U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr..00 pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang"s teefoner., 80. Postgiro nr. 8. Teegramadresse:.. Fiskenytt". Fiskerioversikt for tidsrommet. mars ti. apri. Værforhodene i tidsrommet / / var variabe og især dårige i uken som endte. apri. I perioden har det vært kraftig tibakegang i. skreifiskeriene. I Lofoten be tibakegangen aerede merkbar i begynnesen av uken ti. apri. Fra midten av denne uke medtes det om fisk på vestsig og bedring i fisket for Reine Sørvågen, mens det i uken ti. apri især medes om rike forekomster av utsigsfisk fra Røst. Fisket i Lofoten og i de øvrige skreidistrikter var.i det hee skuffende i nevnte tidsrom, ikesom skreisesongen i sin hehet dermed må betraktes som skuffende. I Finnmark har vårfisket vært ende hemmet av værforhodene og har foreøpig ikke samet særig stor detakese. Rusefisket og seifisket på Sunnmøre ~g på Vestandet var bra også i uken som endte. apri, men værhindret og mindre i uken ti. apri. Vintersidfisket som be avsuttet. apri ga ende snurpefangster i farvannene på begge sider av Stadandet samt i Bremanger. Også senere hen har det foregått sidefiske i disse distrikter og det har vært tatt ende forfangstsid. Nordpå foregikk det bra sidefiske i Atadistriktet i Finnmark samt i Lyngen i Troms i uken ti. apri, men senere har det ikke vært noe sidefiske nordpå. S/?re: og torskefiskeriene: I Troms :be det i uken som endte. apri fisket : skrei og totafangsten er nå 7 mot.,i fjor. Det er hitt hen.gt, sahet 8, iset etc. 0., produsert 80 h camptran, satet 7 og iset 8 h rogn. Også i VesteJ/åenY ttersideit iha,r fis<:et vært smått nec ukefangst pr.. apri på 7 og pr.. apr:i på 8. For Gin:sØy er fisket sutt og oppsynet hevet. Det vesent,ige av fangsten.i den senere tid er bitt rt:att for Borge og Nyksund oppsynsci strikter. I Vesteråen er eet fisket tis., for Yttersiden 78 i at 8 mot O i fjor samtidig. I år er eet hengt 0, satet 880 og iset etc. 0, produsert 8 h damptran, satet 7 8 h rogn (derav sukkers. 87), iet ih, hermetisert 8 h og oppmat 0 h. Lofotfisket: Fangsrt:ut!byttteif: under Lofotfisket.i uken som endte. aprå be 0. torsk og i uken son endte. apri 8. Aerede i begynnesen av uken ti 7
Nr., 7. apri:. apri var det merkbart at fisken kom bor.t fra fetene i Østofoten. Fra Reine og SØ.rvågen nedes det om bedring i fiskert: i sutt en av uæn og <t en antok en de fisk var på vestsi.g. I uken som endte. apri har inefisket,i V estofo.ten vært ti des bra og for RØst ha r en hajtt et rent :storfiske på garn. Som føge av det hur.tig avtagende fiske rtok fiskerne.ti å reise hjem i god tid f,ør påske. Den. ap.r.i var \beegget 0 ibåjter mot 0 båter en uke tidi:gere. Den. apri var beegget båter (derav gærn, ine 0, juksa, not 0) med 8 fiskere not samtidig i fjor 7 7. D:et er bitt fi sket tisammen 8 7 skrei i Lofoten mot i fjor samtidig 08, og i 0. Av årets f,iskefa:ngst er.8 fisket med garn, ned ine, 8 7 med juksa og 0 07 ed not ( mo.t i fjor henhodsvis: 77 7 8 ). Av fisken er det hengt 87,.satet 0, iset etc. O!, produsert 7 h tran, satet av rogn 7 h, s.udcers. 8, is;e:t 0, frosset 80, frosset ti revef.r, hermeti sert h. Den. apri va r det i fiskeværene f remdees ti stede fiskekjøpere, 0 kjøpefartøyer og var.i drift trandamperier. Fiiskens ever:hodi ghet igger nå meom 80 og 000, fiskevekten er 0.ti 0 og tranprosenif:en 0. SØr for Lofoten foregid<: det.et mindre og ubetyce Hg fiske for SØrT røndeag hvor totafangsten pr.. apri utgjør 8 :mot i fjor ;samtidig. Fisket for }/føre og Romsda be avsuttet. apr.ined en rtotafangst på ~onn ot 0 i fjor og i 0 samtidig. Av fangsten.er hengt, 88 satet, 8 hermeti ser,t, resten iset etc. Tranpartiet ut gjør 8 h og rognpartiet 8 h, hvorav satet 80, hermetiser t h. Vårfisket i Finnmark har pågått siden. mars. Ukefarngsten pr.. apri var og pr.. apri 8 tis. 0 mot 8. i fjor på samne tid og 8 i 0. Det er bitt hengt 77, satet 8, iset.etc. 0, produsert 78 h danp:tran, satet og iset h rogn. I fi.sket detok den. apri 0 båter med 7 mann mot 700 båter med 87 mann Q fjor på samme tid. Av annen fisk er det under vårfisket iandhrakt 7 hyse, brosme,,8 sei,, kveite, 7, fyndre, 7 steinbirt og 0,7 ue.r. Landets satede skrei og torskefiske har pr.. apri git<t mot i fjor :på samme tid 7 0 og i 0 07. I år er det hengt 77, satet 8, iset etc. 0 080, produsert 7 8 h damptran, anvendt 0 h ever ti annen tran, satet av rogn 7 h,,iset etc. h not i fjor henhodsvis: 8 8 0 07 07 077. Rusefiscet: I uken som endte. apri he det fra st re'kningen Hegeand~SmØa tiførrt Trondheim 0 000 kg ev. torsk, Ber.gen 0 000 kg og i uken ti. apri ti Trondheim 000 kg, Berg en nær 0 000 <ig. Det oppyses at fere nå har suttet driften av ned torsker user og at tilgangen på ev. torsk antas å bi hu rtig ninkende. Møre og Rmnsda: I.uken som endte. apri var det godt seifiske, n:en i u'ken rf:,i. apri be dette fiske hindret av været. En regner,imidertid på,en de seifiske, især ned snøre, og:så videre fremover. Ukefangsten pr.. apni var på, hvorav fjordtorsk, sei, yr, 7 ang,e, brosm e, hyse,, kveite, pig.ghå, sikate. I uken som endte. ap.ri var fisket smått ned en ukefangsrt på.ba re 7, hvorav 8 sei,,ange og brosme, O hyse og 7 hå. Sogn og Fjordane: MåØy og omegn hadde fiskparti i uken ti. apri på 8, hvorav nevnes 7,sei. I uken som endte. apri be det bare fisket 700 kg fisk. ~I 0'daand: Fisket i uken ti 8. apri var bra ned ukefang:st på,, hvorav,8 ev. torsk,,8 ev. yr,, ev. fyndre o,g onr e, 70 død sei, ange, O brosne,,. hyse og kveite. I ukcjn som endte. a:pri be det fisket,, hvor.av evnes 8, Lev. yr og,7 sei. Fisket ette.r yr har foregått med not ved Brandasund. Rogaand: I uken pr.. apri. be det iandbrakt 80 fisk, hovedsakelig sei og yr o:g i uken pr.. apri 0 fisk. Ska.gerakkjJsten hadde.i uken.son endte. apri 0 og i uken ti. apri tom fisk, begge uker mest yr. Des:suten hadde man i fø rstnevte u'ke også O sid. Forts. s. 88. 80
Nr., 7. apn Ukefangst 00 stk. Rapport nr. 0 om torskefisket pr. /. Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn An Tota Damp ti Tran ta Anta fangst Fersk tran annen Fersk Distrikt Hengt Satet Satet søyd fisk H ever Finnm.vinterf... pro fiske mann fross. tran mm. sent fark. h h h h 0 0 ) ) ') 8 8 8 Finnm. vårfisket.. 00 000 7 7 7 7 7 8 Troms... 00/0 00 0~ 7 8 0 80 7 8 Lofotens opps.d. 0 0/0 80/0 0?) 0 0 )788 )0 )00 0 ) )0 Lofoten forøvrig 7 0/0 700/00 /0 8 080 (') 78,') 0 Vesteråen... Hegeand, Saten 7 0 8 8 878 NordTrøndeag.... 8 0 j SørTrøndeag 7 ) 8 ) = Møre og Romsda 0/00 800/000 :, 87J 8 ) 8 80: 78, ) 78 Tis. 870J 0870! 0 8 878 8! 8/ 7 08 Sammenikning med tidigere år. År Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofoten Hege Møre Vinterf., Troms Lofotens forøvrig opps.d og Vester and Fersk Nord Sør Hengt Satet og Trønde. Trønde. Vårf. Saten Tomsda og Tis. fross. åen ti / 0 8 7 0 7/ s; j a; / j 7/ s; 08 8 8 00 7 700 8 8 0 7 7 7 788 0 0 7807 8 8 8 0 7 8 087 77 70 87 7 87 7 8 0 08 78 70 0 077 8 7 78 7 7 87 7 0 8 8 mt!i 000 stk. 7 0 8 8 77 7 8 8 0 8 7 0870 0 8 00 0 787 08 8 8 88 007 0 70 8 77 00 0 7 8 0 7 0 08 0 7 7 8 08 7 88 7 878 77 8 80 70 77 0 8 0 År Anvendese biprodukter Lofoten... ::B... ~ j "t),...; ~... 00 stk. K f Detakese ~~ ~ ~ ~ "t) ~ ~. t'n ~ t ~ ~ ~ ~ [~ ~) "t) ~ ~ søyd p~. ~~ r ~~ ro ro "' '"' ro ~);±:: ~"t) g ~ ;±:: ~ ~..:: ~ ro ro 0 ;±:: H b) Kjøpe Fiske Tran ~+~:J7...:Q)_~_+>_Hip:i}7p:i.~7~87~87~ ;:~:...+>_o7~_jj+p:i}+~8+fis_k_v_e_ie_r...!;e_v_e_r_~far_t.7f,_r_'...:,fiskere prosent ti / 8 8 7 08 0,00 0 0 0/0 80/0 0,0 0 7 / 008 070 0 08 7 8 077 7 0/0 780/000 08 7 0 8 / 7 80 7 0 08 7 887 77 0/0 800/000 08 / 7 07 78 7 770 78 07 07 07 80/0 000/00 8 0 77 0 8 / 0 7 0 7 0 70 87 70/0 0/80 8 0 870 7 / 8 8 87 780 88,8 70 77 0 0/00 0/00 8 0 8 / 88 80 87 0 7 8 7007 0 00 00/070 80 87 7 7 / 8,77 8,7 0 77 0 0f0 000/70 0 0 8 / 0 80 80t 87!8 0 7 8 0/00 00/0 0 0 i~~i : : :j: = = = = ~~~~~ i~~ 8 i~~~~ = 000 stk. = = 0.. 8 / 8 8 ) Herav garnbåter, inebåter, juksebåter, 7 notfartøyer, hvorav i Østofoten 87//7/8, Vestofoten 0/8//, Værøy og Røst ///. I fiskeværene er det frammøtt 0 andkjøpere, kjøpefartøyer og i drift 7 trandamperier. ) Herav 87 rotskjær. ) Herav tungsatet 7 h, sukkersatet 8 h. ) Herav ti hermetikk 0 h, ferskrogn 0 h ti frysing 80 h. ) Herav rotskjær. ) Herav h hysetran. 7) Herav iset og hermetisert 77 h rogn og oppmat 0 h. 8 ) Herav ti hermetikk 80. ) Herav ti hermetikk h. 0 ) Herav sukkersatet 87 h. ) Dessuten h fersk ever. ) Herav 7 ti satfiet. ) h ever anvendt fersk. ) Herav fisket med garn 7, ine 0, juksa, not 7807. ) Herav ti hermetikk. 8
Nr., 7. apri Rapport nr. om torskefisket pr. /. Distrid Kg fisk pr. 00 stk. fisk h ever søyd Tran pro sent Ukefangst Anta fiskefark. An ta mann Anvendese Rogn Lever Tota Damp ti fangst Hengt Satet fenk tran annen Satet fross. tran fersk m.m. h. h. h. h. finnmarkvinterfiske Finnmark vårfiske T L roms... Lofotens opps.d... ofoten forøvrig.. \ Vesteråen.... j HegeandSaten... N ordtrøndeag s ør Trøndeag... Møre og Romsda. Tis. 8 8 8 00 000 0/0 80000 0/0 000 ) 0 7 0 ) 8 ') 8 0 )) 8 8 0 77 8 0 78 7 8 0 80 7 8 )87 )87 )0 0 7 ")7 J 8 0 880 0 8 0 )78 7 )07 0 8 0 0 8 )8 8 )7 88 8 )80 8 80 )7~ 77 8 0080 78 0 7 År Finnmark j Vinterf. Vårf.!Troms Lofotens opps.d. ti / 0 7 87 ' 08 8 08 0 / 8 8 707 8 8 7 8 0 / 00 07 8 7 / 7 8 77 / /, / / 0 / 7 70 8 87 0 8 700 7 8 87 0 70 Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Lofoten forøvrig 8 0 0 70 07 0 777 0 8 7 / 8 0 08 ) Herav garnbåter, 0 inebåter, ju //j7, Værøy og Røst /80//. I fiskeværene er det fremmøtt andkjøpere, 0 kjøpefartøyer og i drift 0 ogvesteråen Hege Saten 0 78 0 7 8 7 0 Trond e. 0 0 7 0 000 stk. 7 and Nord Sør Trønde. 8 8 8 0 8 88 7 8 7 Møre og Romsda 0 8 7 0 8 8 88 7 Tis. Hengt 77 70 8 07 7 80 08 078 0 0 8 70 8 07 80 8 8 7 777 Anvendese torsk Satet 8 80 070 7 88 0008 7 00 70 0 888 Fersk og fross. 0080 70 07 7 7 0 8 0 Q 08 År Anvendese biprodukter... :p~~...< s ~ ~ ~ ~ P..,.c: ~...c: ~~ 0.0+> 0.0 o Q) O+' cd cø :> ~ cd ~;±:! ~.~ ~<..cd.jj cd +> ti tip / 78 0 7 / 0707 077 0 / 7 7 / 870 77 8 0/ 78 008 0 7 /00 87 00 / 8 87 / 0 7 / 0 8 7 787 ; +> b.o ~ ~ ~ p::+> Q) o 87 0 00 8 7 87 00 +> Q) ~ ;±:!~ cd o ([)+' ~... Lofoten ~;;: Detakese ~~ P,...e ~~ 00 stk. Kg fisk ti ti s ~ 0.0+' ~e.o søyd pr. h. < 0 o Q) Kjøpe Fiske ~ ~~.B cd cø ~~ Q) o 0.0 ~.Jj o ti i;!< fisk veier ever fart. fark. Fiskere ~ [ 0/0 80/000 0 0 7 7 0 8 0 8 8777 008 80 0/0 80/00 7 7 0 8 7 7 87 77 0/0 800/000 7 8 0 0 7 778 08 0/0 0/070 8 8 8 8 0/00 0/0 78 7 8 8.)0 77 777 8 0/00 0/0 7 80 8 7 77 088 08 0 0 0/80 00/080 8 7 07 07 8 0/0,000/0 80 87 8 0 7 7 8 0/0 070/0 0 80 000 stk. 0 8 78.. sebåter, 0 notfartøyer, hvorav i Østofoten ///0, Vestofoten trandamperier. )Herav rotskjær. ) Herav tungsatet 7 h, sukkersatet 8 h. ) Herav ti hermetikk h, ferskrogn 0 h og ti frysing 0 h, derav h frosset ti revefor ) Herav rotskjær. ) Herav h hysetran. 7 ) Herav iset og hermetisert 8 h rogn. 8 ) Herav ti hermetikk 8. ) Herav ti hermetikk h. 0 ) Herav sukkersatet 87 h. ) Dessuten h fersk ever. ) Herav 7 ti satfiet. ) h ever anvendt fersk. ) Herav fisket med garn 8, ine, juksa 87, not 007. ) Herav ti hermetikk. ) I fiskeværene er det fremøtt 0 kjøpere og er i drift trandamperier og tranmeierier. 8
Nr., 7. apri Vintersidfisket pr.. ap ri. Eksportert fersk Satet Anvendese // / & '. ' o.. o... o 8 0... o o o... o. o 0 Hermetikk o o o o. o... o o Fabrikksid o o h ) Agn... Fersk innenands... o. o I at 7 78 Vårsid A I at I at // 7/8/ vårsid storsid Suttkv. A vinter vintersid / / pr. / sid turn pr. / h h h h h h 707 0 7 0 7 80 7 0 7 08 8 7 7 88 7 80 0 8 0 7 78 77 8 8 07 08 80 7 0 870 0 70 0 80 8 87 7 8 0 7 7 80 88 7 8 0 8 Snurpenot Garn... Landnot. Fangstredskap: f ' 00 o to o ) 708. o o. o o o. o t. o o o ) Herav korreksjon 8. 8 7 08 0 0 0 78 7 887 7 80 7 8 0 Utandet. Sammenbrudd i forhandinger om sideprisene meom H.I.B. og næringens representanter. Både»The Fishing News«og»Fish Traces Gazette«beskjeftiger seg i sine utgaver for. mars med forhandinger som fant sted i Edinburgh uken før meom representanter for Hen ing Industry Board og sidebransjens fo<:. Disse forhandinger skue hatt en varighet av dager, men brøt sammen aerede første møtedag.»the Fishing News«skriver at sammenbruddet uteukkende skyctes at Ministry of Fooc hadde unnatt å ta noen bestemmese om hviken pris som i år skue betaes for sid ti me og oje. Det be sendt et teegram ti nevnte departement, hvor det bie fremhodt at en kjente ti at saken hadde vært under overveiese i departementet i fere måneder, og at mangeen på besuttsomhet nå forsinket forberedesene ti fisket og skadet eksporten. Det be anmodet om en hurtig avgjørese. I fjor oppyser The Fishing News, var prisen for sid ti me og oje sh pr. cran, men man venter at det vi bi fas.tsatt en høyere pris i år. Fiskerne avsår nå å godta de priser ferskmarkecet, hermetikkfabrikantene og saterne ska betae for siden, før de får vite hviken pris departementet fasts.etter på fabrikkvaren. Færøyske fiskere får adgang ti fiske grønandske farvann. indre IfØge»Dansk Fiskeriticence<< for 8. mars har det under møter i eet danske statsministerium under forsete av statsministeren vært drøftet med representanter for GrØnands andsråd og eet færøyiske hj emmestyre spørsmået om danske, herunder færøyiske fiskeres adgang ti fiske i grønandske territoriafarvann. Under møtene var partene enige om at de grønandske fiskere på den ene side.og de danske og.færøyiske på den andre side finner frem ti så nær.gjensidig tiknytning, at de kan utøve sitt fiske i samarbeid. Et sådant samarbeid kan vanskeig etaberes straks, men man bør fra ae sider arbeide hen mot sike tistander og i aminneighet og i konkrete tifeer medvirke ti en tinærmese meom de danske; færøyiske og grønandske fiskere. Fra færøyisk side be eet gjort gjedende, at det vie være av stor betydning for de.færøyiske fiskere, at disse i s~t stor omfang som muig kan få adgang ti fiske i indre grønandske farvann, men de.færøyis.ke deegerte var oppmerksomme på de praktiske konsekvenser, og fremhevet stadig under konferansene at de grønandske interesser i ervervsmessig henseende måtte be respektert. Fra grønandsk s.ide be eet anført at en hadde hodt muigheten åpen for den av færingene Ønskede ordning gjennom den resousjon som be vedtatt vedr. det foreiggende spørsmå p.å GrØnands andsråd i september. Etter forhandinger be eet vedtatt en resousjon, hvis hovedinnhod er føgende :. Danske og færøyiske.fiskere kan med statsministeriets tiatese fritt fiske på grønandsk sj Øterritorium.. Danske og færøyiske fiskere kan mot fiskeritiatese fra statsministeriet også fiske i indre grønandske farvann og fjorder med unntagese av visse nærmere betegnece områder.. Innenfor disse områder må de derimot som hovedrege ikke utøve fiske eer søying av fisk, men har derimot tiatese ti passasje, søke e og havn samt sette i stand iner og andre redskaper.. Fiske innen de i punkt nevnte områder kan dog finne sted på betingeser som fastsettes av eet angjedende kommunastyre etter forhandinger med de okae fiskeriorganisasj aner, og deretter med særskit tiatese fra kommunastyret.. For.å bane veien.for de okaforhancinger, som heretter må opptas av førerne på de enkete færøyiske og danske fiskefartøyer, ska det utsendes en kombinert grønancskfærøyisk deegasjon, som 8
Nr., 7. apri Fefsid og småsidfisket //. FinnmarkBu ho rnråsa Buhområsa Stad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport... Satet...,. 008 7 Hermetikk... 8 0 Fabrikksid... o t 0 Agn,... 8 7 0 Fersk innenands... 00 I at 0 807 87 under en reise angs den grønandske kyst ska søke kontakt med kommunastyrene og. fiskeorganisasjonene. Dansk forsøksfiske ved Peru. En dansk stortingsmann herr Nies Eriksen, KØrbitzda, er bitt formann for det aksjeseskap, som står bak fiskeeksportør Leo Henriksens paner om å drive fiske på Perus kyster. Leo Henriksen som pr. fy reiste ti Peru har underveis meomandet på Bermudas for også eer å forhande med myndighetene om forsøksfiske. Myndighetene var meget interesserte i saken, og det be truffet avtae om, at de to danske kuttere som ska ti Peru på veien derti ska gjøre en nånecs opphod på Bermuda for å forsøke om eer skue være sjanser ti ignende fiske som i Peru. (Dansk Fiskeritidende 8. mars). Frankrikes fiskerier i. IfØge offisiee, men midertidige franske oppgaver utgjør de nå registrerte mengder av Frankrikes fiskefangst i tis. 08 000 fersk vare. Det antas at kvantumet vi vise seg å utgjøre 0 000 gjennom ettermedinger. I 0 utgjorde fangstutbyttet 808 000. Etterkrigsrekorden innehas av 8 med 8. Verdien av årets fiskefangst dreier seg om 80 000 000 Fres. mot 8 87 000 000 Fres. i 0. Gjennomsnittsprisen for fisken utgjør Fres. 7,0 mot Fres, 7,0 i 0. FangstØkningen de senere år synes ikke het tifredsstiende i forhod ti fåtens Økete størrese. De sesongmessige fiskerier etter sid, makre, sardiner og størje representerer 0 000 eer nærvec havparten av totafangsten mot 000 i 0. Den mest betydningsfue Økning fant sted i makrefisket, som ga et utbytte på 000 mot 00 i 0. Av denne fangst be i i Øpet av månedene mars, apri og mai iandbrakt 000 eer % av det samede utbytte. Utbyttet av sid overstiger 7 00. Især be desember en god måned for fisket. I 0 å sidefangsten på 000. Ennvicere har eet vært mindre Økninger i fangsten av sardiner og størje. Av førstnevnte er det bitt produsert ca. 7 000 og av størje ca. 00. Utbyttet av annen ferskfisk, derunder fatfisk var mindre tifredsstiende. Av årets fangst er 000 iancbrakt i Bouogne, 000 i Lorient, 00 i Concarneau, 8 i Douarnenez, 7 0 i Dieppe, 00 i La Rochee og 000 i Fecamp. De Øvrige steder har kvanta på under 0 000. (Fra La Peche Maritime). 8 Småsid Fetsid Småsid Fetsid h h h h 7 7 80 88 7 7 ~ 88 Bedre unyttese av fiskerimuighetene SydAmerika. Småsid h 0 0 7 7 8 00 Den sycamerikanske import av fiskeprodukter har fat i Øpet av de siste 0 år ti tross for en i samme tidsrom stedfunnen befokningsøkning på 0 pst. I de siste år skydes nedgangen først og fremst vanskene med å skaffe hård vauta o.g streng regj eringskontro med betaingsmidene. Argentinas import av hermetisk fisk, som i 7 utgjorde 70, var eksempevis i 8 omtrent ik nu. Venezuea er muligens den eneste unntakese. Faktorer som en forhodsvis stor doarinntekt (av oj ehanceen), ave skatter og avhengighet av importerte matvarer gjør i forening Venezuea ti et av de viktigste sydamerikanske markeder for virket fisk av forskjeig sag. I utgjorde Venezueas inport av fiskeprodukter ca. 00, hvorav ca. 000 USAprodukter ti en verdi av $ 0 00. Herav utgjorde sardiner eet vesentige, mens sardiner også inntar førstepassen når eet dreier seg om Venezueas egen fiskehermetikkeksport. Med de stigende eksportvansker har den venezueancske fiskehermetikkincustri nyig anmodet regjeringen om å egge to på visse sags importert.fiskehermetikk for å beskytte hj emmeincustrien. På den annen side var eet en be.tyceig stigning i de sydamerikanske eksportmengder av fiskeprodukter innti. Etter dette år har imidertid eksporten på ny gått ned, men samtidig konstateres en stigning i eksporten av rå fisk, særig frossen, som ska forarbeides andre steder. I 0 beøp USinporten av frossen størje fra sydamerikanske and seg ti 00, mens importen av hermetisk tunfisk og bon i to i samme år utgjorde nesten 00 (Peru var omtrent det eneste eksporterende sycamerikanske and). Mange eksperter er enige om, at det første og viktigste må i utvikingen av det sydamerikanske fiske er å sørge for mat ti befomingen ved utnyttese av biige ogrikeige mengder fisk, hvor imot fabrikasjon av uksusprodukter og annen forarbeidet fisk ti eksport bør komme i annen re~ke. SydAmerika hoder på med å komme ti erkjennese av at eet virkeig finnes rikdommer i det omiggende hav og i fodene. Noen få and har tatt energisk fatt på å utvike denne natur.ige kide ti proteinrik mat for befokningen, og i visse tifeer arbeides eet med fremstiing av nasj anae produkter ti avsetning på det internasj anae marked. Det nåværende f,iske er på angt nær ike godt utviket i de forskjeige sydamerikanske and. Innandsfisket er eksempevis bare av betydning i Brasi, Argentina og Venezuea på grunn av disse ands utstrakte focnett. I disse and danner ferskvannsfisket en betydningsfu matvarekicc
Nr., 7. apri for befokningen i innandet, men fod og innsjøfisket i Syd Amerika kan ikke sies å være industriaisert. I storparten av angjedende område drives ferskvannsfisket av indi viduee fiskere, som oftest bare er eiere av en iten kano, noen snører og kroker og sjeden driver fisket året rundt. Under disse forhod bir fiskemetodene sevsagt meget primitive og innføringen av moderne metoder hemmes både av fiskernes mange på kontanter og på grunn av deres kunders ringe kjøpekraft. UndersØkeser som er bitt foretatt i de forøpne år i fere sydamerikanske and viser at utvikingen av innandsfisket og anvendese av biige og moderne metoder for fiskeoppdrett av de mest ovende hjemige arter vie bedre matvaresi,tuasjonen i innandsområdene. Farvannene utfor det nordige Chie og Perus ørkenaktige kyster hører ti verdens rikeste med hensyn ti forekomster av ansjos og sardiner, som kan fiskes praktisk tat hee året. Det er muig å fiske disse arter i store mengder for tørking og sating. Den etterføgende presning av den satede og tørkede fisk ti bokker er en biig og god oppbevaringsmåte. Dette verdifue næringsmidde skue iføge ekspertenes mening kunne fåes ti en pris, som bir noe avere enn prisen for fiskeme. Dette produkt er bra hodbart, er sterkt konsentrert og kan ett forhandes forutsatt at markeder kan finnes. Dersom etterspørseen på det atinamerikanske hjemmemarked stiger, eer nye utenandske markeder skue bi åpnet for sycamerikanske fiskeprodukter, er eet muig at en de utvideser vi kunne finne sted i det sydamerikanske fiske ikke bare hva fersk fisk angår, men også når det gjeder tivirking av visse arter. Det er muigheter for å utvike en fiskerinæring i mange av de sycamerikanske and fordi fisk i sin aminneighet kan p oduseres med biigere omkostninger enn kjøtt og ti en pris som igger innefor kjøpeevnen i de avere inntektsgrupper. I noen få and, hovedsakeig Argentina og Uruguay med sin store kveg og fåreav er imidertid fisk, skadyr og bøtdyr dyrere enn kjøtt, og det er den høye fiskepris som begrenser utvidesen av fiskerinæringen i disse and. Kommersiet fiske som et hee synes i SydAmerika å måtte betraktes som en av de mest stiestående næringer, men næringer av denne type er gjennomgående sene med å bedre sine produkter eer å utvike nye metoder, eer utnytte nye forekomster over hee verden. Denne tibakebocenhet skydes muigens i noen grad de vidt forskjeige forhod, hvorunder næringen drives. Sycamerikanske fiskerimuigheter må undersøkes for å bedømme muig.hetene for utvideser av fiskerinæringen på sunt kommersiet grunnag. Dessuten vi eet være nødvendig å innføre moderne fiskemetoder for å forøke produksjon en etter at en prøvetid har bevist metodens brukeighet. Aerede nå er eet i and som Mexico, Peru, Venezuea, Brasi, Argentina, Uruguay og Chie innført moderne båter og utstyr, nye konserveringsfabrikker bir grunnagt. Sanitære produksjonsmetoder og en bedret sags teknikk søkes standardisert, og eet gjøres forsøk på å Øke fiskekonsumet ved å gjøre dette biige proteinrike næringsmidde tigjengeig for fest muige bant innbyggerne. I innandsområdene i tropiske and kan en av og ti få satvannsfisk, men bare i form av de biigste satede og tørrede produkter. Under disse forhod og også i betraktning av den sedvanige mange på kjøtt i disse områder, kan ferskvannsfisk bi av største betydning. Det er imidertid begrenset hvor meget fisket kan utvides. Hver enket fiskerinæring er avhengig av forekom Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januars. apri. Fiskesort Mengde ~7 Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite... Guf.. røcsp. Smørfyndre.. Uer.... Skate og rokke Annen fisk. Håbrand.... Pigghå.... Makrestørje.. Hummer.... Reker.... Krabbe.... Herav ti: Åesund.. I at Kristiansund N. Smøa... BudHustad OnaBjørnsund Bremsnes.. Haram.... Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad.... Anvendese Iset Satet/ H~f{~e~Hengt/ Fr!:~e 7 7 8 8 7 0 07 0 0 7 O 88 7 7 8 00 7 7 0 0 8 0 8 8 0 707 Leverkvantum 8 h. Rogn h, iset. O stene og om eet finnes marked for fisken. Med andre ord en kan ikke drive fiske medmincre en både har fisk og marked for den. Det viser seg at mange sycamerikanske and ikke bare har fisk nok ti å forøke sin fangs,tmengde, men også tistrekkeig ti berettigede fiskekonserveringsforsøk. De begrensninger som oppstår på grunn av mange på tistrekkeige markeder må imidertid tas i betraktning. En kan passende undersøke hvordan visse sycamerikanske and har utviket slne fiskerinæringer i eet siste tiår. I hee SydAmerika er der hovedkanaer for opphjep av næringen, nemig:. Regjeringsecet eer oppmuntret utviking.. Privat initiativ med sterk regj eringsinnfytese.. Het private foretakender. Som eksemper på regj eringsedet utviking nevnt under punkt, kan nevnes Uruguay og Coombia. I Uruguay sorterer fisket under regj eringsavceingen Servicio Oceanografico y de Pesca, som igjen sorterer under Arbeids og Industridepartementet. I mange år be fisket drevet på privat grunnag med de mest primitive metoder. Under hensyntaken herti be SOYP dannet for å hjepe fiskerne og O 0 8 7 8
Nr., 7. apri Iandbrakt fjsk ti Andenes. mars. Fiskesort Mengde Torsk... Sei... Lange... } o. o. 87 ~ o 8 Båange... Brosme o o.. o o Hyse... Kveite... Svartkveite... Uer... Steinbit... Pigghå... Annen fisk. ; ~~~., 08 Lever h, tran 00 h. Rogn 8 h, set 70 h. Iset 8 7 tiden. januar Anvendese Satet Hengt 0 0 8 fiskerinæringen, men gikk senere sev aktivt inn og forsøkte å Øke procuks j on en og stie rimeig fisk ti rådighet for befokningen. SOYP be grunnagt i, men har først i den senere tid oppnådd sin nåværende innfytese, ea større regjeringsbevigninger be ytet med henbikk på utvidese av ferskfiskprocuksjonen i Uruguay. Det be agt et omfattende program, som omfattet oppføringen av hermetikkfabrikker, hurtigfrysingsanegg, anskaffese av fartøyer, utstyr og transportmider, fietanegg og nødvendig maskineri for fiskens behanding. Ennvicere hm: SOYP et forskningsprogram av teknoogisk og bioogisk art. Den uruguyanske fiskerinær.ing er avgjort av iten betydning. Fisk bir sedvanig betraktet som annen kasses mat, mens kjøtt regnes som en dagig nødvendighet. Fra 8 ti nå har en i Uruguay konsumert ca. 700 fersk fisk pr. år. Mengden av den av SO YP fremskaffete fisk har vært i stadig stigning siden, men samtidig har eet gått tibake med private fisket es fangster. Både SOYP og de private virksomheter skaffer markeder for detajfiskeanceen, som er statsuncerstøttet. I Coombia tar fere private firmaer seg av saget av fisk, som kjøpes direkte fra de enkete fiskere, som hovedsakeig fisker i områdene ved Baranquia, Cartagena og Santa \tiarta. Ferskfisk bir trans portert ti Bogota av det coombiske fyseskap. A vstancen fra kysten ti hovedstaden er 00 mies. Incustria Coombiana de Pesca \!Iaritima S. A. eer ICOPESCA spier imidertid en betydeig større roe. Det er en regj eringsbeskyttet organisasjon, som beskj eftiger seg med fiske og hande med fiskeprodukter. ICOPESCA er for tiden beskjeftiget med utvikingen av coombisk fiske angs begge kyster og har nyig med henbikk herpå underskrevet kontrakt med et svensk konsern angående anskaffese av moderne båter og utstyr og oppførese av hermetikkfabrikker både på Stiehavskysten og den karibiske kyst. Dette synes å danne innedningen ti viktige fremskritt etter Curriepariens retningsinjer. Denne pan be ti ptt initiativ av den internasjonae bank for gjenoppbygging, og hir satt i verk av den coombiske regjering. Punkt : Privat initiativ med regj eringsinnfytese: Dette er regeen i Venezueas og Chies fiskerier. I det førstnevnte and har fere avdeinger innenfor statsstyresen sammen med Servicio de Pesquerias (andbruksministeriet) spiet en viktig roe ved utvikingen av fiskeriene. Corporation Venezoana de Formente har hatt store summer i motoriseringen av fiskefåten. Dernest har en Banco Agrocoa y Pecuario, som gir ån ti individuee fiskere. Ytterigere finnes eet en sammensutning som arbeider med et utvidet program for fortsatt mocerisering av fiskefåten og for å forsøke fiskeprocuksj onen og forbruket. Panen om motorisering av fiskefåten be opprinneig fattet av andbruksdepartementet. I mange år har den chienske regjering forsøkt å utvike fisket i befokningens interesse. Dette kuiminerte i det program, som be fremagt av Corporacion Chiena Fomento, som be startet i med henbikk på utvikingen av fiskerinæringen og Økning av produksjonen. Institusjonen har innskutt 00 mi. pesos hovedsakeig som ån ti individuee fiskere, ti skipsverfter, ti tivirkningsanegg og fabrikker, ti.fryseanegg, ti dannesen av Compania Pesquera Arauco, utvidede ånebeøp ti hermetikkfabrikker, som for eks. ti Sociecac Industria Chiena de Pesca og ti finansiering av undersøkeser utført av De Forente Staters fiskeriavdeing i chienske farvann i.. Private foretakender: I Øpet av de siste 0 år har eet vært en synbar fremgang i fiskerinæringene i Mexico og Peru. Fiskeindustrien i Mexico samer seg hovedsakeig om en de av havnene i den mexikanske guf. Den viktigste havn er Vera Cruz med Mexico City, som eet største marked. Mange fiskepasser utfor den mexicanske Stiebavskyst er bare av oka betydning. Fangstene tørres eer sates for forsendese ti innancsmarkedene. En gradvis utviking har siden 0 foregått i det mexicanske fiske på havet ved Lov.rer Caifornia og i Cortesbukten. Den nye industri er hovedsakeig basert på fiske etter reker, havbras og haiarter. Det er bitt anagt fere nye fryseanegg, iksom eet er bitt oppbygget en fiskefåte, som for tiden består av 0 tråere. Samtidig er eet bitt sørget for mange praktiske anegg, som båtbyggerier, reparasjonsverksteder, bunkersstasjoner osv. Det er bygget en hermetikkfabrikk for pakning av»abeoner<<, sardiner og makre. Denne igger ved Ensefiaca, Lmver Caif. Ti tross for eet utvidede mexicanske fiske er hjemmemarkedet ennå ikke særig utviket, og det er sikkert at mange fiskearter, som er ganske biige og finnes i store mengder ved den mexicanske kyst ikke bir tinærmesesvis utnyttet i forhod ti mengden. Resutatet er at fisk, som burde vært biig, nå må betaes med toppriser. StØrje og reker, Mexicos største fiske og annen uksusfisk som»abeoner<< anguster og ign. brukes vesentig ti eksport. De Forente Staters fiskefartøyer fiske utfor den mexicanske Stiehavskyst på særskite fiskeritiateser. Fart0yer iniwegistrert i Kai:fornia med hjemsteder i San Diego og San Pedro everer hovedparten av de størjefangster og andre fangster som egentig tas i mexicanske farvann. I de senere år har en oppdaget nye fiskefet for reker og annen fisk i farvannene ved Campeche og Tehuantepecbukten. En de mexicanske fartøyer med fryseanegg, noen med kjøeinnretninger og andre som benytter seg av is er bitt tatt i bruk og nye tisvarende anegg på and i disse omri'tcer er bitt opprettet. Den peruanske f.iskeproduksj on er nestfn ticobet i ticsromme t. De aminneigste fisk=sorter er bonito, 8
makre,»crum<<, hav bras, størje og sverdfisk. Utvidesene innen den peruanske.fiskerinæring skydes mest oppbyggingen av en hermetid<:incustri, hvorav de første fabrikker be opprettet i. For tiden finnes eet fabrikker i Peru, som er fut beskjeftiget med hermetisering av bonito og størje. Det oppyses a~t 7 av disse fabr.ikker kan produsere 000 eer fere kasser (a 8 esker a 8 oz.) pr. 8 timer. Etter er andre anegg bitt oppført og tatt i bruk. Nyig opprettet eet peruanske andbruksministerium i Caao et teknisk.instiutt for fiskeriene med formå å utvike og etterprøve metoder for tivirkning og preservering av fisk. Et annet skritt be nyig tatt av den peruanske regjering, ea den godkjente et program for utviking av fisket i foder og innsjøer. Ti dette formå be eet oppført en fiskeoppcretningsanstat i Santa Euaia. For tiden er Bras.is fangst størst bant de sydamerikanske ands. Fangsten av sat og ferskvannsfisk utgjorde i ca. 0. :Mens fiskeindustrien uteukkende er basert på privat drift og okat forbruk støttes den imidertid av stasstyrdsen ~gjennom en avdeing for jakt og fiskeri. Denne avdeing beskjeftiger seg med fiskernes sunnhetstistand, sørger for undervisning for dem og deres barn og reguerer administrasjonen av fiskemarkedene i Rio de Janeiro og andre steder. I Arge,ntina er næringens stiing noe anneredes. Her arbe.icer de private foretakender side om side med den regj eringsbeskyttece Fata Mer can te de Estado, som har en særskit fiskeriavdeing og fere tråere, som fisker på gruntvannsomr.ådet utfor Argentina. Fangstene bringes ti kjøeaneggene i Buenos Aires og fordees ti byens mange fiskemarkeder. (Artikke av B. F. OsorioTafa i FAO Fisheries Buetin maijuni ). Nederands Fiskerier i. De nederandske.fiskerier viste i et gunstig resutat sammenignet med de to foregående år. Men sammenigner man eet gode fiskeår 8 var den iandbrakte fiskemengde praktisk tat den samme, mens verdiutbyttet var ca., mi. gyden avere. Den totae iandbrakte fangst utgjorde i 7 00 ti en verdi av 8, mi. gyden mot 07 ti en verdi av 7, mi. gyden i 0. Av de enkete kategoder be eet i iancbrakt 8 fers!? sid ti en verdi av, mi. gyden mot ti en verdi av 7, mi. gyden året før, 8 sat sid ti en verdi av, mi. gyden mot 7 0 ti en verdi av, mi. gyden året før, 07»rnndfu:!? (torsk, koje, sei, hvitting etc.) ti en verdi av, mi. gyden mot 7 ti verdi av 7, mi. gyden året før, 0 7»fafis!?<< (fyndre, kveite etc.) ti en verdi av,7 mi. gyden mot 0 8 ti en verdi av, mi. gyden, 0, mahe ti en verdi av, mi. gyden mot ti en verdi av,8 mi. gyden året før, 78 scje og krepsd:;w ti en verdi av, mi. gyden mot 7 ti en verdi av 7, mi. gyden året før, 77 fe's!?vannsfisc ti en verdi av 8,7 mi. gyden mot 7 ti en verdi av 8, mi. gyden året før og sutteig 0 småfisk etc. :!?!?e egnet for mennesceføde ti en verdi av, mi. gyden mot 7 ti en verdi av,0 mi. gyden året før. Sidefisket var i som vanig eet betydeigste av de nederandske fiskerier,.idet eet samede iandbrakte kvan Fisk brakt i and ti. apri. Fiskesort Mengde.Torsk o Hyse... 0 Sei... 7 Brosme RS Kveite Båkveite.. Fyndre Uer... Steinbit.. 8 I at 00 Nr. 7 apri Finnmark i tiden. januar Anvendese Fersk og Fiet /Satet/Hengt/Fiskefro~c mc 0 70 0 70 77 ) 7 8 8 O 7 8 7 Utvunnet damptran: 0 h, rogn 0 h, herav satet, iset 8. )Herav ti rotskjær. tum fersk og satet sid (satet i sj Øe.n) utgjorde 8 ti en verdi av, ni. gyden, hviket er 8, prosent av den iancbrakte mengde og, prosent av verdiutbyttet. Det viser seg at verdiutbyt,tet av siden er gått jevnt tibake i de senere år i forhod ti verdiutbyttet av d~n samede fangst. I 8 utgjorde det såedes ennå pst., i, pst. og i 0,7 pst. Dette skydes dog ikke ::tt verdiutbyttet for siden er sunket, men at det ikke er steget i samme grad som verdi utbyttet av andre fiskesorter. I tiegg ti den fisk som i be iancbrakt i nederandske havner be eet av nederandske.fiskebåter i britiske havner iancbrakt ca. 00 fisk ti en verdi av,7 mi. gyden mot ca. 00 ti en verdi av 0,7 mi. gyden året før. Svensk fiskerioversi kt. I sin fiskerioversikt i badets utgave for. mars skriver»svenska Vastkustfiskaren«at tigangen på fisk, da særskit rundfisk har Øket betydeig i de siste uker. Dette skydes at fere båter, som tidigere drev tråfiske etter sid nå er gått over ti trå eer snurrevadfiske etter fisk. Enkete dager 'har tif>rsene vært så store at prisene ved fiskeauksj anene er bitt presset ned ti minimumsnivået. Den forhøyese som be for~tatt med minimumsprisene for en tid siden var atfor knapp i forhod ti de Økete utgifter i fisket, hviket kommer tydeig ti syne på dager hvor tifør s ene bir større enn vanig. Det er fremdees en de tråag, som driver sidefiske. Noen av de båtag som har detatt i fytetråfisket etter sid utfor norskekysten har gjort ganske gode fangster. Et sådant ag hj emmehørence i FotØ ever.te ikke mindre enn 00 kasser sid i Aberdeen etter en enket fisketur. Dette er eet eneste svenske båtaget som har evert sid i Storbritannia i. Prisene be.imidertid atfor ave, da man var så uhedig å komme inn samtidig med at tigangen pi't sid fra andets eget fiske var stor. De feste av sicetråerne har iancbrakt sine fangster i danske havner den senere tid. Visse dager har etterspørseen vært god med bedre priser som resutat, men en viss usikkerhet har preget markedet også der. 87
Nr., 7. apri Iandbrakt fisk ti Troms ø tiden. januar for meomtiden en ØstersjØtur. Av ves.tkysthåter hadde. mars. Fiskesort Fiet Satet,Hengt Fiske~H~~de Iset Anvendese Meng me mebk Torsk.. 78 8 0 Sei Brosme... 0 Hyse... O Kveite... Gufyndre Smørfyndre Uer..... Steinbit.. Makr.størje Annen... 7 Reker... 8 I at 8 0 h ever. h rogn, hvorav iset 7, hermetisert. Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar. mars. Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet! He.rmeJHengt Fiskehkk me tenn Torsk... 7 7 Sei... 0 0: 70 0 Lange... Brm:me... Hyse... 7 7 Kveite... Gufyndre Skate... 7 7 Annen fisk. Størje... Håbrand... 0 Pigghå... 00 Hummer... Reker... Krabbe.... I at 0 778 70 0 0 ~ Bunntråerne har fått fangster av større sid på Hasebanken i visse tifeer, men i aminneighet har det dreiet seg om nindre sorteringer, som eet har vært vanskeig ii pasere på fersksidmarkedet. I ikhet med andre.år har vestkystfiskerne gått inn for torskefiske.i ØstersjØen. Vestkystfiskerne har suttet avtae om everanse ti ØstTyskand av 000 hodekappet torsk fra Øs.tersjØfarvann, som ska everes i Øpet av Y åren og forsommeren. Eksportcetaj ene er bitt ordnet gjennom avtae meom Vås.tkustfisk og Sydkustfisk, hviken forening har påtatt seg å besørge astningen m. n. Interessen for ØstersjØfiske har Øket bant vestkystfiskerne i takt med s.icefiskets avtagende tendenser. Mange fiskere finner eet for tidig å ta.fatt med NordsjØfisket og tar der 88 0 stykker i midten av mars anmedt sin detakese i torskefisket i ØstersjØen. Fangstene har vært. middemådige, men i aminneighet har det yktes båtagene å iandbri.ngc den.fastsatte fangstrasjon. Enkete dager har tiførseen av vårsid fra skjærgården nord for GØteborg ti fiskeauksjonen i samme by vært rikeige. Siden har vært av merkeig fin kvaitet. Brisingfisket opphører nå av seg sev. De i de siste uker iandbrakte fangster har det nesten vær.t uråd å finne avsetning for på ferskmarkedet og hermetigkfabrikkene har forengst suttet å kjøpe. Det har.foregått eksport i mindre utstrekning, men ikke i den grad at eet Ønner seg å fortsette iisket. En de av de bohusenske reketråere detar fortsatt i rekefisket ved den norske syd og sycvestkyst. I aminneighet er fangstene middemådige, men betydeig bedre enn de som fås utenfor egen kyst. O vers i k t, forts. fra s. 80. JJakre: Fra Kristiansand S medes det.at de første drivere va r ute etter makreen natt ti. apd. T.i Kristiansand S kom det fartøyer ned tis. kg og ti Egersund et fartøy med kg. J åb rann.nseet: I <beretningsperioden. ma rs. apri er det bitt iandbrakt håbrannfangster.på tis. 0 000 kg, derav fangster på 0 00 og 8000 (Jg. Rekefisket: Skagerakkysten hadde i uken pr.. apri r ekefangster på tis. 000 :kog og i uken.pr.. apri på 000 kg. I :samme tids rom hadde Rogaand henhodsvis 0 000 og 000 'kg. MØre og Romsda hadde 00 kg.i uken ti. apri. Hummerfisket er b~gynt i Rogaand, men fangstutbyttet har foreøpig i(ke vært nevneverdig. Vintersidfisket: Snurpefi.sket i fa rv.annene på beg,ge sider av Stadandet og ved Bremanger fo.rtsatte fremover ti. apri da det var oppfisket tis. 88 h vårs.ic.mot 80 7 h ved vår s idfiskets sutt i. Det samede utbytte av v.intersi,d blir hermed 8 h mot 8 h.i fjor. I år er det anvendt ti fersk eks:por;t 80 h, ti sating 80 0 h, ti hermet,ikjk 8 08 h, ti sidoje og md 00, ti agn 0 80 og.ti fersk innenandshruk 7 h mot i fjor henhodsvis : 7 0 88 7 77 7 0 870 8 0 7. Av
Nr., 7. apri F e skfiskruten Nord og VestNorge ti Grimsby Fryse og kjøeskip TRON O HEIM NOBDOLJE NORDNORSK OLJESELSKAP OG FISKEME.LINDUSTRI A/S TROMSØ Teegr.adr.: "NORDOLJE" Sentrabord 8 PRODUSENTER OG EKSPORTØRER A V: MEDISIN, VETERINÆR OG INDUSTRI TRAN SILDE OG FISKEMEL SILD OLJE SELOLJE VITAMINOLJER F eitsidfis{ernes Sagsag Teegramadresse : Sidkontoret Hovedkontor: Hovedkontor: TRONDHEIM HARSTAD Teefoner: Teefoner: Direktør Nyborg... 07 Direkte ri{steefoninje... 7 Kontorsjef Hamre... 0 Nyhetstjenesten...... 0 Sagbavdeing... 08 Kontorsjef H. Kvernheim... 87 Kontorsjef Hamre privat.... 0 Direktør Nyborg personig.... 70 Direktør Nyborg privat.... H. Kvernheim privat..... Distriktskontorer : Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Øksfjord. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag HovGdkontor: Aaesund Avd.kontorer: Mode, Fosnavåg Tiitsmenn: Bud, Bjørnsund, Ona Teegramadresse : <<Bankfisk» Teefoner: 8 8 Laks= & Vidtcentraen Evegt., Oso Teegr.adr.: «Røkeaks)> Tf.:, 80, 7,, privat 8 7 Kjøper aks og ae sorter fisk Eksport Hummer Import Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i februar og Fisk og fiskeprodukter Sid og fisk.... Hermetikk.... Dyriske frstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva., Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sjødyroje.... Fiskeim.... Rogn, satet.... Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: januarfebruar. I at Hva og kobbekjøtt... H vakjøttme.... Hvaever...,.... Hva, sperm. og bottenoseoje. rå.... Produkter av sperm og botenoseoje.......... IIerdet fett.... Degras.... IIvabarder.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå.... Skinn av se, kobbe og kappmyss...,.... Huder av hvaross og hvitfisk I at Februar Verdi 000 kr. 0 00 8 770 0 07 8 0 70 8 8 7 Januarfebruar Verdi 000 kr. 7 8 08 77 8 8 70 8 0 7 7 8 7 0 0 7 8 7 årets fangstmengde er 0 h fisket med snurpenot (å fjor ), h ( 887 h) fisket Ded garn og 0 h ( h) fisket med a;ndnot. Fet sid og småsidfisket: Det foregi'<ik en de fiske i NordNorge i uken som endte. apri. I uken som endte. apri a brukene opp for å &;å hjen ti påske, men de:t er a sannsynighet for at driften vi bi fut gjenopptatt. I uken pr.. apri be det i Troms fi sket 800 h smås,ic, hvorav på Kåfjord, Lyngen 00 og Storfjo.rd, Lyngen 7 00 h. Des~suten b,e det fisket 00 h i Kvenangen og 00 h i N ordr eisa. I Finnmark var ukefangsten 0 h.. som be fisket forskjeige steder i Ata. Loddefisket: I uken ti. apri be det ved Honningsvåg opptatt 00 og ved VadsØ 00 h odde ti me. 8
.o. \() o 0 0 7 7 00 87 7 7 7 0 0 8 7 0 8 8 80 87 70 0 7 8 00 7 fisk 8 7 0 78 8 7 0 8 0 7 8 7 8 7 8 7 7 0 Fe~k fisk i at Stat.nr. 0 7 77 0 78 O 8 O 8 O Frossen a<s Frossen annen fisk 0 7 8 7 0 7 7 7 O Tørrfisk i at Fersk fyndre Stat.nr. 0 0 8 Kippfisk i at Stat.nr. Stat.nr. 7 7 7 7 7 78 7 7 0 7...... _U... ; S) 'O... 0 U \) Norges utførse av fiskeprodukter for. desember og fra. januar ti. mars og uken som endte. mars. Fersk f Ffe~k t b~~~:g Frossen Frossen Frossen Frossen j:rossent ~::: sid i at vå~id Storsid fetsid or wgs og små sid i at vårsid sto~id fetsid o ~ndgs og s sid s småsid Fe~k Fe~k / Fersk Fe~k Fe~k / Fe~k torsk ange sei hyse makre kveite,,, ~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~~~~,~~,~~,~~ ~~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~ ~~~ ~ ~ ~ Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. 0, 0 0 0 07 0 0 80 7 7 8 0 7 8 7 8 8 7/ 8 7 8 0 7! _8 0 7 8.siS 8 8 77 0 8 7 8 *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for ~i at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Frossen Rund Rund Frossen Rund! ~ro~sen to~ke frossen Fr?~sen frossen hyse frossen Frossen Annen fe~k ~~~~~~~ Stat.nr. fisktat~~ seifiet ~~~~makre!~7 8 ~ 0 0. 8.. 7 7 0 7 0 7 0 ~ 8 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0. 7 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 :~ i 8.... 0_ 80 88 7 0 7 8 8 08 0 0 0 0 0! Fe~k Fe~k Fe~k Fe~k Fersk Fe~k Fe~k å brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn Fe~k Fe~k Fe~k 7 88 80 7 70 7 8 0 8 t:n Andre.... Hammerfest..... Vardø.... Svovær.... Tromsø.... Bodø.... Trondheim.... Åesund:.... Mode.... Forø.... Måøy.... Kristiansund N.. Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Stavanger.... Oso.... Egersund.... Fredrikstad.... Kristiansand S.. I at.~ I uke~ I at.~ I uken*).. Andre.... Vardø.... Tromsø.... Hammerfest..... Bodø.... Mode.... Trondheim.... Svovær.... Forø.... Aesund.... :Ly.Iåøy.... Kopervik.... Bergen.... Kristiansund N.. Haugesund.... Stavanger.... Egersund.... Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. TOLLSTEDER TOLLSTEDER
z ::" _OI :J ~ S g_ ~ TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... }\åøy...... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger..... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... }\åøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ uke~ Satet sid i at Satet Satet Satet Satet Satet Satet Sat t Krydderi Satet vårsid Storsid fetsid skjærsid No~dsjø is~ds b re ~dder satet fisk sid sid ns mg sid brising i at Satet rogn R:Jft IHummer Reker Andre skadyr i at Fiskeme Sideme! (Herund. ~Tangme tørrfiskme),,,,,,,, Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. 7 a s 7 0 7n 0 88 7 7 87 7 8 0 7 8 777 070 0 87 7 0 0 7 8 0 8 7 7 8 8 7 00 70 7 8 7 8 7 70 8 8 8 7 0 7 0 Stat.nr. 7.8 70.7 Stat.nr. 77 7 8 08 8 8 Stat.nr. 00 7 0 780 8H0 7 0 8 00 88 Stat.nr. 7 70 0 0 00 8 7\ 78 7 7 \ 8 0 80 7 87. 7 0 ~ 0 07 0 7 8. 8 8 rå Hermetikk. ' Råmedi Bank Brun H" Annet) Damp medisin Andre forstoffer tran sintran tran _ ;; ( tran atran Kveite rå sperma og raff. tran fett m. v. syr~r. im Guano) skinn og an oje m.v. settoje sjødyr grakse og 0 em kappm. Stat.nr. Stat.nr. oje ~r 07...0.0 ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. 08 0 _ Stat.nr. Stat.nr. 7 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. o Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 8 8.. 8 n 0 8 8 0n 8....0 " ~ n 77.78.7 < 8 O 7 7 77 0 kg 7 7 7 0 8 7 0 7 8 8 0 0 07 000 tom.. 0 8 808 8 \ 7 ' ~ 8 7 v so w 8 ~.s ~. _: ) Av stat. nr. 0 benme er bare hvabenme tatt med. ) Av stat. nr. er bare hvakjøttekstrakt tatt med. = =. ~~zsugg=8!=y.s= 8 0 7 00 8 0 7 7 0 "' _," ~
Nr., 7. apri, " " Med radioteefon ombord har en atid kontakt med and og båter!.j~ ~~=~dsfanda ~d~~~~.::::::~~~ # ~ ~~ ~~ SKIPSRADIO =~~.. :: ~ :=;:::..... ~=::::..,... ==~.._.;r Standard i!~fou øg Ka/;~/fn/;rik A;S ~:; ~ POSTBOKS 7 OSLO TELEFON 88 0 ~