PROGRESJONSPLAN FOR ØWRETUN BARNEHAGE



Like dokumenter
«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Årsplan MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. o

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Progresjonsplan 2016/17

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

Sang: "A B C - D E F G, H I J K L " DU KAN NOE INGEN ANDRE KAN

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Kommunikasjon, språk og tekst

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Myra barnehage

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' '

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Veileder til arbeid med årsplanen

Tilstandsrapport 2016

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem:

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Innhold: Eieform i Vårres barnehage Lovverk og rammeplan. Foreldresamarbeid. Kosthold, fysisk aktivitet og kultur

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

[ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2]

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

ÅRSPLAN KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

Årsplan - generell del

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. Tlf: , Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

Kropp, bevegelse og helse

Vetlandsveien barnehage

Progresjonsplan knyttet til rammeplanens fagområder.

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

Progresjon for fagområdene i barnehagehverdagen

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Årsplan for Kathult klubben

Transkript:

PROGRESJONSPLAN FOR ØWRETUN BARNEHAGE Fra liten til str

Utarbeidet våren 2012 HVA ER EN PROGRESJONSPLAN? Prgresjn betyr framskritt. Aktivitetene i barnehagen skal bidra til prgresjn fr barna. Barna skal ppleve at hvert barnehageår innebærer nye pplevelser g erfaringer, samtidig sm ne gjentar seg. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i mrgen eller neste år. Vi presenterer frslag til løsninger, intrduserer muligheter g ulike teknikker fra barnet begynner i barnehagen til det begynner på sklen Alle barn er aktive deltakere, medspillere g utfrskere i egne liv. De påvirkes av mgivelsene sine, g påvirker selv. Utvikling g prgresjn i småbarnsalder er en sammenheng mellm å tilegne seg kunnskap g lære seg ferdigheter. Det er viktig å påpeke at prgresjn er en prsess resultater måles ikke. Det er stre individuelle frskjeller på når barn når milepæler g når de er klare fr ny læring. Fr ss i Øwretun barnehage er det viktig å mtivere, lære g inspirere barna til å få nye erfaringer g ny kunnskap. Vi har tatt utgangspunkt i de 7 fagmrådene g prøvd å lage en skjematisk versikt ver hva barna i Øwretun barnehage skal få kjennskap til g erfare gjennm årene de går i barnehagen. Prgresjnsplanen er et levende dkument sm danner grunnlaget fr arbeidet vårt i barnehagen. Det vil alltid være behv fr endringer, justeringer g tilføyinger. Planen vil bli evaluert sammen med arbeidet vårt kntinuerlig gjennm året. Rammeplanen sier at prgresjn skal tydeliggjøres g dkumenteres i barnehagen. Vi skal lage en prgresjnsplan sm mhandler fagmrådene. Arbeidet med fagmrådene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning g øvrige frutsetninger. Lærestff, arbeidsmåter, utstyr g rganisering må legges til rette med tanke på barnas ulike behv. Dkumentasjn Hvrfr dkumenterer vi? Barns læring g persnalets arbeid må gjøres synlig sm grunnlag fr refleksjn ver barnehagens verdigrunnlag g ppgaver g barnehagen sm arena fr lek, læring g utvikling. (Sitat rammeplan) Målet fr dkumentasjn er gså å se det enkelte barns utvikling g trivsel, gi hvert enkelt barn individuell ppfølging g dermed ett bedre barnehagetilbud, synliggjøre barnehagens hverdagsaktiviteter her g nå situasjner, gi freldrene, lkalmiljøet g kmmunen sm barnehagemyndighet infrmasjn m hva barnet pplever, lærer g gjør i barnehagen. Hvrdan dkumenterer vi?

Internt vil vi bruke bservasjnsskjemaet Alle Med med tilhørende metdikk, sm gir ss gd infrmasjn g råd m helhetlig utvikling hs barnet. Videre vil det bygges pp en Minneperm sm barnet får med når det slutter i barnehagen. Her samles tegninger, bilder, litt tekst etc. Vi dkumenterer gjennm bruk av bilder gjennm bilderamme g ftmntasjer. Skriver på tavla dagen i dag, så freldrene kan se hva vi har gjrt. Freldresamtaler. Evaluering brukerundersøkelser fra freldre, persnalets evaluering. Barnegruppa g det enkelte barns trivsel g utvikling bserveres g vurderes frtløpende. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Fra rammeplanen Tidlig g gd språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhld. Å samtale m pplevelser, tanker g følelser er nødvendig fr utvikling av et rikt språk. Tekst mfatter både skriftlige g muntlige frtellinger, pesi, dikt, rim, regler g sanger. Viktige sider av kulturverføringen er knyttet til kmmunikasjn språk g tekst. Målsetting Et gdt språkmiljø Kmpetent persnale Sikre alle barn gde rammer fr språklig utvikling Stimulere til språklig bevissthet Ekstra ppfølging til barn med språklige vansker Tilrettelegging g nrskpplæring til fremmedspråklige barn Metde Legge til rette fr gdt språkmiljø ved å ha en gd leseplass med lett tilgang til peke- g billedbøker (fr de yngste), eventyrbøker, sangbøker, rim g regler, diktbøker g fagbøker. Bevisste vksne sm er sammen med barna g samtaler g deler rike pplevelser med dem.tekst mfatter både skriftlige g muntlige frtellinger, pesi, rim, regler g sanger. De vksne må gså være bevisst på hvilke etiske, estetiske g kulturelle verdier sm frmidles. (Rammeplanen.) Bruke verktøy sm fr eksempel Språkkista, Snakkepakken g språklekbøker. Ord setting vksne sm bruker språket aktivt g setter rd på alt vi gjør i barnehagen Alle barn skal bli sett g hørt tid til å lytte g samtale med barna Opplæring til språklig bevissthet kmmunikasjn samspill Bøker g sanger (daglig) Bruke IKT dataverktøy Rim g regler Rllelek med både barn g vksne Frtellerstunder muntlig frtellerevne, barn sm medvirker Skrive g lesefrberedende aktiviteter (tekst til bilder, dagsrapprt, alfabetet, sv.) Sansemtrikk. Stimulere krppens sanser g hjernens frbindelser Møte barna der de er når det gjelder interesser g pplevelser, flette inn språkstimuleringen Vksne sm interessert g delaktige Vksenrllen Vi vksne er det viktigste verktøyet hvrdan den enkelte kmmuniserer med barna i løpet av dagen Være et gdt frbilde fr barna Bruke tid til å lytte g gi respns Være engasjert Bruke språket aktivt verbalt g nn-verbalt Fremme tillit mellm barn g mellm barn g vksne Tilrettelegge fr meningsfulle pplevelser Skape et språkstimulerende miljø Vise frståelse fr betydning av barnets mrsmål g dialekter Oppmuntre til språklig aktivitet Visualisere tekst, symbler, tall, sv. Gi gde pplevelser gjennm høytlesing, frtelling, sang g samtale Være bevisst hvilke etiske, estetiske g kulturelle verdier sm frmidles

Prgresjn - kmmunikasjn, språk g tekst Hva Hvrdan 1-2 år Kmmunikasjn gjennm blikk, krppsspråk, enkle rd g setninger. Snakke m det sm er nært g synlig. Setter rd på hendelser, følelser g gjenstander Oppmerksmhet, respns g repetisjn. * Frstå enkle beskjeder Mye 1 til 1-kntakt g dele i smågrupper Bruke peke- g billedbøker. Bruke knkreter sm støtte til enkle frtellinger g sanger Enkel dramatisering g bruk av flanellgraf Gi barna TID til å uttrykke seg. 2-3 år Leke med lyder Videreutvikle begrepsfrståelse g symblfrståelse Bruk krte rd g setninger Sette rd på ønsker Lyttetrening Skille mellm ulike lyder g mimikk Se sammenheng mellm rd g bilde

Sette rd på følelser (den vksne Bruke bilder g snakke m pplevelser knyttet til bildet De vksne må være med i lek g legge til rette fr Samtaler både barn/barn g barn/vksen. Øve på viktige setninger sm: Vil du leke med meg? Skal vi leke sammen? Frtelling av fr eksempel eventyr g høytlesing fra enkle bøker. Bruke knkreter g dramatisere. Bruke billedkrt g puslespill. Kjenne igjen sitt eget navn (på fr eksempel hyller g skuffer Klappe rytmen i navnet sitt. Lytte til lyder 3-4 år Kunne hlde ppmerksmheten i krte perider Rytmen i språket Utvikle samtalene til å strekke seg i tid g innhld. * Huske g sette rd på ne sm hendte i går Utvikle frtellerglede Utvikle samspill med jevnaldrende Sette rd på følelser Bevisstgjøring på bruk av språk i knfliktsituasjner Høytlesing, gjenfrtelling, drama Leke med språket, rime g dikte. Klappe rytmen i navnet sitt. Gi rm fr undring g fantasi. Lytte til hverandre, vente på tur. Bruke div språkleker, spille spill der barna må bruke sansene sine (fr eksempel lydltt, følepse, Kims lek). Bruke knkreter fr å lære prepsisjner, adjektiver, adverb, verbegreper g fargenavn.

Øve på å løse knflikter ved bruk av rd g samtale. Støtte barna til å snakke m følelsene sine. Kunne sitte i r når det blir frventet ved måltider g i samling. 4-5 år Utvikle variasjner innenfr språket Utvikle et variert rdfrråd Prepsisjner, bøyninger verb, substantiver sv Øke kjennskapen til ulike media. Se sammenheng mellm det talte g skrevne rd. 5-6 år Tall g bkstaver blir en del av det daglige livet i barnehagen Utvikle interesse fr å lytte til andres frtellinger Trene på å hevde sine meninger g lytte til andres. Bli kjent med gåter g vitser Barna skal møte rdbilder, bkstaver g tall på avdelingen. De skal leke med tallbegreper g bkstaver, øve på å skrive navnet sitt g ppmuntres til lekeskriving. Høytlesing fra frtsettelsesbøker g ppfrdring til å gjenfrtelle. Øve på å ta rdet g si meninga si. Bruke sanger g histrier sm inspirasjn til fabulering. Bruke språkleker, Språkkista, Snakkepakken g «Fem, seks det kmmer en heks» (matteverktøy). Ha fast førsklegruppe (se egen plan).

KROPP, HELSE OG BEVEGELSE Fra rammeplanen Barn er krppslig aktive, g de uttrykker seg mye gjennm krppen. Gjennm krppslige aktiviteter lærer barna verden g seg selv å kjenne. Gjennm sanseinntrykk g bevegelse skaffer barn seg erfaringer g ferdigheter g kunnskaper på mange mråder. Barns kntakt med andre barn startet fte med krppslige signaler g utrykk. Det har betydning fr utvikling av ssial kmpetanse Gdt ksthld g gd veksling mellm aktivitet g hvile er av betydning fr utvikling av en sunn krpp. Målsetting Et inne- g utemiljø sm inviterer g inspirer til fysisk aktivitet. Engasjerte vksne sm har kunnskap m barns utvikling g betydningen av fysisk bevegelse. Gi alle barn mulighet fr fin - g grvmtriske aktiviteter g utvikling ut fra behv, interesse g mestringsnivå. Variert g sunt ksthld Gde rutiner fr hygiene. Metde Aktive vksne sm inspirer g legger til rette. Faste g planlagte utedager. Spntane turer utenfr barnehagen i variert miljø Turer g utflukter med mindre grupper Utgruppe fr førsklebarna Utetid hver dag. Krpp g bevegelsesleker, sangleker g dans, Aktiviteter ut fra årstider (ake, sykle, vannlek ) Rm fr grvmtrisk lek inne (Hinderløype hppe, danse, stre bevegelser) Finmtriske aktiviteter (pusle, bygge, tegne på papir, pc(paint), male, perle sv.) Av- g påkledning, trening g frståelse fr hvilke klær det er lurt å ta på i ulikt vær. Smøremåltid hver dag. Legge vekt på å servere sunn g variert hverdagsmat. Snakke m mat, g hva vi spiser betydning fr krppen

Gde rutiner fr håndvask før g etter måltidene, talettbesøk g bleieskift Annethvert år er det gjennmgang av førstehjelpsrutiner fr persnalet. Vksenrllen Vi er frbilde g skal inspirere barna. Det er vår ppgave å gjøre turer til en psitiv pplevelser. Det er pp til ss m barna trives ute. Sørge fr å alltid har riktige klær til eget bruk ta vare på egen helse. Kunnskap m hva barna trenger av påkledning. * Være gde mdeller i måltidssituasjnen. Hvrdan Prgresjn krpp, helse g bevegelse Hva 1.2 År *Lære seg å spise g drikke selv *Hjelpe til med av- g påkledning *Bli kjent med gde vaner fr hygiene *Skal vise følelser *Bli kjent med sin egen krpp g bruken av den *Vekst g utvikling gjennm krppslig mestring *Bli kjent med andre barn gjennm krppslig kntakt g kmmunikasjn 2.3 År *Øve på å smøre mat selv *Begynnende av- g påkledning *Fra bleie til talett *Bevisstgjøring g kjennskap til krppsdeler *Krppslige muligheter g begrensninger *Balansen skal utvikles videre *Videreutvikle finmtrikken 3.4 år *Øve på å smøre mat selv *Øve på å kle på seg selv Veilede barna Oppmuntre Respektere barnets følelser Legg til rette slik at målet er ppnåelig, det vil gi barnet mestringsfølelse g ppmuntre barnet videre Gi rs g anerkjennelse når barna mestrer ne Rim, regler, sang g sanger med bevegelser Håndvask etter dbesøk g før måltider Smake på frskjellig mat Lære gde brdmanerer Gde rutiner fr sving, hvile g aktivitet Pusle med g uten kntter Sykle, ake, klatre, gå på ski Være med på matlaging Hinderløype ute g inne

*Fra bleie til talett *Pinsettgrepet blir mer innarbeidet *Videreutvikle krppskntrllen *Frståelse fr egen krpp g at vi alle er ulike *Grynende frståelse fr hvrdan ksthldet virker inn på krppen *Glede ver å være ute i all slags vær 4.5 år *Smøre mat selv *Velge klær g kle på seg selv (under ppsyn av en vksen) *Begynnende frståelse fr hvrdan krppen fungerer *Utvide frståelsen fr sammenhengen mellm ksthld g helse 5.6 år *Selvstendighet under måltidene *Selvstendighet i av- g påkledningssituasjnene *Stle på egen krpp *Utfrdre egne grenser *Mer frståelse fr hvrdan krppen fungerer innvendig g utvendig *Ksthld g matens betydning fr krppens fungering *EMPATI, sette seg inn i andres følelser g handle deretter Tegning, perling, klipping Turer i ulendt terreng Klippe, blyantgrep, perling g veving Kunnskap m krppen Krabbe, gå, hppe, løpe, hinke, stå på et ben, balansere, rulle Trille, kaste, ta imt ball Gå i trapp Frskjell på høyre g venstre Gå på tur Tilby variert mat Lære enkel førstehjelp Ssial kmpetanse KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Fra rammeplanen Å være sammen m kulturelle pplevelser g å gjøre eller skape ne felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne pplevelser. Gjennm rike erfaringer med kunst, kultur g estetikk, vil barn få et mangfld av muligheter fr sansing, pplevelse, eksperimentering, skapende virksmhet, tenking g kmmunikasjn. Fagmrådet mhandler uttrykksfrmer sm billedkunst g kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur g design. Målsetting Barnehagens rm skal innredes g utstyres slik at de innbyr til g stimulerer til kreativitet i lek g aktiviteter. Barnehagen skal ha gjennmtenkt g variert tilbud av frmingsmateriell Alle barn skal få erfaring med frskjellige virkemidler, teknikk g frm sm: krppsspråk(visuelt språk), musikk, billedkunst, ft, drama, male/tegne teknikker m.m.. Barna skal bli kjent med lkale tradisjner innen bmiljø, byggekunst g håndverk, kulturlandskap g kulturminner i lkalmiljøet Metde Arbeide i mindre grupper Ha variert tilbud av utkledningsklær g gjenstander til rllelek/ g fantasilek Gi inspirasjn gjennm å lese bøker. Gå turer i nærmiljøet.

Kunstutstillinger i barnehagen Karnevals frberedelser Oppmuntre til dramatisering g teater. Oppdagelsesturer i nærmiljøet. Bruke digitale verktøy sm ft. Vksenrllen Vi skal være inspirerende g kreative sammen med barna ute g inne. Besøke bygninger g kulturlandskap g ha ppmerksmhet på det når vi er på turer. Ha respekt g frståelse fr at barns kulturuttrykk kan være frskjellige fra vksnes. Bli med på dramatisering g rllespill - lekne vksne er de beste inspiratrer. Legg til rette fr at materiell er tilgjengelig på avdelingen g stimulere til at barna får utviklet sine kreative ferdigheter * Gi barna mestringspplevelser g stlthet ver eget arbeid g prestasjner, Dette er viktig!! Prgresjn Kunst, kultur g kreativitet Hva Hvrdan 1-2 år Rm fr krpp g bevegelse Intrdusere barna fr frmingsmateriell. Musikk g visuelt språk Enkle frtellinger (stimulerer fantasien) Kreativitet i leken Bruker ft til å visualisere hverdagen fr barna. Karneval

* Kunstutstilling i barnehagen Små barns kultur utrykkes gjennm krppen. Avdelingen må utfrmes med tanke på dette. Fingermaling, stre pensler, blyanter, rive papir, m.m * Presentere barnas arbeider på en estetisk g kreativ måte. * Lage fellesmalerier/prsjekter sm synliggjøres ved gjennmtenkt presentasjn på avdeling eller fellesrm Sanger med bevegelse g variasjn i stemmebruk. Enkle eventyr/frtellinger med knkreter g variert stemmebruk. Vksne er viktige inspiratrer i leken. Barna pplever karneval fr første gang - frsiktig bruk av masker g utkledning. 2-3 år Rm fr krpp g bevegelse Frming Musikk g visuelt språk Enkle frtellinger (stimulerer fantasien) Begynnende rlle/fantasilek Karneval Kunstutstilling i barnehagen Små barns kultur utrykkes gjennm krppen. Avdelingen må utfrmes med tanke på dette. Plastilina, trlldeig, fingermaling, stre/små pensler, tegne, - utvide erfaringsgrunnlaget *Lære fargenavn Sanger med bevegelse g variasjn i stemmebruk. Enkle eventyr/frtellinger med knkreter g variert stemmebruk. Inviter barna til å være aktivt med. *Barna må få gruppefølelse gjennm felles erfaringer g pplevelser. *Vksne er viktige inspiratrer til leken Rekvisitter sm kan brukes i leken er viktig.

3-5 år Frming Musikk g visuelt språk Eventyr/ billedbøker(stimulerer fantasien) Rlle/fantasilek Dramatisering Karneval Bruk av digitale verktøy. Kunstutstilling i barnehage Teater *Frmingsaktiviteter sm f.eks tegning, maling, veving *Sanger, bevegelsessanger, bruk av enkle instrumenter. Lytte, bevege seg til musikk, danse. *Lytte til eventyr/frtellinger g bøker. Dramatisere enkle frtellinger. *Få øvelse i å bruke fantasi g kreativitet gjennm skapende virksmhet g den frie leken/rlleleken. *Gi barna et frhld til kunst g kultur gjennm besøk på utstillinger, teater sv.. (Aukrustsenteret, bibliteket) 5-6 år Frming Musikk g visuelt språk Eventyr/ billedbøker(stimulerer fantasien) Rlle/fantasilek/ Dramatisering Karneval Bruk av digitale verktøy *Teater * Kjennskap til å blande g bruke primærfargene i skapende arbeid.

* Male på ulikt materiale * Ha et kreativt frhld til musikk g tekst gjennm f.eks å lage egne sanger g frtellinger. * Kjenne igjen følelsesuttrykk i musikk, drama g kunst. * Tørre å stå fram i gruppa g gjerne ha en frestilling fr de yngre barna eller f.eks freldre/bestefreldre. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Fra rammeplanen Naturen gir rm fr et mangfld av pplevelser g aktiviteter til alle årstider g i all slags vær. Fagmrådet skal bidra til at barn blir kjent med g får frståelsen fr planter g dyr, landskap, årstider g vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende frståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, frståelse fr samspillet i naturen g mellm mennesket g naturen. Målsetting Barna skal få ppleve glede g undring ver naturens mangfld ved å ferdes i naturen. Få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern g samspillet i naturen. Gi barna mulighet til å undre seg g eksperimentere g utfrske naturen rundt seg. Gi barna kunnskap m dyr, vekster g miljø g deres gjensidige avhengighet g betydning fr matprduksjn. Gi barna mulighet til å utfrske frskjellige teknikker sm kan brukes i lek g i hverdagssituasjner. Gi barna muligheter fr lek g læring ute i naturen g lære m livets kretsløp Gi barna tid til å være nysgjerrige g undrende til naturens mangfld Metde Ukentlige turdager tilrettelagt etter årstid g vær Faste tursteder/stamplass tilrettelagt fr barnegruppen Bruke samlingsstunder til å snakke m pplevelser tilknyttet før g etter turen. Bruke rim, regler, musikk g litteratur. Planlegge turer sammen med barn Eksperimentere med naturmateriell både ute g inne Lære barna å vise respekt fr alle dyrs hjemmemiljø, plukke søppel, kildesrtering g ta vare på naturen generelt. Besøke bndegård Vi snakker med barna m hvr maten kmmer fra, sår grønnsaker (tmater, agurker, karse, sv) g ser på hva sm finnes av spiselige dyr g vekster i naturen La barna får være med på g tilberede maten. Ha med fagbøker g andre hjelpemidler (eks. kikkert, kmpass, sv) i sekken når man går på tur Alle avdelinger kildesrterer Vksenrllen De vksne må vise nysgjerrighet g entusiasme fr naturens mangfld Psitive vksne, kledd etter vær g vind Være engasjerte g frberedt til samlingsstundene g turene Undre seg sammen med barna ver livets kretsløp, med utgangspunkt i barnets ståsted

Prgresjn - Natur, miljø g teknikk Hva 1-2 år - Vektlegge tid ute i barnehagen - Småturer ut fra barnehagen - Få erfaringer med dyr - Priritere gd tid til undring 2-3 år - Sanke ting i naturen, bær g ting til frmingsaktiviteter - Lage mat utendørs på grill/ bål - Utfrske det sm finnes i naturen - Så frø 3-4 år - Miljøvern - Elementene: jrd, vann, ild g luft - Utfrske dyr g planter - Gå på turer - Ta bilder 4-5 år - Lage mat ute - Nytte av husdyr (mat g klær) - Bli kjent med årstidene - Kildesrtering Hvrdan - Ungene får gå på tur selv, gså de minste, g la dem få bruke den tida de trenger - Være ute i alle årstidene, uansett vær - Gårdsbesøk, turer i gapahuken, sansehagen, Husantunet - La barna få tid til å undre - RON tilpasset barnas alder pp gjennm hele barnehagetida - - Bruke det man finner til mat g frmingsaktiviteter - Ta med litteratur på tur fr å finne fram til planter g dyr - Følge med i fuglekasse (redeegg-unger) - Se tidl. I frhld til turer - La barna få prøve/ bruke kamera - Ikke kaste søppel i naturen, ta med det de finner g kaste i søpla - Bruke litteratur g enkle eksperimenter - Hente inn eller ppsøke flk lkalt med kunnskap - Se film - Følge med på vær g værfenmener - Bruke frsøk tilpasset 4-5 åringer - Følge med på dyr g planter g deres frandringer - Srtere div. avfall (papir, glass, melkekartnger) 5-6 år - Bruke PC til infrmasjnssøking

- Miljøvern i større perspektiv Jrda - Bruke ulike digitale verktøy - Bruke håndverktøy/ hjelpemidler (hammer, sag, saks sv.) - Bruke kamera på tur ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Fra rammeplanen Religin g livssyn legger grunnlaget fr etiske nrmer. Barnehagen skal reflektere g respektere det mangfld sm er representert i barnegruppen, samtidig sm det skal ta med seg verdier g tradisjner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets frutsetninger g det enkelte hjems kulturelle g religiøse eller verdimessige tilknytning. Målsetting Alle barn skal: Oppleve respekt fr sin kultur g religin. Få mulighet til å tilegne seg samfunnets grunnleggende verdier, tradisjner g høytider. Få mulighet til å tilegne seg empati g utvikle knstruktive g nære relasjner til andre mennesker. Oppleve anerkjennende vksne sm gir barna rett til å medvirke i sin egen hverdag g utvikling. Oppleve vksne sm inspirerer g inviterer til undring ver grunnleggende spørsmål. Utvikle respekt fr andres kulturelle bakgrunn, g få kjennskap til tradisjner knyttet til høytider i de ulike religinene g livssynene sm er representert i barnehagen. Metde Se de gylne øyeblikk i hverdagen sammen med kllegaer g sammen med barna. Vise engasjement g være undrende i lek, samspill g utvikle gde samtaler med barna. Barnas tr, spørsmål g undring skal respekteres g tas på alvr. Hjelpe barna til å løse knflikter selv g finne gde løsninger. Frmidle kristne høytider sm jul g påske. Frtelle m andre religiner g høytider spesielt de sm er representert i barnegruppen, slik at det skapes interesse fr g frståelse fr andres kulturelle bakgrunn g levemåte. Observere g lytte til barna legge merke til hva de liker å gjøre g gjøre mer av det(barns medvirkning) Vksenrllen Grunnsyn. Alle barn har lik verdi, g er like betydningsfulle!! Vksne sm gde rllemdeller det er vår jbb å skape kultur fr undring g gde samtaler. Vi skal respektere barnas familie g det mangfld de har med seg av tr g kulturbakgrunn g tradisjner. Vi skal ta barn på alvr. Være lyttende, frståelsesfulle g engasjerte i det enkelte barn. Vi skal være bevisst hvrdan vi viderefrmidler samfunnets nrmer g verdier til barna. Barna skal ppleve trygghet g tillit g støttes /mtiveres til å delta aktivt i barnehagens felleskap. Vi må vær bevisst den betydningen vi har sm rllemdeller gså gjennm å vise respekt fr kllegaer. Vår frståelse g hldninger til barn g deres livsverden er sentral. Barna har krav på g alltid møte gde vksne når de er i barnehagen. Det betyr at vi skal møte hvert barn der de er i sin undring g

ssiale/ kulturelle utvikling g inspirere til videre utvikling. Økt frståelse g utvikling vil først g fremst skje gjennm alle hendelser g små samtaler vi har med barna i hverdagen. Samtidig vil planlagte samlinger med tema g frmidling være en viktig støtte. Prgresjn Etikk, religin g filsfi Hva 1-3 år 3-4 år 4-6 år Helt fra fødselen er barn aktive ssiale aktører. De minste barna bruker mye tid på å skaffe seg kunnskap m andre mennesker g prøve ut det de erfarer. Alle barn skal møtes med respekt fr den de er. La barn få ppleve likheter g ulikheter sm verdifullt. Legge til rette fr gdt samspill. Markere juletradisjner. La barna bli kjent med de vanlige tradisjnene de vil ppleve i frbindelse med julehøytiden. Når barna blir 2-3 år får de stadig sterkere frståelse av seg selv g «jeg i frhld til de andre». Etter hvert sm det verbale språket utvikles vil barn gså begynne å frmidle sine tanker g pplevelser med rd. De vksne bør være lydhøre fr dette. Tilrettelegge fr gde samtaler g frtellinger, g da er det viktig å være lydhør fr barna g deres spørsmål. Alle barn skal respekteres g bli tatt på alvr. La barna får ppleve likheter g ulikheter sm verdifullt. T a pp etiske emner g snakke m hvrdan vi skal være mt hverandre. Kjennskap til julehøytiden g tradisjner knyttet til denne. Barnas undring må bli tatt på alvr, spørsmålene er mange, g de vksne må være tilgjengelig fr barna g besvare på best mulig måte. Alle barn skal respekteres g bli Hvrdan Fange gylne øyeblikk i barnas hverdag. Undre ss sammen med barna, g ta ss tid til å snakke med dem. Stille barna åpne spørsmål, fr slik å stimulere barnas undring. Ha dialg med hjemmet m viktige etiske, religiøse g kulturelle spørsmål. Markere kristne høytider g tradisjner, med fr eksempel mat, frming, bilder, musikk g frtellinger. Tilbud m julegudstjeneste til de eldste barna. Lære å dele leker med andre. Vise mtanke g msrg fr hverandre. Utvikle frståelse hs barna fr at alle er verdifulle. Gi rs i fellesskap. Øve på å inkludere andre i leken. Lære å gi g ta vent på tur. Lære å vise empati i relasjner med andre lære å ta hensyn til andre. Lære å «frhandle» når det ppstår uenighet. Lære å tlke g frstå andres intensjner. Frstå spilleregler. Markere høytider fra minritetsgrupper g religiner sm er representert i barnehagen. Bør kun markere høytider sm freldrene mener er viktige g nødvendige, frdi det kan ligge knfliktstff i dette. Bør være enkelt, frdi barnehagen ikke har ansvar fr den religiøse frmidlingen. Kan gjerne bruke mat, frming, bilde r, musikk g klesdrakter. Barnehagen bør være ppmerksm på at flagg kan være sårbart. Bruke samlingsstund til å frtelle barna m likheter/ulikheter mellm de

tatt på alvr. La barna får ppleve likheter g ulikheter sm verdifullt. Snakke m hvrdan vi er med hverandre. Kjennskap til kristne høytider g tradisjner, samt andre religiner g livssyn sm er rep. i barnegruppen. ulike religinene. Kan gså bruke digitale verktøy, bøker, bilder m.m til å vise barna de ulike religinene, g frskjellene mellm kristendmmen g disse. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Fra rammeplanen Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfr familien med tillit g nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap m g tilknytning til lkalsamfunnet, natur, kunst g kultur, arbeidsliv, tradisjner g levesett. Barns skal medvirke i å utfrske g ppdage nærmiljøet sitt Målsetting Alle barn skal: Bli kjent med samfunnet gjennm pplevelser g erfaringer i nærmiljøet. Få kjennskap til histrisk utvikling i nærmiljø g samfunn. Få innsyn i ulike tradisjner g levesett. Oppleve at de er en aktiv part g må bidra til fellesskapet i barnehagen samtidig sm de blir respektert g møtt på egne behv. Oppleve at gutter g jenter er likestilt. Bli kjent med den Samiske kulturen(nrges urbeflkning) Metde Bruke nærmiljøet aktivt i vårt arbeid med alle fagmrådene. Frmidle histrien gjennm å gjøre den levende g frståelig fr barna. Turer, utflukter g ekskursjner i lkalmiljøet. Bruk av kllektivtrafikk Vksenrllen Vi må innhente kunnskap m lkalsamfunnets histrie g utvikling. Gi barna reell pplevelse av å kunne påvirke egen situasjn g avgjørelser i fellesskapet. Være bevisst våre hldninger gir vi gutter g jenter like muligheter?

Prgresjn Nærmiljø g samfunn Hva 1-2 år Bli kjent i g rundt barnehagen Turer i nærmiljøet rundt barnehagen Ta hensyn/ å være en del av et fellesskap Samarbeid Tradisjn/ 17.mai Oppleve dyra på nært hld 2-3 år Utvide kjennskap til nærmiljøet Ta hensyn til hverandre Samarbeid 17. mai Oppleve dyr på nært hld 3-4 år Besøke steder i nærmiljøet Medbestemmelse 17.mai Oppleve dyr på nært hld Bli kjent med barn g skikker fra andre kulturer gjennm barn på avdelingen Oppleve at gutter g jenter får tilbud m samme type lek 4-6 år Besøke steder i nærmiljøet Ulike tradisjner g levesett 17.mai Oppleve dyr på nært hld Bli kjent med barn g skikker fra andre kulturer gjennm barn på avdelingen Oppleve at gutter g jenter får tilbud m samme type lek Hvrdan 1.2 År Turer innenfr g utenfr gjerdet, tilpasset barnets alder g fysikk Samtale m hva sm er rundt i nærmiljøet vårt Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre Vente på tur, være sammen m leker g lignende Vksne må være gde til å sette rd på barnas psitive handlinger 17. mai, tilpasset alder g utvikling: synge nasjnalsangen g andre 17.mai sanger, lære m fargene i flagget, tegne g fargelegge flagget Bndegårdstur, lære m dyra Lese bøker/ frtelle histrier g synge sanger sm sier ne m skikker før g nå Snakke m knsekvenser av handlinger g valg

Møte frskjellige yrkesgrupper i nærmiljøet g i barnehagen (f.eks. vaktmester, renhldere, etc.) 5-6 år Bli kjent med den samiske kulturen ANTALL, ROM OG FORM Fra rammeplanen Barn er tidlig pptatt av tall g telling, de utfrsker rm g frm, de argumenterer g jakter på sammenhenger. Gjennm lek, eksperimentering g hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kmpetanse. Barnehagen har et ansvar fr å ppmuntre barns egen utfrskning g legge til rette fr gd stimulering. Målsetting Barn skal ppleve spenning g glede ver å utfrske g leke med tall g frm. Barna skal bli frtrlige med anvendbare matematiske begreper. Barna skal få mulighet til å utfrske g leke med frm g mønstre. Barna skal erfare ulike størrelser, frmer g mål gjennm å srterer g sammenligne. Barn skal få mulighet til å erfare plassering g rientering, g på den måten utvikle sine evner til lkalisering. Metde Bruke ulike typer spill, knstruksjnsleker, g frmingsmateriell sm stimulerer til srtering, sammenligning, g rdning. Bruke ulike typer måleverktøy til baking snekring g lek La barna utfrske/ppdage g skape ulike frmer g mønstre i ulike materialer. Bruke rytme i regler g musikk, g eventyr med gjentakelser. Bruke naturen g mgivelsene ute g inne i jakt på mengder størrelser, frmer g plassering i rm. Gi barna erfaringer gjennm hverdagsaktiviteter, utflukter g i leken. Vksenrllen Vi må ha kunnskap m matematiske begreper g bruke dem systematisk. Vi må stimulere til nysgjerrighet gjennm selv å være nysgjerrige. Vi må undre ss sammen med barna. Vi må gjøre matematisk materiell tilgjengelig fr barna. Vi må bli mer bevisste på å bruke læring i dagligdagse situasjner.

Prgresjn Antall, rm g frm Hva 1-2 år Gi barn frståelse av nå g etterpå. Begynnende frståelse fr srtering Begynnende frståelse fr størrelser g mengder. Erfaring m rm g plassering. * Kjenne plassen sin i garderben Telle til 2 2-3 år Knstruksjnslek Bli bedre kjent i hele barnehagen. Begynnende frståelse fr prepsisjner * Srtere etter farger/størrelser.l. Mengder Telle til 3 3-4 år Utvide frståelse fr mengde, antall g srtering, Utvidet bruk av tall g telleremser Ulikheter g likheter Begynner med peketelling Snakke m i går, i dag g i mrgen Telle til 5 4-5 år Videre erfaring med takt g rytme. Mengde g øyemål. Enkle regelleker Telle til 10 5-6 år Kpiere/lage egne mønstre Hvrdan Følge faste rutiner Vi setter rd på det sm skjer g det sm skal skje Barna er med på å rydde g srterer lekene Se i billedbøker av frskjellige frmer g farger Samlingsstund med barnesanger g regler Klappe stavelser Visualisere eventyr Sanger g eventyr med srtering g tall Bygge med dupl g tg bane Finne ulike frmer gjennm puslespill, perler g mdelleire, srteringsleker Skape egne frmer ved å klippe i papir Telle med barna, g f.eks finne ut hvem sm er brte, g ved å frdele: "en til meg/en til deg" Snakke m prepsisjner: "klssen ligger under brdet" La barna være med å tilberede mat g dekke brd Sette rd på fasnger g størrelser: "den er str/den er liten" La barna ppdage mål g frmer gjennm snekring Få begrep m klkka g tidsperspektiv Klare å løse enkle regnestykker Kalender med ukedager g årstider La barna følge med på gradestkken

Få erfaring med tallsymbler g skrevne tall. Vekt g vlum Tid Mer avanserte spill g regelleker. Kjennskap til enkle regnestykker. Orientere seg i mgivelsene Gå på ppdagelsesturer i g utenfr barnehagen Orientere seg gjennm RON, "den er nær/den er langt brte" Sammenligne g studere frskjeller g likheter Kunne følge regler i spill g sangleker LEK Hva 1-2 år Vise interesse g nysgjerrighet. Utfrske g ppleve (sanselek) Parallell-lek- leke ved siden av hverandre 2-3 år Prøve ut leketøy/funksjnsleker Ha ett variert lekerepertar Begynne late sm m lek. 3-4 år Følge pp initiativ til barn g vksne. Knstruksjnslek, eks. bygge tårn av klsser. Frstå å vente på tur. Ikke stenge ute i lek 4-5 år Delta i knstruksjnslek Være aktiv i rllelek Delta i regellek 5-6 år Mestre rlleleken ved å kunne lekesignalene, g delta ver tid. Kunne drive leken videre g ta imt impulser fra andre. Kunne delta i regelleker g takle det å tape. Hvrdan Ta vare på tddler kulturen Legge fysisk g rganisatrisk til rette fr variert lek. Gi impulser g inspirasjn til leken gjennm pplevelser i nærmiljøet Se etter psitive egenskaper g ressurser Løse pp faste rllemønstre Trekke barn sm hldes utenfr eller sm velger å leke alene frdi de ikke kan eller tør De vksne må ha respekt fr barnets lek g den friheten sm ligger i den. Vurdere graden av vksen engasjement i leken ut i fra hver enkelt situasjn ved å gå inn sm «tilskuer, sceneleder eller medleker» Etablerer lekegrupper /dele pp i grupper La barnet få mulighet til å leke ver tid g verne m leken sin Lek er en frivillig handling, ingen kan tvinges til lek la barna velge selv Setter pris på barns humr Skape stemninger g pplevelser («magiske stunder») Tilrettelegge materiell, rm g tid fr allsidig lek. Frutsigbarhet: hjelpe leke i gang g gi gde rammer De vksne må være tilgjengelige fr barna ved å støtte, inspirere g ppmuntre barna i deres lek.

SOSIALT SAMSPILL Hva 1-2 år Takle å være i en større barnegruppe. Være med å trøste g vise msrg Begynnende turtaking (bytte på å bestemme g ta initiativet) 2-3 år Innlevelse i andres følelser Ha frståelse fr andres tanker g perspektiv Kunne takle knflikter 3-4 år Prate i stedet fr å slå. Be vksne m hjelp når det trengs. Vise msrg fr andre. Svare på enkle spørsmål. Innlede psitiv samhandling med andre. Begynnende frståelse fr knsekvenser fr egne handlinger Respekt g frståelse fr at vi er frskjellige 4-6 år Ikke stenge ute i lek. Frsøke å løse knflikter uten vksne. Akseptere at egne ønsker ikke alltid blir ppfylt. Hjelpe andre barn. Lytte til andre barn, g vente på tur i samling. Hvrdan Anerkjenne barnets følelser Få barnet til å sette rd på hva sm har skjedd; alle bli hørt Hjelpe barnet med å sette rd på egne følelser Snakke m følelser Vksne sm ser g gir psitiv (rs) ppmerksmhet på barnas prssiale atferd. Framheve hva sm er hyggelig å gjøre Være gde rllemdeller/frbilder Skape/ Utnytte situasjner der barnet kan hjelpe til. «Det er bruk fr deg» Gi barna medansvar fr eksempel hjelpe til med praktiske gjøremål Gi barna arbeidsppgaver sm krever msrg fr andre. Tilpass mestringsterskelen til barnets frutsetninger Lek ute i naturen gir samhld g unike muligheter fr ssialt samspill. Aksepter barnets sinne, men ikke utagerende atferd. Gjøre barnet interessant slik at andre vil være sammen med det. Prøve å fange barnets intensjn, vise innlevelse g dele pplevelsen Hjelpe de «snillstille» barnas til å bli mer synlige Se g anerkjenne barnet sm det er Unngå sammenligninger g generalisering. Lære barna å ta hensyn g vise msrg. Anerkjennende fkus på det spesielle hs hvert enkelt: persnlighet,

egenskaper, familie, nærmiljø, bsted m.m. Tenke PLAGG i prsess: Planlegging, gjennmføring, gjenkalling. SELVSTENDIGHET I HVERDAGEN BARNS MEDVIRKNING

Hva 1-6 år Barna skal kunne ta valg g frstå knsekvensene av det ut ifra sin alder g sitt ståsted. Føle at de har innflytelse på barnehagehverdagen. Barnas initiativ, utfrskertrang, g interesse skal være med på å bestemme tema/ innhld g utviklingen av ulike prsjekter. OMSORG Hva 1-3 år Grunnleggende behv sm mat, bleieskift, søvn g nærhet i samspill med trygghet g trivsel Skape et trygt g gdt samspill mellm barn g vksne. 4-6 år Lære at vi deler med hverandre g at vi hjelper hverandre. Lære å bry seg m hvrdan andre har det Lære barna å sette seg inn i andres følelser ved å bruke knkrete eksempler. Hvrdan 1-2 år - De vksne må sette seg ned på glvet sammen med barna g se hva de hlder på med. - De vksne tlker barnas uttrykk, krppsspråk g mimikk - Vksne sm følger pp barnas initiativ til aktivitet/ lek 2-6 år - Vksne g barn finner løsninger sammen - Barn sm blir sett g hørt i frhld til ulike interesser g ståsted - Vksne sm har gde samtaler med barn/ gd kmmunikasjn mellm barn g vksne - Vksne sm skaper trygghet fr barna - De vksne må ære tydelige g ansvarsfulle g ta hensyn til hele barnegruppa, - husk på dem sm ikke rper høyest g synes best Hvrdan La det skje på ungenes ønsker g prinsipper. Vi er gde frbilder, tydelige på hva vi mener g at vi står fr det. Vise psitivitet ved gdhet Trøste hvis en annen er lei seg Vise grenser g tydelige rammer Lære ungene til å rse hverandre ved å være gde frbilder La barnets egen identitet kmme til rette De vksne må være tålmdige, vise engasjement g legge til rette fr hver enkelt sitt behv RESPEKT OG TOLERANSE Hva 1-3 år "Nei er nei" Skape et gdt miljø Ta hensyn Hvrdan Respektere barnets egen grense Vi sier hei g ha det til hverandre Vise respekt ved at vi er gde g snille mt hverandre

4-6 år Respektere en annens ønske Lære at vi er frskjellige Lære seg å lytte til hverandre Respekt g tleranse fr at vi har ulike behv, kulturer g skikker Tlerere at det ikke bestandig er likt fr alle, vente på tur g dele Frklare hvrfr vi gjør sm vi gjør Respekt fr minritetsfamilier, lære mer m deres kultur