Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge to av dem. Dette åpner da for tre mulge scenaroer: 1. Fast valutakurs og selvstendg rentepoltkk, uten fre kaptalbevegelser. 2. Fast valutakurs og fre kaptalbevegelser, uten en selvstendg rentepoltkk. 3. Selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser, uten fast valutakurs. På tdlg 60-tallet hadde de aller fleste land en fast valutakurs koblet tl den amerkanske dollaren. Kaptalflyten på tvers av landegrensene var begrenset delvs på grunn av statlge regulernger og de fleste økonomer så for seg at denne ordnngen vlle fortsette å fungere all overskuellg fremtd 2. Jeg vl denne oppgaven se på hva som skjer et slkt scenaro hvs kaptalen frgjøres helt for å søke høyest mulg avkastnng på tvers av landegrensene. Utgangspunktet vl da være scenaro 2, en fast valutakurs med fre kaptalbevelser. I drøftelsen vl jeg trekke nn Mundell-Flemmng modellen 3 for å forklare hvordan man et slkt scenaro mster mulgheten tl å føre en selvstendg rentepoltkk. Samtdg vl jeg utdype hvorfor en selvstendg rentepoltkk er et verktøy et lands økonom. Det forutsettes at leser kjenner flere av de sentrale begrepene som brukes. Begrep Fast valutakurs betyr at man fra poltsk hold av bestemt at valutakursen skal holdes fast opp mot en annen bestemt valutakurs eller et veet gjennomsntt av flere andre valutakurser. Dette kan gjøres ved at sentralbanken kjøper og selger sn egen valuta på det åpne marked 4. Ved en slk ordnng vl da sentralbanken mste kontroll over pengemengden de stter på. Selvstendg rentepoltkk betyr at sentralbanken har mulghet tl å sette styrngsrenten tl det den mener er beste for å nå det mål den skulle ha. Og at denne styrngen faktsk har vrknng. Renten brukes ndrekte tl å styre pengemengden markedet. Styrngen av pengemengden markedet, utført av sentralbanken, kalles for pengepoltkk. Pengepoltkk er altså hvordan sentralbanken utøver styrng av pengetlbud og renten. Heretter vl sstnevnte begrep brukes. Koblngen mellom styrngsrente og pengemengde vl dskuteres senere. I Norge er det vedtatt at pengepoltkken skal Makroøkonom - B1
brukes tl å styre nflasjonen 5. Dette er beskrevet forskrft om pengepoltkken 6 som er vedtatt av myndghetene. Fre kaptalbevegelser betyr at det kke er restrksjoner mot vekslng mellom ulke valuater, uansett formål 7. Dette er en forutsetnng nnenfor den europeske unon, og EØS som Norge er en del av. Grunnen tl at denne deen står så sterkt er delvs på grunn av at de tlgjengelge ressursere letteres allokeres der de kan anvendes best, og mulgheten tl å frkoble nntekter et lands utgfter fra nntekter 8. Ved en massv oppbyggng av en ndustr er dette veldg aktuelt (som for eksempel oljendustren Norge). Pengepoltkk Pengepoltkken utøves av sentralbanken og består all hovedsak av sentralbankens styrng av pengetlbudet og renten. I Norge er målet for denne poltkken en kjernenflasjon på 2,5%. Kjernenflasjonen skal tlsvare den nflasjonen som er beskrevet forskften om pengepoltkken, og er nflasjon som skyldes endrnger rentenvået, skatter, avgfter og særsklte mdlertdge forstyrrelser. Indekser som brukes er KPI-JAE og KPIXE som begge er forsøk på å tallfeste kjernenflasjonen slk den er beskrevet forskrften. Pengepoltkken påvrker nflasjonen gjennom tre hovedkanaler 8. Valutakurskanalen er første hovedkanal. Når renten settes opp blr utenlandsk valuta bllgere, og dermed også mporterte varer. Dette påvrker prsene på varer landet slk at prsstgnngen blr lavere. Samtdg så vl landets eksportvarer bl dyrere for utlandet. Dette betyr en svekket eksport, og økt konkurranse fra utlandet eget lands marked. Konkurranseutsatt sektor svekkes og gr rngvrknnger nn annen aktvtet. Lavere aktvtet gr høyere arbedsledghet og dermed lavere lønnnger (og dermed lavere nflasjon). Kanal nummer to er forventnngskanalen der en forventnng tl nflasjonen, bestemt av sgnalene fra sentralbanken påvrker flere faktorer som påvrker nflasjonen. En økt rente gr sgnaler om en lavere nflasjon. Denne forventnngen gr lavere lønnskrav, bedrfter som setter lavere prser osv. Dette gr lavere nflasjon. Kanal nummer tre er etterspørselskanalen som er at når renten går opp så synker konsumet og nvesternger. Dermed synker BNP og sysselsettngen (reduserer lønnsveksten). Inflasjonen synker. Pengepoltkken kan enten utøves ved hjelp av endrng av renten eller pengemengden. Mnsker sentralbanken pengemengden (senker tlbudet), vl lkevektsrenten naturlgvs stge og omvendt. Dette kalles en kontraktv pengepoltkk. Skulle sentralbanken senke styrngsrenten, vl de samtdg måtte øke pengemengden (ekspansv pengepoltkk). Ellers vl renten pengemarkedet henge gjen, selv om styrngsrenten går ned. Det er altså en sterk koblg mellom rente og pengemengde. Det er Makroøkonom - B2
forventet at sentabanken Norge, som praktserer rentestyrng, sørger for at pengemengden gr en rente som tlsvarer styrngsrenten. Mundell-Flemmng modellen Denne modellen består av at en deler et lands økonom opp tre markeder; vare- og tjenestemarkedet, pengemarkedet og valutamarkedet. Vdere tar man utgangspunkt at markedene er lkevekt. Faste prser (kort td), fre kapalbevegelser, og ledg kapastet tl å produsere de varer som det er etterspørsel etter, er en forutsetnng. Når dette er gtt kan man beskrve lkevekten vare- og tjenestemarkedet med følgende lkevekts formel 9 : =C + I + G + EX IM Der er BNP, C er konsum, I er nvesternger prvat sektor, G er alle offentlge utgfter og EX-IM er dfferansen mellom mport og eksport. Ved hjelp av forskjellge lgnnger og forenklnger for dsse faktorene 10 kan en utlede renten som en funksjon av BNP, for gtt valutakurs (R), offentlge utgfter og verdens BNP. Konsum elmneres fra lgnngen ved å anta at den er proporsjonal med BNP (C=a*). Veldg forenklet kan en s: = -a* + b*r + c*i + d*g + e* verden Resultatet kalles kurven og er vst under 11 : "" er renten. Ved en øknng av valutakursen(r), offentlge utgfter (G) og verdens BNP parallelforskyves lkevektskurven seg opp/mot høyre, og omvendt. Dette kan man se av lgnngen som beskrver kurven. Denne kurven kalles -kurven og beskrver lkevekt for vare- og tjenestemarkedet. En økt rente vl g redusert BNP ved lkevekt. Lavere konsum og nvesternger gr lavere produksjon og nntekter som gr lavere konsum og nvesternger osv. Sammenhengen Makroøkonom - B3
mellom økt rente og redusert BNP kommer frem ved den fallende kurven og er også utdypet pengepoltkk kapttelet. For pengemarkedet går en frem på samme måte 12 med utgangspunkt pengeetterspørselen og får renten som en funksjon av BNP og pengemengden 13. Dette gr LM kurven som beskrver lkevekt mellom pengeetterspørselen og tlbud for forskjellge rente og BNP kombnasjoner, vst under. LM Økt BNP gr økt pengeetterspørsel (økt volum på transaksjoner) og økt rente gr mndre (dyrere å ha penger). Pengeetterspørselen kan utrykkes som følger: L = a* b*. Ved å bruke denne lgnngen, sette pengeetterspørsel lk tlbud (M), og solere renten får man = c* - d*m 13. Dette gr kurven over. Økt pengeetterspørsel og tlbud forskyver lnjen der dsse er lkevekt nedover og vce versa (på grunn av sste ledd lgnngen for ). Det er tdlgere antatt fr kaptalmobltet. En rente som lgger ørlte over verdensrenten vl da g en enorm tlførsel av kaptal nn landet, og omvendt. Dette medfører at lkevektslnjen for valutatlbud og etterspørsel (FE) blr en vannrett lnje der = verden. Hvorfor en fast valutakurs og fre kaptalbevegelser er uforenelg med en selvstendg pengepoltkk Som nevnt tdlgere var de fleste land på 60-tallet en ordnng med fastkurs-poltkk. Sden den td har mange land mer enn fordoblet sn eksport og mport over landegrensene. For Norge utgjorde dsse ca. 40% av BNP 2006 14. I 2006 var valutandelen 40 ganger så stor som 1980. I 2006 tlsvarte omsetnngen på valutamarkedet på en måned over ett års BNP verden. Verden har bltt globalsert og kaptalen strømmer på tvers av landegrensene. Jakten på høyere avkastnnger er nternasjonal og kke lengre lke bunnet av landegrensene som før. V tar utgangspunkt en økonom lkevekt, som har fast valutakurs og fre kaptalbevegelser. Hva skjer da med pengepoltkken? Kan pengepoltkken påvrke og lage en ny lkevekt for markedene Makroøkonom - B4
v har delt landets økonom nn? For at hele markedet skal være balanse må også de tre markedene være det. Slår v sammen de tre kurvene fra Mundell-Flemmnd modellen får v følgende oppsett for et lands marked balanse: LM verden Der hvor alle grafene krysser hverandre er lkevektspunktet for alle de tre markedene, og dermed for hele markedet som helhet. Å endre pengemengden er ett av sentralbanken sne verktøy. Anvender en Mundell-Flemng modellen så kommer følgende handlngsrekke frem: 1. Pengemengden kan f.eks. økes ved hjelp av kjøp av statsoblgasjoner. Ved økt pengemengde så forskyves LM kurven mot høyre på grunn av andre ledd lgnngen =c*-d*m. 2. Den økte pengemengden gjør at rentene går ned og nvestorer søker ut av landet og vekk fra landets valuta. Da landet har fast valuta presses sentralbanken tl å kjøpe stt egets lands valuta nntl lkevekt er oppnådd. Dermed reduseres pengemengden og LM kurven detter tlbake gjen tl utgangspunktet. Under vses de to skrttene grafsk ved hjelp av kurvene beskrevet modellen. 1. 2. LM 0 LM 0 verden verden Makroøkonom - B5
Pengepoltkken får altså ngen nnflytelse da lkevektspunktet kke endrer seg. Skulle sentralbanken utøve samme poltkk et flytende valutakurssystem tlser modellen følgende hendelsesforløp: 1. En økt pengemengde forflytter LM kurven mot høyre (forklart tdlgere). 2. Kunne en se vekk fra FE lkevektskurven, kan en s at renten vl presses ned, men det vl da strømme penger ut fra utlandet. Dette vl føre tl en depresert valuta (som gjen leder tl bllgere nnelandsvarer og dermed høyere eksport). Sentralbanken er altså kke presset tl å kjøpe landets valuta. Dette gr en forskyvnng av kurven mot høyre som nevnt tdlgere. 3. Et nytt lkevektspunkt er etablert. 1. 2. LM 0 verden verden 0 1 3. verden 1 Pengepoltkken har altså ført tl et nytt lkevektspunkt ved en høyere BNP. Dette er kun oppnåelg ved hjelp av pengepoltkken et system med fr valutakurs. For å oppsumere kan en s at når sentralbanken forsøker å utøve styrng ved å øke pengemengden og senke renten så strømmer det kaptal ut av landet (fr flyt av kaptal). Dette betyr at det er en lavere etterspørsel etter landets valuta, og tlser en depreserng. Sentralbanken vl da måtte kjøpe overskuddstlbudet av valutaen (fastkurspoltkk), som gjen fører tl at pengemengden synker og renten går ned. En ender opp tlbake utangspunktet. Makroøkonom - B6
Har v samme scenaro, bare med flytende kurs vl pengemengden øke og renten gå ned. Den påfølgende kaptalflukten gr lavere etterspørsel enn tlbud for valutaen og den depreseres. Sentralbanken vl da kke være tvunget tl å handle og depresserngen fører tl økt eksport og deretter høyere konsum og nvesternger. Det nye lkevektspunktet vl være ved en høyere BNP. Avslutnng Et vktg argument for flyt av fr kaptal er at man slk kan få allokert de knappen ressursene best mulg, uten hnder av landegrensene. Lberalserngen av dette markedet, sammen med globalserngen v ser dag gr fastkurspoltkken vanskelge kår. Å kontrollere kaptalflyten er utfordrende en stadg mer global verden. I foregående kapttel er det vst hvordan v en slk verden kke kan kombnere denne fre flyten av kaptal, med fastkurs og en effektv pengepoltkk. V fnner enkelte land med fastkurspoltkk dag (Kna), men dsse utøver kontroll på kaptalflyten 2. Makroøkonom - B7
REFERANSER 1 Mundell, R. A., "A Theory of Optmum Currency Areas", 1961, Amercan Economc Revew, 51, s 657-665. 2 Paul Krugman, "O Canada, a negelected naton gets ts nobel", http://slate.com/d/36764 3 Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, kap 3-5 4 Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s. 127. 5 Synnestvedt, Terje 2009. Makroøkonom korte trekk 1.utgave. Zgma Forlag, s. 137 6 Forskrft om pengepoltkken, Fnansdepartementet, http://www.lovdata.no/for/sf/fd/xd-20010329-0278.html 7 Econ resource, http://www.econresource.no/prnt.aspx?d=1116, 8 Synnestvedt, Terje 2009. Makroøkonom korte trekk 1.utgave. Zgma Forlag, s. 139 9 Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s. 39 10 Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s. 77-80 11 Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s. 80 12 Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, kap 3.1 13 Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, lgn. 3.2 14 Macroeconomcs, Manfred Gartner 3th edton, 2009, s. 101 Makroøkonom - B8