Denne rapprten er laget av elever ved Selbu videregående skle, på ppdrag av Selbu kmmune våren 2015. Hensikten ved ppdraget har vært å invlvere ungdm i bygden i debatten m kmmunesammenslåingen. Elevene sm har gjennmført prsjektet er: Adaèva, Eliza Balstad, Anne Marie Blmøyen, Ola Fuglem, Vilde Hansen, Malin Anita Hrven, Maria Kjøsnes, Ingrid Elise Kulseth, Malin Bårdsgård Lien, Marit Oline Strøm Men, Marit Olderø, Jenny Rønning, Helle Linnea Stkke, Karen Sæther, Sindre Friskilæ Veiledere: Straunet, Bård Christer g Rapp, Anna 2
Innhldsfrtegnelse 1. KOMMUNEREFORMEN... 4 2. METODE... 6 2.1 Kmmunesammenslåingen... 6 2.2 Ung g vksen i Selbu UVIS... 7 2.3 Intervju... 7 3. RESULTATER... 7 3.1 Resultater fra prsjektet Ung g vksen i Selbu... 7 3.2 Resultater fra prsjektet Kmmunesammenslåingen... 13 3.3 Er det ne du vil si til kmmunen din?... 24 3.3.1 Fr sammenslåing... 24 3.3.2 Mt sammenslåing... 24 3.3.3 Internett... 27 3.3.4 Usikker /ingen mening... 28 3.3.5 Slå sammen med Tydal... 28 3.3.6 Annet... 29 3.3.7 Skle... 30 3.4 Resultater fra intervjuer m kmmunesammenslåingen... 31 4. OPPSUMMERING OG REFLEKSJON... 32 Vedlegg 1. Spørreskjema... 36 Vedlegg 2. Infrmasjn m spørreskjema... 43 Vedlegg 3. Intervjuspørsmål... 44 Vedlegg 4. Ung g vksen i Selbu UVIS... 45 3
1. KOMMUNEREFORMEN Kmmunerefrmen er en sentralisering av makt innad i kmmuner. Frmålet er å skape et maktsentrum sm kan ta fr seg større deler av ansvaret rundt i kmmunesektren. Kmmunerefrmen går først g fremst ut på å flytte makt g ansvar til større g mer rbuste kmmuner, med et lkaldemkrati sm kan ivareta velferd g sikre verdiskapning g trivsel sm mål. Samfunnet har utviklet seg mye på de 50 siste årene siden frrige kmmunerefrm, hvilket krever at kmmunene må ha mer kraft til å møte utfrdringene sm kmmer. Utfrdringer man kan frvente å møte er knyttet til bsetting, velferd g kmpetanse g evne til å lage g utvikle gde g attraktive lkalsamfunn hvr flkets verdier blir ivaretatt g respektert. Et ønske av regjeringen er å flytte makt g myndighet nærmere innbyggerne. De ønsker sterkere kmmuner g lkalsamfunn, med flere ppgaver sm kan gi bedre tjenester til innbyggerne. I følge statsminister Erna Slberg får innbyggerne best hjelp når kmmunene kan se helheten i behvet. Nen ppgaver sm kmmunene kan få flere av, er blant annet innen helse- g velferdstjenester. I mars i år fresl regjeringen å verføre slikt sm tannhelsetjenesten, samt større ansvar fr basishjelpemidler g rehabiliteringstjenester til kmmunene. Rettighetene sm er individuelle ligger fast. Der det er mulig vil regjeringen begrense den statlige styringen, både fr å fjerne unødvendig byråkrati g fr å styrke det lkale selvstyret. En tanke er å desentralisere makt, la lkalplitikerne styre mer g lede til maktspredning, siden vettet er jevnt frdelt g mangfldig i Nrges land. Tidligere undersøkelser har vist at tilgangen på tjenester sm barnehage, hjemmesykepleie g sykehjemsplasser er viktigst fr innbyggere i de aller fleste kmmuner. «I følge Innbyggerundersøkelsen 2013 utført av Direktratet fr IKT g frvaltning (Difi) har innbyggerne i små kmmuner gså jevnt ver et bedre inntrykk av de kmmunale tjenestene enn innbyggerne i stre kmmuner» (Strtinget, 2015). Dette henger ikke nødvendigvis sammen med kmmunenes størrelse, men heller faktrer sm alder g utdanningsnivå på innbyggerne, samt kmmunens generelle inntekter. Stre kmmuner har ftere lavere inntekter enn små kmmuner, ne sm gjør at mindre kmmuner har et bedre tilbud når det kmmer til blant annet sykehjemsplasser. Stre kmmuner har derimt et bedre tilbud når det kmmer til utdanning, kllektivtransprt g tilbud m barnehager. 4
Strtinget har altså sm mål å gjennmføre en kmmunesammenslåing blant små kmmuner, slik at vi får større g færre kmmuner. En strkmmune vil ha større makt g myndighet. Regjeringens mål m en ny kmmunerefrm er gde g likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig g samrdnet samfunnsutvikling, bærekraftige g øknmisk rbuste kmmuner g styrke lkaldemkratiet g gi større kmmuner flere ppgaver. Alternativene det står mellm i dag er: - Selbu skal være slik sm det er i dag, med samarbeid med Værnesreginen. - Selbu slås sammen med Stjørdal slik at det blir en strkmmune. Værnesreginen er et samarbeid mellm henhldsvis små kmmuner sm Stjørdal, Meråker, Selbu g Tydal. Frsta g Malvik er gså delaktig i dette samarbeidet. Ulike mråder sm Værnesreginen samarbeider m g har til felles er barnevern, legevakt, DMS, frvaltningskntr, velferdsteknlgi g PPT. Vi samarbeider med Værnesreginen i dag fr å redusere sårbarheten, få et sterkere fagmiljø med bedre kvalitet, fr å kunne lettere rekruttere fagflk g fr å kunne utnytte strdriftsfrdelene. Den plitiske styringen ligger derimt i Selbu kmmune. Ved en sammenslåing med Stjørdal vil plitisk makt flyttes. En sammenslåing vil på en måte bidra til desentralisert styring, fra staten til kmmunene, men fr Selbu vil en sammenslåing lede til mindre lkalstyre g sentralt styre i strkmmunen, der Selbu kan ha plitiske representanter. 5
2. METODE Selbu kmmune gav ss på Selbu videregående skle i faget ssialkunnskap et ppdrag m å lage en spørreundersøkelse m kmmunesammenslåingen. Undersøkelsen har datamateriale fra tre ulike kilder: 1. En spørreundersøkelse sm vi laget selv g sm vi kaller «Kmmunesammenslåingen» 2. En spørreundersøkelse sm NTNU gjennmført med elever fra Selbu vgs på høsten 2014, der nen av spørsmålene er relevante fr temaet. Undersøkelsen heter Ung g Vksen i Selbu «UVIS». 3. En intervjuundersøkelse der fire elever ved Selbu vgs har blitt intervjuet angående kmmunesammenslåingen. Vi kaller denne undersøkelsen «Intervju». 2.1 Kmmunesammenslåingen Når det gjelder «Kmmunesammenslåingen» så delte vi klassen inn i grupper g frdelte ppgaver ss i mellm. I fellesskap tk vi frem nen temaer sm vi mente hadde betydning fr kmmunesammenslåingen. Innenfr disse tema laget vi gruppevis flere spørsmål. Vi samlet inn alle spørsmål g gjennmgikk dem i fellesskap. Spørsmålene diskuterte vi først høyt i klassen mens vi hadde en persn til å ntere g skrive. Nen hadde funnet en annen undersøkelse, med relevante spørsmål. Også den ligger til grunn fr hvilke spørsmål vi valgte å ta med. Når vi etter hvert begynte å skape gde spørsmål laget vi et dkument på «Ggle Dcs», der vi plttet de inn g laget svaralternativ fr hvert enkelt spørsmål. I starten på undersøkelsen laget vi en inndeling av kjønn g alder der de måtte krysse av ett av alternativene før de gikk videre fr å besvare spørsmålene. I Ggle Dcs har vi ikke hatt muligheten å se hvrdan de ulike spørsmålene frdelte seg på kjønn g alder. Dette er en svakhet med metden, men vi valgte Ggle Dcs på grunn av at vi ikke hadde tid eller ressurser til å skrive inn data i et annet analyseprgram. Prgrammet egner seg gdt til vårt frmål med enkle frekvenstabeller. Selve spørsmålene dreide seg m kmmunesammenslåingen g mange av spørsmålene gikk på individets ståsted til kmmunerefrmen g meninger m sammenslåing (se vedlegg 1). 6
Ggle Dcs linken ble sendt, sammen med et infrmasjnsskriv (se vedlegg 2) til rektr ved Selbu ungdmsskle, samt til de lærere ved Selbu vgs sm skulle distribuere undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennmført i løpet av t uker. Vi tk ut undersøkelsen ur Ggle Dcs g la den i et Wrd dkument. Der ble spørsmålene gjennmgått g kmmentert. 2.2 Ung g vksen i Selbu UVIS Denne undersøkelsen er knstruert av NTNU, Idrett g Samfunn i samarbeid med Selbu vgs. Vi har derfr adgang til data fra undersøkelsen. Undersøkelsen dreier seg mest m fritid g fysisk aktivitet, g er derfr ikke i sin helhet interessant fr kmmunen når det gjelder temaet kmmunesammenslåing. Nen spørsmål er imidlertid relevante fr denne undersøkelse. Disse ble valgt ut fr analyse i SPSS. Utvalgte spørsmål var 8, 12, 23-26 (se vedlegg 4). En gruppe av elever i klassen gjennmførte analyser g la dem inn sm tabeller i Excel. Tabellene ble deretter analysert g kmmentert. 2.3 Intervju En gruppe elever i klassen knstruerte nen intervjuspørsmål (se vedlegg 3). 5 elever ved Selbu vgs ble valgt ut fr intervju. Intervjuene transkribertes g analyseres i tekst. 3. RESULTATER I resultatdelen kmmer vi først til å presentere resultater fra «Ung g vksen i Selbu». I kapitel 3.2 redegjør vi fr resultatene fra undersøkelsen «Kmmunesammenslåingen». I kapitel 3.3 presenteres resultater fra det åpne spørsmålet i spørreundersøkelsen «Kmmunesammenslåingen». Der har elever svart i tekst på spørsmålet «Dette ønsker jeg å frmidle til de sm bestemmer i Selbu kmmune». Til sist redegjør vi fr intervjuene med fire ungdmmer på videregående skle. 3.1 Resultater fra prsjektet Ung g vksen i Selbu Selv m undersøkelsen i sin helhet dreier seg m ungdmmers frhld til fritid g fysisk aktivitet, så er der nen spørsmål sm er relevante fr temaet kmmunesammenslåing. Dette er spørsmål sm går på trivsel i hjemkmmunen, framtidsplaner, framtidstr g synspunkter på hvrdan kmmunen tilrettelegger fr ungdm. Spørsmålene presenteres delvis i tekst g delvis i tabeller. 7
I dette spørsmål har ungdmmene svart på m de trr at det blir vanskelig å finne seg jbb i hjemkmmunen. Det vil bli vanskelig å finne en passende jbb her Frequency Valid Percent Cumulative Percent Valid Svært enig 22 23,2 23,2 Enig 39 41,1 64,2 Uenig 26 27,4 91,6 Svært uenig 8 8,4 100,0 Ttal 95 100,0 Missing System 7 Ttal 102 Resultatene viser at flere enn halvparten er enig eller svært enig i at det kmmer å bli vanskelig å finne seg passende jbb i hjemkmmunen i fremtiden. På trss av manglende tr på arbeid i fremtiden er det slik at de aller fleste ungdmmene liker seg i Selbu. Hele 84,9 % er enig eller svært enig i at Selbu er et fint sted å b fr unge mennesker. Det er et fint sted å b fr unge mennesker sm meg Frequency Valid Percent Cumulative Percent Valid Svært enig 38 40,9 40,9 Enig 41 44,1 84,9 Uenig 11 11,8 96,8 Svært uenig 3 3,2 100,0 Ttal 93 100,0 Missing System 9 Ttal 102 Resultatene viser at de aller fleste er svært enig eller enig, 40,9 % g 44,1 %. 8
11,8 % er imidlertid uenig g 3,2 % er svært uenig. Det er viktig fr kmmunen å få med seg at det er nen sm ikke trives i Selbu. I denne sammenheng kan det være interessant å se på nen spørsmål sm kan ha betydning fr at ungdmmer ikke liker seg i bygda. Ett av disse spørsmålene gjelder hvr enig ungdmmene er i at det er vanskelig å være seg selv i Selbu. Det er vanskelig å være seg selv her Frequency Valid Percent Cumulative Percent Valid Svært enig 7 7,7 7,7 Enig 16 17,6 25,3 Uenig 36 39,6 64,8 Svært uenig 31 34,1 100,0 Ttal 91 100,0 Missing System 11 Ttal 102 Kun 7,7% er svært enig, men 25,3 er svært enig eller enig i påstanden. Det betyr at en fjerdedel av Selbuungdmmen syns at det er vanskelig å være seg selv. Det kan så klart henge sammen med at tre av fire ikke syns det er vanskelig, de er gdt integrert g har funnet seg en plass i et fellesskap. Kanskje er det slik at Selbu er et tett integrert samfunn, der du finner deg en plass g trives gdt hvis du er lik de andre mkring deg, men at det er vanskelig hvis du er litt annerledes, nettpp på grunn av at de fleste er lik g gdt integrert? Det er gså stilt spørsmål til ungdmmene m de mener at «Kmmunen tar ansvar fr ungdms psykiske helse». 46,3 % er enig eller litt enig i at kmmunen tar ansvar. Det er dg 37,9% sm er litt uenig eller helt uenig. 15,8% svarer «vet ikke». Det betyr at et betydelig antall elever mener at kmmunen kunne tatt mer ansvar når det gjelder ungdmmers psykiske helse. En annen ting sm kan henge sammen med trivsel g mistrivsel er aktivitetstilbud. Her har ungdmmene sagt seg enig eller ikke enig i påstanden «Det er ikke nk å gjøre fr unge mennesker» i Selbu. 9
Det er ikke nk å gjøre fr unge mennesker Frequency Valid Percent Cumulative Percent Valid Svært enig 23 24,2 24,2 Enig 35 36,8 61,1 Uenig 27 28,4 89,5 Svært uenig 10 10,5 100,0 Ttal 95 100,0 Ttal 102 Resultatene varierte på denne påstanden. 24,2 % svarte at de er svært enig i at det ikke er nk å gjøre fr unge mennesker i Selbu. 36,8 % var enige, 28,4 % uenig g 10,5 % var svært uenig i påstanden. Dette vil si at flertallet mener det er lite å gjøre i Selbu fr unge, hvilket kan ses i sammenheng med neste påstand. Det er fr å få møtesteder fr unge mennesker Frequency Valid Percent Cumulative Percent Valid Svært enig 30 31,3 31,3 Enig 42 43,8 75,0 Uenig 18 18,8 93,8 Svært uenig 6 6,3 100,0 Ttal 96 100,0 Ttal 102 Denne tabellen henger sammen med den første tabellen g her er resultatet nkså likt. Det er 31,3 % sm er svært enig i påstanden g 43,8 % sm er enig i påstanden. Dette vil si at de fleste mener det er fr få møtesteder fr unge mennesker i Selbu. Selbu er en liten bygd når det kmmer til antall mennesker sm br her, men avstandene i kmmunen er nkså stre. Ungdm er avhengig av transprt til g fra aktiviteter, særlig 10
vinterstid når det ikke går å sykle eller kjøre mped. Viktigheten av transprtmuligheter er vist i resultatene av påstanden «Mangler transprt fr å kmme dit du ønsker». Mangler transprt fr å kmme dit du ønsker Frequency Valid Percent Cumulative Percent Valid Svært enig 47 49,5 49,5 Enig 27 28,4 77,9 Uenig 19 20,0 97,9 Svært uenig 2 2,1 100,0 Ttal 95 100,0 Ttal 102 Resultatene viser at mange unge på bygda sliter med å skaffe seg transprt fr å kmme seg dit de ønsker. Mesteparten, det vil si 77,9 %, av deltakerne var svært enig eller enig i påstanden, mens bare 2,1 % var svært uenig. Når det dreier seg m idrettstilbud i kmmunen ser det imidlertid ut sm at kmmunen er veldig fremgangsrik med tilrettelegging. Kmmunen legger til rette fr idrettsaktivitet på en gd måte Frequency Valid Percent Cumulative Percent Valid Helt enig 24 25,5 25,5 Litt enig 38 40,4 66,0 Litt uenig 18 19,1 85,1 Helt uenig 8 8,5 93,6 Vet ikke 6 6,4 100,0 Ttal 94 100,0 Ttal 102 11
Resultatene fra spørsmålet m kmmunen legger til rette fr idrettsaktivitet på en gd måte, viser at 25,5 % er helt enig, mens 40,4 % er litt enig. Et mindretall synes kmmunen legger dårlig til rette fr aktiviteter. I påstanden «Kmmunen tar ansvar fr ungdms fysiske helse» ser det gså ut sm at ungdmmen er frnøyd med kmmunens tilbud. Resultatene viser at flertallet er litt enig på 41,1 %. 22, 6 % er litt uenig, mens resten av svaralternativene har jevnt resultat på cirka 12 %. I påstanden «Fremtiden ser bra ut fr unge mennesker sm br her» ser man en vervekt av svar på alternativene svært enig g litt enig. Til sammen utgjør disse tallene hele 81,1 %, et svært høyt tall. Bare en liten prsent på 2,2 er svært uenige. Dette på trss av at flere mener at det kan bli vanskelig å finne seg arbeid i kmmunen. Muligens ser ungdmmene fr seg at det går fint å pendle til arbeid på andre plasser, men frtsatt b i Selbu. I påstanden «Flytte herfra g aldri kmme tilbake» viser resultatene at hele 60 % ikke ønsker å flytte g aldri kmme tilbake. Dette vil si at ver halvparten trives i Selbu, g ønsker å kmme tilbake hit når de har fullført studier. Alt i alt så ser det ut sm at Selbu er en kmmune sm ungdm trives gdt i. Der er gde tilbud når det gjelder idrett g skle. De ønske å behlde den kmmunestruktur vi har i dag. Flere ser lyst på fremtiden g ønsker å bsette seg i bygda når de vkser pp, men de mener at det er viktig at kmmunen tar gdt vare på sine innbyggere g har gde tilbud i bygda. Nen spørsmål indikerer imidlertid at en del av ungdmmen sliter med å føle seg inkludert, g fr dårlig ivaretatt når det gjelder psykiske utfrdringer. Det er gså fr dårlige kmmunikasjnsmuligheter g fr lite aktivitetstilbud fr de sm ikke driver med idrett. 12
3.2 Resultater fra prsjektet Kmmunesammenslåingen Denne undersøkelsen ble knstruert av ss på vgs med hensikt å finne ut hva ungdmmen i Selbu mener er det riktige å gjøre når det gjelder sammenslåing av flere små kmmuner til en str. I Ggle Dc har vi ikke hatt muligheten å se hvrdan de ulike spørsmålene er frdelt på kjønn g alder, men vi viser en frdeling ver kjønn g klassetrinn. Nen av de sm svart på undersøkelsen er bsatt i Tydal g nen har annen hjemkmmune. Et spørsmål sm på mange måter er grunnleggende fr de svarene sm blir gitt gjennm undersøkelsen, er hvrvidt ungdmmene vet hva kmmunerefrmen er g m de er pptatt av den. 13
De aller fleste ungdmmene er middels pptatt av sammenslåingen. Cirka 40% er under middels interessert, mens drøye 30% er ver gjennmsnittet interessert. Vi minner her m at de yngste av ungdmmene er 14 år. Det viser seg gså at selv m ungdmmene ikke er pptatt av sammenslåingen, så har de mye å si m den. Flertallet av respndentene er fr eksempel negative til en sammenslåing. Negativiteten mt sammenslåinga er i følge denne grafen veldig høy blant respndentene, ttalt 46 % er «meget negativ» eller «negativ». 42 % plaserer seg mitt i mellm psitiv g negativ, hvilket kan være en indikasjn på at de ikke er pptatt av dette spørsmålet. Respndentene har svart på hvr frnøyd de er med nen av kmmunens tjenester. Det viser seg at mange svarer midt i mellm frnøyd g ikke frnøyd, men det er ytterpunktene sm er mest interessante. Vi velger å kmmentere disse i følgende grafer. Mange er frnøyd med hvrdan kmmunen løser helse g msrgsppgaver i dag. Men det er likevel 17 % sm ikke er det. Når nen ungdmmer uttaler seg negativt m slike ting er det grunn til å tr at de tenker på spesifikke hendelser der de selv, eller nen de kjenner, ikke fått den hjelp de trengte. Dette kan selvfølgelig gså henge sammen med flere år av negativ rapprtering i media angående dårlig øknmi i sektr fr helse g ssial. 14
Også på spørsmål m skle g barnehage er psitiviteten str hs respndentene. Det er likevel ganske mange sm er misfrnøyde med tilbudet, nesten 26 % svarer «meget misfrnøyd» eller «misfrnøyd». Her kan negativ rapprtering m sklestruktur g barnehagestruktur være ne av grunnen, men slik sm vi senere kmmer til å se i undersøkelsen, er det flere ungdmmer på ungdmssklen sm ønsker seg en nybyggnasjn eller renvering. I følge denne grafen mener de fleste (50 %) at kmmunen gjennmfører ppgaver knyttet til kultur, fritid g idrett på en gd måte. Det betyr at det kan være mange av disse sm frykter at en sammenslåing vil påvirke dette på en negativ måte. Mange stiller seg nøytral til spørsmålet, ne sm tyder på at kunnskap m det er begrenset. Cirka 20 % er misfrnøyde, ne sm kan bety at det er nen sm føler at de ikke har nk tilbud, hvilket gså diskuteres i svarene lenger pp. 15
Diagrammet viser at ca. 50 % av infrmantene stiller seg nøytralt i frhld til hvr frnøyde de er med hvrdan kmmunen løser nærings- g samfunnsutviklingsppgaver i dag. Vi ser at dette kan være et vanskelig spørsmål å svare på, ne sm den høye andelen respndenter sm sier seg hverken frnøyd eller misfrnøyd indikerer. 19 % er misfrnøyde, mens 30 % er frnøyde. Men hva trr da ungdm i Selbu kmmer til å bli frskjellene hvis der blir en sammenslåing til en større kmmune? De har svart på nen spørsmål m hva de trr kmmer til å bli bedre g hva de trr kmmer til å bli dårligere. Dette diagrammet viser at flest infrmanter mener at øknmien, idrettstilbud g fritid blir bedre m Selbu kmmune blir sammenslått med Stjørdal kmmune. Relativt få mener at lkaldemkratiet i Selbu blir bedre, g rundt 30 % mener at skle/barnehage, kultur, nærings-/samfunnsutvikling g kmpetanse i tjenester, blir bedre. Vi skal huske at det var mulig å velge svarsalternativer. Dette er % av de sm svart på spørsmålet. Vi mener at det her kan være meningsfullt g se på hvr mange persner sm svart på hver påstand. I 16
spørsmålet nedenfr kan vi fr eksempel se at hele 103 persner mener at lkaldemkratiet blir dårligere ved en eventuell sammenslåing. Diagrammet viser at ver 50 % av infrmantene trr at lkaldemkratiet blir dårligere ved kmmunesammenslåing. Relativt mange mener at kmmunale tjenester, generelt, blir dårligere dersm Selbu kmmune blir sammenslått med Stjørdal kmmune. 24,3 % mener at kmpetanse i tjenestene blir dårligere, mens 32,7 % mener at de blir bedre. Spørsmålet nedenfr kan ses i sammenheng med nærhet g distanse til lkaldemkratiet i henhld til kmmunerefrmen. Dette diagrammet viser at de aller fleste infrmantene mener at det er meget viktig at beslutninger sm mhandler Selbu, blir tatt i Selbu, hele 43,4 %. Veldig få mener at det ikke er viktig. Neste spørsmål er ikke relevant fr kmmunesammenslåing så lenge videregående skle er fylkeskmmunal. Men i en frlengelse av kmmunesammenslåinger er det mulig at spørsmålet m kmmuneeide videregående skler blir aktuelt. 17
Diagrammet viser at 73 % synes det er viktig å ha muligheten til å gå på videregående skle i Selbu, samtidig sm at nen få ikke synes det er så viktig. Dette tyder på at mange av infrmantene kan kmme til å gå på videregående i Selbu i framtiden, samtidig sm at nen få kan kmme til å gå på videregående skle andre steder. De fleste av ungdmmene sm svart på spørsmålene br hjemme hs sin familie g pendler til sklen. Men respndentene har likevel synspunkter på viktigheten av muligheten til å leie billig blig i bygda. Resultatet fra denne målingen m hvr vidt det er ønskelig det å ha hybler/ studentbliger til dispsisjn i Selbu, viser at flk flest har en nøytral hldning til dette. Vi ser gså at det er viktig fr 40 % at det finnes tilgang på studiebliger/hybler, men fr 32 % er ikke dette viktig. Det sm derimt er veldig viktig fr ungdmmene i Selbu er aktivitetstilbudet. Dette har vi sett på i rapprteringen fra spørreundersøkelsen «UVIS», men vi har gså nen spørsmål m aktivitetstilbud i spørreundersøkelsen «Kmmunesammenslåingen». 18
Ut fra denne målingen kan vi se at idrett g/eller aktiviteter i Selbu er viktig fr unge mennesker i Selbu. Hele 78 % synes det er viktig, mens kun 7,5 % ikke synes det har ne å si. Det samme gjelder spørsmålet nedenfr. Internett g ssiale media er en viktig kmmunikasjns- g infrmasjnskanal fr denne generasjnen mennesker. Resultatene viser at nesten alle respndenter er pptatt av gd dekning g et raskt internett i Selbu. Kun 2 % har svart at det ikke har nen betydning. Det finnes grunn å tr at et slikt spørsmål ikke blir mindre relevant i en bygd med stre gegrafiske avstander mellm innbyggerne. Den gegrafiske distansen i Selbu henger gså sammen med hva kmmunen tilbyr når det gjelder kmmunikasjn. Sm vi kunne se i «UVIS» undersøkelser var det mange sm mente at kmmunen på en bedre måte burde legge til rette kmmunikasjnsmulighetene i bygda. Her svarer respndentene på et av kmmunens tilbud, «Hjem fr en 50 lapp». 19
Vi kan se ut fra disse resultatene at den største prsentdelen av svarene viser at det er viktig med taxitilbudet «Hjem fr en 50lapp» fr ungdm i Selbu. At nen ikke synes at dette tilbudet er viktig, sm kan tlkes i den retning at disse respndentene ikke benytter dette tilbudet, eller ikke er gamle nk til å delta på ffentlige fester. Respndentene svarte i UVIS-undersøkelsen på spørsmål m fremtidas arbeid i Selbu. I denne undersøkelsen har de svart på m de er frnøyd med arbeidstilbudet i Selbu, ne sm kan påvirkes av en eventuell fremtidig sammenslåing. Resultatet viser at flesteparten mener at arbeidstilbudet er helt greit. 40 % er midt i mellm frnøyd g misfrnøyd med tilbudet, mens 37 % er frnøyd g 22 % misfrnøyd/meget misfrnøyd. I spørsmålene nedenfr svarer respndentene på spørsmål m fremtiden i Selbu. Det viser seg at mange av ungdmmene trives i Selbu g ser fr seg en fremtid her. 20
Stlpediagrammet viser at mange ungdmmer (75 %) i Selbu trives bra. 7,5 % av infrmantene har svart at de ikke trives, mens 17,8 % har svart at de trives sånn passe. De aller fleste ungdmmer er frnøyd med å b i Selbu, men vi mener at det er betydningsfullt fr kmmunen å legge merke til at det er 14 ungdmmer sm ikke trives g at det er 35 sm plaserer seg mitt på treet. Vi mener at alle ungdmmer skal ha rett til å trives der de vkser pp. Sektrdiagrammet viser at 44,7 % av ungdmmer i Selbu ser fr seg å bsette seg g/eller stifte familie i Selbu når de blir eldre. Dette er et klart flertall. 33,2 % har gitt uttrykk fr å være usikre, g 22,1 % har svart at dette er ne de ikke kan se fr seg. Resultatet tyder på at mange ønsker å frtsette å b i Selbu, selv m mange fremdeles er usikre på m dette er ne de ønsker. Hvis en ser fr seg å b på en plass i fremtiden har det selvfølgelig betydning hvrdan en ser fr seg at kmmunens velferdstilbud kmmer til å være fremver. Respndentene har svart på spørsmål m hvrdan de trr at en kmmunesammenslåing vil virke inn på barnas ppvekst. 21
Illustrasjnen viser tydelig at mange ungdmmer i Selbu (47,2 %) trr at kmmunesammenslåing vil påvirke barnas ppvekst på en psitiv måte når det gjelder aktivitetstilbud. Mange ungdmmer (37, 5 %) mener imidlertid at kmmunesammenslåing ikke vil ha en psitiv innvirkning i det hele tatt. 23,3 % mener kmmunesammenslåing vil påvirke barnas ppvekst psitivt når det kmmer til Skle, SFO g barnehage. 27,3 % mener kmmunesammenslåing vil ha en psitiv effekt på helse g msrg. Dette tyder på at et bredere aktivitetstilbud er viktig fr mange ungdmmer i Selbu, at det finns grunn til å tr at en slik kan frbedres ved sammenslåing, men at samtidig mange ungdmmer stiller seg negativ til kmmunesammenslåing. Illustrasjnen viser at veldig mange ungdmmer (61 %) mener at kmmunesammenslåing vil påvirke barnas ppvekst på en negativ måte når det gjelder skle, SFO g barnehage. 33,1 % mener kmmunesammenslåing vil ha en negativ påvirkning når det gjelder aktivitetstilbud, g 37,8 mener det vil ha en negativ innvirkning på helse g msrg. Færre ungdmmer (26,7 %) mener kmmunesammenslåing ikke vil ha en negativ innvirkning i det hele tatt. Disse resultatene kan tyde på at mange ungdmmer i Selbu ønsker å ha en liten skle med mindre klasser i nærheten av der de br. Det er nen ting sm ungdmmer mener er viktig fr at de skal bsette seg i bygda i fremtiden. Spesielt viktig er det å få seg en bra plass å b på g at skle, SFO g barnehage fungerer gdt. 22
Resultatene viser at bliger er det alle viktigste fr at ungdmmer i Selbu skal ønske å b i Selbu i fremtiden. Hele 85,1 % mener dette er veldig viktig. Faktrer sm Skle, SFO g barnehage, helse, pleie g msrg, idrett, fritid g øknmi virker gså å være av str viktighet fr de fleste. Faktrer sm virker å være mindre viktige er kultur, nærings g samfunnsutvikling, kmpetanse i tjenester g lkaldemkrati. En kan tlke resultatene sm at det er flere avgjørende faktrer sm skal være til stede fr at Selbu skal være en attraktiv bplass i fremtiden, g bliger er den viktigste. Til sammen viser resultatene fra undersøkelsen «Kmmunesammenslåingen» at mange ungdmmer trives i Selbu slik sm det er i dag, at de ikke ønsker seg en sammenslåing g at bsted, skle, aktivitetstilbud i fritiden, kmmunikasjn g internett samt lkaldemkrati g øknmi i kmmunen er viktige fr dem. 23
3.3 Er det ne du vil si til kmmunen din? I spørreskjemaet sm ble levert ut til ungdm på Selbu ungdmsskle g Selbu videregående skle, fikk elevene anledning til å kmmentere hvis det var ne de ville si til kmmunen sin. Flere infrmanter benyttet seg av dette tilbudet. Resultatene av det åpne spørsmålet er sammenstilt i teksten nedenfr. Ut i fra svarene sm kmmer fra infrmanter, er det frskjellige meninger. Nen er usikre på valget, mens andre er fullt bestemt enten fr eller mt sammenslåing. I tillegg har det kmmet inn mye annen infrmasjn sm innehlder blant annet internettilgang, ppussing av ungdmsskle g annet. Dette har elever svart, g resultatene av deres sitater er delt inn i kategrier. I disse sitatene kmmer det frem at infrmantene helst ikke vil ha en kmmunesammenslåing. 3.3.1 Fr sammenslåing «Jeg vil at Selbu skal slå seg sammen med Værnesreginen». «Kmmunerefrmen er et bra tilbud fr ss i Selbu g evt. Tydal. Vi sm "småkmmuner" er det gdt å vite at vi har muligheten. Ungdmmen vil få et bedre tilbud i frhld til skle. Å ha Ole Vig sm nærskle vil utbrede et gdt samfunn blant ungdm sm har planer m å satse litt større. All type idretter vil bli større g et bedre tilbud fr ss sm driver med det. Det aller beste alternativet har vært å slå seg sammen med Malvik g Trndheim, g i tillegg ferdigstilt prsjektet med å bygge vei via Dragsten g ut til Trndheim»! 3.3.2 Mt sammenslåing «Jeg trr kmmunesammenslåing vil føre til at mye av den særegne kulturen i Selbu vil frsvinne, ne sm er veldig leit». «La Selbu være Selbu»! «Ikke slå sammen med Stjørdal»! «Jeg vil b i selbu kmmune». «Ikke slå ss sammen med nen»! 24
«Jeg vil at vi behlder Selbu sm EN kmmune frdi jeg trr vi ikke kmmer til å tjene ne ved å sammenslå kmmuner. Selbu passer bedre sm ei bygd. Det jeg vil ppnå med dette svaret er det at jeg synes at Selbu kan gdt stå videre på egne ben». «Jeg ønsker abslutt ingen sammenslåing av kmmuner dette synes jeg er fr dumt frdi at hær i ei lita bygd sm Selbu kmmer vi bare til å bli nedpriritert å til slutt bare glemt». «Se på de stre avstandene. Ikke mange fra Selbu g Tydal sm har muligheten til å kjøre på jbb på Stjørdal hver dag. Flere jbber frsvinner i de kmmunene sm ikke blir "sentrum" g man mister gjerne mulighetene til å bestemme ne lkalt. Dette er ne jeg ser veldig mørkt på. Hvis vi må slå ss sammen med en kmmune trr jeg at Selbu g Tydal kunne klart seg bra sammen. Her er det allerede samarbeid. Og hvis dette skjer håper jeg dere ser hvr bra lkale skler er fr ss sm ungdmmer g ppretthlder de sm er pr dags dat». «Jeg vill ikke ha kmmune sammenslåing frdi jeg trr skle tilbudet blir dårligere, g øknmien blir dårligere». «Hei. Jeg er HELT imt kmmunesammenslåing. Jeg vil at Selbu skal frbli Selbu helt uten andre kmmuner med ss. Vi i Selbu har klart ss veldig fint alene uten sammenslåing, så da kan vi da klare ss selv uten det videre gså. Hvis vi skal slås sammen med Værnes reginen eller Stjørdal, er jeg veldig redd fr at stltheten av å b i Selbu, Selbu-dialekt, Selbustrikkingen g alt det andre vi i Selbu er kjent fr frsvinner. Jeg skal så klart b i Selbu når jeg blir vksen g jeg skal stifte familie her. Da ønsker jeg virkelig at Selbu er lik sm idag, g at vi ikke heter ne annet eller er slått sammen med andre kmmuner. Selbu har et veldig gdt miljø. Alle kjenner alle g det er sjeldent man går på butikken uten å måtte stppe å snakke med nen kjentflk. Jeg trr ikke det vill bli bedre fr ss å bli slått sammen med flere kmmuner frdi vi har alltid vært en selvstendig kmmune g det synes jeg vi skal frtsette å være. Jeg håper dere i styret har tatt dere tid til å lese dette, g kanskje vil tenke ver at vi har det ganske bra her i Selbu g det miljøet vi har er utrlig gdt. Hilsen elev ved 9A på SUS i Selbu». «Det er viktig å ta vare på verdier i Selbu. En kmmunesammenslåing vil føre til at Stjørdal vil bli sentrum, g Selbu bare en liten del av ne strt. Hvrfr skal Stjørdal bestemme ver 25