Møteinnkalling Møte 2/2015 Sak: Løpende ppfølging av Statnetts ppgaver sm systemansvarlig i kraftsystemet Møtedat: 08.10.2015 Kl.: 09:00-11:00 Sted: Statnett, Nydalen Møteleder: Christina Sepúlveda Referent: Håvard Hansen Til stede: Statnett: Tm Tellefsen g Idar Gimmestad NVE: Tril Naustvll Gange, Stian Henriksen, Sigrun Kavli Mindeberg, Christina Sepúlveda, Astrid Ånestad; Eirik Eggum, Håvard Hansen, Lars Ekern Fraværende: Trfinn Jnassen Dat/sign.: 08.10.2015 Saksnr: Arkiv: Kpi: Nr. Dagsrden: 11. 2015 Gdkjenning av agenda Agenda gdkjent 12.2015 Orientering m driftsfrhld av betydning, stre driftsfrstyrrelser, viktige endringer i driftskblinger etc. Brann i transfrmatr i Hasle 8. april Trafen er ganske ny g ingen årsak er avdekket. Flyt før hendelsen var 1800 MW. Hendelsen kunne vært en str feil, men førte ikke til avbrudd. Det ble regulert ned 1500 MW i Sør-Nrge, g tilsvarende pp utenfr Sør-Nrge, kjørte n-0 i deler av Østfld g det ble mye frekvensavvik i en time. Feil i Sør-Sverige/Danmark 27. april Fullt flyt fra nrd til sør i Sverige g ver Hasle g ingen tilgjengelig ppregulering da 400MW falt ut i Danmark. Systemvern løste ut g frekvensen falt til 49,78 Hz. Lite reserver ppregulering 27.-28. april T dager med mindre anmeldt ppregulering i regulerkraftmarkedet enn kravet på 1700 MW. Henhldsvis 1623 g 1229 MW. RKOM ble gjenåpnet fr uke 19.
Side: 2 Spesialregulering g kapasitet NrNed uke 17/18 NrNed hadde full eksprt hele døgnet, kun frsynt av t linjer g Tnstad kraftverk. Tnstad stppet på natt g medførte verlast på snittet av de t linjene. Kstnad ved 500 MW spesialregulering fr å hlde full eksprt ble høyere enn pris i Nederland g kapasitet NrNed ble heller redusert. Skgbrann ved Kristiansand 14/5 Brann ved t 420 kv g en 132 kv linje. De t linjene står fr tett til at n-1 fungerer g alle linjene må kbles ut. Flyt på Skagerak ble redusert, men behldt systemtjenester. Måtte spesialregulere betydelige mengder i Nrden. Driften i juli Relativt rlig, en del langvarige utkblinger på grunn av arbeid g histrisk lav sptpriser. Driften i august Krevende, mange revisjner g ustabil frekvens. Nrd-Nrge har hengt på få frbindelser g hatt mye behv fr spesialeregulering. Mntasje av flymarkører har skapt utfrdringer i Mørenettet. Gjennmføring av driftsstanser Q3 Ørskg Sgndal har vært krevende. Brukt prduksjnstilpasning fra 3. august g tilsiget har vært høyere enn nrmalt. Mye utkblinger på Sørlandet g tidvis lav prduksjn i NO2. Redusert handelskapasitet NrNed g SK 1-4 Omfattende driftsstanser pga. spenningsppgradering. Strømrasjnering i Plen 10. august Sm følge av hetebølge g fr lite kjøling i kraftverk var det underskudd av prduksjn sm varte i nen dager - en uke. Diskusjn m prismråder, g flw based i Eurpa. Situasjnen krevde 5000-6000 MW spesialregulering. Det eksisterer ikke gde rutiner fr dette. Plen har hatt prblemer med transitt g ingen shift transfrmers sm kan styre flyten. Dårlig markedsdesign får skylden. Vindkraft Fr første gang har det vært mer energiprduksjn fra vind enn fra kjernekraft i Sverige. Ubalanser fra vindkraft I uke 23 er tidvis mer enn 20 % av prduksjn fra vind, men svært variabelt, lørdag endret vindkraft fra 2500 til 7000 MW frdi det begynte å blåse. Planlegging av vindkraft 6/6 Vinden km tidligere g sterkere enn antatt. Frekvensen steg til 50,2 Hz kl. 12 g det ble regulert ned 2000 MW. Da vinden var prgnsert til å
Side: 3 kmme faller frekvensen frdi man er nedregulert. Ubalanse er ikke en str kstnad fr prdusenter. Elbas har kun begrenset nytte i et slikt scenari da mange aktører har små ubalanser sm alle drar samme retning. I Danmark innebærer flat tpgrafi g større knsentrasjn av vindkraft at denne er lettere å håndtere enn i Sverige. I tillegg håndterer Energinett.dk ubalanser hs vindkraft gjennm både timesavregning g driftsplan med 5 minutters ppløsning, sm kan ppdateres helt frem til driftstimen. Ubalanser ekspneres fr prisen på FRR-A. Utfall Skjmen Narvik 21.09 Helikpter sm utførte gelgiske undersøkelser hektet en målesnde på linjen. Helikpteret landet trygt g linjen ble innkblet 23.09. Mastehavari i Lften 29.09 Mast velter verraskende i sterk vind. Reservemast ble satt pp g kblet inn linjen like før flyten ble fr str. «Veldig nære MUF» Erfaring med tradere i Elbas 1.09. bserverte Landssentralen betydelig økt eksprt mellm NO1 g SE3, uten tilsvarende prduksjnsendringer. Rundt kl. 12 faller frekvensen kraftig. Elbas var utilgjengelig pga. tekniske prblemer mellm kl. 10.21 g 11. Dette innebar at aktører sm hadde handlet seg inn i en ubalanse ikke rekker å sikre balanse i time 13. Eksprtflyten på HVDC-kabler økte betydelig uten at prduksjnen i det nrdiske synkrnmrådet ble økt. Frsinket prissetting Har skjedd et par ganger. 22.09 var det prblemer i Belgia. Fire minutter fra full dekpling 1.10 skyggeauksjn. Systemvern PFK fra Nes G3, G4 tilgjengelig fra ktber, PFK fra Aurland 1 G1 tilgjengelig fra nvember. 13.2015 Frekvenskvalitet Statnett presenterte versikt ver utviklingen i frekvenskvaliteten Peride på smmeren med veldig gd frekvens, dårlig frekvens i høst på grunn av mye flaskehalser, sm begrenser mulighet fr ppregulering i Nrge, g vindkraft. Blitt bedre de siste ukene. Veldig fkus på separatmråder g har det nå i Sgn. Tre uker i strekk i indre Sgn.
Side: 4 14.2015 Håndtering av energi- g effektknapphet i Nrge g Nrden Kraftsituasjnen, status g prgnser: Over nrmalt høy magasinfylling, ver 90% er mye vann. Fra 7.mars 2016 kmmer ny elspt krridr NO3-NO5, Ålften- Mskg. Må kmme på plass før nrdisk balanseavregning. Innføring av Metering Grid Area (MGA) betyr at alle kmpnenter må tilhøre ett elsptmråde, ved NO3 - NO5 er det kmpnenter sm kan være i begge. Kmmer til å styres med prgnsert flyt. Krt gjennmgang av status fr systemansvarliges bruk av virkemidler: Elsptmrådeinndelingen Vurdering av elsptmråde på Sørlandet, Skal kmme med en uttalelse m det g jbber med det. Kmmer mer infrmasjn. Energipsjner Har gjrt avtaler på 89 MW g 30 GWh i NO3 fr 2015/2016. Vil ikke søke m å videreføre i Nrd- g Sør- Nrge. RKOM: RKOM delt i t, med g uten begrensninger. SK4 g annet har økt kapasitet sm øker kstnadene i RKOM, da mindre kmmersielle ppreguleringsbud er tilgjengelig. Brukt RKOM til uke 23 i år, blir helårs m det frtsetter slik. Minimum regulerkraftkapasitet er redusert fra 2000 MW til 1700 MW. Gammel beregning går ut ifra dimensjnerende feil på 1200 MW pluss 800 MW balansebehv. Studie av ubalansene viser at 95% av ubalanser er under 500 MW g balansebehvet er derfr redusert fra 800 MW til 500 MW. Utviklingen i marked fr frekvensstyrte reserve I primærreservemarkedet er det brukt litt mer penger, men ikke i nærheten av 2009, 2010. FRR-A gått pp fra 5 timer til 7 timer per dag. Har med at de har hatt 5 timer i hele vinter, stpp i smmer. Budsjett i andre land, senket prisen i andre land. Bedre å endre antall timer, ikke kapasitet. Håndtering av lkale frhld
Side: 5 I frbindelse med klagen på Statnetts praktisering av prduksjnstilpasning ba NVE m å bli rientert m større endringer i praktiseringen. Det har vært pprettet separatmråde i Indre Sgn i 3 uker sammenhengende. 15.2015 Håndtering av flaskehalser g nettkapasitet Statnett rienterte m håndtering av flaskehalser g nettkapasitet siden frrige møte filer versendt i frkant av møtet Kapasiteter til/fra Nrge Eksprt har vært variabelt, men NrNed har vært stabil. En del utkblinger i NO1 g NO5 g lite flaskehals. Veldig mye utkblinger i NO4. Statnett rienterte m innføring av 1 times «gateclusure» fra 11.11 g implisitt tapshåndtering fra 18.11 på NrNed 16.2015 Flaskehalsinntekter utlandsfrbindelser Statnett versendte versikt ver systemdriftskstnader g flaskehalsinntekter i frkant av møtet. 17.2015 Nrdisk g eurpeisk arbeid Ents-E er ferdig med «peratinal guidelines». Statnett rienterte m at det i løpet av året skal inngås en avtale rundt reginalt samarbeid mellm TSOene i frbindelse med RSC. Det skal pprettes et nrdisk jint ffice, men det gjenstår mye arbeid på grensesnittet mellm TSO g RSC Larm, samarbeid med svenskene Nrden har fkus på FRR-A, hvert land anskaffer i dag på sin måte. Statnett har gitt et tilbud til de andre nrdiske TSO med en løsning fr LARM g et felles nrdisk kapasitetsmarked. Mye ved FRR-A sm ikke er bestemt enda, bla. betaling. 18.2015 Status diverse saker Incentivrdninger fr investering i rtasjnsenergi
Side: 6 Ikke et prblem i dag, men vet ikke sikkert når eller i hvilken grad det blir et prblem. Utredning m kstnader er bestilt fra Rainpwer Nrge. Betingelser fr investeringsstøtte frventes besluttet i løpet av året. 19.2015 Eventuelt EFOS prsjekt Statnett ønsker at NVE skal priritere å utarbeide et knsesjnsregister sm kan kbles mt Statnetts system. Dette vil frenkle arbeidsprsessene. Flyt ver elsptdele Statnett tar pp en sak hvr de ønsker at NVE skal avklare prinsippet. I et brev fra Statnett til NVE før smmeren skriver de at frbindelsen mellm Eidsiva g Frtum ikke har sentralnettfunksjn. Statnett har utenlandsknsesjn, setter kapasitet g styrer plan, risik g kntrll, men Eidsiva eier nettet. Flyten skaper tap i Eidsivas nett sm de ikke får dekket. Saken handler m hvem sm skal få flaskehalsinntekt. Det ligger en avtale der fr lenge siden sm var mye styr å få inn i elspt. NVE jbber med en sak sm angår Gudbrandsdals Energi sm går på flaskehalskstnader ved flyt ver elsptdele utenfr sentralnett. Statnett vil ha NVEs avgjørelse på Gudbrandsdal-saken til å støtte seg på i Eidsiva saken Lkal flaskehalshåndtering i distribusjnsnett Landssentralen har hatt en økende mengde henvendelser fra aktører sm vil ha spesialregulering på 1-2 MW på grunn av flaskehalser på transfrmatrer ned til11 g 22 kv-nettet. Gjelder stasjner g trafer sm Statnett ikke har i sine systemer. Flaskehalsene kmmer på grunn av revisjner i distribusjnsnettet sm Statnett ikke har kntrll på. Landssentralen har sagt at dette er ne den lkale netteier må løse g har tenkt til å skrive det i praksisdkumentet, men savner skriftlig grunnlag. Statnett versender frslag til praksis. NVE vil dermed kunne gi tilbakemelding før Statnett endrer praksisdkumentet, m endringen er i tråd med frskriften. 20.2015 Kmmende møter I 2016 planlegges det t møter. NVE kmmer tilbake med mer infrmasjn.