Referat fra foreldremøte på Risaberget, 29.09.15 Informasjon fra Annelise: De som ikke er abonnenter på hjemmesiden bes om å melde seg på. Alle planer o.l legges ut på hjemmesiden. Dersom du ønsker en papirkopi må du be om dette på avdelingen. På hjemmesiden legges det jevnlig ut bildereportasjer og diverse informasjon fra avdelingene og styrer. Her ligger også virksomhetsplan, årsplan og kontaktinformasjon. Dersom du abonnerer får du mail om nyheter direkte til din mailadresse. Vi har hatt tilsyn på utelekeplassen og som et resultat av dette må rutsjebanen og et par av hyttene fjernes av sikkerhetsmessige grunner. Vi får nytt utstyr, men vet ennå ikke når dette skjer. Det blir sendt ut brukerundersøkelse i uke 44-45. Vi ønsker at alle foreldre svarer på denne undersøkelsen. Tidligere år har den barnehagen med best svarprosent fått en pengegave til leker/utstyr. Kanskje det blir oss i år? Du får et passord (enten i posthylla på avdelingen eller på mail) og en beskrivelse av hvordan du skal gå fram når det nærmer seg. Prosjekt inspirerende rom: vi jobber for å gi barna et enda bedre leke og læringsmiljø. Vi har fokus både på det fysiske rommet og på yrkesutøvelsen til hver enkelt medarbeider/team. Målet er å gi barna mer mestring, glede, variasjon og utfordringer i hverdagen. (for mer info se årsplanen). Her kan du bidra! Vi trenger : planker, spiker, gryter, boller, utkledningstøy (gjerne med litt blingfaktor) som kjoler, skjorter, skjerf, vesker, sko osv, takrenner, plastrør av ulike slag, ark og mye mer! Informasjon fra avdelingen: Prosjektet vårt: Vi er i en periode hvor vi har et prosjekt som heter inspirerende rom i barnehagen vår. Hovedmålet er å gi barna gode og varierte leke og læringsmuligheter i et miljø preget av anerkjennelse og respekt. (Årsplanen) Vi arbeider både med det fysiske rommet, at det skal være inspirerende med det som er på vegger og i hyller,- og ikke minst med rommet mellom oss mennesker. Barna skal bli inspirert og oppmuntret til lek og læring ved å være sammen med de voksne. Anerkjennelse og respekt. Alle skal bli sett og oppleve seg selv som verdifulle Hvorfor ikke førskolegruppe? Grunnen til at vi ikke lenger kaller det førskolegruppa er at vi vil bort fra fokuset på at det snart er skole, vi er fortsatt barnehage, og stolt av det! Men samtidig sørger vi for å gi barna utfordringer på deres nivå og vi tenker at vi er en del av et livslangt læringsforløp. Vi legger opp dette siste året for barna i barnehagen ut fra virksomhetsplanen for barnehagen, samt "Rutiner for overgang mellom barnehage og skole 2015-2018". Rammeplan for barnehagen er også et dokument som vi er innom ofte og leser i. Visjonen vår sier at "Livet er her og nå. Vi former fremtiden for store og små." Dette er slik vi prøver å tenke hver dag. Vi leker og har aktiviteter av ulike slag, gjennom dette nyter vi livet og samværet som
vi har nå. Samtidig har vi en klar tanke i hodet om at det vi gjør er læring for livet. Det er læring som vil komme til nytte både i livet generelt, i skole, i arbeidsliv og i familieliv. Vi har mye fokus på hvordan kommunisere sammen, hvordan være sammen slik at alle har det bra. I en barnegruppe vil det stadig oppstå uenigheter og konflikter av ulike slag og av ulike grader, og vi jobber mye med å støtte barna i å løse disse selv. Vi går fra å sette ord på tanker, følelser og meninger for dem, til å oppmuntre dem selv til å gjøre det mens vi er til stede, til å støtte dem på avstand. (De vet vi er her for dem, men vi holder nok avstand til at de får ordne opp selv.) På skolen vil de møte situasjoner der de trenger å sette ord på egne meninger og kunne hevde seg selv på en sosialt akseptabel måte, og det ønsker vi å få gi dem troen på at de kan og ikke minst, at de har lov til å stå for det de mener. Da jeg var nede og observerte i første klasse for et par uker siden, så snakket jeg med førsteklasselæreren der. Da jeg sa at det viktigste for meg var at barna hadde god sosial kompetanse, kunne se på seg selv som verdifulle samtidig som at de kan fungere i en gruppe så ba hun meg hilse foreldrene og si at dette er det lærere også ser på som viktigst. Dersom noen har mange hull i den sosiale kompetansen vil de få det vanskelig med å lære nye ting på skolen. Sosial kompetanse: Kari Lamer, som er en av de store norsk barnehageguruene, har delt sosial kompetanse inn i fem områder. Jeg vil at vi tar disse som utgangspunkt når vi snakker om skoleforberedelse i barnehagen. Empati og rolletaking: innlevelse i andre menneskers følelser og forstå andres perspektiv og tanker Prososial atferd: oppmuntre, dele, anerkjenne, inkludere, vise omsorg Selvkontroll: kunne utsette egne ønsker og behov, kompromisse, ta felles avgjørelser, innordne seg, vente på tur, takle konflikter Selvhevdelse: Hevde egne meninger på en god måte, tørre stå imot gruppepress, ta initiativ til lek og samtaler Lek, glede og humor: kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, slappe av, spøke og ha det moro, la seg rive med og føle glede De 7 fagområdene: Fagområdene er: - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse, helse - Kunst, kultur og kreativitet. - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi. - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form
Vi får ikke tid til å gå gjennom alle, men i alt vi gjør så jobber vi tverrfaglig, så de aller fleste områdene er vi innom hver dag. Kommunikasjon, språk og tekst Vi har ikke noe mål om at barna skal lære å lese. Men dersom noen av barna er interessert i det, så legger vi til rette for at de skal få lære det. Vi har ikke et mål om at barna skal lære alfabetet, men flere av dem nærmer seg allerede, fordi de har hoppet tau! Vi har også bokstaver oppe på veggene og på korker som barna selv kan finne frem og eksperimentere med. Planen vår er også å få opp alfabetet på veggen, slik at de som er interessert kan se det. MEN, mer fokus på lyd enn bokstav. Vi leser for barna jevnlig. Etter hvert vil vi lese bøker uten å vise bilder. Vi vil snakke om det at det går an å se for seg bilder inne i hodet i stedet for å se på bilder i bøker. Til våren vil vi også prøve å finne en fortsettelsesbok som vi skal lese for førskolegruppa. (Gummi-Tarzan? Kom gjerne med forslag om gode fortsettelsesbøker for denne aldersgruppa.) Vi må hver dag ha en liten gjenfortelling, hjelpe barna med å sette ord på hva de husker fra forrige kapittel, så dette er godt både for hukommelsen og for språket. Trolig vil vi også legge til rette for å dikte korte historier sammen innimellom. Da får barna dikte, mens de voksne fungere som stillas, og de voksne skriver ned historien slik at barna ser den. Her er tanken både det å ha det gøy sammen, bruke fantasien og se at det muntlige språket kan bli skriftlig og dermed tas frem igjen med jevne mellomrom. Med andre ord så er det en nytteverdi i alle de rare tegnene som skrives ned på et ark, eller en pc. Antall, rom og form Vi kommer til å jobbe med grunnleggende matematiske begrep. Formene kvadrat, rektangel, trekant og sirkel håper vi skal bli helt naturlig for barna å bruke. Og kanskje får vi høre om rombe, parallellogram og trapes,- og alle disse figurene med de rare navnene er faktisk firkanter! Vi kommer til å telle i de fleste sammenhenger. Slik får vi brukt det som kalles kardinaltall. Men barna skal også bli vant med å bruke ordinaltall, tall som viser plassering (første, andre osv). Vi bruker enkle regnestykker i hverdagen, både pluss og minus, men stort sett uten å bruke begrepene pluss og minus. Vi skal også jobbe ift vekt og lengdemål. Alle barna skal få lov til selv å være med å måle opp ingredienser til bakverk, de skal få være med å måle lengde med det vi finner ute i naturen, og kanskje også ved hjelp av metermål. En ting som å sortere er også en viktig del av grunnleggende matematikk. Her på avdelingen sorterer vi daglig leker og fargerblyanter etter farge. Vi deler også opp kategorier i mindre deler. For eksempel kan skjeer deles opp i teskjeer, barneskjeer og spiseskjeer. Dette er både matematikk og språk. I matematikk må du samle like deler for å kunne regne med dem, og noen ganger må du dele ting opp i mindre deler for lettere å få oversikt. Og dette er noe av det vi legger grunnlaget for i barnehagen. Grunntanken med det vi gjør, er at barna skal få erfaringer med det de skal få møte i skolen. Tanken er ikke at de skal kunne alt, men de skal få erfaring med... De skal få erfaring med oppgaver de kommer til å møte, de skal vite at det finnes bokstaver og at de kan lage ord, at det finnes siffer og at de representerer et visst antall osv. De skal få erfaring med tidsbegrep, som dager og måneder, osv.
Kropp, bevegelse og helse Vi ser det også som viktig at barna skal få være i fysisk aktivitet. Forskning viser at når barn beveger seg så styrker det broen mellom hjernehalvdelene. Med andre ord så vil fysisk aktivitet være med på at mennesker lettere kan veksle mellom og dra nytte av begge hjernehalvdelene. I tillegg gir det å klare fysiske utfordringer en stor mestringsfølelse, som kan dras over i andre utfordringer. Klarte jeg å komme meg opp på slengdissa alene, så klarer jeg jammen å skrive denne bokstaven også! I tillegg ønsker vi å lære barna om å ta vare på naturen. Vi passer på alt som lever og vi kaster ikke fra oss søppel ute. Vi ønsker å legge til rette for at barna skal få oppleve glede av å være i naturen. Vi vil derfor legge opp til kjekke turer og spennende aktiviteter på tur. Alt vi kan gjøre inne kan vi også gjøre ute + vi kan gjøre noen flere ting ute! Natur, miljø og teknikk Vi kommer også innom Natur, teknikk og miljø. Barn lærer på ulike måter og har ulike preferanser ift hva de synes er kjekt. Vi i barnehagen prøver å være innom det meste, slik at alle skal få mulighet til å finne noe som de synes er veldig spennende. I tillegg finner vi alle lærdom i å fundere på hvorfor tomat ikke flyter og eple og pære ikke flyter like høyt i vannet. For noen vil det å lære når vi er ute i naturen være lettere enn når vi sitter inne ved et bord, derfor vil vi tenke lek og læring gjennom hele dagen og i alle situasjoner. Selvstendighet En annen viktig del av det å bli stor er å få enda mer selvstendig. Dette er noe jeg vet at også blir viktig ift skolestart. Barna må der passe på sine egne klær og ting. De må kunne holde orden selv. Dette har vi tatt tak i allerede. Barna må rydde etter seg selv i garderoben når vi kommer inn. Sko på skohylla, regntøy og støvler på egen plass, genser opp i hylla (så det ikke faller på gulvet) osv. Dette vil vi oppmuntre dere som foreldre til å hjelpe til med. Gode vaner kan vi starte med tidlig. Når barna er ferdig med en aktivitet/ lek så skal de rydde etter seg. Og før de går hjem så skal de rydde opp noen leker, minimum seks stykker. Barns medvirkning Medvirkning betyr at barnet skal bli lyttet til og tatt på alvor og gitt mulighet til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Det skal oppleve at deres stemme har påvirkning på fellesskapet og på de beslutningene som blir tatt. Med andre ord skal barn delta i beslutningsprosesser i barnehagen uten å ha det fulle ansvaret. Barn skal gradvis lære seg å bruke demokratiske prinsipper som flertallsavgjørelser. Til våren: I tillegg til alt dette vil vi i mai også låne et klasserom på Haga skole. I høst skal vi alle ned å observere
i første klasse på Haga. Når vi skal ned på Haga skole og "leke skole" kommer vi til å bruke en del av det samme som barna vil møte når de begynner. Hvordan går de inn i klasserommet? Hva skal de gjøre når de kommer inn? Hva slags oppgaver får de? Hva må de gjøre dersom de vil si noe til læreren? Kan vi leke i et klasserom? Hvor mange ganger vi går ned vet vi ikke sikkert enda, men jeg ser for meg ca tre ganger. Dere vil få nærmere beskjed om hvilke dager det blir en gang etter påske. Jeg håper også at vi får besøk i klasserommet av en lærer eller to, evt rektor eller inspektør, men det får vi se etter hvert. Hva kan foreldre gjøre? Av og til får jeg spørsmål fra foreldre hva de kan gjøre for å hjelpe barnet sitt til å bli klar for skolestart, og dersom noen av dere lurer på det så vil jeg bare si: LES! Les for barnet og les sammen med barnet. Les fortellinger, eventyr og, ikke minst, rim og regler. Rim og regler er viktige for de inneholder ofte et humoraspekt, noe som gir stor glede. I tillegg er det rytme, noe som gjør det lettere å huske utenat og gjør det lettere å finne stavelser i ord. (Gjør gjerne det også, finn ut hvor mange stavelser (eller klapp) det er i ord, navn og annet. Det er en måte å dele opp ord på som gjør dem mer overkommelige.) Dersom barnet er interessert så les enkle ord sammen med dem. Lag lydene som ordet er laget av enkeltvis, og dra dem så sammen. Hva blir det? Tøys med ord. Lag tøyserim. Del ord opp og bytt om på rekkefølgen. Fiskestang kan bli Stangfiske, som betyr noe. Men hva om du bytter om fra Grisehus til Husegris, hva er det? Ved å tøyse og tulle med språket så vil barna få oppleve spenning med ord og setninger, og da har de et godt utgangspunkt når de skal i gang med lese- og skriveopplæring. Spill også gjerne spill med barna. Gjennom det får de erfaring med tall, flytte en-til-en, regler, samarbeid og strategi, for å nevne noe. Litt praktisk - Vi kaster mat etter frokost, sparer kun på yoghurt: mattilsynet og hygiene - Vi sitter ved frokostmåltidet fra kl 8-8.30,- supert at dere følger inn. - Sjekk ekstratøy i kassene + yttertøy jevnlig. Hurra for strikk nede på dress og regntøy! - Opplegg og tur fra kl 9.30. Ring om dere kommer senere. - Invitasjon til bursdager, inviter en tydelig avgrenset gruppa, f.eks alle guttene eller alle på avdelingen. Dette for at ingen skal føle seg tilsidesatt. - Rydding på slutten av dagen. Inne: det de leker med. Ute: minimum seks ting. - Medbrakte leker, må kunne dele med andre. Ikke ta med noe som er veldig verdifullt. - HJEMMESIDEN! Meld dere som abonnenter.