Regionrådet 12. juni 2012

MØTEINNKALLING! Regionrådet 12. juni 2012 Sted: Nore og Uvdal kommune Alpinsenteret i Uvdal Tid: 09:00 15:00 Kongsbergregionen 05.06.12 Thomas Fosen rådsleder Eventuell melding om forfall mv meldes snarest mulig til sekretariatet. Vi ber også om at evt andre som ønsker å overvære møtet melder i fra til sekretariatet, av hensyn til tilrettelegging for praktiske forhold knyttet til gjennomføringen! Jan Erik Innvær regional koordinator / daglig leder jan-erik@kongsbergregionen.no tlf: 32 86 63 27 mob: 48 16 63 27 1

Velkommen til regionrådsmøte! Sakliste Sak 029/12: Godkjenning av møtebok/-referat...2 Sak 030/12: Referatsaker...3 Sak 031/12: Osloregionens Europakontor - orientering...3 Sak 032/12: NCE SE driftsrapport 2011...4 Sak 033/12: Årsrapport fra Buskerudbysamarbeidet...4 Sak 034/12: Varslede endringer i eiendomskattereglene for verk og bruk...5 Sak 035/12: Fylkesvegstrategi Buskerud - høring...6 Sak 036/12: Høghastighetsutredningen - høring...8 Sak 037/12: Nasjonal Transportplan 2014 2023: høring...11 Sak 038/12: Jernbaneverkets stasjonsutredning - høring...15 Sak 039/12: Eventuelt...18 FELLES BORD i Kongsbergregionen:...18 Mulig flere saker! Vedlegg utsendt sammen med innkalling/sakliste: 1. Vedl 1 Driftsrapport 2011 NCE SE til sak 032/12 2. Vedl 2 Årsrapport for Buskerudbysamarbeidet 2011 til sak 033/12 I starten av møtet før dagsorden settes vil det bli gitt en orientering knyttet til utviklingen i Nore og Uvdal bla om status og utvikling mht reiseliv. Orienteringen blir gitt av ordfører i Nore og Uvdal samt representanter fra Miljøringen. Sak 029/12: Godkjenning av møtebok/-referat Møtebok/-referat fra Regionrådets møte den 23. mars 2012 Opplysninger i saken: Møtet ble avholdt på rådhuset i Kongsberg kommune Møtereferat ble sendt ut til utvalgets medlemmer tidligere, og lagt ut på www.kongsbergregionen.no Regional koordinators forslag til vedtak: Referat fra møtet den 23. mars 2012 godkjennes 2

Sak 030/12: Referatsaker Møtereferat fra møte i rådmannsutvalget 30. mars 2012 Møtereferat fra møte i rådmannsutvalget 27. april 2012 Møtereferat fra møte i rådmannsutvalget 25. mai 2012 Svar fra HOD vedr lokalsykehus datert 13.04.12 Svar fra MDD vedr. motorferdsel datert 30.03.12 Svar fra MDD vedr. rovviltforvaltning datert 17.04.12 Opplysninger i saken: Møtereferat fra rådmannsutvalgets møte i august er tilsendt regionrådets medlemmer og lagt ut på www.kongsbergregionen.no under fanen «referater». Det er kommet svar på flere uttalelser / henvendeler vedtok i sitt rådsmøte i mars. Disse uttalelser og svar er publisert via nyhetsbrev og nettsider mv det vises til lenker til de aktuelle dokument i oversikt over dokumenter ovenfor. Regional koordinators forslag til vedtak: Regionrådet tar referatsaken til orientering Sak 031/12: Osloregionens Europakontor - orientering Ingen Opplysninger i saken/vurderinger: De fleste av kommunene i Kongsbergregionen er medlemmer i Osloregionens Eurpoakontor. På regionens vegne deltar ordfører Vidar Lande i foreningens styre og rådmann Astrid Sommerstad i koordineringsgruppen. Det er flere forhold som gjør det aktuelt med en orientering i rådsmøte. Men særlig at det nå er tilsatt ny direktør ved ORE: Malin Stensønes. Hun vil delta på rådsmøtet denne gangen. Litt om Osloregionens Europakontor: Foreningen Osloregionens Europakontor er et tverrfaglig service- og kompetansesenter som skal sikre økt deltakelse for sine medlemmer i europeisk regionalt samarbeid. Foreningens medlemmer er Oslo, Drammen, Skedsmo, Hamar, Ringsaker, Stange, Løten og Øvre Eiker kommune, kommunene i Kongsberg-regionen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Oslo og Akershus og fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold. Europakontoret formidler europeiske kontakter, tilbyr kompetansebygging, prosjektveiledning og målrettet EU/EØS-informasjon. Osloregionens Europakontor er blant annet samlokalisert med West-Sweden, Gøteborg Brussel kontor, Vestre Gøtaland Bryssel konto, Malmø brusselkontor og Tallins Brussel kontor. Kontoret ligger sentralt i Brussel med kort avstand til EU institusjonene, andre regionskontorer samt en mengde interesse- og bransje organisasjoner. Kontoret har for tiden fem ansatte og kontorplass til to hospitanter fra medlemmene. 3

Kontorets hovedoppgaver er å : Å bistå med henvendelser til EUs organer, til å etablere kontakt med andre regionkontor og organisasjoner generelt, samt bistand i forbindelse med søknader til programmer/prosjekter innenfor EU/EØS Å innhente og videreformidle informasjon til medlemmene som er av interesse for offentlige myndigheter, næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner mv. i deltakende fylkeskommuner og kommuner Å bruke Brussel-miljøet til å synliggjøre Osloregionen og Østlandsfylkene som interessante samarbeidspartnere Å yte bistand til å knytte internasjonale kontakter, for eksempel i forbindelse med medlemmenes ønsker om hospitering/møter/studiebesøk. Mer info finner man på www.osloregion.org Regional koordinators forslag til vedtak: Saken tas til orientering Sak 032/12: NCE SE driftsrapport 2011 Driftsrapport 2011 NCE SE (Vedlegg 1) Rådmannsutvalget den 25.05.12 sak 075/12 Opplysninger i saken/vurderinger: Kongsbergregionen er partner i NCE SE Kongsberg. Av den grunn finner sekretariatet det riktig å forelegge de regionale organ rapport fra driftsåret 2011 til orientering. Regional koordinators forslag til konklusjon: Driftsrapport 2011 fra NCE SE tas til orientering Behandling i rådmannsutvalgets møte: Saken ble drøftet Rådmannsutvalgets konklusjon 25.05.12 sak 075/12 (innstilling til regionråd): Driftsrapport 2011 fra NCE SE tas til orientering Sak 033/12: Årsrapport fra Buskerudbysamarbeidet Årsrapport for Buskerudbysamarbeidet 2011 (Vedlegg 2) Rådmannsutvalget 25.05.12 sak 065/12 Opplysninger i saken/vurderinger: Kongsberg deltar i samarbeidet «Buskerudbyen». De planer og tiltak som samarbeidet utvikler har dog betydning for større deler av regionen. Sekretariatet ønsker gjennom å legge fram årsrapporten for de regionale organ bidra til informasjon til også de øvrige kommunene i vår region. 4

Regional koordinators forslag til konklusjon: Årsrapport fra Buskerudbysamarbeidet 2011 tas til orientering Behandling i rådmannsutvalgets møte: Saken ble drøftet Rådmannsutvalgets konklusjon 25.05.12 sak 065/12 (innstilling til regionråd): Årsrapport fra Buskerudbysamarbeidet 2011 tas til orientering Sak 034/12: Varslede endringer i eiendomskattereglene for verk og bruk Budsjettproposisjonen for 2012 (Prp 1 LS (2011-2012 kapittel 27.2) Brev fra KS til Finansdep 27.04.12 Brev fra LVK til Finansdep 27.04.12 Rådmannsutvalget den 25.05.12 sak 067/12 Opplysninger i saken/vurderinger: I statsbudsjettet for 2012 varsler regjeringen at Finansdepartementet vil komme med et høringsnotat om mulige endringer i eiendomsskattereglene for eiedomskategorien «verk og bruk». Verk og bruk omfatter de tyngre industribedriftene først og fremst (men også bla ilandføringsanlegg for olje og gass med ulike infrastrukturanlegg for strøm, telefoni og datatrafikk). En del av bakgrunnen for det høringsnotatet departementet har varslet, er en rapport om eiendomsskatt fra NHO datert juni 2011. Omtalen i proposisjonen tar utgangspunkt i NHOs kritikk særlig av at regelverket pt gjør at maskiner og produksjonsutstyr utgjør en integrert del av takstgrunnlaget mht verk og bruk. I proposisjonen antydes to konkrete alternativ til dagens regel. NHOs forslag om å fjerne adgang til å ta med maskiner og produksjonsutstyr i takstgrunnlaget er ett av disse. I tillegg en mulig vurdering av å bruke formuesgrunnlag fra ligning som grunnlag for taksering. Samtlige av landets ca 310 kommuner som har innført eiendomsskatt skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk. Regelendringer på dette området vil kunne berøre samtlige eiendomsskattekommuner. Verdien av skatteinntekt i 2010 knyttet til verk og bruk utgjør minst 2 milliarder kroner. I mange kommuner en vesentlig del av samlet skatteinntekt. Det er grunn til bekymring i kommunene og spesielt industrikommunene knyttet til at et lovarbeid som starter med et høringsnotat foranlediget av en kritisk rapport fra bedriftssiden, ikke vil gi en tilstrekkelig grundig og balansert utredning av problemstillingene. Det er avgjørende viktig at alle eventuelle konsekvenser av mulige regelendringer blir belyst i et arbeid med å vurdere denne saken. Rådet for Kongsbergregionen bør vurdere uttrykke bekymring for sakens håndtering ovenfor aktuell politisk ledelse / Finansdepartementet Regional koordinators forslag til konklusjon: Kongsbergregionen ser med bekymring på den måte en vurdering av regelendringer med potensielt store økonomiske konsekvenser for kommunene er varslet gjennomført. 5

Det må avsettes nok tid og ressurser i arbeidet til å innhente et betryggende tallgrunnlag for beregninger av økonomiske virkninger for ulike alternativ. I forhold til sakens store betydning for kommuneøkonomien må man forutsette at kommunenes interesser og erfaringer representeres i slikt utredningsarbeid. Behandling i rådmannsutvalgets møte: Saken ble drøftet Rådmannsutvalgets konklusjon 25.05.12 sak 067/12 (innstilling til regionråd): Kongsbergregionen ser med bekymring på den måte en vurdering av regelendringer med potensielt store økonomiske konsekvenser for kommunene er varslet gjennomført. Det må avsettes nok tid og ressurser i arbeidet til å innhente et betryggende tallgrunnlag for beregninger av økonomiske virkninger for ulike alternativ. I forhold til sakens store betydning for kommuneøkonomien må man forutsette at kommunenes interesser og erfaringer representeres i slikt utredningsarbeid. Sak 035/12: Fylkesvegstrategi Buskerud - høring Fylkesvegstrategi Buskerud 2014 2023 - Høringsutgave Rådmannsutvalget den 25.05.12 sak 070/12 Opplysninger i saken: Fylkesutvalget i Buskerud vedtok den 7. mars 2012 å sende forslag til fylkesvegstrategi på høring. Høringsfristen er 1. juli 2012. Fylkesvegstrategien er ment å være Buskerud Fylkeskommunes faglige grunnlag for å fastsette mål og strategier for utvikling av fylkesvegnettet. Strategien er gitt samme tidsperiode som NTP: 2014 2023. Fylkesvegstrategien beskriver tilstanden på vegnettet. Videre beskrives de av fylkeskommunens syn viktigste utfordringer. Det er satt mål for framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Fylkesvegstrategien er ment danne grunnlaget for utarbeidelse av 4-årig handlingsprogram som igjen skal være grunnlag for fylkeskommunens handlingsprogram og årlige budsjett. Kommunene/regionene har vært invitert til innspill i forbindelse med utarbeidelse av mål/strategier Vurderinger: Fylkesvegstrategien som fremmes til høring er et omfattende dokument. Som fastsetter hovedmål og formulerte strategier som kan være utfordrende å prioritere i forhold til hverandre. Videre også mye informasjon om status og prognoser som man må anta at i hovedsak er beskrivende av faktisk situasjon. I statistikken er Kongsberg lagt inn som del av Buskerudbyen, Dette oppfattes som uheldig i fht å synliggjøre særlig den situasjon og de behov som gjøres gjeldene i vår region. Feks tabell om befolkningsvekst på s 35. Det antas også at statistikken her legger til grunn SSB s fremskrivning som i for liten grad tar hensyn til en sannsynlig og ønsket vekst. Kongsberg bør derfor synliggjøres særskilt utenfor begrepet Buskerudbyen i denne sammenheng. 6

En aktiv politikk for å ta igjen vedlikeholdsetterslep må være positivt. Og fokusområdene framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø gir en oversiktlig form i fht å sortere aktuelle delmål. For Kongsbergregionens del vil det være viktig å fremheve særlig fokus på næringslivets behov, som i stor grad knytter seg til framkommelighet dersom det skal prioriteres. Både der nødvendige investeringer eksisteres men også i forhold til å redusere forfall/ta igjen etterslep. Til det siste er vegdekke et viktig tema. Særlig oppmerksomhet i vår region bør gis Fv 40 både hva gjelder framkommelighet og trafikksikkerhet. I strategien vises det til at fylkeskommunen ikke alene vil være i stand til å finansiere større, kostnadskrevende investeringer på fylkesvegnettet i kommende ti-årsperiode. I den sammenheng nevnes trafikantbetaling som et aktuelt virkemiddel. Det er viktig for Kongsbergregionen å understreke at dersom slike virkemidler skal vurderes må disse midlene gå til veginvesteringer. Og at evt trafikantbetaling må ses i sammenheng med den totalbelastning dette vil kunne gi sett i sammenheng med andre større prosjekter i vår region. Regional koordinators forslag til konklusjon: Kongsbergregionen slutter seg til utkast til fylkesvegstrategi for Buskerud 2014 2023. Kongsbergregionen ber imidlertid om at endelig utkast og oppfølgingen av denne hensyntar særlig: I statistikk/prognoseoversikt må Kongsberg tas ut av «Buskerudbyen» og synligjøres med egen prognose i tråd med de mål som er satt for utviklingen lokalt Kongsbergregionen støtter fokus på å redusere forfall og ta igjen vedlikeholdsetterslep Næringslivets transportbehov må særlig vektlegges i de planer som utledes av fylkesvegstrategien Buskerud fylkeskommunen må gi fv 40 særlig oppmerksomhet i planleggingen av tiltak som oppfølging av strategien Dersom trafikantbetaling vurderes, forutsetter Kongsbergregionen at dette ses i sammenheng med den totale belastningen av slik betaling som etableres i regionen i fbm andre større vegprosjekt Behandling i rådmannsutvalgets møte: Saken ble drøftet Rådmannsutvalgets konklusjon 25.05.12 sak 070/12 (innstilling til regionråd): Kongsbergregionen slutter seg til utkast til fylkesvegstrategi for Buskerud 2014 2023. Kongsbergregionen ber imidlertid om at endelig utkast og oppfølgingen av denne hensyntar særlig: I statistikk/prognoseoversikt må Kongsberg tas ut av «Buskerudbyen» og synligjøres med egen prognose i tråd med de mål som er satt for utviklingen lokalt Kongsbergregionen støtter fokus på å redusere forfall og ta igjen vedlikeholdsetterslep Næringslivets transportbehov må særlig vektlegges i de planer som utledes av fylkesvegstrategien Buskerud fylkeskommunen må gi fv 40 særlig oppmerksomhet i planleggingen av tiltak som oppfølging av strategien Dersom trafikantbetaling vurderes, forutsetter Kongsbergregionen at dette ses i sammenheng med den totale belastningen av slik betaling som etableres i regionen i fbm andre større vegprosjekt Vurdering av endring i eierstruktur ifht fylkeskommunale / kommunale veger forutsettes drøftet med kommunene 7

Sak 036/12: Høghastighetsutredningen - høring Høringsbrev og utredning Rådmannsutvalget den 25.05.12 sak 071/12 Opplysninger i saken: Jernbaneverket ble i et mandat fra samferdselsdepartementet 19. februar 2010 bedt om å utrede mulighetene for bygging av høyhastighetsbaner i Sør-Norge. Utredningen ble bedt om å gi anbefalinger til hvilke langsiktige strategier, basert på ulike handlingsalternativer, som burde legges til grunn for utviklingen av langdistanse persontogtransport i Sør-Norge. Utredningen skulle analysere om en utbygging av høyhastighetsjernbaner kan bidra til å oppnå samfunnsøkonomisk effektive og bærekraftige løsninger for et framtidig transportsystem med økt transportkapasitet, bedre framkommelighet og tilgjengelighet. Videre heter det i mandatet: framtidig høyhastighetstilbud ikke bare skal binde sammen de store byene, men også fange opp mellomliggende trafikk. Dette kan for eksempel oppnås med et høyfrekvent tilbud der noen tog stopper på noen stasjoner, og andre tog på andre stasjoner, noe som bør vurderes i de utredningene som skal foretas. og videre: det spesielt bør arbeides videre med konsepter for flerbruksbaner med blandet trafikk av høyhastighetstog, regionstog og godstrafikk. Ut fra analysen og de overordnede mål for transportpolitikken skulle Høyhastighetsutredningen utarbeide ulike handlingsalternativer med anbefalinger (d.v.s. konsept/utbyggingsstrategi) for hver korridor. Korridorene som skulle utredes var Oslo Kristiansand Stavanger, Oslo Bergen, Oslo Trondheim, Oslo Göteborg og Oslo Stockholm. I tillegg Bergen Haugesund/Stavanger utredes i kombinasjon med Oslo Bergen og Oslo Kristiansand Stavanger. Jernbaneverket har utredet 2 høyhastighetsalternativer på disse strekningene: Alternativ C som er 250 km/t og alternativ D som er 330 km/t. Disse hastigheten er kombinert på en rekke strekninger. Rådet for Kongsbergregionen var blant de som anbefalte utredning iverksatt. Videre at Kongsberg må innlemmes i nasjonal IC-strategi og at en eventuell utredning og gjennomføring av utbygging av lyntog i Norge må ha vår region med i sin prioritet. Høyhastighetsutredningen 2010-12 ble sendt ut på offentlig høring den 9 februar 2012, med svarfrist 29. juni 2012. Jernbaneverkets hovedkonklusjoner slik de selv beskriver dem er: Det er fullt mulig å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge Det er et stort endepunkt- og underveismarked Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene Bedriftsøkonomien er positiv for de fleste strekningene hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor 8

Redusert utslipp av CO2 etter at banene er satt i drift. Antall år før man oppnår CO2- utslippsbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene Høyhastighetsbaner kan bygges ut i forlengelsen av Inter-city (IC) nettet i Østlandsområdet. Dobbeltspor fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden kan være første skritt i en høyhastighetsutbygging. Det er ingen konflikter mellom utbygging av IC nettet med en hastighet 250 km/t, og en eventuell videre utbygging med 330 km/t. Samfunnsøkonomien er negativ for alle strekningene Vurderinger: Det generelle utgangspunktet for samferdselspolitikken og de tiltak som foreslås gjennomført må bygge opp under satsing/utvikling av helhetlige transportløsninger: som fører til reduserte avstandskostnader som støtter næringspolitikk og -utvikling som bidrar til regional utvikling - og styrker/utvikler robuste bo-, arbeids- og serviceregioner som bidrar til en regionforstørring Effektive transportløsninger er av særdeles stor betydning for næringsutvikling og regional utvikling ellers. En utvikling av togtilbud i Sør Norge med lyntog må anses ha potensiale for direkte positiv konsekvens/gevinst mht målsetninger knyttet til de ovenforstående punkt. De områder som evt blir dekket gjennom slikt nytt tilbud vil kunne få nye muligheter og åpenbare fortrinn. Det er derfor ikke heller uten betydning i hvilke områder dette bygges ut og i hvilken rekkefølge og hvilket konsept som velges. Det er ikke unaturlig at Jernbaneverket prioriterer en rekkefølge og de konsept som retter seg mot områder i IC-nett og større befolkningstette områder nært det sentrale Østland (Oslo). Dog vil ikke dette perspektivet fullt ut ta opp i seg det som må anses være viktige og nødvendige hensyn i det mandat (og den begrunnelse) Høyhastighetsutredningen ble gitt. De foreliggende anbefalinger gir feks ikke i overskuelig framtid effektive løsninger for Bergen Oslo og mellomliggende områder. Det kan uttrykkes at Høyhastighetsutredningen i for liten grad vektlegger muligheter for konsept som best mulig inkluderer godstrafikk, et større antall stasjoner og hele InterCity-nettet i planene slik det feks i Deutche Bahn sine tidligere utredninger av flerbrukskonsept er vist muligheter for. I Kongsbergregionen finner man i flg Telemarksforskning bedriftsregion nr 1 (av 83) i Norge. Av 46 arbeidsmarkedsregioner, er det bare den maritime næringen på Møre som er bedre enn teknologiindustriklyngen i Kongsbergregionen når det gjelder eksport per innbygger. Det siste viser en rapport utarbeidet av Menon for Kommunal- og regionaldepartementet. Og da altså den klart viktigste innlandsklyngen i Norge. Også ellers i Kongsbergregionen skjer det positiv utvikling mht nærings- og teknologiutvikling. En fremtid med fortsatt og ny posisjon krever at vår industri og næringsliv for øvrig har forutsetninger for å lykkes. En fremtiden som vil kreve stadig mer av vår evne til å utnytte samlede ressurser og kompetanse best mulig. Næringslivets posisjon i framtiden blir ikke mindre avhengig av god mobilitet og effektiv fremkomlighet. Tid og avstand er viktige faktorer å arbeide med. Og Kongsbergregionen burde ha en langt klarere prioritet i nasjonal sammenheng hva gjelder effektive transportløsninger og de strategier/tiltak som legges for å møte slikt transportbehov. Kongsbergregionen ligger som en del av en Osloregionens randsone med potensiale for å utvikle seg i en akse for utvikling og avlastning i fht de prognoser for bla befolkningsutvikling som er tilgjengelig for dette området. Og med effektive løsninger på dagens og fremtidige transportbehov vil dette kunne stimuleres og realiseres. Regionen har stort behov for folk og kompetanse og med den vesentlige nasjonale betydning regionen har bør området ha en tydelig prioritet. 9

For Kongsbergregionen er kommunikasjon mot Oslo og andre større regioner i Norge viktig for videre regional utvikling. Og på akser mellom Oslo og Bergen/Stavanger ligger regionen strategisk plassert dersom nye transportløsninger mellom disse større områdene i Sør Norge knyttes sammen. Det bør derfor være viktig at konsept på disse strekningene også gis en tydelig vilje i prioritetsrekkefølgen for utbygging av nye løsninger. Regional koordinators forslag til konklusjon: Kongsbergregionen mener at utbygging av framtidig høyhastighetsnett vil kunne gi tydelige gevinster i forhold til de hensyn som må legges til grunn for samferdselspolitikken i Norge. Dette betyr mål og tiltak som bla: fører til reduserte avstandskostnader støtter næringspolitikk og -utvikling bidrar til regional utvikling - og styrker/utvikler robuste bo-, arbeids- og serviceregioner bidrar til en regionforstørring Kongsbergregionen viser til at Høyhastighetsutredningen viser at Det er fullt mulig å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge Det er et stort endepunkt- og underveismarked Bedriftsøkonomien er positiv for de fleste strekningene hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor Kongsbergregionen er derfor positive til videre planer for utbygging av et høyhastighets jernbanenett i Sør Norge. Kongsbergregionen har industri/næringsliv av vesentlig nasjonalbetydning, som sammen med andre hensyn knyttet til regional utvikling bør gi området særlig oppmerksomhet i all nasjonal planlegging og prioritering av effektive og nye transportløsninger i Sør Norge. Dette gjelder også mht utviklingen av jernbanetilbudet i Norge. I videre vurderinger må det vektlegges muligheter for realisering av konsept som, sammen med hensyn til reisetid mellom endepunkt, best mulig inkluderer både gods- og persontrafikk, et større antall stasjoner og hele InterCity-nettet i planene. En effektiv øst-vest trase mellom Oslo Bergen/Stavanger må vurderes som prioritert del av videre planarbeid. Kongsbergregionen legger til grunn at Kongsberg må innlemmes i alle tiltak og planer/strategier for utvikling som gjøres gjeldende i IC-området. Og forutsetter at det snarest mulig settes i verk konkret arbeid med å planlegge/realisere ny trase med dobbeltspor mellom Drammen og Kongsberg, med ambisjon om ferdigstillelse innen 2024. Behandling i rådmannsutvalgets møte: Saken ble drøftet Rådmannsutvalgets konklusjon 25.05.12 sak 071/12 (innstilling til regionrådet): Kongsbergregionen mener at utbygging av framtidig høyhastighetsnett vil kunne gi tydelige gevinster i forhold til de hensyn som må legges til grunn for samferdselspolitikken i Norge. Dette betyr mål og tiltak som bla: fører til reduserte avstandskostnader støtter næringspolitikk og -utvikling bidrar til regional utvikling - og styrker/utvikler robuste bo-, arbeids- og serviceregioner bidrar til en regionforstørring 10

Kongsbergregionen viser til at Høyhastighetsutredningen viser at Det er fullt mulig å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge Det er et stort endepunkt- og underveismarked Bedriftsøkonomien er positiv for de fleste strekningene hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor Kongsbergregionen er derfor positive til videre planer for utbygging av et høyhastighets jernbanenett i Sør Norge. Kongsbergregionen har industri/næringsliv av vesentlig nasjonalbetydning, som sammen med andre hensyn knyttet til regional utvikling bør gi området særlig oppmerksomhet i all nasjonal planlegging og prioritering av effektive og nye transportløsninger i Sør Norge. Dette gjelder også mht utviklingen av jernbanetilbudet i Norge. I videre vurderinger må det vektlegges muligheter for realisering av konsept som, sammen med hensyn til reisetid mellom endepunkt, best mulig inkluderer både gods- og persontrafikk, et større antall stasjoner og hele InterCity-nettet i planene. En effektiv øst-vest trase mellom Oslo Bergen/Stavanger må vurderes som prioritert del av videre planarbeid. Kongsbergregionen legger til grunn at Kongsberg må innlemmes i alle tiltak og planer/strategier for utvikling som gjøres gjeldende i IC-området. Og forutsetter at det snarest mulig settes i verk konkret arbeid med å planlegge/realisere ny trase med dobbeltspor mellom Drammen og Kongsberg, med ambisjon om ferdigstillelse innen 2024. Sak 037/12: Nasjonal Transportplan 2014 2023: høring Transportetatenenes forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014 2023 Høringsbrev Regionrådet den 23 mars 2012 sak 027/12 Rådmannsutvalget den 30. mars 2012 sak 048/12 Epost til rådmennene datert 17.04.12 Rådmannsutvalget den 27. april 2012 sak 056/12 Opplysninger i saken/vurderinger: Nasjonal transportplan (NTP) presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk, og skal legge grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv virkemiddelbruk og styrking av samspillet mellom transportformene. Det er Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS som utarbeider grunnlagsmateriale basert på retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. NTP fremmes så i form av stortingsmelding. NTP rulleres hvert fjerde år. Gjeldende NTP er St meld 16 (2008-2009) og beskriver plan for perioden 2010 2019. Den nye NTP er da ment være førende for nasjonal politikk og prioritering i perioden 2014-2023. De statlige transportetatene har lagt fram sitt forslag til Nasjonal Transportplan for perioden 2014-2023. Forslaget er nå på høring og det skal legges fram en stortingsmelding som vil være til politisk behandling i vårsesjon 2013. Fylkeskommunene er formell høringsinstans, og de ønsker innspill fra kommunene i forhold til sitt høringsinnspill. Høringsfristen på etatenes NTP forslag er av departementet satt til 29. juni 2012. Med bakgrunn i at fylkeskommunene planlegger behandling av sak i fylkesting i juni, må kommunene levere sine innspill tidligere. Høringsfrist til Telemark fylkeskommune er for kommunene derfor satt til 20.05.12, og ditto i Buskerud Fylkeskommune den 02.05.12. Det er imidlertid slik at alle som ønsker gi innspill til NTP forslaget kan gjøre det direkte til 11

Samferdselsdepartementet. Kongsbergregionen sender sin uttale både til fylkeskommunene, til aktuelle politiske miljø - og til Samferdselsdepartementet. Kongsbergregionen har ved tidligere anledninger avgitt uttalelser knyttet til NTP. Og hovedfokusområdene har da vært: Økt ramme til investering og vedlikehold, spesielt på veg og jernbane Jernbane: hovedfokus på frekvens og kortere reisetid Drammen Kongsberg Dobbeltspor og innlemming i IC-strategi Flytog til Kongsberg når dobbeltspor realiseres Lyntog: Kongsbergregionen har vært positiv til at høyhastighetsutredningen ble iverksatt, og krevd at trase der minimum Kongsberg som aktuelt stoppested utredes og prioriteres Veg: ny E134 Forslagene som er lagt til grunn for transportetatenes forslag for 2014-2023 er innenfor gitte rammer henholdsvis planteknisk ramme, en +20% (som i praksis representerer dagens nivå), og +45% i forhold til planteknisk ramme. Sammenlignet med dagens rammer inneholder forslaget en dreining mot økt vedlikehold for å redusere etterslepet på dette området. Det er i forslaget også lagt vekt på at etterslepet på fylkesveier også krever en økt innsats og det er viktig at dette blir hensyntatt ved at fylkeskommunen får stilt til rådighet rammer som gjør det mulig å innhente etterslepet også på fylkesveiene. Det legges til rette for tre hovedinnretninger i NTP-forslaget: 1. Utbygging og utbedring av transportsystemet mellom byene for å redusere avstandskostnader og for å bidra til regional utvikling. 2. Tiltak for regionforstørring og mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner skal gjennomføres i regionene. 3. Kollektivtransport, gange og sykkel må ta trafikkveksten i de største byområdene. I det foreliggende forslag er følgende aktuelle tiltak/prosjekter i Kongsbergregionen presentert slik: VEG: E134 Århus - Gvammen, som pt er forutsatt gitt oppstart i 2013, er i planen gitt oppstart i perioden 2014-2017 innenfor plantekninsk ramme. Dersom planrammen økes med 20% foreslås en forsering av prosjektet - men bare en økning av rammen på 45% vil gi plan for ferdigstilt prosjekt i perioden 2014-2017 E134 Damåsen - Saggrenda, som pt er forutsatt gitt oppstart i 2013, er i planen foreslått utbygd i perioden 2018-2023 dersom planrammen økes med 20%. Dersom planrammen økes med 45% foreslår etatene i sitt forslag prosjektet utbygd i 2014-2017. JERNBANE: Strekningen Oslo Drammen Hokksund Kongsberg er gitt omtale som et viktig marked for utvikling av togtilbudet. Tilbudet er ikke er tilgodesett med prioriterte midler. BYPAKKE: NTP-forslaget legger opp til at staten vil prioritere bypakker med samordnede tiltak for å nå målsettingene for byområdene. Kongsberg er med i Buskerudbyen - som omfatter aksen fra Lier til Kongsberg. 12

Vurderinger: Dersom transportnettet skal fungere i forhold til den intensjon som er beskrevet, er det viktig at man greier å opprettholde en god standard på eksisterende veier. Økt satsing på vedlikehold og å ta igjen vedlikeholdsetterslep er derfor viktig å prioritere. Samferdselspolitikken og de tiltak som foreslås gjennomført må også bygge opp under satsing/utvikling av helhetlige transportløsninger: som fører til reduserte avstandskostnader støtter næringspolitikk og -utvikling som bidrar til regional utvikling - og styrker/utvikler robuste bo-, arbeids- og serviceregioner som bidrar til regionforstørring Helt nødvendig utvikling er avhengig av nye transportløsninger, og derfor også vesentlige nye investeringer. Foreliggende forslag til ny NTP legger opp til fokus på vedlikehold og vedlikeholdsetterslep som må anses være nødvendig å støtte. Denne prioriteringen gir imidlertid som virkning at dersom nødvendige investeringer skal kunne gjennomføres - må rammene økes betraktelig. Med minst 45%, slik det er angitt i planforslaget. Dette vil dog likevel ikke være tilstrekkelig for å nå de mål for transportpolitikken som planforslaget strekker seg mot. Dette gjelder både veg, jernbane og kollektiv mv. For eksempel innenfor større strategiområder som IC-området og evt satsing på høyhastighetstog. Men også direkte knyttet til utvikling av konkrete jernbanestrekninger (som Drammen - Kongsberg) og utvikling mht bypakker / kollektivtransport i distriktene. Noen av disse satsingene må antagelig være nasjonale prosjekt og strategier som realiseres på siden av det NTP som sådan kan inneholde, i alle fall i denne rulleringen. Mens andre bør motivere en satsing og prioritering også utover den øvre ramme (45%) som transportetatenes oppdrag mht tiltaksforslag i NTP bygger på. Kongsbergregionen har stort potensiale for videre positiv samfunnsutvikling dersom nødvendige tiltak iverksettes for å understøtte dette gjennom en aktiv samferdselspolitikk. Som møter det transportbehov som i dag finnes - og som framtiden vil bringe. I Kongsbergregionen finner man i dag verdensledende industri av vesentlig nasjonal betydning. Det finnes leverandørindustri og annen næring som er i positiv utvikling. Kongsbergregionen representerer en boregion som kan tilby variasjon og mangfold, med potensiale til å kunne avlaste pressområder ytterligere. Videre har Kongsbergregionen et aktivt reiseliv, spennende attraksjoner og store naturområder - og et betydelig antall fritidsboliger. Kongsbergregionen har behov for transportløsninger som mer effektivt enn i dag kan styrke regionen som bo og arbeidsområde, men også vesentlige slike behov for transportløsninger til /fra og gjennom regionen. Det er vesentlig arbeidspendling internt i Kongsbergregionen - og enda større pendling til/fra regionen. Og i stor grad knytter disse behovene seg til utvikling av bedre veg. Selv om en satsing på jernbane til Kongsberg vil være en aktiv strategi for å endre transportform på en god del av disse reisene. Kongsbergregionen er opptatt av gode kollektivtilbud. Og legger til grunn et fokus på fungerende knutepunkt, med gode sammenhenger mellom ulike kollektive transportløsninger. Korrespondanse, forutsigbarhet, reisetid og frekvens er viktig. Spesielt viktig er det å snarest mulig få etablert et tilbud mht jernbane mellom Kongsberg - Drammen/Oslo der reisetid og frevens kan reduseres betraktelig. Et styrket togtilbud helt fram til Kongsberg må også etableres for å realisere Buskerudbyens målsetting om endrede transportformer - og å gjøre regionen attraktiv og bærekraftig i forhold til næringsutvikling. Det må derfor etableres to spor til Kongsberg. Og strekningen må ses i sammenheng med utviklingen mht IC-strategi for Østlandet. Det bør i NTP synliggjøres en ambisjon om å etablere dette tilbudet innen 2024. Fortsatt persontransport på dagens Sørlandsbanetrase gjennom regionen har fokus i vår region, og i et helhetlig kollektivtilbud må fortsatt drift og utvikling ved Bratsbergbanen sikres. Ordninger knyttet til kollektivtransport i distriktene bør både videreføres og videreutvikles. 13

Det må fra statens side være et vesentlig poeng å bidra til løsninger og rammer som setter fylkeskommunene i stand til å ivareta sine oppgaver mht fylkesveger og kollektivtransport. Regional koordinators forslag til konklusjon: Kongsbergregionen støtter den prioritet vedlikehold og vedlikeholdsetterslep som transportetatene i sitt forslag til NTP 2014-2023 synliggjør Samferdselspolitikken og de tiltak som foreslås gjennomført må også bygge opp under satsing/utvikling av helhetlige transportløsninger: som fører til reduserte avstandskostnader som støtter næringspolitikk og -utvikling som bidrar til regional utvikling - og styrker/utvikler robuste bo-, arbeids- og serviceregioner som bidrar til en regionforstørring Helt nødvendig utvikling er avhengig av nye transportløsninger, og derfor også vesentlige nye investeringer. Rammen må derfor økes betraktelig for å imøtekomme investeringsbehovet. Staten må bidra til å finne løsninger og rammer som setter fylkeskommunene i stand til å ivareta sine oppgaver mht fylkesveger og kollektivtransport. Kongsbergregionen ber om at følgende helt nødvendige og konkrete tiltak blir grunnlag for oppfølging i NTP for 2014-2023: E134 s betydning både som nasjonal transportkorridor og for regional utvikling må vektlegges - og kreves utbygd med ny veg snarest mulig: E134 Damåsen - Saggrenda forventes gitt byggestart i 2013 som forutsatt gjennom bevilgninger gjennom statsbudsjettet for 2013. Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i perioden 2014-2017 E134 Århus - Gvammen forventes gitt byggestart i 2013 som forutsatt gjennom bevilgninger gjennom statsbudsjettet for 2013. Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i perioden 2014 2017 E134 Saggrenda - Gvammen: En oppfølging av gjennomført KVU må synliggjøres i NTP gjennom prioritet i planleggingsmidler i perioden 2014 til 2017, og med oppstart av utbygging av ny veg i perioden 2018-2023 Jernbane Drammen - Kongsberg: Prosjekt med etablering av kortere reisetid og høyere frekvens må muliggjøres ved at det i NTP blir synligjort en ambisjon/prioritet i perioden 2018-2023 slik at dette er realisert i 2024 Behandling i rådmannsutvalgets møte: Saken ble drøftet. Rådmannsutvalgets konklusjon 27.04.12 sak 056/12: Kongsbergregionen støtter den prioritet vedlikehold og vedlikeholdsetterslep som transportetatene i sitt forslag til NTP 2014-2023 synliggjør Samferdselspolitikken og de tiltak som foreslås gjennomført må også bygge opp under satsing/utvikling av helhetlige transportløsninger: som fører til reduserte avstandskostnader som støtter næringspolitikk og -utvikling 14

som bidrar til regional utvikling - og styrker/utvikler robuste bo-, arbeids- og serviceregioner som bidrar til en regionforstørring Helt nødvendig utvikling er avhengig av nye transportløsninger, og derfor også vesentlige nye investeringer. Rammen må derfor økes betraktelig for å imøtekomme investeringsbehovet. Staten må bidra til å finne løsninger og rammer som setter fylkeskommunene i stand til å ivareta sine oppgaver mht fylkesveger og kollektivtransport. Kongsbergregionen ber om at følgende helt nødvendige og konkrete tiltak blir grunnlag for oppfølging i NTP for 2014-2023: E134 s betydning både som nasjonal transportkorridor og for regional utvikling må vektlegges - og kreves utbygd med ny veg snarest mulig: E134 Damåsen - Saggrenda forventes gitt byggestart i 2013 som forutsatt gjennom bevilgninger gjennom statsbudsjettet for 2013. Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i perioden 2014-2017 E134 Århus - Gvammen forventes gitt byggestart i 2013 som forutsatt gjennom bevilgninger gjennom statsbudsjettet for 2013. Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i perioden 2014 2017 E134 Saggrenda - Gvammen: En oppfølging av gjennomført KVU må synliggjøres i NTP gjennom prioritet i planleggingsmidler i perioden 2014 til 2017, og med oppstart av utbygging av ny veg i perioden 2018-2023 Jernbane Drammen - Kongsberg: Prosjekt med etablering av kortere reisetid og høyere frekvens må muliggjøres ved at det i NTP blir synligjort en ambisjon/prioritet i perioden 2018-2023 slik at dette er realisert i 2024 Sak 038/12: Jernbaneverkets stasjonsutredning - høring Saksbehandler Ingebjørg Trandum Hovedrapporten Jernbanens stasjonsstruktur 2012 samt underliggende strekningsvise/regionale rapporter : http://www.jernbaneverket.no/no/prosjekter/utredninger/ Høringsbrev Opplysninger i saken/vurderinger: Jernbaneverket har lagt fram rapport om stasjonsstruktur. Denne er sendt på høring med frist 15. juni (utsatt frist 29. juni for høringsinstanser der det er politisk behandling). Etter høringen vil Jernbaneverket gi sine anbefalinger til Samferdselsdepartementet som avgjør stasjonsstrukturen. For Buskerudbysamarbeid-området er følgende fra hovedrapporten og delrapportene viktigst: Asker- og Drammensbanen - og Sørlandsbanen Drammen Kongsberg. Kongsbergregionen har over tid og i flere sammenhenger hatt særlig fokus på sistnevnte. Den faglige rapporten foreslår endringer i stasjonsstrukturen ved at totalt 31 stasjoner i hele landet foreslås nedlagt. Det er flere vurderinger som ligger bak forslaget: Rolledeling mellom bil, buss og tog For at toget skal være konkurransedyktig bør toget konsentrere seg om å betjene 15

knutepunkt og stasjoner med et visst trafikkgrunnlag. Med færre stopp kan hastigheten økes og toget bli konkurransedyktig i forhold til et stadig bedre veisystem. Økonomi Nye krav til oppgradering av stasjonar gir kostnader i milliardklassen. Det er ikkje økonomisk forsvarleg å oppretthalde stasjonar med få passasjerar. Trygghetsforskrifter og nye, lengre tog På strekninger med mange reisende er kravet at plattformene skal være minst like lange som togene som skal stoppe der. På mindre trafikkerte strekninger kan det velges en løsning med avlåsing av dører som ikke treffer plattformen. Mange stasjoner trenger betydelig oppgradering. Toget må være konkurransedyktig Vegnettet blir bygd ut, og dette medfører ei kortare reisetid for både buss og bil. Skal toget møte denne konkurransen, må reisetida reduserast særleg på mellomlange og lengre avstandar. Universell utforming Lovverket krev at alle nyanlegg skal vere universelt utforma, det vil seie at alle reisande utan omsyn til funksjonsnivå kan bruke transportsystemet. Nytt signalsystem Det nye signalsystemet ERTMS skal innførast på heile jernbanenettet i løpet av 10 15 år. Dette vil krevje store tiltak på bygningane, blant anna fjerning av stasjonsovergangar i plan. For å muliggjøre ny grunnrute og innsetting av nytt materiell, har Jernbaneverket måttet forskuttere nedlegging av enkelte stasjoner i sin planlegging. Videre er det besluttet å ikke gjennomføre oppgraderinger av enkelte stasjoner innen fristen (utgangen av 2012) der Jernbaneverket mener det ikke er forsvarlig å påkoste ombygging. Disse stasjonene forutsettes også nedlagt i år, samtidig med ny ruteplan. Stasjoner som er forutsatt lagt ned å Sørlandsbanen i desember 2012 er: Steinberg. Kortsiktig endringsbehov er med henvisning til forskriftskrav 2012. Begrunnelse er høye kostnader ift trafikkgrunnal og forutsetning for ny ruteplan Skollenborg. Kortsiktig endringsbehov er nytt materiell i 2012, og med henvisning til forskriftskrav 2019. Begrunnelse er høye kostnader ift trafikkgrunnlag og kortere reisetid Sørlandsbanen Drammen - Kongsberg Strekningen Oslo Kongsberg er å betrakte som en ytterpendel for nærtrafikk til Oslo. Ny Grunnrutemodell vil fra 2012 tilby fire avganger i timen fra Drammen mot Oslo og en avgang i timen fra Kongsberg, Denne rutelengden er på 87 km og framføringshastigheten på denne strekningen øker fra 61,3 til 65,3 bl.a. ved at antall stopp reduseres fra 17 til 13. Med ny grunnrutemodell vil ikke togene fra Kongsberg lenger stoppe ved Brakerøya og Lier stasjon. I forhold til internasjonale normer tilfredsstiller denne strekningen ikke normene i forhold til for få avganger, for mange stopp og til dels for lave hastigheter. Arbeidet med strekningsvise utviklingsplaner utreder muligheten for å øke togtilbudet mellom Hokksund Drammen fra times- til halvtimesfrekvens. Det forutsettes dobbeltspor for persontog til Gulskogen. Det pågår drøftinger om tog som i dag snur på Drammen stasjon skal forlenges til Gulskogen. Intensjonen er å avlaste Drammen stasjon for vending. Dette vil kunne heve tilbudet vesentlig på Gulskogen. To tog i timen til Kongsberg krever dobbeltspor til Hokksund og utbedring av krysningsspor på strekning Hokksund Drammen. For å få vesentlig nedkorting av reisetiden til Kongsberg er det behov for linjeendring. Fra 2012 vil NSB trafikkere strekningen med nye togsett, kalt Flirt. Disse er noe lenger enn dagens materiell. Steinberg, Darbu og Skollenborg tilfredsstiller ikke sikkerhetsforskriftene i 16

forhold til toglengde. Disse er vurdert nærmere i utredningen: Steinberg har et passasjertall på 232 av- og påstigende pr døgn (2008). Det er 1600 bosatte og det er registrert 300 ansatte innen en radius på 1 km fra stasjonen. Det er kort avstand (3 km langs toglinjen) til både Hokksund og Mjøndalen. Darbu, har passasjertall på 98 av- og påstigende pr døgn (2008). Det er 500 bosatte og ca 60 ansatte innen en radius på 1 km fra stasjonen. Det er ca 6 km langs linjen til Vestfossen, ca 7 km kjørevei. Skollenborg har passasjertall på 92 av- og påstigende pr døgn (2008). Det er ca 300 bosatte og 250 ansatte innen for 1 km radius. Jernbaneverket er av den oppfatning at stasjonsstrukturen bør justeres på strekning og foreslår å legge ned Steinberg og Skollenborg. Skollenborg anbefales nedlagt ut i fra en markedsmessig vurdering og kortere reisetid. Disse forholdene er relevante for Steinberg også, men nedlegging her er først og fremst nødvendig for å få et godt rutetilbud uten sikkerhetsutfordringer på Steinberg. Kostnadene for å utbedre stasjonene er uforholdsmessig store sett i lys av dagens kundegrunnlag og at det kun forventes beskjeden trafikkvekst. På Darbu foreslås det å gjennomføre mindre tiltak, eventuelt innføre midlertidig dørlåsing. Skollenborgs fremtid må sees i lys av potensielt nye stasjoner på strekningen i Kongsberg. Gomsrud kan bli et stoppested for Teknologiparken inntil linjeinnkorting med ny trase til Kongsberg. Ved ny trase kan teknologiparken betjenes med linjeforlengelse til en ny endestasjon ved hovedporten til Teknologiparken.. Samtidig med stasjonsendringene påpeker utredningen At Hokksund og Mjøndalen stasjoner videreutvikles som knutepunkt At Gulskogen videreutvikles med vendeanlegg for tog og innfartsparkering At busstilbudet videreutvikles og innfartsparkering utvikles i tilknytning til jernbanen slik at kollektivtilbudet samlet sett blir best mulig. Jernbaneverket arbeider også med strekningsvise utredninger for denne strekningen. De strekningsvise utredningen vil ta stilling til framtidig konsept for strekningen, bl.a om det skal gjennomføres en linjeinnkorting til Kongsberg. Strekningen Asker og Drammensbanen Dette er den sterkes trafikkerte jernbanestrekningen i Buskerud fylke med 6 lokaltog/ictog/flytog i timen i begge retninger + ca 10 fjerntog til Bergen/Kristiansand S pr dag. I tillegg er godstrafikken på strekningen betydelig. Fra desember 2012 økes tilbudet og Drammen får 3 lokaltog, 1 IC-tog + 3 flytog i begge retninger hele driftsdøgnet. I tillegg kommer ekstratog i rush. Fra desember 2014 planlegges ny rutemodell som vil innebære at IC-tilbudet økes til 2 tog i timen. Fra desember 2012 endres stoppmønsteret på Lier og Brakerøya stasjon noe. Togene fra Drammen via Oslo til Dal vil stoppe på stasjonene (2 pr time), mens togene mellom Kongsberg og Oslo/Gardermoen/Eidsvoll heretter ikke vil få stopp der. IC-tog og flytog har ikke stopp på disse stasjonene. Det foreslås i rapporten at Dagens stasjonsstruktur opprettholdes fram mot 2020. Plattformene på Lier stasjon forlenges i 2012 slik at sikkerhetsforskriften ivaretas Videre utredning og planlegging av Amtmannsvingen stasjon må avvente resultatet av KVU-arbeidet for godsterminal m.m. i Drammensområdet. 17

Regional koordinators forslag til vedtak: Kongsbergregionen ser i hovedsak positivt på stasjonsutredningen som ledd i arbeidet med å utvikle sterkningen Oslo S Kongsberg som en strekning for et konkurransedyktig og attraktiv togtilbud. Minst halvtimesfrekvens, reisetid maks en time Kongsberg Oslo er nødvendig for at denne strekningen skal være konkurransedyktig. Kort reisetid må ha prioritet på strekningen også i perioden fram til en evt linjeinnkorting. Linjeinnkorting fram til Kongsberg er nødvendig for å kunne gi strekningen IC-standard. Kongsbergregionen anmoder om at dette kan bli løst innen et langt kortere tidsperpektiv enn de foreløpige utredninger viser. Kongsbergregionen ser at det kan være nødvendig med endringer i stasjonesstrukturen for å gjøre strekningen konkurransedyktig. Knutepunktsstasjonene (Drammen, Mjøndalen, Hokksund og Kongsberg) må priroiteres ved utvikling av jernabnen på sterkningen. Kongsbergregionen ser positivt på endringer i forhold til Skollenborg stasjon, forutsatt at det etableres stopp som kan betjenen Teknologiparken i Kongsberg. I forhold til utviklingen av knutepunktsfunksjonene ved er det viktig å etablere flere adkomster til stasjonen med bedre kapasitet samt bedre informasjon og samordning med lokale busstilbud samt at det etableres attraktive innfartsparkeringsanlegg. Sak 039/12: Eventuelt Det er gitt mulighet for rådsmedlemmene å ta opp saker utenom sakskart under eventuelt FELLES BORD i Kongsbergregionen: Det settes av tid i møtet til en runde rundt bordet. Dette er en uformell delingsarena der man deler saker/informasjon som det ikke knytter seg behov for protokollerte vedtak i. Hver kommune får anledning til å dele nyttig informasjon fra den enkelte kommune. I tillegg er det åpent for å dele informasjon om ulike møter og aktiviteter som rådet har vært eller vil komme til å være representert på. 18