Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll Besøksadr.: Hffsveien 4 Pstbks 47 Skøyen 013 Osl T +47 5 5903 F +47 73 701 www.rambll.n
BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 1.1 Metdisk gjennmføring av brukerundersøkelsen 1. Oppsummering av hvedfunn.1 Om bligsituasjnen. Om evne til å vedlikehlde en gd bligsituasjn.3 Om tilfredshet med bligsituasjnen.4 Om tjenestesituasjnen 3.5 Om tilfredshet med tjenestesituasjnen 3.6 Fremtidige ønsker g innspill 3 3. Funn fra brukerundersøkelsen 4 3.1 Hvem har deltatt i brukerundersøkelsen? 4 3. Hvrdan br de i dag? 5 3.3 Er respndentene frnøyde med egen bsituasjn? 6 3.4 Hva slags tjenester får de? 10 3.5 Er respndentene frnøyde med egen tjenestesituasjn? 10 3.6 Fremtidige ønsker g behv 1
1. INNLEDNING Rambøll Management Cnsulting leverer med dette et ntat sm presenterer funn g resultater fra en brukerundersøkelse gjennmført blant persner med psykiske funksjnshemninger. Brukerundersøkelsen er gjennmført på ppdrag fr Halden kmmune i periden februar-juni 01. Undersøkelsen er gjennmført i nært samarbeid med Halden kmmune, g dette beskrives nærmer under avsnitt m metdisk gjennmføring. Imidlertid vil vi først takke Halden kmmune fr gdt samarbeid i gjennmføringen. Frmålet med brukerundersøkelsen har vært å undersøke målgruppens tilfredshet med de kmmunale tjenester de mttar, samt å innhente deres innspill til frbedring g utvikling av tjenestene. Fr å undersøke målgruppens tilfredshet med kmmunale tjenester, er dem vurderinger av egen tjeneste- g bligsituasjn blitt undersøkt. I tillegg er trekk ved målgruppen blitt kartlagt, herunder deres alder, familie g ssiale nettverk. 1.1 Metdisk gjennmføring av brukerundersøkelsen Brukerundersøkelsen er blitt gjennmført sm en spørreundersøkelse blant persner med psykiske funksjnshemninger i Halden kmmune. Utvalget har bestått av ttalt 10 persner, herunder 80 persner tilknyttet institusjner/bligtiltak g 40 persner sm br andre steder. Nevnte 40 er persner sm enten br alene eller med familie, g sm samtidig mttar tjenester fra kmmunen. Av de 10, har 70 persner besvart brukerundersøkelsen, g dette gir en svarprsent på 56 prsent. Flertallet av de sm har besvart undersøkelsen, er persner sm er tilknyttet institusjner/bligtiltak. Brukerundersøkelsen er sm nevnt gjennmført i nært samarbeid med kmmunen, der ledere g ansatte i kmmunen har hatt ansvar fr ulike deler av gjennmføringen. Rambøll har hatt ansvar fr følgende: Utarbeide spørreundersøkelse i Rambølls eget system SurveyXact Administrere spørreundersøkelsen, herunder å sende ut skjemaer til kmmunen, følge pp på svarprsent g krdinere ppfølging/purring med kmmunen Freta analyser av datamaterialet Utarbeide ntat med presentasjn av funn g resultater Halden kmmune har hatt ansvar fr følgende: Kmme med innspill i utarbeidelse av spørreundersøkelsen Viderefrmidle skjemaer til respndentene Legge til rette fr at respndentene svarer på undersøkelsen I de tilfeller det har vært nødvendig, har gså ansatte i kmmunen bistått i besvarelser av undersøkelsen. 1
. OPPSUMMERING AV HOVEDFUNN Brukerundersøkelsen blant persner med psykiske funksjnshemninger viser at det stre flertallet av respndenter ppgir at de er tilfredse med blig- g tjenestetilbudet til Halden kmmune. Flertallet ppgir å være tilfredse med bligen de br i, tilgang på bistand g hjelp, samt de tjenestene de faktisk mttar. Samtidig er det enkelte sm er mindre tilfredse med enkelte mråder av kmmunens tilbud, g flere respndenter har innspill til frbedring av tilbudet..1 Om bligsituasjnen Det stre flertallet ppgir at de i dag br alene (5 persner), mens enkelte ppgir at de br med freldre (7 persner), andre (9 persner) eller venner (1 persn). Om lag halvparten ppgir at de br i kmmunal blig mens den andre halvparten ppgir at de br i privat blig. En ne større andel ppgir å b utenfr byen enn sentralt i byen. Størrelsen på bligene er strt sett på mellm 51 g 100 kvadratmeter, g de fleste br i dag i en samlkalisert blig. Det stre flertallet (55 persner) ppgir gså at det er en serviceleilighet i bygget de br i, der det br nen sm kan hjelpe dem dersm de har behv fr det. Flertallet ppgir at de har tilgang på bistand hele døgnet, mens andre har mer peridisk tilgang på tjenester. Kun 3 persner ppgir at de ikke har nen tjenester der de br. De fleste er enig i at de har et gdt frhld til sine naber, g at det går fint å b sammen med andre sm trenger hjelp. Et vesentlig flertall er enig i at det er regelmessig gjennmgang av tjenester g vedtak, at de kan få hjelp der de br g at bligen er tilpasset deres behv. En del respndenter (0 persner) sm hadde valgt en annen måte å b på i dag. Samtidig har en betydelig andel (34 persner) fått være med på å bestemme hvr de skal b. En enda større andel (40 persner) har fått være med på å bestemme hvrdan deres blig skal se ut.. Om evne til å vedlikehlde en gd bligsituasjn Når det gjelder øknmi g evne til å verhlde frpliktelser, fremkmmer det at dette i liten grad er et prblem fr denne brukergruppen. Respndentene ppgir i varierende grad at de selv tar ansvar fr å hlde bligen i gd stand. Det er flere respndenter sm er enige i at de klarer å hlde bligen i gd stand. Dette indikerer at en del respndenter kan være avhengig av hjelp fr å hlde bligen i gd stand. På spørsmål m hva sm er viktig fr at de skal kunne hlde bligen i rden, bekrefter respndentene i str grad at de trenger hjelp til dette. Fr øvrig blir følgende nevnt i str grad av respndentene: Veiledning g pplæring fra persnale Mtivasjn g gd hjelp fra persnale Oppretthldelse av den bistanden de får i dag En kmbinasjn av hjelp g egen innsats.3 Om tilfredshet med bligsituasjnen Flertallet på 46 persner er frnøyde med hvrdan de br. På spørsmål m hva de er mest frnøyde med, er følgende sentrale punkter: Tilfredshet med naber g tilgang på persnale Tilfredshet med stabilt g kjent persnale Tilfredshet med å b der de br, enten det er sentralt eller mer perifert Ellers nevner flere at det er viktig med trygghet i bligsituasjnen, g dette knyttes både til trivsel med naber g med stabilt persnale. De sm er misfrnøyde trekker frem følgende: Dårlig sammensetning av bebere Lav grad av trivsel Lav grad av frihet g lite mulighet til å være fr seg selv
.4 Om tjenestesituasjnen De tjenestene sm ppgis i størst grad er hjemmehjelp, lege, støttekntakt g hjemmesykepleie. En gd del får gså praktisk bistand g har krysset fr Annet. De sm har krysset av fr Annet spesifiserer at de mttar BPA, avlastning, samt bistand fra ansatte i frbindelse med bligen. 9 persner ppgir at de ikke mttar nen timer med kmmunale tjenester, mens 14 ppgir at de får 1 til 10 timer i uken. 16 ppgir at de får fra 11 til 100 timer, mens et mindretall ppgir at de får ver 100 timer i uken.5 Om tilfredshet med tjenestesituasjnen Det stre flertallet er enig i at de får nk hjelp, at de har faste persner sm hjelper dem, g de har et sted å henvende seg dersm de trenger ekstra hjelp Flertallet av respndentene er enig i at de får være med å bestemme, at de føler seg respektert, at de får nk infrmasjn m hva sm skal skje, at de får pplæring i sentrale aktiviteter g at persnalet samarbeider gdt med dem Det stre flertallet er frnøyd med tjenestene de får samlet sett. På spørsmål m hva de er mest frnøyde med, blir følgende fremhevet i størst grad: Tilfredshet g trygghet med faste hjelpere Tilgang på hjelp ved behv Hjelp til daglige gjøremål g aktiviteter De sm er misfrnøyde trekker frem følgende: Varierende tilfredshet med persnale Enkelte mest frnøyd med de sm mtiverer fr g deltar i aktiviteter Misnøye med bligen g ikke tjenestene.6 Fremtidige ønsker g innspill Det fremgår at det er ne færre sm ønsker å b alene enn sm faktisk br alene, g at det er flere sm ønsker å b med venner enn sm faktisk br med venner. Det fremgår at det er flere sm ønsker å b i egen leilighet enn sm faktisk br i egen leilighet. Dette kan ses i sammenheng med det er færre sm ønsker å b i samlkalisert blig enn sm faktisk gjør det. Det er gså fretatt sammenlikninger knyttet til ønske m serviceleilighet, g ønske m å b sentralt eller utenfr byen, men her er det så gdt sm ingen frskjeller mellm faktisk g ønsket situasjn. Respndentene er gså stilt et åpent spørsmål m hva sm skal til fr at de skal kunne b trygt g gdt. Det er fire mråder sm særlig blir løftet frem i svarene deres: Bistand/persnal, bmiljø, medvirkning g plass. Flertallet er enig i at blig- g tjenestetilbudet i kmmunen er tilpasset deres behv. På spørsmål m det er ne sm mangler ved kmmunens tilbud, kmmer det likevel frem enkelte innspill: Økt stabilitet blant persnalet Frbedring i enkelte bliger Styrket aktivitetstilbud Økt tilgang på selvstendige bliger (ikke samlkaliserte) Økt individuell tilpasning av blig- g tjenestetilbud (brukergruppen er mangfldig) 3
3. FUNN FRA BRUKERUNDERSØKELSEN I dette kapittelet presenteres funn g resultater fra brukerundersøkelsen. Først presenteres imidlertid sentrale trekk ved de sm har besvart undersøkelsen. 3.1 Hvem har deltatt i brukerundersøkelsen? Sm nevnt har ttalt 70 persner besvart undersøkelsen. Flertallet på 59 persner er tilknyttet institusjner, mens de resterende 11 er persner sm har en annen bfrm. En hvedvekt av persnene er menn (41 persner), g ingen har barn sm br sammen med dem. De fleste befinner seg i aldersspennet mellm 30 g 49 år, g dette illustreres i tabellen under. Tabell 3.1: Hvr gammel er du? N=70 Antall Under 0 4 Mellm 0-9 år 13 Mellm 30-49 3 Mellm 50-59 1 Over 60 9 Videre kmmer det frem av undersøkelsen at flertallet er invlvert i en eller frm fr aktivitet på dagtid, enten det er arbeid eller utdanning. Dette illustreres av figuren under. Figur 3.1: Jbber du eller går du på skle? N=70 Jeg jbber Jeg gjør ingen av delene, men får trygd Annet Jeg jbber g går på skle Jeg går på skle Jeg gjør ingen av delene Sm illustrert, ppgir flertallet av respndentene at de jbber (33 persner), g flere ppgir at de både jbber g går på skle (5 persner). 15 persner ppgir at de ikke gjør nen av delene, men at de får trygd. De sm ppgir at de jbber, er gså blitt bedt m å spesifisere hvr de jbber. Her spesifiserer de aller fleste (5 persner) at de jbber på Båstadlund. De aller fleste sm har krysset av fr Annet, ppgir gså at de er i aktivitet i et dagsenter/aktivitetssenter g dette kan antas å være nettpp Båstadlund. De sm har deltatt i brukerundersøkelsen, er gså blitt stilt spørsmål m hvem de pleier å være sammen med på fritiden, g her kmmer det frem at familien utgjør den viktigste parten. Dette vises av figuren under. 4
Figur 3.: Hvem pleier du å være sammen med på fritiden? Flere kryss mulig, N=70 Familien min Vennene mine Persnal g bistandsytere Støttekntakten min Naber Jeg pleier ikke være sammen med nen på fritiden 47 persner ppgir at de pleier å være sammen med familien på fritiden, 9 g 8 persner ppgir at de pleier å være sammen med hhv venner g persnal g bistandsytere. Dette viser at persnal i aktuelle institusjner g bistandsytere utgjør en viktig del av fleres ssiale nettverk. I tillegg ppgir 5 persner at støttekntakten er en persn sm de pleier å være sammen med. 10 persner ppgir at de pleier å være sammen med naber, mens 3 persner ikke pleier å være sammen med nen på fritiden. Dette viser at det er enkelte i kmmunen sm ikke har nen å være sammen med på fritiden, g sm kan ha behv fr økt kntakt med andre mennesker. Videre ser vi nærmere på hvrdan respndentene br, g i hvilken grad der er frnøyde med egen bligsituasjn. 3. Hvrdan br de i dag? Det stre flertallet ppgir at de i dag br alene (5 persner), mens enkelte ppgir at de br med freldre (7 persner), andre (9 persner) eller venner (1 persn). Om lag halvparten ppgir at de br i kmmunal blig mens den andre halvparten ppgir at de br i privat blig. En ne større andel ppgir å b utenfr byen enn sentralt i byen. Størrelsen på bligene er strt sett på mellm 51 g 100 kvadratmeter. Dette vises av tabellen under. Tabell 3.: Hvr str er bligen din? N=70 Antall Under 5 kvadratmeter 0 5-50 kvadratmeter 10 51-100 kvadratmeter 51 Over 100 kvadratmeter 3 /ikke relevant 6 De fleste br i dag i en samlkalisert blig. Dette vises av tabellen under. Tabell 3.3: Hvrdan br du i dag? N=70 Antall I egen leilighet 1 I eget hus 5 I samlkalisert blig (egen leilighet, men i samme hus sm andre) 49 I bkllektiv (eget rm i leilighet sammen med andre) 0 /ikke relevant 4 5
Mens de fleste br i samlkalisert blig, ppgir enkelte å b i egen leilighet g eget hus. I figuren under viser vi hvr mange leiligheter det er i bygget sm respndentene br i. Figur 3.3: Hvr mange leiligheter er det i bygget du br i? N=70 1 til 3 til 5 6 til 10 11 til 0 Over 0 De aller fleste (39 persner) ppgir sm illustrert ver at det er 3 til 5 leiligheter i byggene sm de br i. Dette viser at de fleste br i relativt små bligkmplekser. Fr øvrig ppgir flertallet (54 persner) at de selv eier leiligheten de br i, 11 persner ppgir at de leier, mens resten ikke vet dette. De fleste (46 persner) ppgir videre at de br i et brettslag. 3..1 Bistand i bligen Det stre flertallet (55 persner) ppgir gså at det er en serviceleilighet i bygget de br i, der det br nen sm kan hjelpe dem dersm de har behv fr det. I tabellen under illustreres hva slags bistand respndentene har tilgang på der de br. Tabell 3.4: Hva slags tjenester/bistand har du der du br? N=70 Antall Bistand hele døgnet 43 Bistand på ettermiddag g kveld (Persnal er tilstedet på ettermiddagen g kvelden) 6 Bistand på natten (Persnal er tilstedet på natten) Faste tider med bistand (Persnal kmmer til meg på faste tidspunkter) 6 Jeg br hjemme, men får nen tjenester (fr eksempel brukerstyrt persnlig assistanse) Jeg har ikke nen tjenester der jeg br 3 Annet 8 Flertallet ppgir at de har tilgang på bistand hele døgnet, mens andre har mer peridisk tilgang på tjenester. Kun 3 persner ppgir at de ikke har nen tjenester der de br. 3.3 Er respndentene frnøyde med egen bsituasjn? Det fremgår av brukerundersøkelsen at det stre flertallet strt sett er frnøyd med både størrelsen på bligen sin, g antallet persner de br sammen med. 3.3.1 Bmiljø Videre kmmer det frem at de fleste er frnøyde med bmiljøet sm deres egen blig er en del av. Dette illustreres av figuren under. 6
Figur 3.4: Hvr enig er du i følgende påstander? N=70 15 Jeg synes det går fint å b sammen med andre sm trenger hjelp 7 5 43 Jeg br i dag sammen med andre sm trenger hjelp 5 6 11 48 Uenig Jeg har et gdt frhld til nabene mine 8 5 10 47 Enig Sm illustrert av figur 3.4 er de fleste enig i at de har et gdt frhld til sine naber, g at det går fint å b sammen med andre sm trenger hjelp. 3.3. Gjennmgang g tilpasning av btilbud Videre kmmer det frem at flertallet vurderer at deres blig er tilpasset deres behv. Dette kmmer frem av figuren under. Figur 3.5: Hvr enig er du i følgende påstander? N=70 Det er regelmessig gjennmgang / evaluering av mine vedtak 5 15 48 Det er regelmessig gjennmgang / evaluering av tjenestene jeg mttar 8 14 46 Uenig Jeg kan få hjelp i huset /bygget jeg br i 1 65 Enig Bligen min er tilpasset mine behv 4 6 9 51 Sm illustrert ver er et vesentlig flertall enig i samtlige påstander, g i at det er regelmessig gjennmgang av tjenester g vedtak, at de kan få hjelp der de br g at bligen er tilpasset deres behv. 3.3.3 Medvirkning g innflytelse Videre ser vi nærmere på m respndentene har hatt anledning til å påvirke hvrdan de selv skal b, det vil si m de har pplevd mulighet fr brukermedvirkning. Dette kmmer frem av figuren under. 7
Figur 3.6: Hvr enig er du i påstandene under? N=70 Jeg hadde valgt en annen måte å b på i dag 4 1 0 34 Jeg har fått være med å bestemme hvr jeg skal b 11 17 8 34 Uenig Jeg har fått være med å bestemme hvrdan min blig skal se ut 9 11 10 40 Enig Jeg vet hvem jeg kan snakke med hvis jeg vil diskutere mine vedtak g tjenester 4 5 1 49 Sm vist av figur 3.6, er det en del respndenter (0 persner) sm hadde valgt en annen måte å b på i dag. Samtidig har en betydelig andel (34 persner) fått være med på å bestemme hvr de skal b. En enda større andel (40 persner) har fått være med på å bestemme hvrdan deres blig skal se ut. Den siste påstanden viser at respndentene strt sett vet hvem de kan snakke med dersm de har behv fr å diskutere sine vedtak g tjenester. 3.3.4 Øknmi Når det gjelder øknmi g evne til å verhlde frpliktelser, fremkmmer det at dette i liten grad er et prblem fr denne brukergruppen. Dette illustreres av figuren under. Figur 3.7: Hvr enig er du i følgende påstander? N=70 Jeg klarer å betale fr bligen min 4 1 63 Uenig Jeg har gd nk øknmi til å klare meg bra 3 0 7 60 Enig Sim illustrert av figuren er nær samtlige enige i at de klarer å betale fr bligen sin g at de har gd nk øknmi til å klare seg bra. 3.3.5 Orden g renhld Respndentene er gså stilt spørsmål m de klarer å hlde bligen i gd stand. Deres svar presenteres i figur 3.8. 8
Figur 3.8: Hvr enig er du i følgende påstander? Jeg tar selv ansvar fr å hlde bligen min i gd stand (ryddig g ren) 3 16 5 6 Uenig 4 Jeg klarer å hlde bligen min i gd stand (ryddig g ren) 14 15 37 Enig Sm illustrert av figur 3.8 ppgir respndentene i varierende grad at de selv tar ansvar fr å hlde bligen i gd stand. Det er flere respndenter sm er enige i at de klarer å hlde bligen i gd stand. Dette indikerer at en del respndenter kan være avhengig av hjelp fr å hlde bligen i gd stand. På spørsmål m hva sm er viktig fr at de skal kunne hlde bligen i rden, bekrefter respndentene i str grad at de trenger hjelp til dette. Fr øvrig blir følgende nevnt i str grad av respndentene: Veiledning g pplæring fra persnale Mtivasjn g gd hjelp fra persnale Oppretthldelse av den bistanden de får i dag En kmbinasjn av hjelp g egen innsats 3.3.6 Tilfredshet med bligsituasjnen Respndentene er videre spurt m hvr frnøyde de er med hvrdan de br samlet sett. Deres svar på dette kmmer frem av følgende figur. Figur 3.9: Hvr frnøyd er du med hvrdan du br alt i alt? N=70 Frnøyd Misfrnøyd Flertallet på 46 persner er frnøyde med hvrdan de br. På spørsmål m hva de er mest frnøyde med, er følgende sentrale punkter: Tilfredshet med naber g tilgang på persnale Tilfredshet med stabilt g kjent persnale Tilfredshet med å b der de br, enten det er sentralt eller mer perifert Ellers nevner flere at det er viktig med trygghet i bligsituasjnen, g dette knyttes både til trivsel med naber g med stabilt persnale. De sm er misfrnøyde trekker frem følgende: 9
Dårlig sammensetning av bebere Lav grad av trivsel Lav grad av frihet g lite mulighet til å være fr seg selv I neste avsnitt går vi nærmere inn på tjenestesituasjnen g respndentenes vurderinger av denne. 3.4 Hva slags tjenester får de? Sm illustrert av tabellen under ppgir respndentene at de får et bredt spekter av tjenester. Tabell 3.5: Hva slags tjenester får du? Flere kryss mulig, N=70 Antall Hjemmesykepleie 19 Hjemmehjelp 9 Lege 6 Støttekntakt 4 Oppfølging fra NAV 3 Oppfølging fra psykisk helsetjeneste 7 Praktisk bistand 15 Annet 17 Jeg får ingen tjenester De tjenestene sm ppgis i størst grad er hjemmehjelp, lege, støttekntakt g hjemmesykepleie. En gd del får gså praktisk bistand g har krysset fr Annet. De sm har krysset av fr Annet spesifiserer at de mttar BPA, avlastning, samt bistand fra ansatte i frbindelse med bligen. I figuren under har vi sammenstilt respndentenes svar på spørsmål m hvr mange timer med kmmunale tjenester de mttar. Figur 3.10: Hvr mange timer med kmmunale tjenester får du i uken? N=70 Ingen 1 til 10 11 til 0 1 til 100 Over 100 9 persner ppgir at de ikke mttar nen timer med kmmunale tjenester, mens 14 ppgir at de får 1 til 10 timer i uken. 16 ppgir at de får fra 11 til 100 timer, mens et mindretall ppgir at de får ver 100 timer i uken. 3.5 Er respndentene frnøyde med egen tjenestesituasjn? I dette avsnittet går vi nærmere inn på hvrdan respndentene vurderer de tjenestene de mttar. 3.5.1 Kntaktpunkter Først ser vi på m respndentene har faste persner å frhlde seg til, g m de får den hjelpen de trenger. 10
Figur 3.11: Hvr enig er du i følgende påstander? N=70 Jeg har nen å henvende meg til hvis jeg trenger ekstra hjelp 3 1 64 Jeg har en fast primærkntakt 3 7 1 59 Uenig Jeg har faste persner sm hjelper meg 5 8 55 Enig Jeg får nk hjelp 5 7 56 Sm illustrert av figur 3.11 er det stre flertallet enig i at de får nk hjelp, at de har faste persner sm hjelper dem, g de har et sted å henvende seg dersm de trenger ekstra hjelp. 3.5. Medvirkning g innflytelse Her ser vi nærmere på m respndentene vurderer at de har hatt mulighet til å påvirke de tjenestene de mttar. Figur 3.1: Hvr enig er du i følgende påstander? Persnalet samarbeider gdt med meg 3 8 9 50 Jeg får nk pplæring i dagliglivets aktiviteter 9 6 11 44 Jeg får nk infrmasjn m hva sm skal skje rundt meg 8 6 1 44 Uenig Jeg føler meg respektert 1 7 10 5 Enig Jeg får være med å bestemme 1 16 51 Sm illustrert fremgår det at flertallet av respndentene er enig i at de får være med å bestemme, at de føler seg respektert, at de får nk infrmasjn m hva sm skal skje, at de får pplæring i sentrale aktiviteter g at persnalet samarbeider gdt med dem. Enkelte er imidlertid uenig i dette, selv m det er et mindretall. 3.5.3 Tilfredshet med tjenestesituasjnen I figuren under ser vi i hvilken grad respndentene er frnøyde med tjenestene de får alt i alt. 11
Figur 3.13: Hvr frnøyd er du med tjenestene/bistanden du får alt i alt? N=70 Frnøyd Misfrnøyd Sm illustrert av figur 3.13 er det stre flertallet frnøyd med tjenestene de får samlet sett. På spørsmål m hva de er mest frnøyde med, blir følgende fremhevet i størst grad: Tilfredshet g trygghet med faste hjelpere Tilgang på hjelp ved behv Hjelp til daglige gjøremål g aktiviteter De sm er misfrnøyde trekker frem følgende: Varierende tilfredshet med persnale Enkelte mest frnøyd med de sm mtiverer fr g deltar i aktiviteter Misnøye med bligen g ikke tjenestene 3.6 Fremtidige ønsker g behv I dette avsnittet presenteres funn knyttet til respndentenes fremtidige ønsker g behv. Her ser vi blant annet på i hvilken grad det er samsvar mellm hvrdan de br g hvrdan de ønsker å b. Først ser vi på situasjnen når det gjelder hvem respndentene ønsker å b sammen med. Tabell 3.6: Sammenlikning mellm faktisk g ønsket situasjn Faktisk Ønsket Alene 5 34 Med freldre 7 Med venner 1 13 Med andre 9 8 /ikke relevant 1 13 Det fremgår at det er ne færre sm ønsker å b alene enn sm faktisk br alene, g at det er flere sm ønsker å b med venner enn sm faktisk br med venner. Under ser vi på ønsker knyttet til bfrm. 1
Tabell 3.7: Sammenlikning mellm faktisk g ønsket situasjn Faktisk Ønsket I egen leilighet 1 18 I eget hus 5 7 I samlkalisert blig (egen leilighet, men i samme hus sm andre) 49 34 I bkllektiv (eget rm i leilighet sammen med andre) 0 1 /ikke relevant 4 10 Det fremgår at det er flere sm ønsker å b i egen leilighet enn sm faktisk br i egen leilighet. Dette kan ses i sammenheng med det er færre sm ønsker å b i samlkalisert blig enn sm faktisk gjør det. Det er gså fretatt sammenlikninger knyttet til ønske m serviceleilighet, g ønske m å b sentralt eller utenfr byen, men her er det så gdt sm ingen frskjeller mellm faktisk g ønsket situasjn. 3.6.1 Hva skal til fr å b trygt g gdt? Respndentene er gså stilt et åpent spørsmål m hva sm skal til fr at de skal kunne b trygt g gdt. Det er fire mråder sm særlig blir løftet frem i svarene deres: Bistand/persnal Bmiljø Medvirkning Plass Når det gjelder bistand/persnal kmmer det frem at det viktig med en stabil persnalgruppe, at det er viktig med persner sm kmmer gdt verens med, g at man får den hjelpen man trenger. Dette henger gså sammen med punktet m gdt bmiljø, der persnalet vurderes sm en svært betydningsfull faktr. Her kmmer det gså frem at det er viktig med gde g snille naber, g at det er viktig med trygghet, fred g r. Mulighet til å være fr seg selv trekkes gså frem av flere. Dette kan ses i sammenheng med at det er viktig fr respndentene å ha innflytelse på sin egen hverdag, at de får anledning til å bestemme hvrdan de skal ha det rundt seg. Siste punkt m plass kan gså dreie seg m nettpp å ha plass nk til å kunne være fr seg selv når dette er ønskelig. 3.6. Overrdnet tilfredshet med kmmunens tjeneste- g bligtilbud I figuren under illustreres respndentenes verrdnede tilfredshet med kmmunens tilbud. Figur 3.14: Alt i alt, er du enig i at kmmunens blig- g tjenestetilbud er tilpasset dine behv? N=70 Enig Uenig 13
Figur 3.14 viser at flertallet er enig i at blig- g tjenestetilbudet i kmmunen er tilpasset deres behv. På spørsmål m det er ne sm mangler ved kmmunens tilbud, kmmer det likevel frem enkelte innspill: Økt stabilitet blant persnalet Frbedring i enkelte bliger Styrket aktivitetstilbud Økt tilgang på selvstendige bliger (ikke samlkaliserte) Økt individuell tilpasning av blig- g tjenestetilbud (brukergruppen er mangfldig) Dette er gjennmgående punkter blant de innspillene sm er kmmet fra respndentene sm har deltatt i brukerundersøkelsen. 14