Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Like dokumenter
Byrådssak /19 Saksframstilling

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

FORSLAG OM OPPSTART AV AREALPLANLEGGING

Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg.

Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen av Karmøy kommune

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Byrådssak /19 Saksframstilling

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Nye mål for sykkelandel i byer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelregnskapet for Oslo

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Byrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

ETAT FOR PLAN OG GEODATA

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

Miljøpakken for transport i Trondheim

Sykkelbyen Sandefjord

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

Sakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato:

Prinsipper for god planlegging

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan får vi flere til å sykle?

KOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM GRUNNLAG FOR HELHETLIGE BYMILJØAVTALER

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

FORSLAG OM OPPSTART AV AREALPLANLEGGING

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling Ivar Arne Devik

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN SYKKELSTRATEGI - HØRINGSUTKAST. HØRINGSUTKAST juni. 2019

ATP-analyser for sykkelplanlegging

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy

Kongsberg. Ingebjørg Trandum Prosjektleder

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Saksbehandler Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: N04 Arkivsaksnr.: 17/ Dato:

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Vegvesenet som samfunnsaktør

Saksnr.: /28. Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Hvilke bein står den norske sykkelsatsingen på?

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Alberte Ruud. Transportetatenes arbeid med NTP Byområdene. Prosjektleder NTP by. NTP-seminar

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Byvekstavtale NVTF

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: / / /01

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE , UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Kommuneplan for Grane Kommune

Nye byruter for sykkel

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Sykkelen sin plass i Bergen

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for revidering av Regional plan for folkehelse - uttalelse

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

Nasjonal transportplan : Oppdrag 5

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes

Transkript:

BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 19.06.2019 Saksnr.: 201739900/9 Emnekode: ESARK 7112 Saksbeh.: HHER Forslag til Sykkelstrategi for Bergen 2019-2030 Hva saken gjelder Sykkelstrategi for Bergen 2019-2030 skal være styringsverktøy for planlegging og bygging av infrastruktur til sykkel i Bergen. Videre skal strategien gi føringer for drift og vedlikehold av sykkeltraseer, for utbygging av parkering og tiltak som muliggjør sykkelbruk. Rammer for kommunikasjonstiltak og opplæring inngår også i strategien. Bergen skal bli en by hvor det er attraktivt og sikkert å sykle til arbeid, skole og andre gjøremål i hverdagen. Sykling skal være et reelt alternativ til bil eller kollektivtrafikk for stadig flere reisende. Sykkelstrategiens visjon er: Det skal være attraktivt og sikkert å sykle i Bergen. Hovedmålet for strategiperioden er at flere skal sykle mer. Ambisjonsnivået om 10 % sykkelandel i kommunen, og 20 % i det indre byområdet fremkommer gjennom indikatorer til hovedmålet. Det er en premiss at økningen i sykkeltrafikk må kombineres med nedgang i drepte og hardt skadde i sykkelulykker. Strategien er inndelt i fire innsatsområder med hvert sitt delmål og tilhørende satsinger. Det er angitt indikatorer til hver målformulering for å tydeliggjøre hvordan måloppnåelsen vil bli etterprøvd. Strategien er ført i pennen av plan- og bygningsetaten i Bergen kommune, i samarbeid med partene i Miljøløftet. Strategien må følges opp av handlingsplaner og ressurser til gjennomføring. Forslag til vedtak: Utkast til Sykkelstrategi for Bergen 2019-2030 legges ut på høring. PLAN- OG BYGNINGSETATEN Hilde Hovland Erstad - prosjektleder Kjell Åge Matre - avdelingsleder Mette Svanes - etatsdirektør Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Side 1 av 5

Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Side 2 av 5

SAKSUTREDNING Bakgrunn På de nesten ti år som er gått siden gjeldende sykkelstrategi ble utarbeidet, har erfaringer og ny kunnskap gjort det nødvendig å justere kursen noe for å imøtekomme overordnede føringer. Ny sykkelstrategi skal avløse «Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019». Strategiens formål Sykkelstrategien skal gi et felles grunnlag for de tre ulike offentlige veieierne. Den skal sikre at alle jobber i samme retning. Strategien er et hjelpemiddel for politikere, offentlig administrasjon og private planleggere og utbyggere. Den peker på virkemidler og gir grunnlag for prioritering. Ansvar for oppfølging av de ulike delene er tydeliggjort for å sikre gjennomføring. Føringer for innholdet Nasjonale og lokale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging ligger til grunn. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel sikter Bergen mot en mer kompakt byutvikling som resulterer i flere korte reiser. Med kortere reiseavstander blir sykkelen mer konkurransedyktig mot bil. Redusert bruk av privatbil er en forutsetning for byvekstavtalen og for målene i Grønn strategi. Endringen er begrunnet både i lokale forhold knyttet til redusert arealbruk og lokal forurensning i form av støy og støv, samt reduksjon i klimautslipp. Føringer om reduksjon i alvorlige trafikkulykker, gjennom nullvisjonen for drepte og hardt skadde, er forankret i NTP. Persontransport med sykkel fremfor bil er et effektivt verktøy for å bedre folkehelse, slik det fremgår i lovverk og lokal og regional folkehelseplan. Sykkelstrategien har lagt vekt på at overordnede føringer må gjenspeiles i målstrukturen. Utfordringer og muligheter Bergen har et sett av tydelige utfordringer for en målrettet sykkelsatsing: Vedvarende lav sykkelandel Mange opplever at det er utrygt å sykle Bergen har i liten grad et sammenhengende sykkelnett Det er store mangler i sentrumsnære områder der potensialet er størst Syklister skades i trafikken Det er tydelig at intuitiv, sammenhengende infrastruktur som syklister opplever trygg å bruke, er avgjørende for at flere vil velge sykkel i hverdagen. Strategien vektlegger videre et stort potensial i å overføre korte bilreiser til sykkel. Om ny sykkelstrategi Sykkelstrategi for Bergen 2019-2030 tar utgangspunkt i et omfattende kunnskapsgrunnlag med referanse til ulike forskningsarbeid og undersøkelser. Videre er det gjort en evaluering av gjeldende sykkelstrategi for å se på styrker og svakheter både i strategidokumentet og i arbeidet med gjennomføringen av innholdet. Strategien er bygget opp rundt et tydelig målhierarki med en visjon som en felles overbygning tenkt å vare ut over strategiperioden. Vi kan stadig strekke oss mot å gjøre det sikrere og mer attraktivt å sykle. Side 3 av 5

Ett hovedmål om at flere sykler mer bidrar til å spisse strategien. Det er listet opp indikatorer for å klargjøre hvilket nivå ambisjonen ligger på. Forventning om 10 % sykkelandel for Bergen kommune er blant annet videreført fra gjeldende strategi. Strategien er del inn i fire innsatsområder: Sykkelnett Drift og vedlikehold Tilgang på sykler Kunnskap, kommunikasjon og rekruttering For hvert innsatsområde er det formulert et delmål, som også er gitt et sett indikatorer for å klargjøre hvordan måloppnåelse for hvert delmål følges opp. Et premiss for alt arbeidet med sykkeltilrettelegging er nullvisjonen. Det er lagt opp til en nedgang i antall drepte og hardt skadde knyttet til sykkelulykker. Behovet for å ivareta trafikksikkerheten går tydelig frem i hvert av de fire innsatsområdene. Side 4 av 5

Konsekvenser av strategien Forslag til ny strategi endrer den geografiske prioriteringen i utbygging av sykkelinfrastruktur. Gjennom en felles retning på arbeidet gir strategien også grunnlag for bedre fremdrift. Dagens hovedruter ligger i all hovedsak langs riks- og fylkesveinett med høy biltrafikk eller høyt fartsnivå. At gater og veier med mindre biltrafikk skal prioriteres for sykkeltilrettelegging åpner for å ta i bruk enklere virkemidler og trinnvis utbygging. Mulighet for enklere tilrettelegging og trinnvis utbygging der tilbudet må gjøres omfattende på sikt, gjør det utfordrende å si noe konkret om kostnadsbildet. Strategien trekker opp et prioritert nett på 110 km. Behovet for tiltak for å oppnå målet om trafikksikker og sykkelvennlig utforming vil variere. Erfaringstall for utbygging av sykkelinfrastruktur varierer fra ca. 50.000 pr. løpemeter for omfattende gateombygginger til ned mot 5.000 kr./løpemeter for enklere tiltak. Fagetaten anbefaler at en arbeider videre både med klassifiseringen av dagens tilbud og fremtidig behov. Et endelig kostnadsbilde vil avhenge av hvor høy kvalitet sykkelinfrastrukturen skal få. Om en lykkes med strategien og antall syklister tredobles, vil det også stedvis gi behov for mer kostbar tilrettelegging enn det en kan gjøre innledningsvis. Prosess frem mot sluttbehandling En høring vil være nyttig for å prøve ut innholdet og formidlingen av innholdet til et bredt spekter av målgrupper. I første rekke er ulike etater og seksjoner hos partene avgjørende høringsparter, ettersom fremdriften ikke har gitt rom for tilstrekkelig avklaringer ut i organisasjonene. Forslag om ansvarlig for hver satsing vil kanskje måtte justeres etter høringen. Fagetaten anbefaler at strategien legges ut på høring etter sommeren, med en prosess som gir rammer for viktige og konstruktive tilbakemeldinger på dokumentet. Vedlegg: Sykkelstrategi for Bergen 2019-2030 o Evaluering av gjeldende sykkelstrategi o Evaluering av måloppnåelse o Kunnskapsgrunnlag o RVU-notat o Spørreundersøkelse o GIS-analyse, grunnlagsnotat med modellberegning Side 5 av 5