SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede for komprtive fortrinn, hvordn slike fortrinn kn identifiseres og hv som kn forklre slike fortrinn. De fleste vil ntkelig gi en skisse v Ricrdos enkle teori med to lnd, to vrer og en produksjonsfktor (reidskrft) med konstnt lndspesifikk produktivitet i hver ktivitet. (Areidskrften som foreligger i gitt mengde, er moil mellom sektorene, men immoil mellom lndene.) Det lndet med lvest lterntivkostnd eller reløkonomisk ytteforhold for en vre hr komprtivt fortrinn i denne vren, selv om reidskrften skulle være mindre produktiv i produksjonen v egge vrer enn hv tilfellet er i det ndre lndet. (Modellen er skissert i kp. 2 i K&O.) Her er det eksogent gitte produktivitetsforskjeller som forklrer komprtive fortrinn. Med forskjellige lterntivkostnder (lik utrkiprisforholdet), vil lndene kunne ytte i henhold til komprtive fortrinn, og det på en fordelktig måte om likevektsprisen på verdensmrkedet ligger mellom de to utrkiprisene. Poenget som ør komme frem er: Ant to vrer og l (,); hhv. (A,B) ngi nødvendig timeruk per enhet v de to vrene i hhv. lnd NORD og lnd SØR, der NORD hr n reidstimer til disposisjon, mens SØR hr N timer. L lterntivkostnden for vre i lnd NORD være / < A/B = lterntivkostnden for vre i SØR. (Forteller hvor mye som må oppgis v vre 2 for å øke produksjonen v vre med én enhet.) Med smme reltive etterspørselsstruktur i lndene og en likevektspris q, / < q < A/B, vil vi få full spesilisering. Hvert lnd vil kunne tjene på å produsere i henhold til komprtive fortrinn; eksportere denne vren i ytte mot den ndre vren. De tilgjengelige ressursene lir utnyttet edre (i form v en større vremengde) enn om lndene skulle opptre isolert. Vi kn illustrere likevekten i en trdisjonell figur med reltivt tilud og reltiv etterspørsel, slik det gjøres i ok. Reltiv pris på vre q A B RE Reltiv mengde v vre n N B
2 Formen på (= reltivt tilud) følger v t reiderne (eneste produksjonsfktor) ønsker å joe der lønn er høyest. Er reltivprisen på vre lvere enn /, vil inntjeningen per time i egge lnd være høyest i produksjonen v vre 2; osv. (Hvis prisen på vre i i NORD er p i, smtidig som produksjon per time i de to ktivitetene er hhv.,, vil lønn per time være hhv. p p2,. En reltiv pris på vre lik p p, lvere enn /, er ekvivlent med inntjeningen per time ved produksjonen p 2 p p2 v vre er lvere enn i produksjonen v vre 2; dvs. t ; lle reidere vil produsere vre 2.) Om det er forskjeller i utrkipriser, vil det (med lik etterspørselsstruktur mellom lndene eller i vår fgsjrgong: reltiv etterspørsel er kun vhengig v reltiv pris; kun sustitusjonseffekter vi en ntkelse om homotetiske og identiske prefernser) finnes en likevektspris q som reliserer en effektiv ressursruk, eller som muliggjør t lndene kn høste gevinster ved å ytte vrer i henhold til komprtive fortrinn. Til prisen q, vil NORD (SØR) spesilisere seg i produksjonen v vre (vre 2), med det mksimle produksjonskvntum v vre n/ i NORD og N/B v vre 2 i SØR. Med utgngspunkt i utrki med diversifisert produksjon (og konsum), vil NORD nå re produsere vre som dermed eksporteres i ytte for vre 2 som i sin helhet produseres i SØR. Sgt på en nnen måte; NORD hr et komprtivt fortrinn i produksjonen v den vre (her: vre ) der NORD hr reltivt størst produktivitetsfordel. Siden A A B, følger det t NORD hr reltivt størst B produktivitetsfordel i produksjonen v vre. (Rent logisk følger det t SØR d hr et komprtivt fortrinn i produksjonen v vre 2.) A Hv er yttegevinsten? Ant t : p q B : P slik som i figuren. For å klrgjøre hv gevinsten ved reidsdeling er, kn vi se nærmere på hvilke vlg for eksempel NORD hr: Bruke en time direkte til å produsere vre 2 selv eller ruke timen på å produsere vre, som en indirekte måte å produsere vre 2 gjennom å ytte vre mot vre 2 produsert i SØR. Brukes en time på å produsere vre 2 i NORD, er produksjonen lik, som kn konsumeres. Alterntivt kn timen i NORD rukes til å produsere vre, i en mengde som selges på verdensmrkedet til et ytteforhold q (gir ntll enheter v vre 2 en kn ytte til seg per enhet v vre ), slik t enheter v vre kn gjøres om (omveisproduksjon) til q q enheter v vre 2. Siden q, ser vi t omveisproduksjon kster mer v seg enn direkte produksjon v vre 2 i NORD. (For å få høstet denne gevinsten, må lønningene (w i NORD og W i SØR) endres på en slik måte t komprtive fortrinn lir overstt til rnsjemessige kostndsfortrinn, siden pris på hver vre må være lik enhetskostnden eller t inntjening per time må være høyest for den vren lndet hr komprtivt fortrinn i. B w A Det kn vises t reltiv lønn må justere seg slik t. Få vil ntkelig t dette opp.) En god esvrelse ør h med hovedtrekkene (slik det er skissert over) i denne ller enkleste teorien for internsjonl reidsdeling og som egrunner komprtive fortrinn kun ved eksogene lndspesifikke produktivitetsforskjeller. Viktig å honorere dem som kort og klrt forklrer t forskjeller i utrkipriser (lik lterntivkostnder) kn gi oppgv til yttegevinster, og hvorfor utrkiprisene kn være forskjellige. W
3 Andre egrunnelser for komprtive fortrinn enn Ricrdos forklring er: Noen vil knskje ruke teorien for rnsjespesifikke fktorer (gjelder på kort eller mellomlng sikt), som smmen med en moil fktor, kn egrunne nivået på reltivt tilud og dermed utrkipris i et lnd. En figur vi ntkelig vil se, og som med fordel kn rukes i spørsmål, er Reltiv pris p RE Reltivt kvntum Om vi lr reltivt kvntum i NORD være x/y, vil reltivprisen på x-vren vhenge v eliggenheten til, og som igjen er estemt l.. v tilgngen på rnsjespesifikke fktorer. Jo større tilgng NORD hr v den fktor som er spesifikk i produksjonen v x, jo lenger mot høyre ligger. (For ethvert prisforhold, vil en økning i den fktor som er spesifikk i x, gi økt reltiv produksjon v x-vren.) Hvis NORD hr reltivt mye v den fktor som er spesifikk i produksjonen v x, mens SØR hr reltivt mye v den fktor som er spesifikk i produksjonen v y-vren, vil vi (med lik RE), h en situsjon som illustrert i figuren under. Alterntivkostnden for x vil være lvere i NORD enn i SØR; NORD hr derfor et komprtivt fortrinn i x-vren. Reltivt tilud for verden vil ligge mellom de to tiludskurvene, og det vil nå finnes en pris (q), mellom de to utrkiprisene, som sikrer likevekt i vreytte mellom NORD og SØR. Til denne prisen vil produksjonen v x-vren gå opp i NORD, mens SØR vil øke produksjonen v y-vren. Konsumet i NORD vil vri seg mot den vren som for NORDs innyggere er litt reltivt illigere (y-vren). Underskuddet mellom ønsket konsum og produksjon v y-vren dekkes ved import som i sin helhet finnsieres ved eksport v x-vren, og slik t verdi v import er lik verdi v eksport.
4 Reltiv pris SØR SØR P q NORD p VERDEN NORD RE Reltivt kvntum Gevinsten er igjen t konsummulighetene utvides i hvert lnd, gjennom seprsjon v produksjon og forruk. En lærdom v denne forklringen er t hndel vil egunstige eiere v den produksjonsfktor som er spesifikk i lndets eksportsektor, mens eiere v den produksjonsfktor som er spesifikk i lndets importkonkurrerende sektor vil tpe. Velferden eller relinntekten til eiere v den moile fktoren kn imidlertid gå egge veier. Men med perfekte omfordelingsordninger vil vinnerne vinne mer enn det tperne tper. (Konklusjonene om virkninger på inntektsfordeling er relevnte for spørsmål c.) En tredje forklring er knyttet til lngtidseffekten v smspillet mellom reltiv fktorrikelighet og teknologi eller fktorintensiteter. Dette er HOS-teorien som forteller, t med de forutsetningene dette tnkeskjemet ygger på; 2 lnd, 2 vrer og 2 produksjonsfktorer (som egge er fullt moile mellom sektorene, men immoile mellom lnd), hver vre produseres med smme teknologi i de to lndene (og konstnt sklutytte). Vi kn ikke forvente t studentene i detlj skl utlede de viktigste smmenhengene. Det de ør kunne gjengi er t et lnd som er reltivt rikt på en fktor som rukes intensivt i produksjonen v en vre (for eksempel om Nord hr reltivt mye utdnnet reidskrft og som rukes intensivt i produksjonen v x- vren et hight -tech-produkt), d kn det vises t utrkiprisen eller lterntivkostnden for x er lvere i NORD enn i SØR. NORD hr dermed et komprtivt fortrinn i x-vren. (Med p som reltiv pris på den utdnningsintensive vren x i NORD, og med w/r som reltiv pris på utdnnet reidskrft, d er det en positiv smmenheng mellom p og w/r.) I tillegg kn det vises; jfr. Ryczynski, t det er en positiv smmenheng mellom f/u og x/y, der f er tilgngen på fglært (utdnnet) reidskrft, mens u er tilgngen på ufglært reidskrft i NORD. (Vi ntr t f F = reltiv fktorrikelighet i SØR.) Om nå reltiv fktorrikelighet øker i NORD, u U vil, med konstnte reltive priser, x øke og y gå ned. Men d vet vi også t om f/u øker, og dermed x/y går opp for uendret p (og w/r), vil vi h et tiludsoverskudd v x-
5 vren. Likevekt oppnås igjen ved t p må gå ned. Mo., det er en negtiv smmenheng mellom f og p. u Dermed hr vi: Et lnd hr komprtivt fortrinn i den vre som er intensiv i lndets reltivt rikelige produksjonsfktor. Her: NORD hr komprtivt fortrinn i x-vren. NORD vil eksportere x-vren i ytte for y-vren som SØR hr et komprtivt fortrinn i, til en reltiv pris q, med p < q < P. Siden reltiv vlønning v fglært reidskrft i NORD under utrki er lvere enn hv den er i SØR, vil hndel (og ikke full spesilisering) føre til t reltiv pris på x-vren vil stige i NORD, og med denne prisøkningen vil vlønningen v egge typer reidskrft måtte li like mellom lndene. (Fktorprisutjevning. I det lnge løp vil vlønningen v en estemt type reidskrft som rukes til å produsere smme vre i forskjellige lnd, ikke vhenge v hvor reidskrften joer. Vreytte er her et perfekt sustitutt for internsjonle fktorevegelser.) Fordelingsvirkninger v hndel? For det første vil hvert lnd tjene på hndel, slik det er gjort rede for tidligere, men på smme måte som på mellomlng sikt, vil noen eiere tjene, mens ndre vil tpe. Hvilke grupper vil tjene/tpe på internsjonlt vreytte? (Relevnt for spørsmål c.) For NORDs vedkommende vil reltivprisen på x-vren øke. Produksjonen v x vil gå opp, med en reltivt sterk økning i etterspørselen etter fglært reidskrft. Smtidig vil produksjonen v y-vren gå ned; det vil li frigjort mye ufglært reidskrft, som kun vil li utnyttet om prisen på ufglært reidskrft går ned. Vi hr dermed: Fglært reidskrft i NORD vil få høyere relinntekt, mens ufglært reidskrft vil få lvere relinntekt. Med ndre ord: Virkningen på inntektsfordelingen i et lnd v å gå fr utrki til internsjonlt vreytte (uten full spesilisering og uten trnsportkostnder), går i fvør v lndets reltivt rikelige produksjonsfktor og i den reltivt knppe fktorens disfvør. En fjerde forklring kn være knyttet til intertemporl hndel (svært relevnt for oppgve 2). Lnd med gode eller reltivt mer lønnsomme investeringsprosjekter enn hv utlndet hr, vil h et komprtivt fortrinn i produksjon v vrer for konsum i fremtiden, siden prisen på konsum i dg (lik vkstningen v spring) under utrki er høyere hjemme enn ute. Under utrki vil prisen på konsum i dg (i enheter v fremtidig konsum) være R, gitt ved den stiplede linjen i figuren under.
6 Fremtid c 2 C +R R * x x V * c nåtid I utgngspunktet er lndet utstyrt med ressurser svrende til V som kn konsumeres i dg eller settes inn som produksjonsutstyr i fremtidig produksjon v konsumvrer. Forrukerne ønsker å konsumere over kun to perioder. Under utrki vil det produseres og konsumeres en mengde x v vre ; lndets spring eller relinvestering er lik V x som settes inn som produksjonsutstyr for produksjon v konsumvrer i neste periode ( fremtiden ). Disse investeringene gir et fremtidig (optimlt) konsum lik c 2. Vi hr t c2 I G( I) V c G( V c), er gitt ved trnsformsjonsfunksjonen som strter i (V,0), når vi spiser opp hele kpitlen i 2.periode. I en lukket økonomi er spring lik netto relinvestering. Den stiplede linjen ngir vkstningen på den sist investerte enheten, svrende til vkstningskrvet til dem som sprer. For enhver spring eller konsumunnltelse mindre enn den ønskede, vil vkstningen v investeringen overstige vkstningskrvet v konsumunnltelse. Om det finnes et internsjonlt kpitlmrked der en kn låne til en pris gitt ved den heltrukne udsjettlinjen R R ; dvs. det er mulig å kjøpe vrer for konsum i dg til en lvere pris enn hv konsum i dg koster oss hjemme, ser vi t utlndet hr komprtivt fortrinn i å produsere for konsum i dg, mens vi hr komprtivt fortrinn for produksjon v konsumvrer for fremtidig konsum. Igjen vil ytte gi en frikopling mellom konsum og produksjon, slik t konsummulighetene utvides. Vårt * lnd øker relinvesteringen til V x, smtidig som frikoplingen og reltivt illig * import i dg, muliggjør et konsum i dg lik c som overstiger det konsumet vi kunne h htt under utrki. Importen i.peride er * * c x. Det høye konsumet i.periode lr seg relisere ved t vi finnsierer importen i dg ved å låne ute til en pris som er så lv t vi gjennom investeringer kn få en så stor produksjon i neste periode t fremtidig eksportoverskudd finnsierer låneopptket (importoverskuddet) i
7.periode. Netto finnsinvesteringen er negtiv i.periode og følgelig positiv i 2.periode. ) Her vil ntkelig de fleste komme opp med en versjon v stndrdmodellen fr kp. 5, der vi som en forenkling kn se på to lnd; Kin og resten v verden (EU & USA). Ant t vi hr to vrer der vi ntr t Kin hr et komprtivt fortrinn i produksjonen v y-vren, slik det er illustrert i figuren under. L reltiv pris på x- vren være q. q Kin verd USA& EU RE Reltiv mengde v x-vren Økt produktivitet i Kin vil påvirke eliggenheten på Kins reltive tiludskurve, men virkningen på pris og velferd i ndre lnd (spesielt terms of trde ) vil vhenge v i hvilken sektor i Kin produktivitetsveksten finner sted. Hvis produktivitetsveksten skjer i Kins eksportsektor (som produserer y-vren), vil reltivt tilud v x-vren gå ned; i Kin vil skifte mot venstre. For ethvert prisforhold vil de nå produsere reltivt mer v y-vren i Kin, slik t reltivt tilud i verden også skifter mot venstre. Relprisen på x-vren (eksportvren til USA&EU) q vil øke; ytteforholdet eller terms of trde edres for EU&USA. Dette etyr t importen til EU & USA lir reltivt illigere, og den umiddelre effekten er t velferden i USA & EU går opp. Om den økte produktiviteten finner sted i Kins importkonkurrerende sektor, får vi motstte effekter. Reltivt tilud v x-vren (Kins importvre) i Kin og i verden vil nå øke (skifte mot høyre). Prisen q vil gå ned. Bytteforholdet for EU&USA forverres, og velferden her vil normlt gå ned. Empiri tilsier t den dominerende veksten i Kin hr funnet sted i lndets eksportindustri, med store gevinster for resten v verden, gjennom en edring i ytteforholdet q.
8 (En kndidt som ikke hr noe å idr med på dette spørsmålet, ør ntkelig stryke?) c) Økonomisk teori kn idr til å forstå ekymringer for lve importpriser i EU og USA ved t eiere v produksjonsfktorer som rukes intensivt eller spesifikt i importkonkurrerende sektorer (y-vren), vil tpe. Disse gruppene, l.. tekstil- og ekledningsindustrien i USA, vil forsøke å få myndighetene til å intervenere gjennom toll, kvoter eller ndre eskyttelsestiltk, som egrenser importen til fordel for innenlndske produsenter. Disse gruppene er normlt lngt edre orgnisert og kn presse politikere til å treffe tiltk som er fordelktige for dem, men som er til ulempe for forrukerne, vi høyere kjøperpriser. Forrukeren er som gruppe lngt mer spredt med ikke så tydelig tp for den enkelte forruker som dermed hr svke incentiver til å fremme motkrv. (Vi ør forvente i hvert fll v A og B-kndidtene t tperne i importkonkurrerende sektorer kn identifiseres.) Et nnet rgument som kn egrunne ekymringen i USA og EU er store omstillingskostnder som følge v t importkonkurrerende sektorer ygges ned. Hvis det v ulike grunner er stor fre for t frigjorte ressurser ikke umiddelrt finner ny nvendelse, kn midlertidig eskyttelse knskje nefles. Prolemet er t slike tiltk kn li permnente. Oppgve 2 er ment som en test på om de kjenner egrepet netto finnsinvestering. Et lnds netto finnsinvestering er netto fordringsøkning på utlndet, svrende (sånn omtrent) til overskuddet på driftsregnskpet og lik differensen mellom spring og netto relinvestering. Det fremgår t om et lnd hr høyere vkstning på relinvesteringer enn hv utlndet kn tily, vil vårt lnd h et komprtivt fortrinn i fremtidig produksjonen v vrer. Forskjeller i vkstning på investeringsprosjekter kn forklre t et lnd (med høy mrginlvkstning) hr negtiv netto finnsinvestering (importoverskudd og dermed låneopptk) i.periode. Det er dette vi først og fremst ønsker t de skl svre. I tillegg kn noen v de flinkeste (?) t opp kpitlevegelser/endring i vlutreserver knyttet til forskjeller i forventet vkstning på finnsplsseringer hjemme og ute. Med flytende vlutkurser, perfekte kpitlmrkeder og udekket rentepritet (vlutkursen vspeiler forskjeller i forventet vkstning hjemme og ute), vil netto finnsinvesteringer kun vspeile sldo på driftsregnskpet. Under ndre regimer kn det kn forekomme vlutinngng (økning i vlutreservene) hvis vkstningen hjemme øker i forhold til utlndet. Med frie kpitlevegelser og selvstendig penge- eller rentepolitikk, d er vlutkursen flytende. Hvis rent hjemme er høyere enn hv den er ute, vil vi få økt etterspørsel etter hjemlndets vlut (ppresieringspress), med etterfølgende reduksjon i eksport og økning i import. Med frie kpitlevegelser er det driftslnsen som estemmer finnsinvesteringene (inkl. endring i vlutreserver). Med ikke-perfekte kpitlevegelser (overskuddsetterspørsel etter vlut), er det finnsinvesteringene som estemmer driftslnsen. Vi får neppe disse fine nynsene på dette nivået; det vi kn regne med er t noen forhåpentligvis tr dette opp.