Revisjon av kommuneplan for Vadsø kommune PLANPROGRAM

Vadsø kommune Revisjon av kommuneplan for Vadsø kommune PLANPROGRAM

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR VADSØ... 2 2. UTVIKLINGSTREKK FOLKETALL OG SYSSELSETTING... 2 1. BEFOLKNINGSENDRINGER... 2 2. Sysselsetningsendringer... 4 3. Byggevirksomhet... 4 4. Arealbeslag verneplan... 5 7. Sjørelatert virksomhet... 5 3. OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER... 6 1. Statlige og regionale forutsetninger... 6 2. Kommunale planer... 6 4. KOMMUNEPLAN FOR VADSØ 2006-2017 PÅ HØYDE MED TIDEN... 7 5. KOMMUNEPLANENS AREALDEL... 8 1. Hovedspørsmål i revisjonsarbeidet... 8 Sentrumsutvikling... 8 Offensiv strandsonepolitikk... 9 Hyttebygging... 9 Andre arealspørsmål... 9 2. Oversikt viktige interesser - temakart... 10 3. Utredning av konsekvenser av arealendringer... 10 4. Risiko og sårbarhetsanalyse... 10 6. MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT... 11 1. Innspill fra tidligere påbegynt planprosess... 11 2. Medvirkningsprosess... 11 3. Framdrift... 11 1

1. REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR VADSØ Vadsø kommune arbeider med revisjon av kommuneplanen. Planen omfatter samfunnsdel/strategidel og arealdel for hele kommunen. I dette planprogrammet er det redegjort for de viktigste spørsmålene i planarbeidet, og hvordan planarbeidet skal gjennomføres fram til vedtak i bystyret. Planarbeidet tar inn planmateriale og innspill som er utarbeidet etter bystyrets vedtak i 2004 om å rullere kommuneplanens arealdel. Vadsø kommune har mange viktige arealplaner, strategiske planer og sektorplaner som er med å danne grunnlaget for arbeidet med kommuneplanen. Dette gjelder blant annet strategisk næringsplan energi- og klimaplan og kystsoneplan. Gjeldende arealdel til kommuneplanen er fra 1993. I arbeidet med planprogrammet er det viktig å få avklart spørsmål som skal tas opp i planarbeidet. Hva er viktige visjoner og muligheter for Vadsø? Hva krever visjonene av kommunen og andre private og offentlige aktører, hvilke nye arealgrep har kommunen behov for? Arbeidet med kommuneplanen gjennomføres etter bestemmelsene i ny plan- og bygningslov. Planprogrammet vil bli lagt ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker før det fastsettes av kommunen. På bakgrunn av føringene i planprogrammet vil det bli utarbeidet et planforslag som legges ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker før det vedtas av bystyret. Det tas sikte på endelig vedtak av kommuneplanen i bystyret våren 2011. Kommuneplanen et overordnet strategisk styringsverktøy for Vadsø kommune. Gjennomføringen av planen må skje gjennom en rekke arenaer, tiltak og aktiviteter i privat og offentlig regi. 2. UTVIKLINGSTREKK FOLKETALL OG SYSSELSETTING 1. BEFOLKNINGSENDRINGER I strategisk næringsplan for Vadsø blir det pekt på at Vadsø har hatt et folketall som har variert rundt ca 6.000 innbyggere med en i gjennomsnitt (-0,2% pr år) liten reduksjon for perioden 1999-2009. Vadsø har en forholdsvis ung befolkning i 2010 som frem mot 2017 forventes å eldes svakt. I perioden 2001-2010 (1986-2010)er det født i gjennomsnitt 74 barn (88 barn) pr år. Fødselstallene varierer sterkt, men variasjonen er i de siste 10 år halvert sett i perioden 1986-2010. Vadsø har imidlertid en rimelig høy gjennomtrekk (netto inn-/utflytting) gruppen 20-39 år. Fremskrives folkemengden, basert på antagelser om fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet (innenlands flytting) og nettoinnvandring og en middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM), vil Vadsø kommune trolig få en svak stigning i innbyggertall frem til 2030 samlet sett. Imidlertid vil befolkningssammensetningen endres mye, særlig ved at andelen av eldre vil øke betydelig. 2

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 80 år og over 67-79 år 6-12 år 45-66 år 20-44 år 16-19 år 13-15 år 0-5 år Figur 1. Folkemengden framskrevet til 2030 etter SSBs alternativ MMMM Sysselsettingen i primærnæringene (fiskeri, landbruk) var i 2007 på 1,9% 1, sekundærnæringene (industri) 12,8% og i tertiærnæringene (service, forvaltning, informasjon) på hele 85%. Innenfor tertiærnæringene er det offentlig sektor som dominerer. Hele 54,5% av samla sysselsetting finnes innenfor offentlig sektor. Innenfor privat tjenesteyting er Vadsø den kommunen i Finnmark som har høyest andel sysselsetting innenfor KIFT- næringene (kompetanseintensiv næring). 1 Sysselsettingen i primær og tertiærnæringene er betydelig under både fylkes- og landsgjennomsnitt 3

2. Sysselsetningsendringer 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2000 2001 2002 2003 2003 2004 2005 2005 2006 2007 2008 75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 70-74 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 65-67 Finansiell tjenesteyting 60-64 Transport og kommunikasjon 50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 40-41 Kraft- og vannforsyning 11 Utvinning av råolje og naturgass 10,12-37 Industri og bergverksdrift 01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske Figur 2. Sysselsettingsendring 2000-2008 (Kilde SSB) 3. Byggevirksomhet Byggevirksomheten siste 10 har vært relativt stabil. Det er gitt byggetillatelse på 3-5 fritidsboliger hvert år. Antall boliger har ligget mellom 2 og 6. (14 stk i 2006) Gitte byggetillatelse for næringsbygg omfatter svært mange typer bygg og tilbygg. Her inngår alt fra driftsbygninger for landbruk til produksjonslokaler til offentlige bygg. Årstall fritidsboliger Boliger næringsbygg 2000 3 4 1 2001 4 0 1 2002 3 6 1 2003 0 4 4 2004 0 0 0 2005 3 3 0 2006 1 14 7 2007 5 7 4 2008 4 2 3 2009 5 0 1 Antall byggesaker siste 10 år 4

4. Arealbeslag verneplan Totalt er nærmere 60 % av kommunens landarealder vernet. Varangerhalvøya nasjonalpark dekker det største arealet. Det er et naturreservat ved Ekkerøya og ved Storelvosen. 5. Reindrift i Vadsø kommune Reinbeitedistrikt 6 Várjatnjárga, driver reindrift i Vadsø kommune. Disse har et regulert reintall på 11000 fordelt på 15 driftsenheter. Deres disponible areal oppgis til 4993 km². 6. Landbruksbeslag Landbruket består av 22 aktive bønder som samlet driver 2 melkebruk med totalt ca 76 melkedyr, 13 sauebruk med gjennomsnitt 126 dyr og 2 bruk driver med gris med en samlet besetning på ca 80 dyr. Det dyrkes totalt ca 5682 dekar. Utmarksbeiter er ikke medtatt. Det er i dag ca 49 hester i kommunen. 7. Sjørelatert virksomhet Antall fiskefartøy registrert i Vadsø har gått fra 60 i 2000 til 31 båter i 2009. Det står i dag oppført 46 personer i fiskermanntallet. I kystsoneplanen er det avsatt 4 områder for akvakultur (oppdrett). F.05.005 Fangst, etter fartøyets kommune, landingskommune, fiskesort gruppe, statistikkvariabel og fangstår kvantum rundvekt (tonn) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2003 Vadsø 2003 Vadsø (Landingskommune) Torsk og torskeartet fisk 92 277 179 0 0 0 0 0 0 1 Skalldyr og bløtdyr 109 33 29 19 35 0 43 0 0 0 Annet og uspesifisert fisk 11 12 15 9 6 8 9 9 7 0 Statistikk for 2009 er basert på foreløpige tall. Kilde SSB 5

3. OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER 1. Statlige og regionale forutsetninger Nasjonalt ligger det mange føringer kommunen må ta hensyn til og som er en ressurs i planarbeidet. Det samme gjelder regionale føringer gjennom blant annet fylkesplanen for Finnmark, og regionalt utviklingsprogram for 2010-2013. 2. Kommunale planer PLANENS NAVN GJELDER FOR Kommuneplan - arealdel 1991-2001 Kommuneplan samfunnsdel 2006-2017 Kystsoneplan 2002 - Økonomiplan 2010-2013 Strategisk næringsplan (SNP) 2010-2017 Plan for anlegg og friluftsliv og Spillemiddelplanen Energi- og klimaplan 2010-? Trafikksikkerhetsplan 2010-2013 Landbruksplan 2004 - Hovedplan vann og avløp? Kompetanseplan 2010-2012 IKT-plan 2009 Eiendomsplan (igangsatt) HRO-plan (igangsatt) Plan for Pleie, rehabilitering og omsorgstjenesten. (PRO) Kvalitetsplan for grunnskolen 2009-2010 Skolenes plan mot mobbing og vold Smittevernplan Beredskapsplan for helsetjenesten Psykiatriplan Demensplan Plan for lindrende omsorg 6

4. KOMMUNEPLAN FOR VADSØ 2006-2017 PÅ HØYDE MED TIDEN Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 er en strategisk plan som hittil ikke har vært behandlet formelt etter plan- og bygningsloven. Dette gjøres nå gjennom arbeidet med en ny samlet kommuneplan. I planen er Vadsø kommunens visjon på høyde med tiden. Hovedmål til perioden 2006-2017 er Vadsø kommune skal være et trivelig og livskraftig lokalsamfunn som har et dynamisk og konkurransedyktig næringsliv. Det er valgt tre overordnede strategier som underbygger kommunens hovedmål. Disse strategiene er: Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen Vadsø kommune er en aktiv aktør i næringsutvikling Vadsø er en attraktiv kommune å flytte til og bo i Hver strategi har fokusområder med egne konkrete målsettinger. I revisjonen av kommuneplanen blir visjon, mål og fokusområder i kommuneplan 2006-2017 satt under diskusjon for avklaring av behov for justeringer eller endringer. Plandokumentet er vedlagt planprogrammet (vedlegg 2). Dette dokumentet, med eventuelle justeringer, vil bli lagt ut til høring og offentlig ettersyn sammen med forslag til arealdel. 7

5. KOMMUNEPLANENS AREALDEL Gjeldende arealdel til kommuneplanen for Vadsø ble vedtatt i 1993. Planen viser hovedtrekkene i arealbruken og er ikke digital. I en innledende fase av revisjonsarbeidet vil gjeldende arealdel bli digitalisert slik at dette underlaget kan brukes videre i arbeidet med ny arealdel. Den reviderte arealdelen vil utarbeides etter ny plan- og bygningslov og ta utgangspunkt i gjeldende plan. Den skal fortsatt vise hovedtrekk i arealbruken og legge føringer for videre planlegging, enkeltsaksbehandling og gjennomføring. Hensynet til gjennomføring vil bli særlig vektlagt i revisjonsarbeidet. Vadsø kommune har vedtatt kystsoneplan som kommunedelplan fra 2002. Kystsoneplanen vil bli lagt til grunn for revisjonen av arealdelen. Det vil i planarbeidet bli tatt stilling til hvordan den nye arealdelen og kystsoneplanen på en best mulig måte skal samordnes. I praktiseringen av gjeldende arealdel har det vært nødvendig å gi mange dispensasjoner. Det er en målsetting å utvikle en arealdel som forenkler saksbehandlingen og reduserer behovet for dispensasjoner og skaper større forutsigbarhet for befolkningen og næringslivet. De nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven vil bli tatt aktivt i bruk for å få til dette. 1. Hovedspørsmål i revisjonsarbeidet Revisjonsarbeidet vil bygge på innspill og prosess som har vært gjennomført de siste årene. Med bakgrunn i dette underlaget og innspill fra et felles arbeidsseminar med kommunen, næringsliv, organisasjoner og berørte myndigheter er det skissert tre hovedtema i planarbeidet: - Sentrumsutvikling - Bruk og vern av strandsonen - Hytteutvikling I tillegg vil det være andre enkelttema knyttet til bruk og vern av arealer som også vil bli ivaretatt i arealdelen. Sentrumsutvikling Vadsø by er anlagt på en odde på nordsiden av Varangerfjorden. Byen er beskyttet av Vadsøya som er tilknyttet byen med bru. Byen har hatt bystatus siden 1833 og er tuftet på både kvensk, samisk og norsk befolkning. Byen regnes ofte som kvenbyen på grunn av stor innvandring fra Finland i siste halvdel av 1800 tallet. Etter hvert vokste byen både øst og vestover langs sjøen. Byen regnes som fylkeshovedstad fordi både Statens hus (bl. annet Fylkesmannen), Fylkeskommunen og mange andre offentlige etater har kontorer her. Byen regnes som et handelssentrum for Øst- Finnmark. Store deler av byens sentrum ble lagt i ruiner i august 1944. det omfattet den eldste bydelen, Midtbyen, og havneområdet. 8

Gjennom de såkalte brente steders regulering utarbeidet Arkitekt Johs. L Borchsenius utarbeidet ny byplan i 1946. Her var byen inndelt i tre soner; boligsonen, forretningsstrøket og industristrøket. Planen er senere definert som en moderne og fremtidsrettet plan inspirert av internasjonale trender. Gjennom revisjon av arealdelen tas det sikte på å utvikle en sentrumspolitikk som styrker Vadsø som sted. Viktige spørsmål i dette er arbeidet er: Fastsette en sentrumsavgrensning der Vadsøs bypreg skal utvikles Utviklingsområder for sentrum Lokaliseringspolitikk for handel som kan styrke sentrum Boligutvikling og bolyst. Differensiert boligtilbud til ulike grupper Møteplasser og parker Havneområdene og tilgangen til sjøen Det visuelle møte med byen fra sjøsiden, fra innfartsveiene Strategier for å få til ønskede omformingsprosesser i sentrum Offensiv strandsonepolitikk Bruk og vern av strandsonen har til alle tider vært viktig for befolkningen i Vadsø. I ny plan- og bygningslov er det lagt føringer for en strengere strandsonepolitikk fra nasjonalt hold. Det er igangsatt arbeid med en statlig retningslinje for en differensiert strandsoneforvaltning som tar hensyn til ulike situasjoner i press og distriktskommuner. Vadsø kommune ønsker å utvikle en offensiv strandsonepolitikk der det tas aktivt stilling til områder kommunen ikke ønsker etableringer/utbygging og områder der det kan tillates ulike typer arealutvikling og utbygging. I områder der det åpnes for utvikling skal det legges opp til en enkel og effektiv saksbehandling. Planvurderingene skal samordnes med føringene i kystsoneplanen. Hyttebygging Som i de fleste andre kommuner i Finnmark er det stor fokus på å tilrettelegge for fritidsboliger i Vadsø. I de siste 10 år har det vært oppført mellom 3-5 fritidsboliger årlig. Viktige spørsmål knyttet til hytteutvikling er: - Utvidelse av eksisterende hytteområder - Veiadkomst og standard (strøm, vann og avløp) - Bestemmelser knyttet til tilbygg påbygg eksisterende hytter som kan forenkle saksbehandlingen - Overgang fra hytte til bolig Andre arealspørsmål - Bevare og sikre nære friområder rundt tettstedene - Mineralske ressurser - Spredt bolig og næring? - Flyplass? - Havn? 9

2. Oversikt viktige interesser - temakart Som grunnlag for å utvikle planløsninger vil det med utgangspunkt i foreliggende registreringer utarbeides temakart knyttet til friluftsliv/rekerasjon, reindrift, jordvern, biologisk mangfold og verneområder samt kulturmiljø. Omfang av temakart vil bli vurdert nærmere i forhold til tilgjenglige data og registreringer. 3. Utredning av konsekvenser av arealendringer Arealendringer og utlegging av nye områder for utbygging i forhold til gjeldende arealdel skal etter plan- og bygningsloven konsekvensutredes på overordnet nivå. Omfanget av utredninger vil først bli avklart når det foreligger et planforslag som klarlegger omfanget av arealendringene og hvor de kommer. Konsekvensutredningene vil på overordnet nivå vurderes i forhold til: Konsekvenser i forhold til mål og fokusområder i kommuneplan 2006-2017 Økonomi og gjennomføring Relevante areal- og miljøtema - Friluftsliv og rekreasjon - Kulturmiljø og landskap - Biologisk mangfold og verneområder - Jordvern - Reindrift - Energibruk/transportarbeid - Andre miljøtema som er relevant for den aktuelle arealendringen i kommuneplanen (støy, forurensning mv) 4. Risiko og sårbarhetsanalyse Det skal i henhold til 4-3 i plan- og bygningsloven utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel. Analysen vil omfatte naturfarer, menneske- og virksomhetsbaserte farer, farer knyttet til tidligere bruk og ulovlig virksomhet. I tillegg vil det bli gjort særskilte risiko og sårbarhetsvurderinger knyttet til framtidig havnivåstigning blant annet for kommunal infrastruktur. 10

6. MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT 1. Innspill fra tidligere påbegynt planprosess Arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel ble påbegynt i 2006. I 2007 og 2008 ble det avholdt en rekke møter med foreninger, folkemøter og åpen plankafe. Mye av de innspill som har fremkommet på disse møtene vil bli trukket inn i det videre arbeidet. Fordi dette planprogrammet får noe endret innretning og for øvrig omfatter samfunnsdelen, er det naturlig å starte nye møteserier, basert på det opplegget som ble kjørt sist. 2. Medvirkningsprosess Fra politisk ledelse er det gitt uttrykk for at man ønsker å nedsette flere arbeidsgrupper som skal arbeide med de sentrale tema som er skissert i dette program. Utover dette, legges det opp til både folkemøter rundt i kommunen, møter med næringsliv, kulturlivet, eldre og unge og interesseforeninger. 3. Framdrift Utkast til fremdriftsplan legger opp til et endelig vedtak av kommuneplanen i februar- mars 2011. 11