Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015



Like dokumenter
Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt. Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo,

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Stikkord: Realisme og proporsjonalitet. Sammenheng mellom behov, planlagte aktiviteter og forventet utbytte OG etterbruk og spredning av utbytte.

Internasjonalisering - Erasmus+

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Erasmus+ Strategiske partnerskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Hvordan skrive en god søknad? Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

ABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

Erasmus+ Lucrezia Gorini, Hamar, rådgiver internasjonalisering, HA

VOKSNES LÆRING. Informasjonsmøter september 2010

Søkerseminar EU-program Stjørdal 8. januar Hvordan komme i gang med internasjonalt samarbeid og Erasmus+?

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Kompetanse for kvalitet

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

RSK VEST-FINNMARK PB Alta. telefon: Alta 05/

Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Plan for prosjektdeltakelse

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

VIRKSOMHETSPLAN

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Gjennomgang av prosjektsyklus. Gaëlle Bozec

Virksomhetsplan

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

ERASMUS+ ( ) EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan Vest-Agder Fylkeskommune

Hva kjennetegner en god søknad?

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Internasjonalisering i videregående opplæring

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 10. januar 2013 Nina Handing

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

Kompetanseplan

Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018

Mørkved skole, Brumunddal

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Invitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2

ÅRSMELDING 2012 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Søknadsskriving i Erasmus+ Mobilitet. Carl Endre Espeland Molde

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver

REFERAT LEDERMØTE - DET HUMANISTISK FAKULTET

TILTAKSPLAN

EUs Program for livslang læring (LLP)

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Leonardoprosjekter Vennesla vgs

Bydel Grorud, Oslo kommune

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, Kristin Amundsen

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Ledelse av læreres læring

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

Arbeidsgiverstrategi

Vurdering for læring i Rennesøy kommune pulje 5

Nasjonale prøver GODESET SKOLE skoleåret

Oppstarts og erfaringsseminar Bergen sept Erasmus + Mobilitet VET Fag og yrkesopplæring

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

Lærermobilitet muligheter for læringsopphold i Europa. Nina Handing Halden

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Spredning av VFL i Troms fylkeskommune. Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kompetanseplan

Transkript:

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015

Prioriteringer Hvem kan søke/reise Aktiviteter Finansiering Hva kjennetegner en god søknad

Erasmus+ horisontale prioriteringer Forbedre kompetanse og ferdigheter (med henblikk på arbeidsmarkedet) Øke kvalitet i utdanningssektoren innovasjon og internasjonalisering Øke språkferdigheter Øke IKT-kompetanse og ferdigheter 3

Erasmus+ sektorspesifikke prioriteringer - skole Skole - Styrke grunnleggende ferdigheter - Frafall - Tidlig innsats - Kompetanseutvikling for lærere 4

Erasmus+ sektorspesifikke prioriteringer voksne Voksnes læring Styrke arbeidet med grunnleggende ferdigheter Validering av uformell/ikke-formell læring Øke tilgjengeligheten av voksenopplæring Styrke lærenes kompetanse for å undervise i en miljø preget av mangfold 5

Hvem kan søke Barnehager Skoler Voksenopplæring m. fl. Nytt fra 2015: Grupper av skoler (konsortium) eller kommune/fylkeskommuner på vegne av barnehager og skoler 6

Hvem kan reise Pedagogisk og administrativ ansatte i barnehager, skoler og voksnenopplæringsinsitusjoner 7

Aktiviteter i mobilitetsprosjekter Deltakelse på kurs/konferanser Hospitering (job-shadowing) Undervisningsopphold Opphold: 2 dager - 2 måneder (utenom reise) Prosjektperiode: 1 2 år 8

Finansiering Budsjett = Støtte til reise + Støtte til opphold + Støtte til kursavgift (hvis aktuelt) + Støtte til administrasjon + Ekstra midler (spesielle behov) 9

Hva kjennetegner en god søknad Gaëlle Bozec Trondheim 28.01.2015

Begynn i tide Les guiden(e) Bruk riktig søknadsskjema Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet Skriv enkelt og fengende Send inn én søknad Spør om dere lurer på noe

Les Erasmus+ Programme Guide 2016! For alle: side 7-27 og 237-252 For KA1- Skole/barnehager: side 30-33, 61-67 og 264-266 For KA1 Voksne: side 30-33, 68-74 og 267-268 Erasmus+ Guide for experts on Quality Assessment For KA1- Skole/barnehager: side 14-17, 86-87 For KA1 Voksne: side 22-25, 89 12

Vurdering av søknaden 1. Prosjektets relevans 2. Kvaliteten på prosjektoppbyggingen 3. Utbytte og spredning av resultat 13

Økt kvalitet og internasjonal dimensjon Utvikle tilpasset opplæring og inkludering Utvikle nye læringsmetoder og nyskapende praksis Lederutvikling Godkjenning av Erasmus+ læringsopphold Utvikle den europeiske dimensjonen i utdanning 14

Kriterier for kvalitetsvurdering Relevans 30 poeng Prosjektoppbygging 40 poeng Utbytte og spredning av resultat 30 poeng 15

1 - Relevans Mål og prioriteringer i Erasmus+ Skolens og deltakernes mål og behov Forventet læringsutbytte Implementere nye kunnskaper i skoleplan/læreplan Forventet skoleutvikling og internasjonalisering 16

Relevans Søknadens punkt B, C, D, E, F 17

D- Behov for kvalitetsutvikling og internasjonalisering - Et overordnet mål er å øke gjennomføringen for elevene våre. Siden vi ligger i et sosio-økonomisk område under middels nivå sammenlignet med resten av fylket, har vi store utfordringer. Isolert sett har vi levert brukbare resultater de siste årene, men vi har behov for økt kompetanse og innsikt i hva som virker. Dette gjelder både ledere, rådgivere og kontaktlærere. Dette er vårt viktigste behov, og siden problemet er felles for hele Europa, er lærings- og erfaringsutvekslingsmulighetene gode. En viktig del av dette er det systemiske arbeidet, herunder bruk av andre aktører enn skolens egne. Her har andre land og andre skoler utviklet gode systemer. Mye av dette kan være overførbart til oss, og vi ønsker å gå nye veier hvis det kan resultere i større grad av gjennomføring i videregående opplæring. - Dernest har vi et behov for å synliggjøre viktigheten av å la ansatte få ha et læringsopphold ved skoler i utlandet. Noen få ildsjeler har vært med på dette tidligere, men det har vært relativt tilfeldig. Når nå skolen søker - og ikke den enkelte lærer eller leder - kan det settes inn i en helhetlig plan, der satsingsområdene er tydeligere, og dermed få større tyngde og spredning innad i organisasjonen. Lærere som har opplevd en slik kompetanseheving i utlandet vil etter vår erfaring ha en helt annen tilnærming til tilsvarende læringsopphold for elevene sine. Dette vil være neste skritt. - I dagens skole endres roller og metoder i læringen svært fort. Vi trenger å sikre oss at virkeligheten ikke drar ifra oss, men at våre ansatte får muligheter til påfyll om eksempelvis bruk av sosiale medier i læringen, rolleendringen (eksempelvis "flipped classroom"), entreprenørskap som metode, innovativ bruk av IKT, etc. Studiebesøk for å møte dette behovet tror vi vil sette spor og være forpliktende, samtidig som det styrker den europeiske dimensjonen. 18

D- Behov for kvalitetsutvikling og internasjonalisering Hovedområder for våre ønsker om etterutdanning er nye undervisningsmetoder og -redskaper, europeisk fokus, ledelse og kurs for andre ansatte. Å møte dette behovet tror vi vil sette spor og være forpliktende, samtidig som det styrker den europeiske dimensjonen. 19

D- aktiviteter som vil imøtekomme behovene - "Jobshadowing" i forhold til arbeidet med å hindre såkalt "early school leaving": Vi har tidligere hatt et Comeniusprosjekt der enkelte ledere ved skolen var med, og der vi blant annet samarbeidet med skoler i Spania og Finland. Begge disse partnerne, og også andre skoler i utlandet som vi har utvekslet synspunkter med, er kommet langt i dette arbeidet, og hadde andre vinklinger og en annen vektlegging enn vi tradisjonelt har, slik at vi ønsker å la flere ledere og rådgivere få muligheten til å følge arbeidet med å holde ungdom i skolen. Samtidig vil det å være "utplassert" på en annen skole som på flere felter prøver nye veier være en anledning til pedagogisk og metodisk fornyelse, ikke minst når det gjelder rolleforståelse i læringen. - Det holdes også seminarer og erfaringsutveksling i dette temaet, og der ønsker vi å delta. Eksempelvis har vi fått invitasjon til å delta på et seminar i County Ennis i Irland i oktober 2014, og også i Thessaloniki i 2015. Temaet er "Preventing School Dropout". vi ønsker å delta her og utvide det nettverket vi har i forhold til arbeidet med å redusere frafall i videregående opplæring. - IKT-kursene som holdes på Malta har en høy standard. Vi har sett at deltakelse på slike kurs har gitt stor virkning innad på skolen i forhold til å ta i bruk nye metoder og reflektere over egen praksis og hva som fremmer god læring. Vi ønsker derfor å søke om å få delta med en person på et av disse kursene, fortrinnsvis sommeren 2015. 20

D- aktiviteter som vil imøtekomme behovene Vi ønsker å kunne tilby våre ansatte en mulighet for å få utvidet horisontene i forhold til de muligheter som finnes ute i Europa. Vi har ikke hatt noen god plan på dette tidligere, men nå jobber vi med å få på plass dette i vårt mål- og strategidokument. 21

D- integrering av ny kompetanse i skolens strategiske utvikling De målsettingene som er nevnt ovenfor blir stadig løftet fram i vår organisasjon. At flere får denne kompetansen styrker saken og utviklingen. Faglige møter på tvers av studiestedene, felles planleggingsdager, personalmøter etc vil være noen av arenaene erfaringene vil bli spredt på. Den kompetansehevingen vi her snakker om vil bidra til å tydeliggjøre den retningen vi ønsker å gå og vil være en støtte for ledelsen. Skolen har en internasjonaliseringsgruppe som også jobber inn mot fylkeskommunen sentralt, og erfaringsspredning har vært tema på de siste møtene og vil bli satt i system. 22

D- integrering av ny kompetanse i skolens strategiske utvikling Vi har tidligere hatt noen ansatte som har deltatt på kurs finansiert gjennom SIU. Når noen har vært på slike kurs, har de blitt benyttet som ressurspersoner innen de fagområdene de har blitt kurset i. De har rapportert til sine respektive fagseksjoner, holdt innlegg på fagforumsmøter, og bistått andre som har hatt interesser innen samme felt. Dette tenker vi å fortsette med. 23

www.schooleducationgateway.eu - Finne partnere i et partnerskap - Finne kurs - Finne hospiterings-/undervisningsopphold 25

2 - Prosjektoppbygging Sammenheng mellom prosjektmål og planlagte aktiviteter Utvelgelse av deltakere Forberedelse av deltakerne Aktivitetene Praktisk tilrettelegging og administrasjon Anerkjenning av forventet læringsutbytte (Europass) 26

Prosjektoppbygging Søknadens punkt F, G, H, J 27

F- forventet læringsutbytte Vi er på jakt etter økt innsikt i frafallsproblematikken og kunnskap om systemer og tilnærminger som kan bidra til å økt andelen elever som gjennomfører og består. Det er svært mange grunner til at elever faller fra, og mange av dem griper inn i hverandre. Å få elever til å forbli i skolen tror vi er et samspill mellom mange aktører, og vi ønsker å lære mer om hvordan dette gjøres. Videre tror vi at det å jobbe internasjonalt om felles problemer gir en økt forståelse for verden utenfor, og at dette vil komme elevene til gode. Vi tror også at å følge undervisningen og læringen ved skoler som har gått nye veier, kan gi økt trygghet hos våre deltakere og en innsikt i nye metoder som kan gi deres egen undervisning økt anvendelighet. Lærere i matematikk etter job-shadowing vil få innsikt i andres læringsmetoder Ledere etter kurs vil være bedre rustet til å støtte sine medarbeidere, vil ha større nettverk Rådgivere vil kunne 28

F- forventet læringsutbytte IKT-kompetanse, internasjonalt perspektiv, klasseledelse 29

H- hovedaktiviteter "Jobshadowing" for ledere, rådgivere og (kontakt)lærere i forhold til arbeidet med å redusere frafallet og å få elever til å fullføre å bestå. Vi ønsker å besøke skoler som er kommet langt i så henseende, og som vi har noe å lære av. Vi har hatt en del kontakt med skoler i Spania, Estland og Finland som jobber systematisk med denne utfordringen, og som vi kan lære noe av. En del av denne hospiteringen vil også innebære kunnskap som handler om pedagogisk og metodisk nytenking, ikke minst endring av roller. Vi vil også tilby oss å ta imot representanter fra samarbeidsskolene slik at vi får en tosidig utveksling. Det er vår erfaring at "jobshadowing" er en innfallsport til refleksjon over egen praksis og rutiner. * Deltakelse på seminar om kampen mot frafall i Irland (2014) og Hellas (2015), arrangert av Stay On prosjektet. Innholdet som er skissert er midt i blinken i forhold til de overordnede mål skolen har for å bekjempe frafall. * Deltakelse sommeren 2015 på et av Smart Solutions IKT-kurs på Malta. 30

Kurs/ seminar i regi av SIU H- hovedaktiviteter 31

3 - Utbytte og spredning av resultat Metoder for evaluering av utbytte Utbytte for deltakere, organisasjon og elever Plan for ekstern spredning av resultat Mulige virkninger lokalt, regionalt, nasjonalt 32

Utbytte og spredning av resultat Søknadens punkt I 33

I forventet utbytte Vi forventer at deltakerne ved prosjektslutt har økt kompetanse i forhold til de temaene som er nevnt i søknaden, og vil ha muligheter for å sette inn nye tiltak for å nå skolens mål, både når det gjelder antall elever som fullfører og består og ny metodisk/didaktisk input. Skolene vil ha etablert et forpliktende samarbeid med hovedfokus på frafallsproblematikken, og vil fortsette å jobbe sammen, både innen dette området og i forhold til å søke om andre, framtidige utviklingsprosjekter. Vi håper og forventer også at økt kunnskap og bevissthet fra skolens, ledelsens og lærernes side om temaene både vil gi en ytterligere reduksjon i frafallsprosenten og et mer variert skolehverdag undervisningsmessig. 34

Bedre kvalitet på undervisningen I forventet utbytte 35

I spredning av resultat Vi vil selvsagt kontinuerlig dele resultatene med ansatte på møter i fagseksjoner på tvers, planleggingsdager for hele skolen og informasjonsmøter på det enkelte studiested, men dette er jo intern spredning på skolen. Det etableres nå et internasjonaliseringsnettverk i fylkeskommunen, og det er ment til spredning av erfaringer fra prosjekter som det vi søker om. Målgruppe er her andre skoler, skoleledere og lærere. Vi er også i kontinuerlig kontakt med internasjonaliseringsansvarlig i fylkeskommunen, som rapporterer til den administrative skoleledelsen på fylkesnivå. Vi vil også bruke skolens hjemmeside for å informere, i tillegg til skolens Facebook-side. Den lokale pressen har alltid vært velvillige til å rapportere om slike prosjekter, og målgruppen vil jo være lokalmiljøet. kommune-rådet, som er en sammenslutning av primærkommunene, er interessert i å høre hva som foregår. Det samme har enkelte fylkespolitikere uttalt, særlig når det gjelder kampen mot frafall i videregående skole. 36

N/A I spredning av resultat Teacher training courses at return to the school 37

I metoder for evaluering av utbytte Ett av de overordnede målene, dvs å redusere frafallet ved skolen, kan selvsagt la seg måle. Men en slik utvikling skyldes helt sikkert mange tiltak, og det er ikke bare et slikt prosjekt som spiller inn. Den økte kompetansen er heller ikke bestandig like lett å måle, men vi ser for oss et spørreskjema der deltakerne kan gi uttrykk for hvordan deltakelse på slike utenlandsopphold har gitt økt innsikt. Dersom interne rutiner i forbindelse med elevoppfølgingsarbeidet og andre deler av jobben med å holde elever i skolen er lagt om og forbedret, er dette et tegn på at prosjektet har hatt sin virkning. Endring og fornyelse av praksis i klasserommet er et annet mål. Skolen har etablert undervisningsevaluering, der elever gir tilbakemelding på lærerens undervisning. En endring av resultatene her vil kunne gi holdepunkter for at prosjektet har bidradd til å nå målene. Skolevandring er et annet tiltak, og her gjelder det samme. Å spre informasjon og kunnskap om opphold i utlandet vil etter hvert gi som resultat at flere elever benytter seg av de ordninger som er tilgjengelige. Dette kan også måles. 38

N/A I metoder for evaluering av utbytte Observation and discussion. 39

Oppsummering RELEVANS Prosjekt knyttet til skolens satsinger og Erasmus+ prioriteringer Merverdien av internasjonalisering PROSJEKTOPPBYGGING OG GJENNOMFØRING Læringsopphold som møter skolens behov og fører fram til ønsket resultat UTBYTTE OG SPREDNING AV RESULTAT Tenk merverdi og utbytte for flere enn de som er direkte involvert i prosjektet. 40

Veien videre Søknadsfrist 2. februar 2016 klokken 12:00 Søknadsfrister i 2015: KA1 Mobilitet: 2. februar 2016 KA2 Strategiske Partnerskap: 31. mars 2016 Resultater ca 4 måneder etter søknadsfristen 41

Takk for oppmerksomhet! Mer informasjon: www.siu.no erasmuspluss@siu.no

Finansiering Organisational Support 10 3500 Euro Travel 10 3005 Euro Individual Support 10 10984 Euro Course Fees 3 1750 Euro Special Needs Support 1 300 Euro TOTAL 10 19539 Euro TOTAL REQUESTED 19539 Euro 43