding på om de bearbeidede ideene/forslagene var fornuftige og gjennomførbare. I siste fase skulle vi beskrive våre funn og anbefalinger samt prøve ut noen av ideene og se om det ga de ønskede effekter. Som avslutning hadde vi planlagt å gjennomføre en evalueringskonferanse basert på dialogmetoden for å få en tilbakemelding på gjennomføringen og resultatet av prosjektet. 5. AKTIVITETER OG FORBEDRINGER KNYTTET TIL DELPROSJEKTENE. 5.1 Raufoss produksjonssystem RPS Raufoss Produksjonssystem (RPS) er delprosjektet som skulle jobbe med å beskrive gode modeller for bred medvirkning i forbindelse med innføring og bruk av forbedringsteknikker i en organisasjon som praktiserer leantenkning. I første fase av arbeidet var det viktig å få fram erfaringer fra de bedriftene som var representert i gruppa og hvorledes ledelse og ansatte har opplevd innføring av forbedringsteknikker i sine organisasjoner. Gruppa besto av representanter fra flere bedrifter med mellomledere og tillitsvalgte. Følgende bedrifter deltok: Hydro Automotive Structures (Senere Benteler), Kongsberg Automotive Raufoss, Nammo Raufoss, Ragsco og Raufoss Industrial Tools. Disse bedriftene ble også med påfølgende spørreundersøkelse. Som ledd i erfaringsinnhenting var gruppa på studiebesøk hos Aarbakke på Jæren og fikk informasjon og innsikt i deres forbedringsarbeid. Etter en del erfaringsutveksling mellom representantene i gruppa, konsentrerte prosjektledelsen seg om å få utarbeidet et grunnlag for en spørreundersøkelse med den hensikt å kartlegge praksis ved forbedringsarbeid i flere av bedriftene i Raufoss Industripark. Spørreundersøkelsen ble gjennomført og 647 personer fra alle ledd i organisasjonen i deltagerbedriftene svarte på spørreskjemaet. Vi betegner dette som svært bra. Gruppa gjennomførte analyser av spørreundersøkelsen og ga alle medvirkende bedrifter spesifikke tilbakemeldinger og resultater. Det ble også gjort fordypninger i enkeltresultater der dette har vært nødvendig ut fra avvikende svar i forhold til forventning. Følgende personer har deltatt i arbeidsgruppa for RPS: Tor Giæver, Sintef Raufoss Manufacturing (leder) Ketil Strand, Hydro Automotive Structures Tom Wassenden, Hydro Automotive Structures Anders Søreng, Hydro Automotive Structures Tor Arne Skjervheim, Nammo Hege Frydenlund, Nammo Side 6 av 14
Halvor Holtskog, HiG Tom Johnstad, Østlandsforskning / VRI-Innlandet Terje Sagbakken, Kongsberg Automotive Magnar Hagen, Kongsberg Automotive Skjalg Sylte Stavheim, Ragasco Tron Strand, Sintef Raufoss Manufacturing Emma Østerbø, Sintef Raufoss Manufacturing 5.1.1 Resultater - forbedringer - endringer Med bakgrunn i spørreundersøkelsen ble det endelig besluttet at det skulle skrives en lærebok primært for ingeniørutdanning på høgskole- og fagskolenivå med basis i praksis fra Raufossindustrien om forbedringsarbeid med bred medvirkning. I siste fase av prosjektet har arbeidsinnsatsen i sin helhet gått med til å videreutvikle disposisjonen for læreboken og skrive innholdet. I den forbindelse er det gjennomført omfattende litteratursøk om hva som er gjort av forbedringsarbeid og lean i annen vareproduserende industri. Per dags dato er første utkast til endelig av læreboken ferdig. Dette har vært et krevende arbeid hvor koordinering og datainnsamling har tatt tid. Etter hvert som de ulike kapitlene i boka har skredet fram har det vært nødvendig å ta for seg spørreundersøkelsen en gang til hvor mer inngående analyser måtte gjennomføres. Arbeidet har vært godt fordelt mellom skribentene slik at den som har hatt best kompetanse i de ulike områdene også har vært forfatter. Tom Johnstad har i tillegg til å være delforfatter, tatt på seg ansvaret som redaktør. En trykkbar versjon av boka som har arbeidstittel Lean på norsk - Erfaring fra forbedringsarbeid i Raufoss-industrien, vil foreligge i løpet av 2010. 5.2 Raufoss Innovasjonssystem RIS Raufoss innovasjonssystem hadde som mål å bidra til utviklingen av nye ideer til økt verdiskapning sammen med NCE Raufoss. Dette har vært en viktig dimensjon i klyngesamarbeidet i Raufoss-industrien, med bakgrunn i den oppsplittingen og fisjoneringen som skjedd på begynnelsen av 2000-tallet. Bedriftene har hatt begrenset evne og strategisk vilje til å bære fram innovative ideer som faller utenfor den enkelte bedrifts kjernefokus. HFprosjektet konsentrerte seg derfor innledningsvis om å jobbe med den store utfordringen som ligger i å legge til rette og skape en kultur for å utvikle gode ideer. Etter hvert som prosjektet skred fram fant arbeidsgruppa for RIS at dette var et meget ressurskrevende prosjekt å få fram resultater fra. Etter innspill fra styringsgruppene både i HFprosjektet og NCE Raufoss, ble prosjektene som begge organisasjoner jobbet med samkjørt for å oppnå synergier og bedre effekt av arbeidet. Innovasjonsarbeid i klynger er vanskelig, og det bekreftes blant annet av evalueringen av NCEprogrammet etter 3 år, der alle NCE ene vurderes som for svake på innovasjon og nyetableringer. Det er en erkjennelse om at dette er en stor utfordring for industriklyngen som helhet, og at det må arbeides langsiktig for å opprettholde klyngas størrelse og slagkraft. På denne bakgrunn har Raufoss sammen med Horten og Kongsberg tatt et initiativ overfor virkemiddelapparatet om en ny struktur for innovasjon, og da spesielt i klynger. Her ble erfaringene fra HF-prosjtet og NCE-Raufoss benyttet. Målet med initiativet var at dette skulle komme ut som et betydelig kraftigere verktøy for innovasjon i Raufoss-industrien, basert på ideer og kompetanse fra bedriftene. Side 7 av 14
Følgende personer har deltatt i arbeidsgruppa for RIS: Svein Terje Strandlie, Hydro Aluminium Structures Renate Arntzen, Ragasco Arild Hagen, Kongsberg Automotive Raufoss Per Morten Vangen, Raufoss Technology Arne Martin Humborstad, Steertec Tom Johnstad, Østlandsforskning / VRI-Innlandet Lars Rognås, SRM/NCE-Raufoss 5.2.1 Resultater - forbedringer - endringer En workshop om nyskapning og utvikling ble gjennomført sammen med NCE Raufoss med god deltagelse fra både ledelse og ansatte. Tema var innovasjon og nyskapning og hvordan lykkes med innovasjon og utvikling i bedriftene. Ca 30 personer møtte opp og fikk først en presentasjon av uviklingsprosessen hos Kongsberg Automotive Raufoss, hvorpå debatten gikk rundt hvordan vi i fellesskap skal lykkes med å skape framtidens produkter. Konklusjonen var at dette var svært vellykket. Hovedaktiviteten i siste fase av prosjektet har vært satsingen på Tog & Bane. Det har blitt utført et grundig forarbeid for å bli kjent med bransjen og legge et grunnlag for en markedssatsing i klyngen. Den viktigste enkeltaktiviteten har utvilsomt vært workshopen/miniseminaret som ble avholdt i september 2009. Dette ble svært vellykket med en deltagelse på over 40 personer fra bedriftenes ledelse og tillitsvalgte. Det ble holdt gode innlegg fra teknisk ledelse i NSB og innkjøpsledelse i Jernbaneverket. Her fikk bedriftene innblikk i hvilke tekniske utfordringer man står ovenfor og hva som kreves for å kunne bli en leverandør. Til slutt ble det kjørt en debatt om videre arbeid. Konklusjonen ble at klyngen skulle forsøke å initiere et forprosjekt for å undersøke mulighetene i sektoren. HF-prosjektet støttet dette forprosjektet med midler og ressurser. Forprosjekt ble planlagt og 12 bedrifter meldte seg på før søknad om nettverksstøtte ble sendt Innovasjon Norge i desember. Forprosjektet ble startet opp i januar 2010 og har hatt god framdrift og fått svært positiv respons fra deltagerne. Arbeidet ble avsluttet i oktober 2010 med anbefalinger for videre arbeid og leveransemuligheter. En foreløpig oppsummering fra forprosjektet viser at det er på interiørsiden i vogner at den laveste inngangsterskel er. Her jobber en 2-3 bedrifter med konkrete aktiviteter for å få til leveranser. Ellers har tog og baneprosjektet (forprosjektet) gjort en meget god dokumentasjon på hva som kreves for å levere bl.a. sikkerhetsdetaljer til understell for banevogner. Det er interesse fra flere av bedriftene som deltok i forprosjektet om å søke midler fra Innovasjon Norge om et hovedprosjekt som skal konkretisere mulighetene innen dette segmentet. Gjennom samarbeidet mellom HF-prosjektet og NCE Raufoss har det blitt utviklet en ny strategi for innovasjonsarbeidet i industriklynga på Raufoss. Denne strategien legger opp til nye satsingsområder og blant annet opprettelsen av et eget innovasjonsselskap for å fasilitere utviklings- og etableringsprosjekter. Initiativet sammen med Horten og Kongsberg har blitt fulgt opp mot virkemiddelapparatet, men uten noen nevneverdige resultater utover gode tilbakemeldinger. Et konkret eksempel på et nyetablert firma som har fått støtte fra NCE-Raufoss er et firma som har satset innen våpensikring. Firmaet har hatt en god utvikling og lanserte sine produkter på privatmarkedet første halvår 2010. Firmaet har i løpet av høsten 2010 etablert en produksjonslinje i Raufoss Industripark etter at de hadde fått en større ordre til et firma som Side 8 av 14
selger våpen. Flere mindre prosjekter har også vært under utvikling, og kan forventes realisert i 2011. Herunder har det blitt satt i gang en innovasjonsprosess sammen med NCE Raufoss Kvinnefokus. 5.3 Raufoss Læringssystem RLS Målet med Raufoss Læringssystem var å skape en arena for felles personaltiltak og for kunnskapsutveksling mellom bedriftene innen Raufoss Industripark. RLS hadde også som målsetting å fokusere på intern- og ekstern markedsføring - branding og å utvikle Raufossambassadører i egne rekker. For å lykkes med dette måtte prosjektet prøve å få til et partsbasert samarbeid på tvers av bedriftene i industriparken. For at et slikt samarbeid skulle lykkes måtte erfaringer og kunnskap utveksles mellom bedriftene. Dette skulle gi rom for fellestiltak der dette var formålstjenlig, og muligheter for utveksling av ansatte mellom bedriftene. Prosjektgruppa konsentrerte seg om følgende forhold. 5.3.1 Samordning av jobbsøknader Ønske om en samordning av felles jobbsøknader for operatører til hele Industriparken ble tatt inn som en aktivitet i prosjektet. 5.3.2 Rutiner for utlån av personell Utarbeide rutiner for utlån av arbeidskraft bedriftene i mellom. Svingninger i mannskapsbehov kan utnyttes ved å ha faste rutiner og regler for utlån. Denne måten å tenke på gir fordeler både for den bedriften som låner ut og den som låner. 5.3.3 Markedsføring Markedsføring av Raufoss Industripark under felles NCE profil ble en oppgave som prosjektet skulle prioritere. Kampen om kompetanse har blitt vesentlig hardere, og for å trekke til seg kompetente medarbeidere i fremtiden må mulighetene som ligger i parken synliggjøres. Nettportal for parken var lite oppdatert og lite tillitsvekkende. Arbeidsgruppen skulle se på hvilke alternativer og muligheter som fantes for en bedre profilering utad. 5.3.4 Arena for samhandling Det skulle utarbeides en arena for samhandling mellom bedriftene i industriparken. Det hadde ved flere anledninger blitt tatt initiativ for å få til møter for alle personalansvarlige og klubbledere i parken uten helt å lykkes. 5.3.5 Andre nettverk Arbeidsgruppa hadde som målsetting å ta kontakt med andre industriklynger som har utviklet sine egne nettverk innenfor blant annet kompetanse. Side 9 av 14
5.3.6 Kompetanseflyt og utveksling av kompetanse mellom bedriftene i industriparken Det var et ønske om å definere hvordan kompetanseflyt og utveksling av kompetanse mellom bedriftene kunne gjennomføres. Et viktig utgangspunkt kunne være å kartlegge den kompetansen som er, samt å synliggjøre denne. Følgende personer har deltatt i arbeidsgruppa for RLS: Lars Harald Lied Nammo Johan M. Stenberg Sintef Raufoss Manufacturing Jonny Olafsen Hydro Automotv Structures Jørn Martinsen Plastal Lage Ødemark Kongsberg Automotive Raufoss Nils E. Buajordet Nammo Mette Finstad Plastal Raufoss Birig Leirvik Østlandsforskining / VRI-innlandet Bente Wollebæk (NIBR) 5.3.7 Resultater - forbedringer - endringer Samordning av felles jobbsøknader for operatører til bedriftene i industriparken registreres nå i NAV sin database med kompetanseprofil. Behov for personell i bedriftene i parken meldes NAV sin kontaktperson som stiller liste over aktuelle kandidater med CV til bedriftenes rådighet. Arbeidsmessig og kvalitetsmessig er dette et fremskritt i forhold til tidligere praksis. Rutinen er tilpasset slik at den også fanger opp strømmen av sommerjobbsøknader. Rutinene for utlån av arbeidskraft mellom bedriftene ble utarbeidet og innført i hele industriparken. Flere av bedriftene har benyttet seg av denne ordningen. Dette kom spesielt til anvendelse da mange bedrifter hadde problemer under finanskrisa. Nammo Raufoss AS lånte blant annet mange ansatte fra andre bedrifter som måtte permittere / hadde nedgang. Målsettingen med markedsføring av Raufoss Industripark under felles NCE profil var at industriparken skulle bli mer synlig i teknologiske miljøer og studentmiljøer på et nasjonalt nivå. Det var viktig å samordne dette arbeidet slik at det ikke arbeides med flere ulike alternativer. Arbeidet med å få til en felles webside ble en prioritert arbeidsoppgave. Sidene er nå ferdigstilte, og ansvaret for den videre drift av sidene er overlatt til eiendomsselskapet i parken (juridisk eier av domenet). De nye sidene viser hva industriparken inneholder på en friskere og mer representativ måte enn tidligere. http://www.raufossindustripark.no Å skape en felles arena for samhandling og utveksling av informasjon mellom bedriftene i industriparken var en annen prioritert oppgave. Åpningsmøtet med representanter fra alle bedriftene hadde til hovedhensikt å informere om arbeidsgruppas arbeid og mål. Dette ble meget godt mottatt, og det var full enighet om at en slik arena var nødvendig. Denne arena lever fortsatt. Det var mange forhold å ta tak i, og fellesnevneren for alle er at bedriftene har felles nytte av å samhandle i større grad enn tidligere. Bedre samhandling og koordinering gir forbedret konkurranseevne. Møtene går på rundgang i de forskjellige bedriftene i industriparken og det tas sikte på å holde 2 3 møte i året. Deltagere i forumet er personalansvarlige i de forskjellige bedriftene og på et av møtene ble også klubbtillitsvalgte invitert. Også andre representanter blir invitert dersom det er saker som angår disse. Arbeidsgruppa for delprosjektet hadde et behov for å få kunnskap om hvordan andre industriklynger hadde organisert samarbeidet. Gruppa tok initiativet til at en representant fra NCE-klynga i Horten (mikroelektronikkmiljøet ) kom til Raufoss og holdt et innlegg om hvilke Side 10 av 14
erfaringer de hadde gjort seg med slikt arbeid over tid. Dette var et nyttig møte og det var et ønske om videre samarbeid. Et av tiltakene som arbeidsgruppa tok tak i var å definere hvordan kompetanseflyt og opplæring kunne gjennomføres i industriparken på tvers av bedriftsgrenser. Det var en utfordring å definere, avgrense og operasjonalisere denne oppgaven. Et viktig utgangspunkt var å kartlegge den kompetansen som er, samt å synliggjøre denne. Arbeidsgruppa jobbet med å konkretisere håndfaste tiltak som eventuelt kunne utvides i omfang senere. Et eksempel på dette var samkjøring av kurs og opplæring. Det er betydelige ressurser å spare på samordning av slike tiltak. Andre eksempler på samvirke som ble prøvd ut var besøk og utvekslinger av erfaringer. Det ble i prosjektperioden planlagt og gjennomført flere typer kurs for ansatte i industriparken. Språkkurs innen engelsk og tysk ble satt i gang høsten 2008. De kursene som planlegges gjennomført, ble gjort disponible for andre bedrifter utenfor industriparken (Totalgruppen sine medlemsbedrifter) der dette er hensiktsmessig. ( Totalgruppen er et bedriftsnetteverk som har som formål å styrke innovasjon og verdiskaping i bedrifter som er engasjert i foredling av aluminium.) Arbeidsgruppa for RLS arbeidet med mulighetene til å integrere Fag B (intern dyktighetsprøve) som en naturlig del av det arbeidet Opplæringskontoret for industrifag på Raufoss (OIR) skulle gjøre. OIR administrerer i dag alt arbeidet rundt Fag A (offentlig fagbrev), og det vil være en stor fordel for alle bedriftene å samkjøre denne aktiviteten. Første kurset for operatører som ville ta dyktighetsprøve i den nye klyngemodellen ble gjennomført første halvår 2010. I forbindelse med finanskrisen som kom høsten 2008, har tillitsvalgte i samarbeid med ledelsen i bedriftene i industriparken tatt initiativet til kompetansehevende tiltak for de som ble rammet av permittering eller oppsigelse. Opplæringsprosjektet kartla i første fase den kompetansen de permitterte/oppsagte hadde, og planla ulike kurs i forhold til behovet. Denne kartleggingen var meget sentral med tanke på at industriparken ikke skulle miste kjernekompetanse som var opparbeidet over lang tid. Opp-prosjektet som det ble hetende, ble i hovedsak finansiert av Oppland Fylkeskommune med virkemidler fra NAV og organisert av OIR med en egen prosjektleder. Om lag 150 personer har vært inne på et eller flere opplæringstiltak i perioden. Dette opplæringsprosjektet hadde vært vanskelig å få opp å stå så raskt dersom vi ikke hadde hatt HF-prosjetet (RLS) sitt arbeid som bakgrunn. Med andre ord et godt eksempel på spinnoff fra HF-prosjektet. 6. HF-SOM SAMARBEIDSPARTNER Formålet med det partsbaserte samarbeidsprosjektet i regi av HF var å videreføre det beste av Raufoss tradisjoner, og utvikle nye spennende samarbeidstiltak på tvers av bedriftsgrensene i den nye organiseringen av bedriftene i Raufoss Industripark. Denne målsettingen var selve kjernen i arbeidet med å få opp et fellesprosjekt i industriklynga på Raufoss. Vår erfaring er at det er meget vanskelig å få til et så omfattende prosjekt dersom bedriftene skal finansiere det alene. Midler fra HF og VRI Innlandet (VS 2010) var helt avgjørende for at bedriftene selv gikk inn med ressurser i prosjektet. I tillegg mener vi at å knytte slike samarbeidsprosjekt til hovedorganisasjonene gjennom fellesordningen som HF er en del av gir prosjektet legitimitet. Også de innspill som er gitt fra HF sine representanter i styringsgruppa har vært nyttig korreksjon for prosjektledelsen. For de av oss som har blitt invitert og deltatt på HF sine fellessamlinger har dette vært nyttig i den forstand at vi har fått innsyn i andre bedrifter/organisasjoners sine utfordringer og løsninger. Også de faglige foredragene som ble holdt har gitt faglig påfyll. Vår konklusjon på samarbeidet med HF er at dette er vel anvendte kontingentmidler og gitt oss en positiv opplevelse. Side 11 av 14
7. INFORMASJON OM PROSJEKT For å synliggjøre prosjektet, satt arbeidsutvalget i gang et arbeid med å lage brosjyrer og plakater om intensjonen bak HF-prosjektet Raufoss. Brosjyremateriellet ble brukt til å informere de ansatte i Raufoss industripark om hva HF-prosjektet gikk ut på og hadde som målsetting å bidra til og trekke ledelse og ansatte med i planlagte aktiviteter. Bruk av SRM og NCE- Raufoss sin hjemmeside ble aktivt benyttet etter hvert som resultatene kom opp. En av aktivitetene i delprosjekt RLS var å vitalisere hjemmesiden til Raufoss Industripark. Sverre Narvesen (leder av styringsgruppa), Tron Strand (prosjektleder) og Tom Johnstad (repr. fra VRI-Innlandet) var invitert til HF-konferansen på Thorbjørnrud i november 2007 for å orientere om prosjektet og de aktiviteter som var satt i gang. Også i en av HF sine fellessamlinger ble prosjektet presentert. I tilegg har Tom Johnstad orientert om prosjektet i flere seminarer og konferanser både i Norge og utlandet. Einar Linnerud (leder i RJ & MF avd. 23) har i fagforeningssammenheng informert om prosjektet og dets arbeid. Det er også informert om prosjektet i RJ & MF sitt styre og klubblederforum. I forbindelse med Norsk Industri sin Effekt 2010 konferanse på Gjøvik Raufoss i mars 2008 ble HF-prosjektet presenteret med vekt på de resultater som hadde kommet fram i forbindelse med spørreundersøkelsen som var gjennomført om innføring av lean og forbedringsarbeid i Raufoss-industrien. Tor Giæver (leder av RPS) og Halvor Holtskog (dr. gr. stipendiat og medlem av RPS-arbeidsgruppe) presenterte undersøkelsen. 8. NYTTEVERDIEN AV PROSJEKTET Den største nytteverdien av prosjektet er etter vår mening at bedriftene i Raufoss Industripark har i større grad enn tidligere, sett behovet for et samarbeid der dette kan gi en merverdi for bedriftene. Dette er nok forsterket ved at også NCE-Raufoss har gjennomført tiltak som har virket i samme retning. Vi så dette tydelig i forbindelse med nedbemanningssituasjonen i 2008 og 2009 som følge av finanskrisa. Opplæringsprosjektet som da ble satt i gang og som er videreført som en fast aktivitet i OIR sin regi, hadde vært vanskelig å få opp å stå så raskt som det ble gjort dersom vi ikke hadde hatt HF-prosjetet sitt arbeid som bakgrunn. HF-prosjektet hadde greid å skape et samarbeidsklima gjennom felles aktiviteter som ga en felles forståelse for utfordringene, og som bl.a. resulterte i at vi fikk forholdsvis mye midler fra fylkeskommunens krisepakke. Når det gjelder de konkrete aktiviteter som lever videre etter prosjektets avslutning er disse beskrevet i de ulike delprosjekters resultater. Side 12 av 14
Når det gjelder de mer indirekte resultatene av vårt arbeid kan nevnes lean-aktivitetene som er satt i gang. I tillegg til læreboken om lean på norsk basert på erfaringer fra Raufoss-industrien som vil bli utgitt med det første, kan vi nevne opprettelsen av Lean-lab på Gjøvik, sekretariatet for Lean forum Norge som er lagt til Raufoss og at Høgskolen i Gjøvik setter i gang et studie på mastergradsnivå med bl.a. lean som tema. 9. RESURSBRUK OG ØKONOMI Prosjektet ble finansiert av Hovedorganisasjonenes Fellestiltak med kr 1 800 000,- og VRI- Innandet (VS 2010) med kr 1 440 000,- og bedriftene i industriparken med resurser tilsvarende kr 1 800 000,- Det er rapportert inn økonomitall hvert halvår til HF-sekretariatet. Prosjektet er nå i avslutningsfasen og følgende økonomioppsett viser at den totale resursbruken I prosjekt beløper seg til kr 5 091 756,-- pr 30.11.2010 mot budsjettert kr 5 040 000,-. De gjenstående midler og resurser vil bli brukt på sluttføringen og utgivelse av boka Lean på norsk erfaringer fra forbedringsarbeidet i Raufoss-industrien. Se eget kostnadsregnskap. Side 13 av 14
Finansieringsplan og kostnadsregnskap pr 30.11.2010 "Partsbasert utviklingstiltak på Raufoss" - Hovedprosjekt Finansiering Egne ressurser, lønn/sos.utg. (søker + samarb.-part.) VF 2010 Innlandet/VRI-Innlandet forskerstøtte Andre offentlige midler/eu-midler Andre private midler HF prosjektmidler Gjenstående forbruk totalt 2006-2010 Forb 2.h.å. 2006 Forb 1.h.å. 2007 Forb 2.h.å. 2007 Forb 1.h.å. 2008 Forb 2.h.å. 2008 Forb 1.h.å. 2009 Forb 2.h.å. 2009 Forb 2010 Gjn. Forbruk 1 800 000 97 800 141 050 157 050 905 450 135 850 117 000 83 200 139 750 22 850 1 440 000 132 000 188 790 328 176 231 200 174 250 108 800 206 550 250 750-180 516 0 0 1 800 000 104 000 243 495 204 356 356 392 231 252 211 574 213 459 129 562 105 910 5 040 000 333 800 573 335 689 582 1 493 042 541 352 437 374 503 209 520 062-51 756 Prosjektkostnader 2. halvår 2006 1. halvår 2007 2. halvår 2007 1. halvår 2008 2. halvår 2008 1. halvår 2009 2. halvår 2009 2010 Tot forbruk Virksomhet Brukte timer Sum timer Prosjektledelse/prosjektarbeid 130+224+234+409+ 1666 104 000 179 200 187 200 327 200 197 200 178 400 208 800 129 200 1 511 200 246,5+261+161,5 Møtekostnader/reisekostnader 21 080 6 336 4 659 362 32 437 Tiltak/innkjøpte tjenester 64 295 17 156 8 112 27 716 33 174 150 453 Andre driftskostnader - 0 Forberedelse til Hovedprosjektet 0 Sum utgifter belastet HF-midlene 1666 104 000 243 495 204 356 356 392 231 252 211 574 213 459 129 562 1 694 090 Egeninnsats delprosjekt RPS 43,5+40+1174+61+36 1436,5 28 275 26 000 763 100 39 650 23 400 14 300 39 000 933 725 +22+60 Egeninnsats delprosjekt RLS 30+99,5+107+65+25+ 33+15 374,5 19 500 64 675 69 950 42 250 16 250 21 450 9 750 243 825 Egeninnsats delprosjekt RIS 56+52+117+88+86+91 610 36 400 33 800 76 050 57 200 55 900 59 150 78 000 396 500 +120 Egeninnsats utenfor delprosjektene 138+18+42+37+35+25 330 78 300 11 700 27 300 24 050 22 750 16 250 9 750 13 000 203 100 +15+20 Sum egeninnsats 2751 97 800 141 050 157 050 905 450 135 850 117 000 83 200 139 750 1 777 150 Forskerstøtte VS2010 Innlandet 164+255+387+272+20 1654 132 000 188 790 328 176 231 200 174 250 108 800 206 550 250 750 1 620 516 5+128+243+295 Totale forbruk for prosjektet 6 071 333 800 573 335 689 582 1 493 042 541 352 437 374 503 209 520 062 5 091 756 Utbetalte midler fra HF-sekretariatet Mottatte støtte fra HF 240 000 240 000 240 000 240 000 240 000 240 000 240 000 120 000 1 800 000 Raufoss 26.11.2010 Gjenstående støtte 1 800 000 1 560 000 1 320 000 1 080 000 840 000 600 000 360 000 120 000 0 Tron Strand/s