FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende avtale, rundt en ny større kommune. Utredningen tar sikte på å avklare balansen mellom sentral og desentral tjenesteproduksjon og hvordan det folkevalgte styringsnivået skal forankres i de eksisterende kommunene. Videre presentere en økonomisk fordeling som ivaretar de eksisterende kommuners ståsted og den nye storkommunens interesser. Herunder bl.a. se på eksisterende kapital, inntekter og gjeld. D eltakere i prosjektet: Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral fattet har vedtak om å delta i utredningsprosjektet. FAKTA: 1 Antall innbyggere i ny kommune Det er ingen nedre grense for hvor stor ny kommune må være. Før en sammenslåing blir godkjent vil det bli gjort en vurdering av departementet om en slik sammenslåing er i tråd med målene for kommunereformen. 2 Tvang I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget fra stortinget vil det bli lagt til grunn at enkelt kommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.
3 Løp Regjeringen har lagt opp til to løp, vedtatt i kommuneproposisjonen 2015, for avgjørelsen for evt sammenslåing. Løp 1: Beslutning fattet før 31.12.15. Regjeringen avgjør dette. Enkeltsøknader avgjøres. Løp 2: Beslutning fattet innen sommeren 2016. Vurderes i en total proposisjon i Stortinget Løp 1 Beslutning i løp 1 krever at sittende kommunestyre må fatte vedtak våren 2015 eller nytt kommunestyre inne 31.12.15. Ny kommune kan tidligst etableres fra 01.01.2018 og må senest være etablert 01.01.2020. Etablering i løp 1 krever likelydende vedtak i alle 4 kommunene. Dersom vedtak om sammenslåing ikke er i tråd med målene for reformen eller mer enn 1 kommune flytter til nytt fylke vil søknaden ikke kunne avgjøres våren 2016. Søknaden behandles da i løp 2 våren 2017. Løp 2 Beslutning i løp 2 krever at nytt kommunestyre valgt høsten 2015 må fatte vedtak innen sommeren 2016. 4 Økonomi Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følger av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet gis en varighet på 15 år og trappes deretter ned gradvis over 5 år. Nivået på inndelingstilskuddet speiler nivået på rammetilskuddet som kommunene mottar på sammenslåingstidspunktet. Nytt inntektssystem: Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemene. Denne legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, dvs våren 2016. Denne gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. En slik endring vil kunne ha virkning fra 2017. Ny storkommune, bestående av 4 kommuner, vil få dekning av engangskostnader på 40 mill og reformstøtte på 5 mill. iht kommuneprop 2015. Dersom reglene for konsesjonskraft blir uedret, vil en ny storkommune få ca 15-20 mill mer i inntekter pr.år. 5 Generalistkommuneprinsippet Generalistkommuneprinsippet er utgangspunktet for kommunereformen, jfr. kommuneøkonomiproposisjonen 2015. 6 Interkommunale samarbeid En kommunesammenslåing vil redusere omfanget av interkommunalt samarbeid.
7 Eiendomsskatt Dagens lovverk sier at skatt på eiendom, verk og bruk må være lik i hele «storkommunen». Nytt kommunestyre vedtar dette. Eneste anledningen en kommune har til å skille eiendomsskatt etter hvor folk bor, er mellom områder utbygd på byvis (eiendomsskatt), dvs. tettsteder, og de øvrige områdene (ikke eiendomsskatt). Utover det er det ikke åpning i regelverket for å skille på eiendomsskatten etter geografi, kun etter type skatteobjekter. I forbindelse med en kommunesammenslåing kan departementet i en overgangsperiode gjøre unntak for reglene. Denne unntaksmuligheten er hjemlet i inndelingsloven 17. 8 Nye oppgaver Våren 2015 kommer forslag fra regjeringen på nye oppgaver til kommunene, inklusive oppgaver som skal ligge til et folkevalgt regionsnivå (fylkeskommune). Våren 2017 vedtar Stortinget nye oppgaver samtidig med vedtak om ny kommunestruktur. 9 Fylkesmannen Fylkesmannen har fått oppdraget om å sørge for at alle kommuner starter prosesser. Fylkesmannen skal komme med sin egen tilrådning overfor KMD høsten 2016. Fylkesmannen skal ikke tegne kart. 10 Regionalt nivå Stortinget har bestemt at vi fortsatt skal ha et regionalt nivå. Men det er et mål å få færre og større regioner. Prosessen skal gå parallelt med kommunereformen.
11 Kommunedelsutvalg Kommunedelsutvalg er en måte å organisere det politiske og administrative i en kommune på. Denne benyttes for eksempel i Oslo, Bergen, Stavanger, Bodø og Harstad mfl. Denne modellen er hjemlet i kommuneloven og forskrifter. * Opprettes av kommunestyret selv * Direkte valg eller valgt av kommunestyret * Gjelder for et avgrenset geografisk område Kommuneloven 12 nr 3 lyder: Kommunestyret fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver. Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov. Foruten uttrykkelig delegasjonsforbud i 44 nr. 6 og 44 nr. 2 om blant annet den overordnede økonomiplanleggingen og plan og bygningsloven 11-15, må delegasjon til kommunedelsutvalg begrenses til saker vedrørende kommunedelen. Om utøvelse av delegasjonsadgangen fremgår følgende av NOU 1990: 13 s. 124: Ikke alle kommunale oppgaver egner seg for desentralisering til kommunedelsnemnder. En del oppgaver vil alltids måtte tas av de sentrale kommunale organer, det gjelder oppgaver som nødvendiggjør et helhetshensyn på den kommunale forvaltning og som går på tvers av kommunedelene, slik som økonomisk og fysisk planlegging og investeringer. På samme måte som ellers medfører heller ikke delegasjon til kommunedelsnemnder noen fraskrivelse av kompetanse. «Bydelsutvalg, også kalt grendeutvalg, lokalutvalg, kommunedelsutvalg eller kommunedelsnemnd. Det er utvalg som representerer befolkningen i en by- eller kommunedel. Utvalgene er i alminnelighet politiske, valgt av kommunestyret for fire år. Hensikten med utvalgene er blant annet å styrke det lokalpolitiske engasjement i nærmiljøene og desentralisere visse lokalpolitiske oppgaver. Det er særlig oppgaver i tilknytning til sosiale omsorgstjenester for eldre, barn og unge, helse og støtte til lokale kulturaktiviteter som ligger innenfor bydelsutvalgenes ansvarsområde.» Kilde: Store Norske Leksikon Andre fakta: Hver enkelt kommunedel kan ha sin administrasjon All myndighet fra politiske organer inkl. kommunedelsutvalg skal delegeres via felles rådmann En kommunedel kan ikke å ta opp egen gjeld Låneopptak skal vedtas av kommunestyret. Prissetting av tjenester og gebyrer må være lik i hele kommunen. Felles kommunestyre vedtar dette. Unntak: Hvis en kommunedel er tilknyttet et vannanlegg som er veldig dyrt ift. de øvrige vannanleggene i kommunen, så kan det settes høyere gebyrer for innbyggerne som er tilkoblet det anlegget. Utover dette kan imidlertid ikke vann- og avløpsgebyrene differensieres ut fra geografi. 12 Høring Kommunene vil få dekket kr 100 000 til utgifter knyttet til informasjon og folkehøring. Loven setter ikke krav til hvordan innbyggerne skal høres, så hvert kommunestyre må selv ta stilling til hvordan dette skal skje. Departementet vil utarbeide et opplegg for en innbyggerundersøkelse som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne.
13 Les mer Dersom du vil lese mer om kommunereformen er det opprettet et nettsted på departementets hjemmeside: www.kommunereform.no Layout: Åseral kommune Bilder: Åseral kommune og FLiR September 2014