Beregnet til Morenen Eiendom Dokument type Trafikkanalyse Dato Februar 2016 TRAFIKKANALYSE MORSTONGVEIEN 25 - BRENNEMOEN
2 Dato 2016/02/04 Utført av Christian Trankjær, Grethe Myrberg Kontrollert av Grethe Myrberg Beskrivelse Trafikkanalyse Morstongveien 25 - Brennemoen Ref. 1350011935
3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Dagens trafikk 5 2.1 Biltrafikk 5 2.2 Kollektivtrafikk 6 2.3 Gang- og sykkeltrafikk 7 2.4 Trafikkuhell i nærområdet 8 3. Utbyggingsplaner 9 3.1 Byggegrenser for planområdet 9 3.2 Skisse for utbygging 10 3.3 Etablering av vareleveringsvei 11 3.3.1 Adkomst via ny rundkjøring 11 3.3.2 Adkomst der eksisterende adkomst til meieriet er tilknyttet fv 70812 3.3.3 Adkomst fra fv 708 i et punkt noe lenger syd for eksisterende adkomst til meieriet 12 3.3.4 Anbefaling av løsning for vareleveringsvei 13 4. Trafikkgenerering og parkering 14 4.1 Trafikkgenerering 14 4.2 Trafikkmengder 2030 16 4.3 Parkering for biler og sykler 17 VEDLEGG Ett vedlegg, med diverse tilleggsopplysninger til rapporten
4 1. BAKGRUNN Morenen Eiendom planlegger i samarbeid med grunneierne og nye handelsaktører å etablere forretningsbygg for store handelsaktører på Morstongveien 25 ved Brennemoenkrysset i Eidsberg Kommune, se Figur 1. Hensikten er å tilfredsstille behovet i Indre Østfold for et sentralt handelsknutepunkt med god tilgjengelighet og støtte opp under eksisterende handel i området. Morstongveien 25 ligger rett nord for E18 ved avkjøringen Brennemoen. Mellom E18 og tomten ligger fylkesvei 128 og i øst ligger fylkesvei 708. Nord for tomta ligger Morenen Kjøpesenter samt flere plasskrevende butikker. Litt lengere nord er det enkelte boliger. Øst for fv. 708 ligger det to fotballbaner og et park n ride anlegg med plass til ca. 50 biler. E18 er ferdigutbygget fra Knapstad til Ørje. Strekningen forbi Morenen er utbygget med fire felt og midtdeler. I tilknytning til veien er det anlagt nye av- og påkjøringer, bl.a. i Brennemoenkrysset der den nye veien krysser gammel trase for E18. Den gamle E18 (fv. 128) inngår i lokalveisystemet som fylkesvei. Det er ca. 3 km til Mysen og 7 km til Askim fra Morstongveien 25. Figur 1 Plassering av Morstongveien 25 og perspektivområder I tillegg til Morstongveien 25 er det fremsatt forslag om utvikling av to delområder øst for fylkesvei 708 på sikt. Disse to delområdene omtales i dette notatet som fremtidige utbyggingsområder. Det er ikke utarbeidet planprogram eller andre planleggingsdokumenter for disse områdene. Områdene inngår i denne trafikkanalysen for å ta hensyn til evt. fremtidig utbygging. Utbyggingen av Morstongveien 25 og de fremtidige områdene beskrives nærmere i kapitel 3.
5 2. DAGENS TRAFIKK I dette kapitelet belyses dagens trafikale forhold for henholdsvis biltrafikk, kollektivtrafikk, gangog sykkeltrafikk samt evt. registrerte trafikkulykker i nærområdet (i nevnte rekkefølge). 2.1 Biltrafikk Det er i dag adkomst til planområdet via et uregulert kryss fra fv. 708 Morstongveien. På Morstongveien er det ifølge NVDB (Nasjonal Vegdatabank) en ÅDT på ca. 2.300 kjøretøyer pr. døgn. Morenen kjøpesenter (bygget nordvest for planområdet) har også adkomst til vegnettet via Morstongveien. Fra Morstongveien er det via rundkjøring god adkomst til tidligere E18, nå fv. 128, og nye E18. På fv. 128 er det ifølge NVDB en ÅDT på ca. 1.900 kjøretøyer pr. døgn og på E18 er det en ÅDT på ca. 10.000 kjt/døgn, se Figur 2. Figur 2 Dagens vegnett rundt planområdet På fv. 128 er fartsgrensen vest for rundkjøringen regulert til 70 km/t og på fv. 708 er fartsgrensen 60 km/t. Etter utbyggingen av nye E18 forbi Slitu og Momarken, har området et meget sterkt veinett. Ifølge kommunedelplanen for Slitu-Momarken har fv. 128 god kapasitet i overskuelig fremtid. I planområdet er det i dag 30-40 bilparkeringsplasser og oppstillingsplasser for noenlunde det samme antall lastebiler. Ved Morenen kjøpesenter, som er ca. 15.000 m 2 stort med 20 butikker/leietakere, er det etablert 470 parkeringsplasser. I forbindelse med byggingen av nye E18 ble det etablert en Park and Ride plass på den østlige siden av fv. 708. Det er plass til ca. 50 biler på parkeringsplassen.
6 2.2 Kollektivtrafikk Det er etablert bussholdeplasser i begge retninger på fv. 128 rett sør for planområdet, litt lengere mot vest og på den andre siden av E18. Ved Morenen kjøpesenter er det etablert en bussholdeplass. I tillegg er det etablert holdeplasser i forbindelse med rampene til og fra E18, som benyttes av bl.a. Swebus. Men disse kan kun benyttes dersom man reiser over grensen. Rute 465 (Mysen-Sarpsborg) kjører via fv. 128 og har 7 daglige avganger pr. retning. TIMEkspressen (Mysen-Oslo) kjører i samme trasé og har 6 daglige avganger, se Figur 3. Figur 3 Kollektivtilbud nær Morstongveien 25 I tillegg er det tre lokalruter med fem daglige avganger i hver retning, som betjener bussholdeplassene, se Tabell 1. Fra Morenen kjøpesenter er det tre daglige avganger med rute 456/481. Daglige avganger Rute pr. retning Rute 465 Mysen-Rakkestad-Sarpsborg-Skiptvet-Askim-Mysen 7 TIMEekspressen Mysen Askim Oslo 6 Skolerute 456 Mysen-Slitu-Skjønhaug-Båstad 5 Skolerute 474 Askim-Elvestad-Tomter-Svikebøl 5 Skolerute 481 Askim-Slitu-Momarken-Mysen 5 Tabell 1 Dagens busstilbud ift. planområdet Fra Slitu stasjon er det togavganger i begge retninger hver time. Stasjonen ligger ca. 3 km i gangavstand fra planområdet og er derfor ikke et reelt transportalternativ. Generelt er kollektiv-tilbudet rundt planområdet relativt begrenset. I handlingsprogrammet for fylkesveger og kollektivtransport 2015-18 er det ikke beskrevet noen vesentlig forsterking av kollektivnettet i forhold til planområdet. Det er planer om å avvikle bl.a. TIMEkspressens linje 9 (Mysen-Askim-Oslo) og etablere en ringrute som skal erstatte flere ruter bl.a. rute 465.
7 2.3 Gang- og sykkeltrafikk I dagens situasjon er det etablert relativt gode forhold for gående og syklister rundt planområdet, se Figur 4. Figur 4 Gang- og sykkelveger rundt planområdet Langs fv. 128 er det i vestlig retning etablert gjennomgående gang- og sykkelveg på den nordlige siden av vegen fram til Slitu. Langs fv. 128 i sørlig retning er det etablert gang- og sykkelveg på broen over E18 og et stykke videre langs fv. 128 mot øst. Her mangler det gang- og sykkelveg på et kort strekk før det igjen er etablert gang- og sykkelveg til Mysen. Eidsberg kommune arbeider med mulighetene for komplementering av dette strekket. Kryssing av nye E18 forbi de to rundkjøringene skjer i samme plan i tilrettelagte kryssingssteder. Det er anlagt trafikkøyer i forbindelse med alle kryssingssteder, som gjør bilistene oppmerksomme på stedet og samtidig gir fotgjengerne og syklistene muligheten for å krysse ett kjørefelt av gangen. Kryssingspunktene er ikke skiltet/merket, hvilket kan være med til å skjerpe fotgjengernes oppmerksomhet ved kryssing av vegen. Denne løsningen anvendes når antall fotgjengere og syklister er relativt beskjedent og vurderes å tilfredsstille nåværende bruk og krav. Langs fv. 708 er det likeledes etablert gjennomgående gang- og sykkelveg på den vestlige siden av vegen fram til boligene langs fv. 708. Kryssing av fv. 708 i forbindelse med rundkjøringen skjer også i samme plan i et tilrettelagt kryssingssted med trafikkøy uten merking/skilting. På nabotomten, hvor Morenen kjøpesenter er plassert, er det etablert en trasé for gående fra parkeringsplassen og fram til hovedinngangen til sentret. I forbindelse med utvikling av Morstongveien 25 vil det være aktuelt å se nærmere på adkomsten til og fra Morenen kjøpesenter for gående, og etablere trygge/sikre forbindelser over parkeringsplassen.
8 2.4 Trafikkuhell i nærområdet Statens vegvesens STRAKS-database baserer seg på alle politiregistrerte ulykker. Det har fra 2005 og fram til i dag (oktober 2015) skjedd relativ få ulykker i nærområdet, se Figur 5. Figur 5 Trafikkulykker i nærområdet i perioden 2005-15 (STRAKS-databasen) Siden 2005 har det inntruffet 11 trafikkulykker i området, hvorav syv har skjedd på E18. Av de 11 tilfeller er der ingen ulykker med drepte eller meget alvorlig skadde personer. I 2009, før ny E18, skjedde det en trafikkulykke på fv. 128 hvor to biler møtte hverandre under forbikjøring på rett vegstrekning, hvor den ene fører ble alvorlig skadd. Det er ikke registrert noen ulykker på fv. 708 i forbindelse med vegadkomsten til planområdet. ID Alvorligste skadegrad Kategori År 9664 Alvorlig skadd Bilulykke 2009 760 Lettere skadd Bilulykke 2013 914 Lettere skadd Bilulykke 2011 761 Lettere skadd Bilulykke 2010 11748 Lettere skadd Sykkelulykke 2009 762 Lettere skadd Bilulykke 2008 757 Lettere skadd Bilulykke 2007 758 Lettere skadd Bilulykke 2007 759 Lettere skadd Bilulykke 2007 9666 Lettere skadd Bilulykke 2006 9672 Lettere skadd Bilulykke 2005 Tabell 2 Trafikkulykker nær planområdet siden 2005 Sett i forhold til trafikkmengdene i nærområdet har det skjedd relativ få trafikkulykker i de siste ti årene. Derfor er det heller ikke registrert noen ulykkesstrekninger.
9 3. UTBYGGINGSPLANER 3.1 Byggegrenser for planområdet I brev av 06.03.15 henviser Statens vegvesen til at byggegrensen er satt til 30 meter fra fylkesveg og 128 og 20 meter fra fylkesveg 708. Dette er illustrert i Figur 6. Figur 6 Byggegrenser langs fv 128 og fv 708 (mot rundkjøring i sydøst gjelder byggegrense satt i plan for ny E18) Byggegrensenes hensikt er ifølge vegvesenet blant annet å ivareta nåværende og fremtidige behov; ved å sikre tilstrekkelige areal langs offentlige veger. I uttalelse fra Statens vegvesen vises det til at alle nye bygninger, parkeringsområder, interne veger m.m. skal legges utenfor byggegrensene ifølge vegloven. I de seneste årene har Statens vegvesen «strammet inn» på denne praksisen på grunn av en økende befolkning og økt utbyggingspress som gjør det viktig å forvalte byggegrensene på en god og fremtidsrettet måte. Veglovens 30 åpner imidlertid også for en skjønnsmessig vurdering i hver sak. Dette ble også gitt uttrykk for i møte mellom utbygger, kommune, Statens vegvesen og Rambøll 27.11.2015. Det er viktig for prosjektet at adkomstvei for varelevering kan bli lagt rundt bygget på øst og sydsiden. Ved å legge vareleveringen her vil man skille denne funksjonen fra områdene hvor det anlegges p-plasser og gangarealer for de besøkende, noe som er en fordel trafikksikkerhetsmessig. For å få en god total løsning for eiendommen kan det bli nødvendig å søke om en viss justering av byggegrensene. Dette bør sees nærmere på når planene for bygget detaljeres. I dette området er det meget vanskelig å forestille seg en utvikling som vil kreve utvidelse av dagens veiarealer. Trafikkmengdene på fv. 128 og fv. 708 er moderate, selv med framskrevet trafikk og det er rikelig med kapasitet på den nye E18. I tillegg er det etablert gang- og sykkelveg langs både fv. 128 og fv. 708 mot planområdet.
10 3.2 Skisse for utbygging Det planlegges et forretningsbygg for store handelsaktører på Morstongveien 25 ved Brennemoenkrysset. Hensikten er å etablere et sentralt handelsknutepunkt med god tilgjengelighet til det overordnede vegnettet. I Figur 7 er det skissert hvordan området i prinsippet er tenkt utnyttet. Figur 7 Skisse for utvikling av planområdet Bygget foreslås plassert langs fv. 128 og parkeringsarealet for personbiler nord for bygget med adkomst via fv. 708. Det etableres en ny rundkjøring nord for dagens adkomstvei. Denne kan benyttes som adkomstvei til både planområdet, Morenen kjøpesenter og det fremtidige utviklingsområdet på motsatt side av fylkesveien. I tillegg til bygg for plasskrevende handel er det tenkt innpasset en bensinautomatstasjon og evt. fastfoodnæring i nordlige del av området opp mot adkomstveien. Kryssløsning Rundkjøring er valgt som kryssløsning da vi aser det som den beste løsningen i forhold til trafikksikkerhet og avvikling. Det blir nokså lik trafikkmengde i de ulike armene, noe som taler for at rundkjøring er en mer riktig løsning enn eksempelvis kanalisert T-kryss. Dersom også trafikken til Morenen kjøpesenter skal benytte rundkjøringen som adkomst, vil trafikkmengden i vestre arm inn til handelsområdet få betydelig større trafikk enn nordre arm (fv 708), se kap.4. En rundkjøring legger også til rette for en god adkomst til det fremtidige utviklingsområdet på motsatt side av fv. 708. I forhold til den anbefalte løsningen for varelevering (se kap. 3.3) vil en rundkjøring som gir snumulighet være nødvendig. Gang- og sykkelsystem Det etableres et areal for myke trafikanter mellom bilparkeringen og bygget. Dette arealet tas sikte på å føre videre til Morenen kjøpesenter for å hindre at myke trafikanter må gå lange omveier. Fra arealet vil det mot øst være adgang til gang- og sykkelvegen langs fv. 708 og mot
11 sydvest etableres det en stiforbindelse til gang- og sykkelvegen langs fv. 128. Det etableres også sykkelparkeringsplasser i forbindelse med arealet for myke trafikanter. Egen vareleveringsvei Det etableres en egen vareleveringsvei, som får adkomst fra fv 708 enten via ny rundkjøring, i eksisterende adkomst til meieriet eller i et punkt noe lenger syd (se kap.3.3). Vareleveringsveien føres langs fv. 708 og fv. 128 på utsiden av bygget. Veien kan evt. føres videre bak Morenen kjøpesenter og kobles til Morstongveien, hvor Morenen kjøpesenter i dag har adkomst for varelevering (utenfor kartutsnittet). Med sistnevnte løsning vil det være mulig for lastebilene å kjøre hele veien rundt uten å skulle snu eller rygge i vesentlig grad. I neste avsnitt er mulige løsninger for hvordan en vareleveringsvei kan tilknyttes fv. 708 skissert. 3.3 Etablering av vareleveringsvei Innledningsvis i dette kapitelet er det vurdert to mulige løsninger for hvordan vareleveringsveien tilknyttes fv 708. Underveis i prosessen med å finne løsninger er en tredje løsning også vurdert. De tre adkomstløsningene for vareleveringsvei fra fv 708 er følgende: 1. Adkomst via ny rundkjøring 2. Adkomst der eksisterende adkomst til meieriet er tilknyttet fv 708 3. Adkomst i et punkt noe lenger syd for eksisterende adkomst til meieriet Adkomstene må utformes på ulikt vis alt ettersom vareleveringsveien skal være èn eller toveiskjørt. En enveiskjørt vareleveringsvei krever at veien føres rundt bygget og evt. videre bak Morenen kjøpesenter og knyttes til Morstongveien nord for kjøpesentret. Dersom vareleveringsveien skal være toveiskjørt må det etableres snuplass i enden og tilknytningen til fv 708 må dimensjoneres også for utkjøring av store kjøretøy. Trafikkmessig vurderes en enveiskjørt vareleveringsvei å være det beste. Med en slik løsning unngår man rygging /snuing inne på eiendommen og utkjøring via Morstongveien i nord vil være en bedre løsning enn via rundkjøringen (1) eller utkjøring i adkomstløsning 2 eller 3. Dette er begrunnet og illustrert i de neste avsnitt. 3.3.1 Adkomst via ny rundkjøring Det er skissert en rundkjøring med en ytre diameter 30 meter. Etablering av rundkjøringen vil medføre omlegging av eksisterende gang- og sykkelvei, som skal trekkes minimum 5 meter bort fra sirkulasjonsarealet. De to løsningsalternativene (enveis eller toveiskjørt vei) med adkomst via rundkjøringen er vist i Figur 8. Figur 8 Adkomstalternativ 1a og 1B ift. varetransporten
12 Alternativ 1a viser en enveisregulert vareleveringsvei, mens alternativ 1b viser både inn og utkjøring for varelevering. En toveiskjørt vareleveringsvei for varetransport krever mere plass for å sikre en tilstrekkelig svingradius i begge retninger. Både for gang- og sykkeltrafikken og øvrig biltrafikk i adkomstveien ansees den enveisregulerte løsning som best (alternativ 1a). Med denne løsningen unngår man blanding av biltrafikk, tunge kjøretøyer og gang- og sykkeltrafikk på ett og samme sted. Utkjøring fra rundkjøring og inn på vareleveringsveien må skiltes tydelig og det anbefales anlagt eksempelvis gatestein i avkjørselen slik at den skiller seg fra de øvrige armene i rundkjøringen. 3.3.2 Adkomst der eksisterende adkomst til meieriet er tilknyttet fv 708 Her er vareleveringen foreslått lagt med adkomst via eksisterende avkjørsel til meieriet. Også her vurderes løsningen med kun innkjøring (enveiskjørt vareleveringsvei) å være den beste løsningen da denne ikke beslaglegger så store arealer ved kryssing av gang- og sykkelveien. Se Figur 9. Behovet for venstresvingefelt i fv 708 er vurdert. Ut fra trafikkmengdene ansees det ikke å være behov for dette. Makstimen på fv 708 vil være på ettermiddagen og på lørdager, mens vareleveringen i hovedsak vil foregå på morgenen og utover formiddagen. Maks timetrafikk på fv 708 anslås å ligge under 500 kjt på de tidspunktene vareleveringen vi skje. I følge vegnormalene vil da antall venstresvingende kjøretøy kunne være oppe i 50 før behov for venstresvingefelt slår inn (jfr HB 263, figur 4.8). Selv i makstimen på fv 708, som ut fra trafikkberegningene vil ligge på 7-800 biler, vil antall venstresvingende kjøretøy kunne være oppe i 20 før behov for venstresvingefelt slår inn. Figur 9 Adkomstalternativ 2a og 2B ift. varetransporten 3.3.3 Adkomst fra fv 708 i et punkt noe lenger syd for eksisterende adkomst til meieriet Det er vurdert et par alternative løsninger i et punkt noe lenger syd for eksisterende adkomst til meieriet som begge forutsetter at all varelevering skjer via snuing i den nye rundkjøringen som etableres. Ved å lede vareleveringstrafikken via rundkjøringen unngår man venstresving i fv 708 og kan også få etablert en avkjøring som lettere kan utformes slik at den kun blir brukt av vareleveringstrafikk. To alternativer på denne løsningen er skissert på prinsippnivå. Videre detaljering må skje når man har valgt løsning.
13 Alternativ 3a viser en avkjøringslomme hvor vareleveringstrafikken kan stoppe før de krysser gsveien og åpner en evt. bom. Veien skiltes med innkjøring forbudt for annen trafikk enn varelevering til virksomhetene. Alternativ 3b viser avkjøringsveien direkte av fra fv 708 og etablering av midtdeler i fv 708 fra kryss med fv 128 (rundkjøring). Med etablering av midtdeler vil man hindre all trafikk i å kunne svinge til venstre inn adkomstveien. Med en slik løsning mener vi skilting med innkjøring forbudt for annen trafikk enn varelevering til virksomhetene vil være tilstrekkelig og man unngår oppsetting av bom. 3a 3b Figur 10 Vareleveringsadkomst, alternativ 3a og 3B 3.3.4 Anbefaling av løsning for vareleveringsvei Ut fra de beskrivelsene og vurderingene som er gjort i kapitlene over, anbefales vareleveringsvei anlagt med egen adkomst fra fv 708 i et punkt noe lenger syd for eksisterende adkomst til meieriet (alternativ 3). Veien anbefales å være enveiskjørt. Med en slik løsning unngår man rygging /snuing inne på eiendommen og forholdene for gs-trafikken langs fv 708 blir bedre med en enveiskjørt løsning. Dette ansees som en bedre løsning enn via rundkjøringen. Ved å skille vareleveringstrafikken fra adkomsten for biltrafikken vil forholdene i rundkjøringen bli mer oversiktlig for både biltrafikken og ikke minst gs-trafikken i krysset. I forhold til alternativ 1a, unngår man en femarmet rundkjøring med de utfordringene dette kan gi. Alternativ 3 synes også å være en bedre løsning enn vareleveringsvei via eksisterende avkjøring til meieriet (alternativ 2). Hovedårsaken til dette er at løsningen (alt.3) kun har innkjøring fra nord, noe som gjør at man unngår venstresvingende trafikk og unngår «feilkjøring» av privatbiler. Bom eller evt. midtdeler i tillegg til skilting vil sørge for at kun varelevering vil skje her.
14 4. TRAFIKKGENERERING OG PARKERING Dette kapitelet belyser først den mulige trafikkgenereringen i forbindelse utbygging av planområdet og det fremtidige utviklingsområde. Etter det belyses parkeringsbehovet for biler og sykler. 4.1 Trafikkgenerering Av planprogrammet fremgår det at reguleringssaken vil legge til rette for store forretninger som innebefatter konsepter som Biltema, Jula, Spar Kjøp, Elkjøp etc. Beregningen og vurderingen av generert trafikk i forbindelse med utbygging av planområdet og det framtidige utviklingsområde er derfor gjort med utgangspunkt i denne type butikker. Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger angir et bilturproduksjonstall på 45 bilturer per døgn pr. 100 m 2 for handel (detalj, kiosk, bensinstasjon og kjøpesenter) med et variasjonsområde på 15-105 bilturer per døgn per 100 m 2. Erfaringsmessig kan det være stor forskjell på bilturproduksjonen fra handel generelt og butikker med plasskrevende varer. I Prosamrapport 167 1 er turproduksjonen for åtte arealekstensive handelskonsepter undersøkt. Resultatene fra undersøkelsen fremgår av Tabell 3. Hypermarked er definert som enkeltforretninger som opptar et stort areal, og som har et særskilt bredt og bransjeglidende vareutvalg. Dette er f.eks. butikker som Biltema, Jula, Jysk osv. Elektro er butikker som f.eks. Elkjøp, Euronics, Lefdal, Expert osv. Tabell 3 Turproduksjon for salgsareal, nøkkeltall etter gruppe (Prosamrapport 167, 2008) Med hensyn til utbyggingen på Morstongveien 25 er det særlig relevant å se på bilturproduksjonstallet for Hypermarked og Elektro. Undersøkelsen viser et bilturproduksjonstall på hhv. 39 og 32 bilturer per virkedøgn per 100 m 2 salgsareal. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på ca. 35 bilturer pr. virkedøgn per 100 m 2 salgsareal. Det er viktig å være oppmerksom på at det er andelen salgsareal, som benyttes i forbindelse med å beregne bilturproduksjonen. Hvor stor andelen salgsareal er av totalen varierer med type handelsvirksomhet. Fra Prosamrapport 167 er det angitt en sammenheng. Et gjennomsnitt for hver av de ulike virksomhetene gir følgende andeler salgsareal av totalt planlagt utbygging: - Byggevare 52,5 % - Hypermarked 76 % - Møbel 82 % - Elektro 46 % Av totalt planlagt utbygd areal beregnes derfor salgsareal, som igjen multipliseres med turproduksjonsfaktorene for å komme fram til stipulert trafikkproduksjon fra planlagt ny virksomhet. Videre kompenseres det for interne turer dvs. turer mellom handelsvirksomhetene. Vi antar at 20 % av handleturene kombineres med handel på flere steder. 1 Prosamrapport 167, Turproduksjonstall for arealekstensive handelskonsepter, 2008
15 Når det gjelder nærings/forretningsarealene er det ikke i detalj bestemt hvilke typer virksomheter som skal inn og hvordan fordelingen mellom dem blir. Nøyaktig antall m2 er heller ikke endelig bestemt. I tabellen under har vi regnet ut trafikkgenerering ut fra 13 500 m2 næringsareal. I Tabell 4 er det satt opp en mulig/sannsynlig kombinasjon av denne type virksomhet som er aktuell for området. Dette er gjort for å få regnet ut den mest sannsynlige trafikkgenereringen nærings-/forretningsvirksomhetene vil gi. Område Areal [kvm] Salgsareal Turproduksjonstall - Bilturer/100 kvm salgsareal/virkedøgn YDT 2 YDT kompensert for internturer (-20 %) Planområde Hypermarked 10.000 76 % 39 2.964 2.371 Elektro 3.500 46 % 32 515 412 3.700 2.783 Fremtidig Utviklingsområde Hypermarked 10.000 76 % 39 2.964 2.371 Elektro 3.000 46 % 32 442 353 3.406 2.724 Tabell 4 Trafikk generert ved utbygging av Morstongveien 25 og det fremtidige utviklingsområdet Ved etablering av 10.000 m 2 hypermarked og 3.500 m 2 elektromarked vil planområdet generere en trafikkmengde på ca. 2.800 YDT. Ved etablering av 10.000 m 2 hypermarked og 3.000 m 2 elektromarked vil det fremtidige utbyggingsområdet generere en trafikkmengde på ca. 2.700 YDT. I tillegg til næringsvirksomheten beskrevet over er det tenkt innpasset en bensinautomatstasjon og evt. fastfoodnæring i planområdet. Disse vurderes i hovedsak å betjene kunder som allerede er i området (besøker planlagt virksomhet eller eksisterende kjøpesenter) og i liten grad vil skape ny trafikk. Da 13 500 m2 næringsareal også antakelig er noe høyere enn hva man vil ende med, mener vi at trafikkgenereringen fra bensinautomatstasjon og evt. fastfoodsalg inne på området ikke vil endre i merkbar grad den trafikken vi i tabellen over har anslått å bli generert i området. Ovenståene er nyskapt trafikk som skal passes inn i framtidens trafikkbilde. Dette gjelder både parkeringskapasitet og adkomst til hovedvegnettet, hvilket belyses i de to kommende avsnitt. 2 YDT = gjennomsnittlig døgntrafikk mandag-fredag
16 4.2 Trafikkmengder 2030 Trafikkgenereringen fra ovenstående kapittel danner sammen med den generelle trafikkvekst utgangspunkt for estimeringen av trafikkmengdene i 2030. I Tabell 5 er den nåværende trafikk fremskrevet til 2030 med en årlig vekst på 1 %. I tillegg er trafikken fra planområdet og det fremtidige utbyggingsområde fordelt på vegnettet. Veg Dagens ÅDT (NVDB) Årlig vekst Fremskrevet ÅDT 2030 Trafikk fra planområde Andel trafikk fra planområde Trafikk fra utviklingsområde Andel trafikk fra utviklingsområde Fv. 708 - nord 2.300 1 % 2.670 2.800 10 % 2.700 10 %» 3.200 Fv. 708 - sør 2.300 1 % 2.670 2.800 90 % 2.700 90 %» 7.600 Fv. 128 - vest 1.900 1 % 2.206 2.800 20 % 2.700 20 %» 3.300 E18 10.000 1 % 11.610 2.800 40 % 2.700 40 %» 14.000 Tabell 5 Beregnet trafikkmengder 2030 Total ÅDT Beregningen er illustrert i Figur 11. Figur 11 Beregnet trafikkmengder 2030 Det er antatt at trafikken fra planområdet og det fremtidige utbyggingsområde fordeler seg i rundkjøringen med 10 % mot nord og 90 % mot syd, hvor det er videre adkomst til E18 og fv. 128. Nord for rundkjøringen er det et begrenset antall næringsbygg og enkelte boliger. I rundkjøringen fv. 128 x fv. 708 er det antatt at trafikken fra planområdet og det fremtidige utbyggingsområde fordeler seg med 40 % mot øst via E18, 40 % mot sør hvor det er videre adkomst via fv. 128 og E18 samt 20 % mot vest via fv. 128 mot Askim.
17 Sammen med den generelle trafikkveksten medfører dette ca. 3.200 kjt/døgn på fv. 708 nord for den nye rundkjøringen, ca. 7.600 kjt/døgn på fv. 708 sør for den nye rundkjøringen, 3.300 kjt/døgn på fv. 128 mot Askim og 14.000 kjt/døgn på E18. E18 og tilhørende veisystem med ramper og rundkjøringer er bygd ut for en kapasitet som vil vare i uoverskuelig tid framover. Trafikkmengdene på veinettet i 2030 vil være moderate og veiene vil ha ytterligere kapasitet for evt. annen framtidig utbygging. Trafikkmengder dersom Morenen kjøpesenter også knytter seg til ny rundkjøring Det er også gjort en vurdering av hva trafikkmengdene i ny rundkjøring vil bli dersom man også knytter trafikken til/fra Morenen kjøpesenter til krysset. Morenen kjøpesenter anslås å ha en trafikkgenerering i størrelsesorden nokså lik den vi har beregnet for det nye handelsområdet. Med ytterligere 2500 3000 flere biler i vestre arm i rundkjøringen vil denne få betydelig større trafikk enn nordre arm i fylkesvei 708. 4.3 Parkering for biler og sykler Eidsberg kommunes bestemmelser for parkering De overordnede rammene for parkering er gitt i kommuneplanens arealdel for Eidsberg 2015-2027. Her fremgår det at det i forbindelse med forretning/kjøpesenter/kontor maks. kan etableres 1 bilparkeringsplass pr. 100 m 2 gulvareal. Ved krav om 10 plasser eller mer skal minimum 5 % være reservert bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedatkomst. I tillegg skal det avsettes minimum to sykkelparkeringer per boenhet og per 100 m 2 gulvareal for forretninger/kjøpesenter/kontor. Ut ifra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel kan det i planområdet etableres maks. 135 bilparkeringsplasser og det skal etableres min. 270 sykkelparkeringsplasser ved etablering av 13.500 m 2 bygg. I det fremtidige utbyggingsområdet kan det etableres maks. 130 bilparkeringsplasser og det skal etableres min. 260 sykkelparkeringsplasser ved etablering av 13.000 m 2 bygg. Parkeringsbestemmelsene i kommuneplanens areal virker fornuftige i byområder, hvor det er en generell større andel av gående, syklende og kollektivreisende. Planområdet er imidlertid plassert utenfor byområde og adkomsten til området er stort sett basert på bil. I tillegg vil de som besøker området ofte ha behov for å frakte varer hjem med bil (og tilhenger). 1 bilparkeringsplass pr. 100 m 2 synes derfor relativ lite for den type bygg og forretning som er tenkt etablert i planområdet. Og 2 sykkelparkeringsplasser pr. 100 m 2 bygg synes mye. Parkeringsnormer i andre kommuner I nærliggende kommuner er p-normen (bil) for kjøpesentre og forretninger vesentlig høyere enn i Eidsberg. Tabell 6 viser parkeringsbestemmelser for sammenliknbare områder. Kommune P-norm (bil) Type bygg/beliggenhet Sarpsborg 2,5 pr. 100 m 2 Kjøpesenter Fredrikstad 3 pr. 100 m 2 Forretning med tilhørende lager Rakkestad 1 pr. 50 m 2 Forretnings/kontor areal Marker 2 pr. 100 m 2 Kontor og detaljvarehandel -Ørje Halden 1-4 pr. 100 m 2 Forretning utenfor sentrum Moss 2 pr. 100 m 2 Moss Østre Næringsaksen Tabell 6 P-normer for sammenliknbare områder I nærliggende kommuner ligger p-normen i forbindelse med liknende bygg på 2-4 bilparkeringsplasser pr. 100 m 2 bygg.
18 Sett i forhold til parkeringsnormene i de omkringliggende kommuner kan det synes riktig å anbefale å anvende en p-norm på min. 2,5 bilparkeringsplasser pr. 100 m 2 bygg. Dette vil medføre 340 bilparkeringsplasser for planområdet og 325 bilparkeringsplasser for det fremtidige utbyggingsområdet. Til sammenligning er det etablert ca. 3 bilparkeringsplasser pr. 100 m 2 bygg i forbindelse med Morenen kjøpesenter. Det anbefales at det åpnes for etablering av et antall p-plasser som er høyere enn det kommunens bestemmelser tilsier (1 p-plass per 100 m2) og at man kan etablere et antall på maks 2,5 bilparkeringsplasser pr. 100 m 2 bygg. Sett i forhold til planområdets plassering og bruk anbefales det å etablere maks. 1 sykkelparkeringsplass pr. 100 m 2 bygg. Dette vil medføre 135 sykkelparkeringsplasser i planområdet og 130 sykkelparkeringsplasser i det fremtidige utbyggingsområde.