Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste kompetansene innen klasseledelse er å kunne lede et undervisningsforløp eller elevenes læringsprosess. Vurderingselementet er en viktig del av denne prosessen. Nasjonalt er det satt i gang flere prosjekter som handler om å utvikle skolens og lærernes vurderingspraksis. Tidligere forskning (Dale og Wærness, 2006) har blant annet pekt på at en stor andel elever ikke er gjort kjent med målene eller hva som vektlegges i vurderingen. Satsingen i det nasjonale prosjektet Vurdering for læring (2010-2014) vektlegger særlig fire prinsipper: Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling På bakgrunn av forskning og de fire prinsippene omhandler denne modulen omhandler hvordan man kan jobbe med vurderingsverktøyet Mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse. I dette arbeidet blir det viktig å definere klare læringsmål, sikre at elevene forstår hvilke læringsmål de skal oppnå og hva som vektlegges i vurderingen, samt hvordan man underveis gir gode former for tilbakemelding som hjelper eleven til å nå målet. 1
Målet med modul 3 vil derfor være Å skape en bevissthet hos lærerne om hvordan man som leder av et undervisningsforløp kan jobbe med mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse som et vurderingsverktøy. Å utveksle erfaringer og ideer (både fra litteraturen og kollegaer) som kan bidra til å styrke egen undervisningspraksis. Å planlegge og lede et undervisningsforløp Undervisning kan beskrives som de aktivitetene en lærer utfører for at elevene skal nå målene i læreplanen. For å sjekke at en aktivitet du planlegger kan fremme læring, kan du stille deg spørsmål som (Slemmen 2010): - Hvordan vil denne aktiviteten støtte elevenes læring? - Hva vil elevene lære av denne aktiviteten? God undervisning vil alltid inneholde noen sentrale elementer. Klarhet og struktur er to av dem, og henger tydelig sammen med klasseledelse. Brophy (2006) fremmer læringsforventninger og konsistent undervisningsinnhold som viktige faktorer for å fremme læring. - Læringsforventninger: gjennom å tydeliggjøre hvilke resultater eller mål som skal nås og hvilke læringsstrategier elevene kan bruke for å oppnå disse. - Konsistent undervisningsinnhold: innholdet må forklares tydelig, der man er særlig oppmerksom på strukturer og sammenhenger. Dette støttes av andre forskere som trekker frem at tydelige læringsmål har en positiv effekt på elevenes læring (Hattie, 2009; Black og William 1998, Nordenbo m.fl 2008). Planlegging av et undervisningsforløp skaper behov for å vurdere mange ulike faktorer. Den didaktiske relasjonsmodellen (se kap 3.2 i vurderingsheftet) er ett redskap man kan benytte seg av. Der relateres arbeidsmåtene til blant annet innholdet og målet. Videre må man planlegge hvordan man skal gi tilbakemelding til elevene og hvordan elevene skal involveres i vurderingsprosessen. Skjemaet under er et eksempel på et 2
redskap for undervisningsplanlegging, der vurdering er en tydelig del av denne planleggingen. Forklaring på de ulike momentene følger i kapitlene etter skjemaet. SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Undervisningsplanlegging Kompetansemål Mål for en periode Mål for en eller flere timer i perioden Konkretisering Kompetansemål fra Kunnskapsløftet Målformulering for et tema i en periode. Denne målformuleringen kan stå på klassens ukeplan eller på tavla. Konkret beskrivelse av hva elevene skal lære den enkelte timen for å nå målet for perioden. Elevinvolvering knyttet til utvikling av mål - Hvordan sikrer jeg at elevene har forstått målformuleringene? Vurderingskriterier - Hva blir eleven vurdert ut i fra? For at det skal skje læring må elevene forstå hva de skal lære og hva de må gjøre for å tilegne seg læringen. Beskriv hvordan du vil sikre elevenes forståelse. En beskrivelse av vurderingskriteriene. (se eksempelet for leserinnlegg) Dette må være kriterier eleven lett kan forstå. 3
Kjennetegn på måloppnåelse - I hvilken grad møter elevens arbeid kriteriene for målformuleringen? - Hvordan støtte læringen til de elevene som ikke når opp på laveste nivå? En beskrivelse av hva som kjennetegner de ulike nivåene på veien mot oppnåelse av målformuleringen. Barnetrinnet: Du har kommet langt - Du er på god vei - Du er i gang Ungdomstrinnet: Karakteren 5 og 6 karakteren 4 og 3 karakteren 2 Elevinvolvering knyttet til vurderingskriteriene En beskrivelse av hvordan elevene skal involveres i utarbeidelsen av vurderingskriteriene - Hvordan skal jeg involvere elevene? Elevaktivitet/læringsaktivitet - Hva skal elevene gjøre for å vise sin læring? Elevens vurdering - Hvordan skal jeg involvere elevene i egen læringsprosess? Muntlig fremlegg, rollespill, skriftlig innlevering, skriftlig/muntlig prøve, veggavis, plakat osv Eks: egenvurdering, kameratvurdering, responsgrupper, samarbeid i grupper osv. Beskrivelse av hvilke aktiviteter du har valgt. Formativ lærervurdering - Hvilke vurderingsverktøy skal anvendes underveis? Eks: Elevsamtale, samtale om faglig utvikling, tilbakemelding, prosessvurdering (1.utkast, 2.utkast osv) Viktige spørsmål å ha med seg: -Hvordan gi tilbakemeldinger som forteller elevene om kvaliteten på 4
arbeidet eller prestasjonen? -Hvordan gi elevene råd om hvordan de kan forbedre seg? Summativ lærervurdering - Hvordan skal jeg kommunisere den summative vurderingen til eleven og eventuelt foresatte? Vurderingsskjema, halvårsvurdering, muntlig, skriftlig på innleveringen, vurderingsbok, digitalt, karakter (på ungdomstrinnet) - Hva skal jeg gjøre for å fokusere på læring, progresjon og fremgang? (Få summative vurderingsformer til å brukes som vurdering FOR læring) Evaluering av planleggingen og utprøvingen Utvikling av lærerens egen praksis Konkretisering Beskrivelse av mulige tiltak - Hvordan kan jeg bruke resultatene fra elevvurderingen til å videreutvikle egen undervisningspraksis? - Hvilke erfaringer må jeg ta med meg videre? (Dette skjemaet er videreutviklet fra Slemmen, 2010 s 92) 5
Nå følger en nærmere beskrivelse av hvordan man kan arbeide med de ulike punktene i planleggingsskjemaet. 1. Hvordan arbeide med målformuleringer? For å vite hvordan du skal vurdere, må du først vite hva elevene skal lære. For at elevene skal kunne lære, må de vite og forstå hva de skal lære. I norsk skole er det kompetansemålene i Kunnskapsløftet som gir klare føringer for elevens læring. Men disse målene må brytes ned til mer presise delmål. Det er noen hovedprinsipper det vil være viktig å følge når man skal formulere læringsmål for undervisningen: - Målene skal være tydelige, konkrete og forståelige både for lærer, elever og foresatte. - Målformuleringene skal kunne danne et grunnlag for dialog mellom de tre nevnte partene. - Målformuleringen må gi rom for at elevene kan bruke ulike veier for å nå målet. - Målet må være målbart, slik at man kan vurdere om eleven har nådd målet. Mange lærere er ofte mer fokusert på hva elevene skal gjøre, enn hva de skal lære. Det er viktig at man da planlegger for læring, og ikke for aktivitet (Slemmen 2010). Videre er det helt avgjørende å lage oppgaver som gjør elevene i stand til å nå læringsmålet, for så å vurdere om målet er nådd. Du kan lese mer om emnet i Kapittel 8 i Vurdering for læring i klasserommet av Trude Slemmen (2010) beskriver nærmere hvordan man kan arbeide med mål og hvordan man kan involvere arbeidet med elevene i dette. 6
2. Hvordan utvikle kriterier og kjennetegn på måloppnåelse? Elevene kan bare nå et læringsmål hvis de har forståelse av målet og kan vurdere hva de må gjøre for å nå det (Black m.fl 2006, Hattie 2009). Vi kan bevisstgjøre elevene om de krav og forventninger som stilles ved å: o o utvikle og angi kriterier for hvilke områder de vil bli vurdert i. Kriteriene hjelper elevene til å holde fokus på det som er sentralt i stoffet denne gangen og hva vurderingen vil fokusere på. utvikle konkrete kjennetegn på hvor langt elevene har kommet i arbeid mot målet/delmålet innenfor de kriteriene som er valgt. Kjennetegn på måloppnåelse er altså en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen (Prosjektet Bedre vurderingspraksis). Det er ulike måter å utvikle kriterier og kjennetegn på måloppnåelse på. Noen ganger vil læreren gjøre dette i forkant av undervisningen, andre ganger vil dette gjøres i samarbeid med elevene. Hvor mange nivåer man ønsker å dele kjennetegnene inn i, er også en diskusjon. Noen ganger kan to være nok, særlig på småskoletrinnet. Hvilken benevnelse de ulike nivåene skal ha, er det heller ingen klare nasjonale føringer på. Noen bruker lav middels høy, andre bruker er i gang på vei kommet langt. Det finnes også flere eksempler. I veiledningene til Kunnskapsløftet står det blant annet: Hvis du har definert kjenneteikn for kva det vil seie å nå eit læringmål, bør du la vurderinga ta utgangspunkt i desse kjenneteikna. Kjenneteikna må gjerast kjende for elevane og vere synlege i klasserommet, til dømes på ein plakat eller ei sjekkliste. Du må gå munnleg igjennom med elevane kva kjenneteikna er. I tillegg kan elevane få kjenneteikna utdelt, til dømes på vekeplan og periodeplan slik at foreldra kan ta del i arbeidet. Kjenneteikn kan vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar mellom lærar og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftleg dokumentasjon av kompetansen til kvar enkelt elev, til dømes som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommar. 7
Skjemaet under er et eksempel på hvordan mål, kriterier for måloppnåelse og kjennetegn på måloppnåelse kan settes opp. KOMPETANSEMÅL 9.trinn (Tolkende opplesing): - gjennomføre enkle presentasjoner, tolkende opplesning, rollespill og dramatisering Vurderings Kjennetegn på lav Kjennetegn på middels Kjennetegn høy vekt kriterier måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse Innlevelse Dårlig forberedt Prøver å få tonefall i replikker Variert tonefall 40% Ingen innlevelse Litt innlevelse ellers God innlevelse Flyt Stopper ofte opp Ujevn kvalitet, enkelte Kan teksten godt har 40% Må begynne på samme ord/setning flere ganger setninger flyter godt Stopper opp på vanskelige ord god flyt ( passe tempo) Snakker tydelig Tid For langt eller kort Ligger rundt 2 min Ligger rundt 2 min 10% Innhold Ingen replikker Dialoger og spenning Dialoger, spenning og fine skildringer 10% I dette eksemplet har læreren også valgt å vekte hvor mye hver del teller. Du kan les mer om emnet i I veiledningene til Kunnskapsløftet finner dere eksempler innenfor hvert undervisningsfag: http://www.udir.no/lareplaner/veiledninger-til-lk06/ 8
3. Hvordan involvere elevene i å lage kriterier? Her viser vi til materiellet som ligger på Vurdering for læring. Ta utgangspunkt i filmen fra Hasle skole: http://www.udir.no/vurdering-for-laring/eksempler-frapraksis/film-hasle-skole/ I denne filmen får vi gode eksempler på hvordan man kan involvere elevene i å utarbeide kriterier og kjennetegn på måloppnåelse innenfor brevsjangeren. I oppsettet under har man forsøkt å dele prosessen inn i fire faser (Slemmen, 2010 s.106 og Vurdering for læring-sidene hos Udir): 1. Idémyldring: Spør elevene hva som kjennetegner et brev. Be dem om å fortelle hva de mener bør være med i et brev. La elevene diskutere dette to og to før du ber dem om å komme med forslag. Skriv ned alle forslagene på tavlen, slik at elevene kan se ideene samlet. Legg gjerne til ord selv, dersom det er noe elevene har glemt. Husk at det er du som styrer denne prosessen. Det er viktig at du på forhånd har tenkt igjennom forslag til kriterier. 2. Sortering og kategorisering: Gå igjennom alle punktene og kategoriser dem i grupper. Spør elevene først om det er noen av ideene som betyr det samme. Eksempler på dette kan være: tittel og overskrift eller navn og signatur. 3. Utarbeid en oversikt: Du kan så lage en oversikt der vurderingskriteriene settes opp, slik at elevene kan se resultatet. 4. Legg til og gjør om: Dersom det er noe elevene har glemt, kan du ta det med til slutt. Den ferdige oversikten med kriterier altså hva som skal vurderes - kan så siden brukes for å vurdere elevene og de kan bruke kriteriene til å vurdere seg selv eller vurdere hverandre (Gregory mfl. 1997). 9
4. Hvordan involvere elevene i vurderingsarbeidet? Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere eget arbeid, egen faglige utvikling og egen kompetanse (jf. 3-12). Å hjelpe elevene til å snakke sammen om læring og gi tilbakemeldinger på hverandres arbeid kan bidra til at elevene lærer å reflektere rundt hva som er godt arbeid og hva som bør jobbes mer med. De lærer å jobbe sammen og ha tillit til hverandre ved å skape et felles vurderingsspråk. Samtidig kan de lære hva de skal se etter og bli flinkere til å gi konstruktive tilbakemeldinger (jf. Black mfl. 2006). Fra veiledningene til Kunnskapsløftet står det: Når elevane kjenner læringsmåla og kjenneteikna på måloppnåing, kan dei delta i vurderinga av sine eigne strategiar. Dei kan da fylle ut eit registreringsskjema for lesestrategiar, der alle læringsmåla er dekka. Dette må skje med større eller mindre grad av støtte frå deg. Skjemaet er då grunnlaget for kjenneteikna: Læringsmål Du har kome langt Du er på god veg Du er i gang Nytte utvalde lesestrategiar målretta Eg har nytta dei fleste lesestrategiane og tenkt gjennom korfor eg har nytta dei. Eg har nytta fleire av dei aktuelle lesestrategiane. Eg har nytta nokre av dei aktuelle lesestrategiane Om man skal videreføre eksempelet fra Hasle skole og kriteriene for brev, så er dette en måte å involvere elevene til å drive egen vurdering på: 10
Mål: Du skriver brev med riktig brevoppsett Vurderingskriterier det skal vurderes om Din ---------- Lærerens vurdering vurdering vurdering Du skriver hvem det er til på riktig sted. Du skriver hvem det er fra på riktig sted. Du skriver sted og dato til høyre på riktig sted. Du skriver en innledning hvor du forteller hva brevet skal handle om. Du deler opp i avsnitt der det passer. Du argumenterer for din sak og begrunner dine meninger. Du avslutter brevet hvor du oppsummerer saken. (Eksempelet er hentet fra: http://www.udir.no/pagefiles/vurdering%20for%20laring/dokumenter/dokumenter_filmer/2/hasle_krite rier_brev.pdf) Du kan lese mer om emnet i Les i heftet Vurdering for læring på side 18-21 Se også tekst og eksempler på nettsiden til Vurdering for læring : http://www.udir.no/vurdering-for-laring/vurderingsverktoy/slik-kan-du-involvere-elevene-iegen-laring/ Kapittel 12 i Vurdering for læring i klasserommet av Trude Slemmen (2010) beskriver nærmere hvordan egenvurdering kan fremme refleksjon og læring, samt at det gis ulike eksempler på egenvurdering. Kapittel 13 i Vurdering for læring i klasserommet av Trude Slemmen (2010) beskriver nærmere hvordan man kan bruke hverandrevurdering på en læringseffektiv måte. 11
5. Hvordan videreutvikle egen undervisningspraksis? Innholdet i kapittel 3 (s. 37 46) i heftet, som dere har lest i forbindelse med modul 2, dreier seg akkurat om dette. Den informasjonen du får gjennom vurderingsarbeidet bør også brukes til å rette blikket mot egen praksis. Både figuren på s. 37 og den didaktiske relasjonsmodellen på s. 43 gir konkrete innholdskomponenter man kan belyse i egen praksis og vurdere. Er det noe i min undervisningspraksis jeg bør videreutvikle for å skape en enda bedre mulighet for læring for mine elever? Her vil det være viktig å både se på de didaktiske elementene (i den didaktiske relasjonsmodellen kapittel 3.2) og elementene som ligger innenfor læringsmiljøkategorien (som relasjoner, klasseledelse, skole-hjem, forventninger til elevene osv i kapittel 3.1) Du kan lese mer om emnet i Kapittel 3 i heftet Vurdering for læring Kapittel 17 i Vurdering for læring i klasserommet av Trude Slemmen (2010) beskriver nærmere hvordan du kan få tilbakemelding på din egen praksis og hvilken betydning erfaringsdeling har for vurdering for læring. 12
Litteratur: Black, P., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B. og Wiliam, D. (2006): Assessment for learning: putting it into practice. Open University Press. Black, P. og Wiliam, D. (1998). Inside the Black box. Raising Standards Through Classroom Assessment. http://weaeducation.typepad.co.uk/files/blackbox-1.pdf Brophy, J. (2006). Observational Research on Generic Aspects of Classroom Teaching. In: P.A. Alexander og P.H.Winne (red): Handbook of educational Psychology. New Jersey Dale, E.L. og Wærness J.I. (2006). Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget Gregory, K., Cameron, C. og Davies, A. (1997): Setting and using criteria. For use in middle and secondary classrooms. British Colombia: Connections Publishing. Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routeledge Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifkikci, N., Wendt R.E. & Østergaard, S. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole : et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo (2. opl. ed.). [København]: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Slemmen, T (2010). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: yldendal norsk forlag AS. 13