Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/532-1 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato:

Like dokumenter
ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 13/571-4 Klageadgang: Nei

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

Midtre Namdal samkommune

Brutto driftsresultat

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

Lånopptak fordeles slik i forhold til vedtatte investeringsprosjekter:

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal Rådmannens innstilling

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

TERTIALRAPPORT KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018

Nærøy kommune Arkiv: 145 Saksmappe: 2018/ Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato:

Månedsrapport. Oktober Froland kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/3190. Økonomirapport Modumheimen januar-juli 2016 tas til orientering.

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2018

Regnskap Foreløpige tall

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Månedsrapport. November Froland kommune

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

SAKSFRAMLEGG. Økonomirapport for oppvektstjenesten, januar - april Rådmannens anbefalte vedtak:

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 1. tertial 2014.

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Årsberetning tertial 2017

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 19/4860 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL UNDERVISNINGSETATEN

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: 240 Arkivsaksnr.: 19/1826 ØKONOMIRAPPORT MODUMHEIMEN JANUAR-MARS 2019

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

Bydelsutvalget

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

1. tertial Kommunestyret

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. september 2016

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

MODUM KOMMUNE Sentraladministrasjon

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

SAKSFRAMLEGG REGNSKAPSRAPPORT FOR 3. TERTIAL OPPVEKST OG KULTUR

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 17/2450 ØKONOMIRAPPORT FOR MODUMHEIMEN JANUAR-MARS 2017

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre

Budsjettjustering pr april 2013

Saksframlegg. Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1

Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken. Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2018

Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Saksframlegg

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2017

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/522

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

for Dønna kommune

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

2. TERTIALRAPPORT 2013

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret. Ny behandling saldering driftsbudsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Norsk økonomi går bedre

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi.

Perioderapport pr :

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/2001 ØKONOMIRAPPORT APRIL TUN MODUMHEIMEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/3025 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL FRA UNDERVISNINGSETATEN 2017

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015

Rådmannens innstilling:

Det er noen usikkerhetsmomenter, men det forventes et mindreforbruk. Område: 25 Voksenopplæring

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/3904 ØKONOMIRAPPORT TUN MODUMHEIMEN AUGUST 2016

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: F-salen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune,

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Transkript:

Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/532-1 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 03.06.2019 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget 11.06.2019 Formannskapet 11.06.2019 Kommunestyret 20.06.2019 Sak: Økonomirapport 30.4.2019 Vedlegg: 1 TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2019 2 Finansrapport Nærøy kommune-2019-04-30 3 BUDSJETTSKJEMA 1 B 4 BUDSJETTSKJEMA 1A 5 BUDSJETTSKJEMA 2 A 6 BUDSJETTSKJEMA 2 B 7 REG DRIFT 8 REG INVESTERINGER Bakgrunn I tråd med økonomireglementets kapittel 6 fremlegges økonomirapporten pr 30. april 2019 for politisk behandling. Vurdering Kommuneproposisjon 2020 Staten legger til grunn en realvekst i frie inntekter for 2020 for kommunene i intervallet 1,0 2,0 mrd. kroner. Det forsiktige vekstanslaget mål sees i sammenheng med at regjeringen viser at det er usikkerhet knyttet til handlingsrom i budsjettpolitikken fremover. I fordelingen av anslaget mellom skatt og rammetilskudd for 2020 er det i kommuneproposisjonen lagt til grunn at skatteinntektene (inkl. eiendomsskatt) skal utgjøre om lag 40 pst av kommunens samlede inntekter. I kommuneproposisjonen varsles både oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet fra 2020. Det er usikkert hvordan innlemmingene og oppgaveoverføringene faktisk vil slå ut for den enkelte kommune. Regjeringen har med virkning fra 1.1.2020 foreslått at kommunene har en plikt til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Stortinget har innført et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner som trer i kraft 1. januar 2020.

Som en del av kommunereformen har Stortinget vedtatt at kommunene etter søknad fra 1.1.2020 må vurdere å gi tilskudd til boligetablering og boligtilpasning til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen vil fra 202 foreslå å innlemme det øremerkede tilskuddet til etablering og tilpasning av bolig på 481 mill. kroner i kommunens rammetilskudd. Lærernorm i grunnskolen Regjeringen varslet at de fra 2020 legger opp til at øremerkede tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1. 10. trinn, vil innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Midlene til lærerårsverk som innlemmes vil videreføres på om lag samme nivå som i 2019. Distriktsindeksen Asplan Viak foretar nå en faglig gjennomgang av distriktsindeksen på oppdrag fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. I kommuneproposisjonen varsler departementet at de vil vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene nærmere, primært med fokus på bruken av distriktsindeksen ved fordeling av distriktstilskuddene i inntektssystemet. Av hensyn til tidsplanen for gjennomgangen av distriktsindeksen, legger departementet opp til at den samme distriktsindeksen som ble brukt i inntektssystemet for 2019 også vil benyttes i distriktstilskuddene i inntektssystemet i 2020. Hvordan ny distriktsindeks vil slå ut for kommunene når det gjelder fordelingen av distriktstilskuddene er foreløpig ikke kjent. Tilskudd til frivilligsentraler Fra 2021 er det varslet at det øremerkede tilskuddet til frivilligsentraler skal innlemmes i rammetilskuddet. RNB 2019 For 2019 er det foretatt en oppjustering av anslaget for skatt på inntekt og formue med 1,35 mrd. kroner. Oppjustering av skatteanslaget må ses i sammenheng med at skatteinngangen så langt i 2019 har vært god, og at skatteinntektene for 2018 ble 2,2 mrd. kroner høyere enn anslaget i nasjonalbudsjettet 2019. Den prosentvise veksten i skatt på inntekt og formue fra regnskap 2018 til 2019 anslås nå i RNB til 1,2 pst. Den kommunale lønns- og prisveksten (deflatoren) er i RNB justert opp fra 2,8 til 3,0 pst. Oppjusteringen skyldes økt prisvekst på varer og tjenester. Isolert sett fører dette til at realinntektsveksten for kommuner og fylkeskommuner trekkes ned med 1,0 mrd. kroner. Unntaksbestemmelsen for maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger (AAP) ble endret med virkning fra 1.1.2018. Beregninger foretatt av Arbeids- og sosialdepartementet, basert på foreløpige Kostratall for 2018, viser at kommunene i 2018 fikk en merutgift på 90 mill. kroner som følge av endringen. Departementet viser samtidig til det per i dag ikke foreligger datagrunnlag for å kunne vurdere om disse merutbetalingene vil ha et annet nivå i 2019 enn i 2018. På denne bakgrunn foreslås det at rammetilskuddet til kommunene for 2019 økes med 90 mill. kroner for å kompensere for denne merutgiften som følge av endrede regler for AAP. I kommuneproposisjonen omtales to tilleggsbevilgninger for 2019 som ikke gjelder de frie inntektene, og dermed heller ikke er en del av prognosemodellen. Disse nevnes likevel her, da de er av interesse for kommunenes økonomiplanlegging: * Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger. Bevilgningsrammen for investeringstilskudd foreslås, som følge av stor søknadsinngang, økt med 78,4 mill. kroner (tilsvarende omlag 900 heldøgns omsorgsplasser). Videre foreslås Husbankens tilsagnsramme for investeringstilskudd til nye heldøgns omsorgsboliger økt med omlag 1,6 mrd. kroner. * Tilskudd til lokalkjøkken. Det foreslås å opprette et investeringstilskudd til lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken fra 1. oktober 2019. Ordningen gjelder

tilskudd til etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. Det foreslås en tilsagnsramme på 12,5 mill. kroner for 2019. Vurdering av kommunens drift pr 1. tertial 2019: Oppvekst og kulturavdelingen Beregninger viser at driften innen oppvekst og kultur ligger innenfor tildelte rammer pr 1. tertial. Imidlertid vil driften by på utfordringer ved oppstart av nytt skoleår, da skolestartere med funksjonshemminger tilsier økt bemanning med bl.a vernepleier og barne- /ungdomsarbeider. Det er ikke tatt høyde for dette i budsjettet for 2019. Overføring til private barnehager viser et merforbruk pr 1. tertial som følge av flere små barn i de private barnehagene så langt i år. Den utfordrende økonomiske situasjonen vil bli fulgt opp med stram budsjettdisiplin og tilpasninger innenfor tildelte rammer frem mot 2. tertial. Helse og sosialavdelingen Beregninger viser at helse og- sosialavdeling for 1. tertial ligger an til å komme ut med et merforbruk på mellom 0,6 1,2 mill. kroner, som tilsvarer 1.8 3,6 mill. kr. på årsbasis. De største utfordringene er utgifter til økonomisk sosialhjelp, legevaktgodtgjøring og interkommunalt barnevern. Utviklingen for resten av 2019 avhenger av at man klarer å holde en stram økonomisk kontroll og at det ikke oppstår ytterligere uforutsette utgifter. Drift og utviklingsavdelingen Det foreligger usikkerhet rund budsjettpostene for vedlikehold, energikostnader og husleieinntekter. Dette gjelder vedlikeholdsmidlene til bygg, sommer og vintervedlikehold veg. Dette er poster som til en viss grad er vanskelig å styre. Energikostnadene har økt som følge av økt priser på kraften. Budsjettet for 2019 har ikke tatt hensyn til denne økningen. På inntektssiden er det avvik på husleieinntekter. Dette skyldes i hovedsak omgjøringer innenfor TPU, som gjør at det leies ut færre enheter. I tillegg er det ikke lenger samme trykk i etterspørselen etter utleieboliger. Dette ses i sammenheng med redusert bosetting. Status pr 1. tertial er at avdelingen ligger an til å få et merforbruk på ca. 2,0 2,5 mill, noe som tilsier at man må stramme inn på driften for resten av året. Skatt, rammetilskudd og finans Skatteveksten ser ut til å fortsette også inn i 2019. Skatteanslaget er oppjustert og betyr økte skatteinntekter for kommunen. Imidlertid er også den kommunale deflatoren oppjustert fra 2,8 pst til 3,0 pst som spiser opp en stor del av virkningen av økte skatteinntekter. Når budsjett 2019 ble lagt høsten 2018, ble det budsjettert med stipulert folketall pr 1.1.2019 på 5120 innbyggere i Nærøy som var en økning på 3 innbyggere fra året før. Det reelle folketallet i Nærøy 1.1.2019 ble imidlertid på 5072 innbyggere. Dette betyr en reduksjon i inntektsutjevningen for 2019 som vil spise opp forventet skattevekst. Det ligger fortsatt forventninger til at styringsrenten vil øke utover året. Med stor andel av gjelden bundet i fastrenteavtaler vil det ikke påvirke renteutgiftene i vesentlig grad i 2019, men det vil få betydning ved fornying av eksisterende fastrenteavtaler og ved nye låneopptak. Kommunen mottar i 2019 3,8 mill. kroner i utbytte fra NTE, hvorav 20 skal overføres Namdal Regionråd. Det er budsjettert med 4 mill. kroner i inntekt fra Havbruksfondet i 2019. Utbetalingen til kommunen vil trolig bli noe høyere. På grunn av den usikkerhet som foreligger mht beløpets størrelse avventes en evt regulering av budsjettet. Budsjettreguleringer Når det gjelder de regulerte investeringene gjelder de i hovedsak overføringer av midler fra 2018 til 2019.

Når det gjelder drift er utbytte fra NTE økt fra tidligere budsjett på 2 mill. kroner til 3,8 mill. kroner. Samtidig går 20, dvs kr 760 000 av utbytte til Namdal Regionråds utvikling og utredningsarbeider. Kontingent og tilleggskontingent (0,2 av inntektene fra Havbruksfondet i 2018) til Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) er regulert inn i budsjett 2019, med inndekning fra disp.fond, kr 154 557,-. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomirapporten pr 30.4.2019 til etterretning. 2. Drifts- og investeringsbudsjettet for 2019 endres i samsvar med vedlagte budsjettskjema 1A og 1B.

Tertialrapport 1. tertial 2019 Nærøy kommune

Oppsummering: Økonomistyring og budsjettdisiplin Avdelingene rapporterer om stramme budsjetter og driften viser et merforbruk etter budsjettgjennomgang første tertial. Det er spesielt innen helse- og sosial og drift- og utvikling at det rapporteres om merforbruk pr. 1. tertial. De siste års høye skatteinngang ser ut til å fortsette også i 2019. Regjeringen har ved RNB - 19 oppjustert tidligere prognoser for -19 med 1,35 mrd. En økning i skatteinngangen på nasjonalt nivå vil følgelig få innvirkning på kommunens skatteinngang og skatteutjevning. Økt lønns- og prisvekst spiser opp det meste av økt handlingsrom som følge av økte skatteanslag. Den kommunale deflatoren er i RNB -19 økt fra 2,8 til 3 for inneværende år. Det er allerede kommet signaler om at man kan forvente en videre økning i styringsrenten utover 2019, og trolig allerede i junimøte i Norges Bank. Dette vil bety økte finanskostnader for kommunene. Nærøy har en stor andel av sine innlån bundet i fastrenteavtaler, og vil merke renteøkningen først ved utløpet av fastrenteavtalene og ved nye låneopptak. Dette forsterker ytterligere viktigheten av å ha kontroll på gjelden til kommunen fremover. Det vil også fremover være viktig å ta grep for å tilpasse driften innenfor de stramme rammene man er kjent med, slik at man vil være i stand til å skaffe kommunen fremtidig handlingsrom. Oppvekst og kultur: Beregninger viser at driften innen oppvekst og kultur totalt sett ligger innenfor tildelt ramme pr 1. tertial. Man vil fra august 2019 måtte styrke bemanningen med vernepleier og ungdomsarbeider som følge av at det starter barn med spesielle behov/funksjonshemminger. Overføring til private barnehager viser et merforbruk pr 1. tertial som følge av flere små barn i de private barnehagene så langt i år. Det er så langt ikke foretatt nye bosettinger av innvandrere i 2019. I 2018 flyttet det 40 personer fra Nærøy Kommune. Det er begynt å komme krav fra andre kommuner på deling av integreringstilskudd for 2018. Usikkerhetsmomentet vil være hvor mange krav kommunen får. Rådmannen legger opp til at man skal holde seg innenfor de tildelte rammer, men ser at det kan bli utfordrende med tanke på å skulle ha en forsvarlig drift. Stramme rammer nødvendiggjør tett oppfølging utover året frem mot 2. tertial. Helse og sosial: Beregninger viser at helse og- sosialavdeling for 1. tertial ligger an til å komme ut med et merforbruk på mellom 0,6 1,2 mill. kroner, som tilsvarer 1.8 3,6 mill. kr. på årsbasis. De største utfordringene er utgifter til økonomisk sosialhjelp, samt ekstra utgift i forbindelse med innvilgelse av økt legevaktsgodtgjøring. I tillegg tilsier rapporter at det kan forventes et merforbruk i det interkommunale barnevernet. Utviklingen for resten av 2019 avhenger av at man klarer å holde en stram økonomisk kontroll og at det ikke oppstår ytterligere uforutsette utgifter. 2

Drift og utvikling: Det foreligger usikkerhet rund budsjettpostene for vedlikehold, energikostnader og husleieinntekter. Dette gjelder vedlikeholdsmidlene til bygg, sommer og vintervedlikehold veg. Dette er poster som til en viss grad er vanskelig å styre. Energikostnadene har økt som følge av økt priser på kraften. Budsjettet for 2019 har ikke tatt hensyn til denne økningen. På inntektssiden er det avvik på husleieinntekter. Dette skyldes i hovedsak omgjøringer innenfor TPU, som gjør at det leies ut færre enheter. I tillegg er det ikke lenger samme trykk i etterspørselen etter utleieboliger. Dette ses i sammenheng med redusert bosetting. Status pr 1. tertial er at avdelingen ligger an til å få et merforbruk på ca. 2,0 2,5 mill, noe som tilsier at man må stramme inn på driften for resten av året. RÅDMANNENS STAB, INNVANDRINGSTJENESTEN OG SERVICEKONTORET RÅDMANN MED STAB OG OSK Regnskap Buds(end) Regnskap - 2019 2019 2018 forbruk 100 RÅDMANN 13 530 534 35 395 577 11 860 123 38 160 OSK 1 713 018 4 995 800 1 801 193 34 SUM RÅDMANN MED STAB OG OSK 15 243 552 40 391 377 13 661 316 38 Ansvar 100 Rådmann Bemanningssituasjonen: Rådmannens stab er for tiden fullt bemannet med de stillingene som ansvaret innehar. Man opplever at det går mye tid til forberedelsene frem mot ny kommune. Personal får en ekstra belastning frem til bl.a. nye arbeidsavtaler er på plass. Personalsjef i Vikna, og ny personalsjef i Nærøysund kommune, Jens Reidar Husby er også gitt alle fullmakter innenfor personal i Nærøy, og fungerer som felles personalsjef frem til sammenslåingstidspunktet. Rådmann i Nærøy er blitt ansatt som ny rådmann i Brønnøy kommune, og vil tiltre stillingen 1. august. Informasjonsteknologi Det er stort fokus i IT-tjenesten for å få på plass alt knyttet til innføring og implementering av nye systemer frem til overgangen mot nye Nærøysund. Det betyr at all annen tilleggsarbeid/utredningsarbeid unntatt kommunesammenslåing må begrenses til det minimale. Kommunereformen: De formelle foraene som skal styre sammenslåingsprosessen mellom Vikna og Nærøy fungerer bra, som fellesnemnd, arbeidsutvalg og partssammensatt utvalg. Det er avtalt frikjøp av tillitsvalgte for å sikre god involvering av ansatte. Dedikerte ressurser jobber frem 3

mot avholdelse av kommunevalget i september, og nytt kommunestyre konstitueres i midten av oktober 2019. Skatteoppkreverfunksjonen Felles skatteoppkreverfunksjonen for kommunene Vikna, Leka og Nærøy er pr. i dag bemannet med 2,5 årsverk. Bemanning/arbeidsoppgaver ved Leka var opprinnelig tiltenkt et halvt årsverk for utførelse av arbeidsgiverkontroll. Pr. dato er det ikke ansatt arbeidsgiverkontrollør på Leka og det er derfor lagt til grunn i budsjettet at alle arbeidsgiverkontroller for 2019 blir kjøpt fra Midtre Namdal skatteoppkreverkontor. Ny alminnelig eiendomsskattetaksering - produksjonsutstyr Endring av regelverket fra 1.1.2029 knyttet til produksjonsutstyr verk og bruk har medført at kommunene har måtte foreta ny taksering hvor produksjonsutstyr verk og bruk er skilt ut. Produksjonsutstyr er fritatt for eiendomsskatt med en utfasing over en 7 års periode. Kommunene ble av regjeringen lovet full kompensasjon for inntektstapet, men det viser seg at kommunene vil få dekket ca. 68 av reduksjon i eiendomsskatten. For Nærøy utgjør fritaket en total reduksjon på ca. 612 000 som fases ut med 1/7 (kr 87 000) i 7 år fremover. Ny hjemmeside Nærøy kommune har tatt i bruk ny hjemmesideløsning for kommunene Nærøy og Vikna, samt en felles informasjonsside for Nærøysund kommune fram mot kommunesammenslåing. Design og utforming bygger på samme modell som flere kommuner på Helgeland har benyttet. Dette vil gi hver av kommunene en tilfredsstillende løsning fram mot sammenslåing, samt gi en informasjonsportal for markedsføring av Nærøysund kommune. Sykefravær pr. 1. tertial 2019 Sykefraværet i første tertial 2019 er noe lavere enn tilsvarende periode i 2018. Det totale sykefraværet har vært 8,6. Fraværet fordeler seg slikt: Både legemeldt og egenmeldt (i ): Jan. Febr. Mars April Totalt 7,7 8,5 9,2 6,7 8,6 Egenmeldt fravær (i ): Jan. Febr. Mars April Totalt 1,3 1,2 1,3 0,8 1,2 Avdelingsfravær første tertial 2019: Avdeling: fravær 1. tert. 2018 Rådmannen stab 1,5 6,6 4

m/innvandringstjenesten: Oppvekst- og kulturavdelinga: 7,8 7,8 Helse- og sosialavdelinga: 8,3 7,2 Drift- og utviklingsavdelinga: 12,0 4,2 Innenfor avdelingene er det stor variasjon i sykefraværet i enhetene, fra de med vedvarende høyt fravær til enheter med svært lavt fravær over tid. Trekkes statistikken ned på individnivå ser vi at mange tilsatte ikke har fravær over lang tid, og andre har gjentatte fravær med egenmeldinger og til dels lange legemeldte fravær. Statistikkene for perioden viser at det vesentlige av fraværet er knyttet til legemeldt fravær ut over 32 dager, noe som tilsier at det bør settes større fokus på dette fraværet. Fordeling av sykefraværets lengde (1. tertial 2019): Fraværsform Alle (i ) Egenmeldt fravær 1,2 Legemeldt 1-16 dager 0,7 Legemeldt 17 31 dager 0,6 Legemeldt fra 32 dager 6,1 I alt: 8,6 Sykefravær kan ikke oppfattes likt fra person til person, og fra tilfelle til tilfelle. Sykefraværet kan grovt deles inn i følgende forhold: - Alvorlig og langvarig sykdom - Kronisk sykdom - Kortvarig sykdom (influensa og lignende) - Arbeidsrelatert sykdom - Annet Det er lite arbeidsgiver kan gjøre med alvorlig sykdom utover god oppfølging og å tilrettelegge for at den tilsatte kommer tilbake i arbeid. Det er også lite arbeidsgiver kan gjøre i forhold til årlige influensaepidemier bortsett fra å forvente at tilsatte nytter egenmelding i inntil åtte dager, framfor legemeldt fravær som ofte strekker seg over minimum fjorten dager. Sykefravær utløst av arbeidsplassen/arbeidssituasjonen, eller påvirket av dette, er kjernen av hva vi som arbeidsgiver kan påvirke. Stikkord i denne sammenheng kan være: - Arbeidspress - Lederstruktur- tetthet 5

- Lederkompetanse - Organisering av arbeidet - Rutiner - Arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitikk generelt Disse forhold må ha kontinuerlig fokus, og settes i system. Dette til tross for at tilsatte i svært få tilfelle oppgir dette som årsak til fravær. Ovenfor er annet oppført som årsak til sykefravær. Dette er gjort i erkjennelse av at ledere erfarer at det i noen tilfelle er utfordrende å fange opp hva som er årsak til fraværet, og at vi med så vidt mange tilsatte, må innse at sykefravær kan være sammensatt og komplisert å håndtere. I denne forbindelse er det relevant å vise nasjonale statistikker som viser at sykefravær knytta til sosiale forhold utenfor arbeidsplassen, psykiske lidelser og ulike former for avhengighetsproblematikk utgjør en betydelig andel av årsaken til sykefravær. Inn under denne kategorien fravær kan det ligge forhold hvor: - arbeidstakeren kunne ha utført arbeide, men velger å bli fraværende - fravær som varer lenger enn behøvelig - hyppig fravær gjerne i kombinasjon egenmelding/legemelding På bakgrunn av dette burde de uklare årsaker til sykefravær blitt viet langt større oppmerksomhet. Det krever ledererfaring, innsikt og mot til å ta tak i denne type fravær, og våre ledere burde i større grad vært satt i stand til å kunne håndtere dette. Rådmannen har oppmerksomhet knytta til sykefraværet, og flere tiltak gjennomføres. Av dette kan nevnes: - Aktiv bruk av bedriftshelsetjeneste med bl.a. særskilt bistand overfor enheter med spesielt høyt fravær - Møter med NAV`s arbeidslivssenter - Oppfølging av IA- avtalens krav til sykefraværsoppfølging og rapportering - Fokus på medarbeidersamtaler og personaloppfølging - Forventning om at egenmelding nyttes framfor legemelding ved behov for kortere fravær - Bedriftshelsetjenesten har gjennomført kartlegginger; fysisk arbeidsmiljø og psykososialt arbeidsmiljø - Helse- og sosialsjefen og enhetsleder for forebyggende enhet er jevnlig i møter med legene hvor sykemeldingsproblematikk blir drøftet - Implementering av folkehelsearbeidet i det øvrige arbeidet i organisasjonen, herunder tilbud om samtale med helsekoordinator og informasjon om Frisklivssentralen - Unngå "sykepensjonister", dvs. tilsatte som tar ut sykemelding siste året før overgang til pensjon 6

IA- avtalen (inkluderende arbeidsliv) Fra 1. januar 2019 kom det en ny IA-avtale. Den skal bidra til å forebygge sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet. Målet IA-avtalen ønsker å oppnå er å redusere sykefraværet med 10 sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. For Nærøy kommune vil målet være et sykefravær på maks 7,1. Fra 01.01.19 ble muligheten til å søke tilretteleggingstilskudd i oppfølging og forebygging av sykefravær fjernet. Nærøy kommune har ikke laget noen nye mål for IA arbeidet, men skal i det siste året i Nærøy kommune fortsette å jobbe med de målene som ble laget i 2014: Målet med Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) er å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide, og er i hovedsak de samme som tidligere, med ett hovedmål og tre delmål. For den nye IA- avtalen er det overordnete målet: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. De tre delmålene er: Reduksjon i sykefraværet med 10 sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). IA- virksomheter har en fast kontaktperson i NAV arbeidslivssenter. Denne skal bistå virksomhetene med å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av en mer inkluderende arbeidsplass. Alle IA- virksomheter har en utvidet rett til egenmelding på 24 dager. Prosjekt «NED» Prosjektet ble gjennomført høsten 2018 på Kolvereid barnehage, tjenester i bokollektiv og rus- og psykiatritjenesten. Noe av arbeidet med å oppsummere medarbeiderundersøkelsen og lage tiltak jobbes det med enda for enkelte avdelinger. Effekten av prosjektet har vært noe varierende i tidlig fase, men avdelingene må bruke tid på å jobbe med tiltakene før vi kan forvente noe effekt av det. Ansvar 160 Servicekontoret Servicekontoret består av 5 årsverk og innehar oppgaver knyttet til resepsjon, sentralbord, postmottak, arkiv, faktureringsfunksjoner, utleie og sekretæroppgaver. 7

Servicekontorets drift pr 1.tertial ligger innenfor tildelte budsjettrammer. Servicekontorets budsjett skal dekke utgifter knyttet til drift av servicekontoret, samt fellesutgifter for hele organisasjonen som eks. leiebiler, postforsendelser, kontormateriell m.m. Arbeidet med kommunesammenslåingen belaster naturlig nok også Servicekontoret. Arkivleder er med i den interkommunale arbeidsgruppen knyttet til arkivtjenesten, som skal kartlegge alle oppgaver som må gjennomføres i forbindelse med sammenslåingen. Trine Kvalø er ansatt som stabsleder for fellestjenester og IT i nye Nærøysund kommune. Trine har nå det overordnede ansvaret for arkiv frem mot ny kommune. Arkivgjennomgang, ajourhold og sammenslåing er et betydelig arbeid hvor man også kjøper eksterne tjenester som vil kreves for å kunne ivareta de forpliktelsene vi har knyttet til arkivhold. OPPVEKST OG KULTURAVDELINGEN OPPVEKST- OG KULTURAVDELINGEN Regnskap Buds(end) Regnskap - 2019 2019 2018 forbruk 200 OPPVEKST- OG KULTURSJEFEN 9 062 557 29 883 253 7 565 782 30 201 INNVANDRINGSTJENESTEN 996 163 9 502 367 3 343 998 10 220 ABELVÆR OPPVEKSTSENTER 622 103 1 730 157 631 735 36 222 FOLDEREID OPPVEKSTSENTER 2 042 838 5 438 113 1 922 735 38 223 GRAVVIK OPPVEKSTSENTER 1 497 001 4 223 455 1 394 914 35 224 KOLVEREID SKOLE 7 646 510 16 990 817 7 025 260 45 225 LUND SKOLE - 475 000-0 226 NÆRØY UNGDOMSSKOLE 7 005 161 16 111 600 6 517 936 43 228 NÆRØYSUNDET SKOLE 4 639 819 11 833 109 3 930 787 39 229 VÆRUM BARNEHAGE 532 927 1 445 900 440 257 37 240 KOLVEREID BARNEHAGE 5 183 983 14 739 468 5 192 296 35 260 KULTUR OG FRITID 1 772 427 6 459 623 1 517 616 27 SUM OPPVEKST- OG KULTURAVDELINGEN 41 001 490 118 832 862 36 139 319 35 Målsettinger: Barnehage I tillegg til arbeidet med barnehageloven og rammeplanens krav til innhold og kvalitet i barnehagen, har barnehagene fokus på språk. Dette arbeidet innebærer at en arbeider systematisk med språk i barnehagen gjennom Språkløyper og er samtidig en kompetanseheving for alle ansatte i barnehage i forhold til språkarbeid. Skole Å utvikle gode grunnleggende ferdigheter hos elevene i Nærøyskolen med spesielt fokus på lesing og skriving er fremdeles et viktig satsingsområde, samt videreføring av målsettinger knyttet til å utvikle gode digitale ferdigheter. Begge satsingsområder har mål om å bidra til høyere motivasjon og ferdigheter spesielt blant guttene. Å utvikle et godt læringsmiljø for elevene innarbeides på hver enkelt skole, med fokus på å være gode klasseledere i teknologtette klasserom. 8

Det deltar 5 lærere på videreutdanning i engelsk gjennom GLD (desentralisert grunnskolelærerutdanning i Ytre Namdal) og tre lærere på den nasjonale satsingen KFK (kompetanse for kvalitet). Digitaliseringsstrategien for oppvekstavdelingen videreføres og resultatmål for skoleåret 2018/19 evalueres ved skoleslutt. Nye resultatmål innarbeides for kommende skoleår, samtidig som digitaliseringsstrategien utvides til å omfatte barnehageområdet, i tråd med ny rammeplan for barnehage. Avdelingen diskuterer også å innlemme voksenopplæring og kulturskolen i digitaliseringen fra høsten av, men dette avventes, blant annet på grunn av kommunesammenslåingen. Kultur og fritid Nærøy kulturhus er oppgradert i henhold til de avsetninger som var budsjettert for 2019. Nytt lydanlegg er montert og tepper på sideveggene og på scenen er på plass. Dette har gjort at lydbildet i kulturhuset er meget bra, og en ser for seg oppgradering av standard til «Nærøysund kulturhus» og en økning både i arrangement og status. Ansvar 201 Innvandringstjenesten Budsjett for 2019 er svært stramt. De interne overføringene mellom tjenestene er på samme nivå som 2018, selv om kommunen i 2019 skal bosette langt færre flyktninger. I år er det ingen buffer i budsjettene. Forbruket så langt i år er tilnærmet lik budsjett. Enheten har et lite merforbruk på lønn fastestillinger i voksenopplæringa pr. 20.5.19. Kommunestyrets vedtak på å bosette 20 flyktninger og familiegjenforente blir ikke nådd i 2019. Anmodningen fra IMDI er på 12 flyktninger for 2019. Så langt i år har enheten ikke mottatt fordeling fra IMDI på bosetting. Meldingene fra IMDI er at det er få bosettingsklare flykninger i mottak. Det skyldes lang saksbehandlingstid hos UDI. I dag jobber UDI og IMDI med å kartlegge overføringsflyktningene som skal bosettes i 2019. 56 prosent av flyktninger som skal bosettes i år vil være overføringsflyktninger. IMDI kommer til å ta kontakt med kommunene så snart de får aktuelle kandidater for bosetting. I 2018 flyttet det 40 personer fra Nærøy Kommune. Det er begynt å komme krav fra andre kommuner på deling av integreringstilskudd for 2018. Usikkerhetsmomentet vil være hvor mange krav kommunen får. Det er budsjettert med 1,5 millioner for 2019, så langt har Nærøy kommune mottatt krav for ca. 130 000 kr. Forsøket med modulbasert undervisning går bra. Kompetansen Norge har vært på besøk og de er førnøyde med jobben som gjøres i kommunen. Ansvar 200 Oppvekst- og kultursjefen Sum ansvar 200 er et forbruk på 30 av budsjett. Mange utgifter faktureres pr. halvår eller ved kalenderår. Tjeneste 20111 Private barnehager Refusjoner til private barnehager første tertial er gjennomført, og regnskap viser at overføringene i 2019 trolig blir i henhold til budsjett. Tjeneste 20210 Grunnskole felles 9

Regnskapet viser et forbruk på 7 av budsjett, noe som skyldes at refusjoner som skal utbetales ikke er fakturerer. Ansvar 220 Abelvær oppvekstsenter Vurdering av budsjett mot forbruk. Tjeneste 20200 Grunnskole. Prosentvis forbruk på tjeneste 220 ligger på 36. Samlet vurdering Konklusjon/resultat behov for tiltak. Forbruk på ansvar 220 ligger på 36. Samlet sett ligger enheten greit an i forhold til budsjett. Det er ikke behov økte midler til drift av skolen. Ansvar 222 Foldereid oppvekstsenter Vurdering av økonomi og forbruk: Totalt forbruk for ansvar 222 for periode 1-4: 38 Tjeneste 20102: Foldereid barnehage Pr. 30.04.19 har barnehagen et forbruk på 39. Tjeneste 20202: Foldereid skole Pr. 30.04.19 har skolen et forbruk på 38. Tjeneste 21502: Skolefritidsordning 2 elever benytter seg av SFO morgen, 4 dager i uka. Behov for tiltak/budsjettreguleringer: Samlet sett ligger Foldereid oppvekstsenter greit an i forhold til å holde seg til budsjetterte midler. Barnehagen ligger på 39 forbruk. En ansatt er under utdanning på Dronning Maud, noe som utløser et tilskudd fra fylkesmannen på 25 000 kr pr. halvår. Dette har ikke kommet inn enda. Skolen har i tillegg en del refusjoner som ikke blir overført før på slutten av året. To lærere er på videreutdanning på Rørvik, og vikarutgifter refunderes av oppvekstsjefen. Det er foreløpig ikke behov for justeringer av driftsnivået. Skolen holder seg til budsjetterte midler. Informasjon om utvikling og drift Barnetall på skole og barnehage er stabile. Pr. i dag er 13 barn i barnehagen og 28 elever på skolen. Det ser ut til å øke litt til neste år, og dagens driftsnivå videreføres. 10

Ansvar 223 Gravvik oppvekstsenter Totalt har Gravvik Oppvekstsenter brukt 35 av budsjett. Barnehagen har dette året hatt økning i antall plasser på grunn av inntak av barn under tre år. På grunn av den nye bemanningsnormen har vi dermed blitt nødt til å søke etter en ped. leder i tillegg. Dette vil nok få betydning for lønnsbudsjettet. I barnehagen og skolen har vi brukt lite vikarer ved sykdom dette tertial. Enheten har klart å dekke opp behovet med grunnbemanninga. Tjeneste: 20103: Gravvik barnehage Forbruket de fire første månedene tilsvarer 35 av budsjettet. Lønn i faste stillinger er den desidert største budsjettposten og her er det gått ut 480 000 kr av et budsjett på 1.237 000 kr. Dette utgjør 39 av budsjettet Tjeneste 20203: Gravvik skole Skoledriften har forbrukt 36 av budsjettet. Lønn i faste stillinger lærere er den største budsjettposten, og av et budsjett på 1.794. 000 kr er det brukt 694 000 kr, som utgjør 39 av budsjettet. Tjeneste 22303: Skoleskyss Regnskapet her viser et forbruk på 47 000 kr av et budsjett på 164 000 kr. Det tilsvarer et forbruk på 29 av budsjettet. Ansvar 224 Kolvereid skole Etter 1.tertial har enheten et totalforbruk på 45 av den budsjetterte rammen. Tjeneste 20204 Kolvereid skole Lønn faste stillinger viser et forbruk på 98 etter 1.tertial. Her ligger lønn til miljøarbeider som vi tidligere år har fått refundert av innvandringstjenesten. Ettersom refusjonen ikke skjer månedlig får vi en høy prosent i forbruk på denne posten nå. Vikarlønn ved sykdom er på 78. Enheten har hatt flere sykemeldte i 1.tertial, og det har vært svært nødvendig med vikarer for å kunne ha en forsvarlig drift. Skolen har også flere ansatte som tar videreutdanning, og dette påvirker også vikarbehovet. Lønn midlertidig ansatte er på 48. Vi har satt inn ekstra tiltak på elever med utfordrende atferd. De øvrige utgiftspostene er i -vis forbruk innenfor den prosentandelen som enheten skal være i løpet av april. Tjeneste 21504 Skolefritidsordning Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten, og den er på 66 i forbruk. Her viser det seg at mangel på endringer av lønnsmeldinger hos flere ansatte gjør at denne posten viser feil sum på lønnsutgifter. Dette skal rettes opp i løpet av mai, slik at tallene blir riktige. Oppsummering: 11

Fra høsten vil vi måtte gjøre budsjettjusteringer både for skole og SFO i forbindelse med at skolen får en elev som trenger tett oppfølging. Det er også søkt om ekstratilskudd fra IMDI til flere av barna med flyktningebakgrunn. Disse pengene kommer sent i året. I tillegg vil også omlegging fra 4 til 5-dagers uke føre til at vi må gjøre justeringer i budsjettet for skole, SFO og skyss. Ansvar 225 Lund skole Refusjon til Fosnes kommune utbetales pr. kalenderår og er ikke utbetalt pr. tertial. Ansvar 226 Nærøy ungdomsskole Tjeneste 20206 Nærøy ungdomsskole Lønn faste stillinger er den største utgiftsposten. Her har enheten et foreløpig forbruk på 42 etter 1. tertial. Her kan nevnes at det fra høsten vil være en reduksjon i lønn pga. færre elever/klasser. Når det gjelder vikarlønnsutgifter, er det vikarlønn ved sykdom som pr. 1 tertial er på 38. Selv om enheten har vært svært restriktiv på innleie av vikarer, er forbruket noe høyt. Vikarbruken har vært nødvendig til for å kunne ha en forsvarlig drift. De øvrige vikarpostene er i - vis forbruk innenfor den prosentandelen som enheten skal være i løpet av april måned. Andre utgiftsposter er i sum i hovedsak innenfor budsjett. Det er likevel behov for interne budsjettreguleringer. Det vil fra enheten komme flere reguleringer vedrørende årets budsjett. Når det gjelder inntektssiden er følgende å kommentere: Det er noe usikkerhet når det gjelder refusjon sykepenger. Her har enheten fått inn mindre enn budsjettert. Refusjon fra staten på 500 000 kroner blir ikke aktivisert før på slutten av budsjettåret. Det samme gjelder ulike refusjoner fra andre kommuner og bruk av disposisjonsfond. Beløpet refusjon fra Utdanningsforbundet vil ikke bli realisert. Budsjettposten til skoleskyss er underbudsjettert og må i løpet av året bli regulert opp. Høsten 2018 dro enheten nytte av den store kommunale satsingen innenfor digitalisering. Digitaliseringen håper vi på sikt også skal være med på å få ned kostnader på blant annet forbruksmateriell. Ansvar 228 Nærøysundet skole Vurdering av budsjett mot forbruk. Tjeneste 20208 Grunnskole. Prosentvis forbruk på tjeneste 20208 ligger på 39. Art 10101 (lønn i faste stillinger lærere) ligger på et forbruk på 39. Utgiftene til lønn har vært høyere enn budsjettert. Dette skyldes flere forhold. Trolig vil refusjoner fra staten fra midler vedrørende tidlig innsats for 1. 4. klasse dekke noe av utgiftene. Denne arten må sees i sammenheng med vikarlønn ved fødselspermisjon. På denne arten vil det bli et mindre forbruk. 12

Art 10201 (vikarlønn ved sykdom) ligger på et forbruk på 7. Enheten har så langt hatt meget nøkterne utgifter i forbindelse med sykdom. Skolen vil få en inntekt på ca. 540 000 kr pga. at vi har elever som bor i fosterheim i skolekretsen. Fakturaer for første halvår vil bli sendt ut til elevenes hjemkommuner i løpet av sommeren. Antar at enheten får i overkant av 300 000 kr til økt lærertetthet 1. -4. klasse og i tillegg overføringer til videreutdanning for lærere våren 2019. Leder har ikke lagt inn utgifter til vernepleierstilling fra 1.8.19. Tjeneste 21508 Skolefritidsordning. For tjeneste 21508 ligger det prosentvise forbruket på 20. Vi driver innenfor tildelte midler. Tjeneste 22308 Skoleskyss Nærøysundet Trolig vil utgiftene til skoleskyss øke mot tidligere år, men trolig innenfor budsjettrammen som er lagt. Justering av driftsnivået. Med tilnærmet lik drift trengs ingen justeringer av driftsnivået. Samlet vurdering Konklusjon/resultat behov for tiltak. Forbruk på ansvar 228 ligger på 39. Det prosentvise forbruket er høyere enn tidligere år, men hvis inntektene blir som budsjettert vil enheten gå i balanse. Midler for å dekke vernepleierstillingen ved skolen fra 1.8 må komme som en tilleggsbevilgning til skolen. Stillingen knyttes til oppfølging av elev med psykisk utviklingshemming. Denne greier skolen ikke å dekke innenfor egen ramme. Ansvar 229 Værum barnehage Kort vurdering og status: Vi arbeider fortsatt med Rammeplanens krav til innhold og kvalitet i barnehagen, Språkarbeid og LØFT. Det er 11 barn - 14 plasser - i Værum barnehage. Budsjett. Enheten har fått tildelt ekstraressurs inntil 10t/u fra slutten av februar og ut vårhalvåret. Dette var ikke budsjettert, og kommer derfor som ekstra utgift i budsjettet. Fra nytt barnehageår i august vil det være større nedgang i barnetall enn forventet. Fra midt august 19 vil det være 3 barn (under tre år) i barnehagen. Det vil derfor bli noe endring i personalressurs - lønn, enn det var budsjettert med. For øvrig er budsjettpostene under kontroll. Ansvar 240 Kolvereid barnehage Kort vurdering og status: Vi arbeider utfra barnehageloven og rammeplanens krav til innhold og kvalitet i barnehagen, og vi har fokus på barnehagens språk. 13

10201: Vikarlønn ved sykdom Kolvereid barnehage har hatt høyt sykefravær over lang tid. Vi har gjennom NED- prosjektet satt fokus på trivsel og nærvær. Vi opplever en nedgang i sykefraværet, som skyldes arbeidet vi har lagt ned, men også at vi ikke har vært utsatt for smittsom sykdom denne våren. Forbruket er noe høyt, men det vil komme refusjon fra Nav. 16002: Foreldrebetaling Det har flyttet 3 familier fra Kolvereid denne våren, slik at vi får mindre foreldrebetaling enn budsjettert, men dette er naturlige svingninger som oppstår og det vil jevne seg ut i løpet av året. De andre postene er under kontroll. Ansvar 260 Kultur og fritid Tjeneste 37000 Bibliotek Forbruk er i henhold til budsjett. Tjeneste 37300 Kino. Kinoinntektene for første tertial er allerede på høyde med budsjett. Det innebærer at aktiviteten resten av året vil øke inntektene på tjenesteområdet. Tjeneste 38300 Musikk og kulturtilbud. Kulturskolen har et mindreforbruk i forhold til budsjett pr. første tertial. Det er planlagt en økning i aktiviteten på kulturskolen i høsthalvåret. Tjeneste 38501 Administrasjon kultur. Regnskapet viser et mindreforbruk, som blant annet skyldes at lønnsmidler knyttet til sykemelding er refundert fra NAV uten at det er leid inn vikar. HELSE- OG SOSIALAVDELINGEN HELSE- OG SOSIALAVDELINGEN Regnskap Buds(end) Regnskap - 2019 2019 2018 forbruk 300 HELSE OG SOSIALSJEF 7 574 435 18 699 100 6 482 683 41 301 NAV 2 937 216 3 785 700 3 430 697 78 320 LEDER NBBS 1 6 788 139 18 410 700 7 061 378 37 330 LEDER NBBS 2 8 169 294 23 592 880 8 148 371 35 340 MILJØTJENESTEN 8 826 155 15 278 900 9 059 912 58 350 LEDER FOR HJEMMEBASERTE TJENESTER 4 763 039 14 703 100 4 811 558 32 360 LEDER RUS/PSYKIATRI 7 597 591 9 764 000 7 385 597 78 370 LEDER TJENESTER I BOKOLLEKTIV 5 385 607 16 249 600 5 429 227 33 380 FOREBYGGENDE ENHET 7 051 561 15 555 200 6 136 042 45 SUM HELSE- OG SOSIALAVDELINGEN 59 093 036 136 039 180 57 945 465 43 14

Sammendrag for avdelingen Etter oversikten har helse og sosialavdelingen et forbruk på ca. kr 59 millioner 1. tertial 2019. I henhold til periodisert budsjett skal forbruket ligge på ca. kr. 45,3 mill., noe som utgjør et avvik på ca. 13,7 mill. kroner. Avviket begrunnes med: Manglende tilskudd på ressurskrevende tjenester som utgjør ca. kr. 7,9 millioner for 1. tertial Ikke førte interne inntektsoverføringer på ca. 2,3 mill. for 1. tertial Andre inntekter som ikke er regnskapsført er egenandeler, egenbetaling, refusjoner, tilskudd og fastlønnstilskudd. Dette er variable inntekter og kan være vanskelig å beregne, men kr. 0,2 mill. er sannsynlig utestående. Utgifter i forbindelse med Ytre Namdal vekst, Namdal Rehabilitering og krisesenter er derimot ført for ½ år. Ut fra dette beregnes helse og- sosialavdelingens regnskap pr. 1 tertial et merforbruk på ca. 0,4 mill. kr. Det tilsvarer kr. 1,2 mill. på årsbasis I tillegg ligger en usikkerhet i beregnede tilskudd som enda ikke er innvilget. Legekontoret får en ekstra utgift i forbindelse med innvilgelse av en bedre legevaktsgodtgjøring. Denne avtalen ble inngått fra 1.4.19 og vil medføre en økning på kr. 600.000,- for 2019. Det interkommunale barnevernet er utgiftsført a-konto, men rapporteringer tilsier merforbruk på ca. 0,4 mill. 1.tertial på området og det er ikke synliggjort i regnskapet. Det er fremdeles utfordrende å budsjettere og styre økonomisk sosialhjelp innenfor gitte rammer. Med sistnevnte betraktninger kan en beregne et merforbruk på mellom 0.6 1,2 mill. i helse og sosialavdelingen ved 1 tertial, noe som vil tilsvare 1.8 3,6 mill. kr. på årsbasis. Kommentarer Ansvar 300 I forhold til helse og sosialavdelingens oppgaver og prioriterte områder 2019 så er arbeidet med å beholde og å rekruttere ansatte et arbeid som ledergruppen har kontinuerlig fokus på, vi prøver også å legge til rette for videreutdanning og å motivere ansatte til søke på dette. Sykepleiemangelen er bekymringsfull, og for første gang på mange år må vi leie inn sykepleiere fra vikarbyrå både i ordinær drift og enda flere under ferieavviklingen. Dette vil bety økte kostnader for pleie og omsorgsavdelingene. Brukermedvirkning Brukerrepresentant(er) er med i kvalitetsutvalg og i helse og sosialavdelingens plan - og utviklingsarbeid. Kvalitet 15

Arbeidet med systematisk kvalitetssikring i helse og sosialsektoren er godt i gang. Det er regelmessige møter der systemer, metoder, prosedyrer, regelverk, klager, undersøkelser mv. gjennomgås. Barnevern Interkommunalt barnevern har fått tildelt økte ressurser tilsvarende 2 årsverk Det er forventet en kostnadsøkning grunnet flere tiltak utenfor familie. Kompetanse Det er viktig å rekruttere og beholde kompetente ansatte. Krav til tjenestene gjør det nødvendig å heve den generelle kompetansen. Kompetansekrav ved nyansettelser vurderes, og det legges til rette for opplæring og videreutdanning ved å ha en oppdatert kompetanseplan og årlige opplæringsplaner i henhold til prioriterte videre - og etterutdanninger og intern opplæring. Legetjeneste Arbeidet med å se på ny organisering av legevakt på ettermiddag/natt/helg, i samarbeid med andre kommuner i Namdalen pågår. Det er endringer i formskriften som gjør at de kravene til kompetanse i legevakt som skulle innfris mai 2018 utsettes til 1.1.2020. Det gir oss bedre muligheten til å planlegge en legevakt for ytre Namdal eller Namdalen. Inntil 2020 vil sannsynligvis legevaktordningen forbli slik som i dag. Velferdsteknologi Nærøy kommune deltar i et velferdsteknologiarbeid som er initiert av Høylandet kommune. Det pågår anbudsinnhenting og forhandlinger gjennom VINA prosjektet. Ny teknologi for trygghetsalarm inngår i dette arbeidet. Rehabiliteringsteam Det er etablert et hverdagsmestringsteam i forebyggende enhet. Det gir noen innbyggere muligheter til under veiledning og trening å mestre sin egen hverdag, evt. med nøye tilrettelagt bistand og hjelpemidler. Forebyggende enhet Det er søkt om tilskudd for å forsterke oppfølgingen av barn og unge med psykiske helseutfordringer. Tjenestetilbud for yngre demente Det er fremsettes en egen sak juni 2019 med forslag om å etablere et tjenestetilbud for yngre demente som en fast ordning. Byggeprosjekt: Nye leiligheter i Miljøtjenesten er under bygging Tegninger til oppgradering av legekontoret, samt ny skadestue og ambulansemottak på legekontoret er utarbeidet og det fremmes sak om merfinansiering. Utbedring og rehabilitering av bofellesskap i rus -og psykiatrienheten under planlegging. Utvidelse av fellesarealet på NBBS er igangsatt. 16

Planer: Ingen planer utarbeides under avviklingen av Nærøy kommune. Ansvar 301 NAV 24200 Sosialkontor kommune Første tertial 2019 har fortsatt en del sykefravær. For å avhjelpe situasjonen er det innleid vikar i 50 stilling frem til 01.07, samt vikar på pensjonistlønn i 60 stilling tom 31.05.19. Pr. april var lønn faste stillinger på 39. Refusjon sykepenger anses ikke være helt ajour pr. 1.tertial. Refusjonskrav fra Leka kommune for 2018 er først kommet med i regnskapet for 2019, pga sen fakturering. For 2019 er det ikke sendt inn krav pr 1. tertial. Refusjonskrav for året 2019 vil totalt være ca. 180 000. Pr august skal alle kommunalt ansatte ved NAV Nærøy være tilbake i sine stillinger. Det er budsjettert med kr 700 000 fra innvandringstjenesten, denne er pr april ikke inntektsført og vil ha påvirkning for sum tjeneste 24200 som pr 1. tertial har et forbruk på 37. Vi anser derfor dette å være innenfor budsjetterte tall. 27600 Kvalifiseringsordningen Det er pr april brukt kr 12 940 av KVP som tilsvarer 48 av budsjettert beløp. Budsjetterte beløp er de to siste årene blitt satt lavere enn tidligere, da dette ikke er blitt benyttet slik som forutsatt. Vi ser nå at det er mere fokus på å benytte KVP og ser også at dette er et viktig tiltak. For å benytte oss av dette og på riktig måte, skal flere ansatte på opplæring og innføringskurs i bruk av KVP i juni 2019. 28100 Økonomisk sosialhjelp Forbruket fordeler seg i hovedsak på livsopphold hvor det er et forbruk på 41 av budsjetterte tall, bidrag til boutgifter med 32, bidrag til selvhjelp med 24, andre formål med 30, og utlån livsopphold med 27. Ved utlån blir det signert gjeldsbrev slik at bruker forplikter seg til å betale tilbake lånet innen en avtalt nedbetalingsfrist. Ingen vedtak skal signeres og godkjennes uten at signert gjeldsbrev foreligger. Når det gjelder posten livsopphold, boutgifter og bidrag til selvhjelp er det høye utbetalinger. For å beskrive endringer over år settes dette inn i en tabell som viser endringer for 1. tertial over år: 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Flyktninger 18 15 26 30 30 26 Utbet. 29 718 18 047 27 850 29 855 31 312 33 568 Gj.snitt Pr mnd Andre Innbyggere 68 72 83 82 95 79 17

Utbet. Gj.snitt Pr mnd 18 501 16 244 16 107 20 585 19 158 19 942 Utbetaling gj.snitt pr bruker 29718 27850 29855 31312 33568 18501 18047 16244 16107 20585 19158 19942 0 0 0 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Utbetaling flyktninger Utbetaling øvrige Antall bruker pr 1.tertial 95 68 72 83 82 79 18 30 30 26 0 15 0 0 0 0 26 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Flyktninger Øvrige brukere 18

Antall brukere av ordinære har gått ned fra 95 til 79 personer sammenlignet med 2018, men gjennomsnittlig utbetaling har økt litt. Dette kan skyldes at noen flere har hatt full sosialhjelp en periode og dermed høyere utbetaling. Antall enslige over 25 år har økt fra 32 til 40 personer, dette er ingen villet utvikling og det må søkes å finne mulige årsaker og muligheter for redusere antall søkere i denne gruppen. Gruppen ungdom under 25 år har også økt med 5 personer. Antall flyktninger som har mottatt hjelp de fire første månedene har også gått ned, men tallet på enslige forsørgere som har fått hjelp har økt med 3 personer. Totale utbetalinger er redusert med kr 311 117 noe som viser at det jobbes godt og tettere på den enkelte bruker. Reduksjon i sykefraværet er selvfølgelig også en medvirkende årsak til at man kan gi tettere oppfølging og ikke bare «drive brannslukning». Ansvar 320 og 330 Nærøy bo- og behandlingssenter Overtid Overtid kan bli brukt i ferieavviklingen. Det er leid inn sykepleiere fra byrå i ukene 25-33. (De arbeider gratis i 3-4 uker før feriestart for å bli kjent.) Det vil medføre økte lønnskostnader samt utgifter til husleie. Art. 11900 er ikke budsjettert. Egenbetaling Kommer etterskuddsvis. Spesielt ved akutt / rehabiliteringsavdelingen varierer det med 6-8 korttidsplasser. Dette vil ha betydning for inntekten til avdelingen. Flere korttidsplasser gir mindre inntekt Husleie Denne er heller ikke budsjettert, da det var vanskelig å forutse så mange sykepleiere gikk ut i permisjon samtidig. Totalt sett blir det husleiekostnader for 5 innleide sykepleiere i to kommunale leiligheter til og med uke 33, 2019. Inventar og utstyr Merforbruk. Dette på grunn av at ved kontroll av takheiser ble det funnet store mangler, og fire av takheismotorene fikk bruksforbud. Disse måtte erstattes med nye. Ansvar 340 - Miljøtjenesten Tjeneste 25476 avlastning i bolig - forbruk 34,3 Avvik på ca. 884.000,- Forventer økning i avlastning for flere barn, (flere med utenlandsk opprinnelse) i 2019 19

Det varsles fra om at tjenesten har behov for økte årsverk. Miljøtjenesten opplever et økt press fra andre etater om støttekontakt, avlastning og boveiledning. Tjeneste 25477 Tverrvegen - forbruk 31 Medberegnet inntekt for ressurskrevende brukere balanse Tjeneste 25478 Bjørkåsveien forbruk 33,6 Medberegnet inntekt ressurskrevende brukere balanse Regnskapet viser et totalt forbruk for ansvar 340-57,8 justert for inntekt vedrørende ressurskrevende brukere blir forbruket 35.85 Ansvar 350 Hjemmebaserte tjenester Tjeneste 25470 hjemmesykepleien og 25480 Nattevakt hjemmebasert Området har en del utfordringer med sykefravær og bruk av overtid. Art 10201 sykevikar viser et forbruk på 43 og art 10400 overtid viser et forbruk på 76. Mulig årsak kan være mye alenejobbing og flere brukere som krever at det er to personer tilstede i ved hvert besøk i hjemmet. Dette har ført til at bemanningen på dagtid helg har vært økt store deler av perioden. Totalt for området viser regnskapet et samlet forbruk på 32 følge budsjett. Tjeneste 25471 hjemmehjelp. Dette er en tjeneste hvor etterspørselen har gått ned. Antall brukere er redusert og regnskapet viser et forbruk på 27 og egenbetalingen ligger på 29. Tjenesten 25473 Trygghetsalarm og Tjenesten 25474 - Korttidshjelpemidler Forbruk viser 2 - det er ikke foretatt noe innkjøp av trygghetsalarmer på grunn av at vi avventer innkjøp og iverksettelse via VINA prosjektet. Forventet oppstart i september. Området viser et samlet forbruk på 35. Ansvar 360 - rus og psykiatritjenesten Tjeneste 25401: Fiskarbyen bokollektiv psykiatri Prosent forbruk blir misvisende da tilskudd ressurskrevende brukere ikke er regnskapsført. Lønnsutgifter ligger på 31. Sum tjeneste: 68 Tjeneste 25404: Bokollektiv Halsanvegen Prosent forbruk blir misvisende da tilskudd ressurskrevende tjenester ikke er regnskapsført. Refusjon sykepenger ikke ført. Lønnsutgifter: 38 Sum tjeneste: 110 20

Det har lenge vært planlagt å bedre botilbudet til tjenestens brukere. Det er nå besluttet at det skal foretas en ombygging og rehabilitering av eksisterende boligmasse i Halsanvegen 7. Botilbudet skal favne brukergruppen alvorlig psykisk syke og ROP brukere. Prosjektet må komme i gang i løpet av høsten 2019, da eksisterende boligmasse er uhensiktsmessig og totalt nedslitt. Etter ombygging kan vi gi et godt bo- og døgntilbud til 6 brukere. For å gi et godt faglig tilbud er det viktig med kvalifiserte ansatte, og pr. dags dato går to av tjenestens sykepleiere på tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det søkes om tilskudd for å drive utviklingsarbeid i enheten. Sum ansvar 360: 77 (lønnsutgifter: 34) Justert for tilskudd vil forbruket på ansvarsområdet ligge som budsjettert. Ansvar 370- tjenester i bokollektiv Tjeneste: 12028 Administrasjon Ingen kommentar. Forbruk: 36 Felles for tjeneste 25479 og 25483: Tjenesten har relativt høyt sykefravær, begge tjenestene har ansatte som i perioden har vært langtidssykemeldt. 10201: Viser et overforbruk. Tjeneste: 25479 Sjøsiden omsorgsboliger Forbruk: 34 Tjeneste: 25483 Bokollektivet Forbruk: 32 Totalt forbruk for ansvar 370: 33 Det forventes at budsjettet går i balanse. Ansvar 380- Forebyggende enhet Legekontoret: Har hatt et merforbruk på kjøp av tjenester fra andre en det er budsjettert med, grunnet ubesatte stillinger, men dette dekkes opp med ubrukte lønnsmidler. Legekontoret har 2 ubesatte fastlegehjemler, samt 1 ledig stilling som LIS 1.I og med at LIS 1 stillingen er lyst ledig gjennom Webcruiter får vi tilskuddet. Forbruk 59. Merforbruk vil bli rettet opp ved refusjoner og overføringer fra andre som kommer i slutten av året. Helsestasjon: 21