Rådet for 1. desember 2009
Siden sist Soria Moria 2 skal styrkes! Nytt Arbeidsdepartement fra 01. januar Ny statsråd: Hanne Bjurstrøm. Har vært leder av tvisteløsningsnemda og nestleder i arbeidsretten Regjeringens forslag til statsbudsjett lagt frem Rammene videreføres, 2 mill. kroner ekstra til utbedring og fornyelse av etatens IKT systemer. Rapport på finanskrisen AID ikke behov rapporter lenger Etatssamling 29-30 oktober Fokus på fagnettverkene Risikovurderinger sentralt tema Et løft for hele etaten! Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 3
Tilsynstrategi Drøftingsdokument sendt ut til intern høring Etatens kunnskap inn i arbeidet med strategien Høringssvarene viser stort engasjement! Både enig og uenige med drøftingsdokumentet, alternative innspill og korrektiver. Viktig med god forankring i etaten! Positivt med forsøk på forenkling og tydeliggjøring. Positive til virkemiddelmiks og fokus på virksomhetenes systematiske HMS-arbeid. Prosessen videre- Arbeider videre med høringsinnspill, involvering av fagnettverk, HTV og AMU Tar sikte på ferdigstillelse i mars Sak i rådet 15. februar Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 4
Undervisningssektoren Bygg og anlegg Vold og trusler Muskel- og skjelettplager Vold og trusler mot inspektører s tilsynsaktivitet i media Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 5
Monica Seem, prosjektleder
Status i arbeidet med meldingen, STAMI og Petroleumstilsynet leverer sine innspill til meldingen før jul Etter nyttår er AID i føringen på skrivearbeidet Utkast til meldingen skal foreligge i juni og går da på høring internt i departementssystemet i 3 mnd Meldingen oversendes stortinget 1. desember 2010 Våren 2010 vil det bli konferanse(r) på sentralt nivå hvor partene inviteres til å bidra Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 7
Grovt om innholdet i meldingen Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv Tre hoveddeler i meldingen: En hoveddel som beskriver arbeidsmiljø- og sikkerhetstilstanden i norsk arbeidsliv En hoveddel som omhandler systematisk HMS-arbeid i virksomhetene En hoveddel som tar opp ulike særtema Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 8
Status i arbeidet med s innspill til meldingen er i sluttfasen av arbeidet med vårt innspill til meldingen Vi leverer innspill på 3 kapitler i meldingen: Et kapittel om utviklingen av og status for det systematiske HMS-arbeidet i norske virksomheter (20 des) Et kapittel om helse, miljø og sikkerhetstilstanden i det landbaserte arbeidslivet og tilsynsmyndighetenes prioriteringer (20 des) Et kapittel om likheter og ulikheter i s og Petroleumstilsynets regelverksregimer, og potensial for erfaringsoverføring (15 jan) har/skal i tillegg levert innspill på noen særbestillinger fra AID: Innspill knyttet til hvor vi har kunnskapshull og behov for forskning Innspill på nye tiltak mot sosial dumping Kjemikalier HMS-opplæring Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 9
Arbeid med innspill fra Rådet Bakgrunn Rådet har gitt innspill på temaer til stortingsmeldingen Disse er videreformidlet inn i arbeidet med meldingen Innspillene er aktuelle for alle deler av meldingen, men vi fokuserer i dag på de tema som berører i sine kapitler Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 10
Kap 8: Utviklingen av og status for det systematiske HMS-arbeidet i norske virksomheter Utvikling av systematisk HMS-arbeid (internkontroll) i landbasert virksomhet Status for det systematiske HMS-arbeidet i det landbaserte arbeidslivet Virksomhetenes kjennskap til HMS-kravene Det systematiske HMS-arbeidet i praksis Partssamarbeid om HMS Opplæring i HMS Virksomhetenes erfaringer med Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 11
Kap 9: Helse, miljø og sikkerhetstilstanden i det landbaserte arbeidslivet og tilsynsmyndighetenes prioriteringer Tilsynsansvaret i det landbaserte arbeidslivet kompetent, solid og synlig s strategiske plan Historisk tilbakeblikk Grunnlaget for prioriteringene i strategisk plan Prioriteringene i strategisk plan Virksomhetenes systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeid og s virkemidler Tilsyn, hvordan det gjennomføres, reaksjonsmidler ifm tilsyn og anmeldelse og straff Veiledning og hvordan dette gis Premissgivning og hva det innebærer Samarbeid med andre aktører trepartssamarbeid, koordinering av HMS-etatene, NAV, øvrige samarbeidspartnere Trepartssamarbeidet Historikk, praksis og erfaringer Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 12
Kap 9: Forts s praktiske tilnærming til HMS i det landbaserte arbeidslivet Aktivitet rette mot virksomhetenes systematiske HMS-arbeid Aktivitet rettet mot konkrete arbeidsmiljøfaktorer Tilsyn rettet mot konsekvenser av arbeidsmiljøet Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 13
Kap 9: HMS-tilstanden, utfordringer og tiltak Fire hovedfokus: Styrking av sentrale aktører i virksomhetenes eget HMS-arbeid Videreutvikling av partssamarbeid En ytterligere styrking av tilsynsmyndigheten Andre særskilte utfordringer Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 14
Styrking av sentrale aktører i virksomhetenes eget HMS-arbeid Arbeidsgiver og HMS-opplæring Verneombudets rolle på norske arbeidsplasser Når ingen vil påta seg vervet som verneombud Verneombudsordningen i virksomheter med mindre enn 10 arbeidstakere Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenesten og risikovurdering av bransjer som omfattes av bransjeforskriften Forebyggingsfond Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 15
Videreutvikling av partssamarbeidet Mer forpliktende trepartssamarbeid Forholdet mellom de regionale rådene og det sentrale rådet Trekke veksel på erfaringene fra 3-2-1 prosjektet Fokus på offentlig sektor ift å prøve ut og videreutvikle et mer forpliktende partssamarbeid eks. bransjeråd for deler av offentlig sektor. Arbeidsmetodikk etter erfaringene i 3-2-1 prosjektet og en tydelig arbeidsfordeling mellom partene og myndighetene. Videreføring av regelverksforum som et permanent forum Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 16
En ytterligere styrking av tilsynsmyndigheten Økt datakvalitet for styrket risikobasering Styrket koordinering av HMS-etatene HMS-utfordringer og s tilsynsstrategi HMS-utfordringer og s kompetansestrategi Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 17
Andre særskilte utfordringer Sosial dumping Nanoteknologi Systematisk HMS-arbeid, virksomhetsstørrelse og dokumentasjonskrav Muskel- og skjelettplager Psykiske belastninger Dødsfall og alvorlige skader i arbeidslivet Særskilte utfordringer i landbruket Midlertidige ansettelser Unge arbeidstakere Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 18
Kap 11: likheter og ulikheter i s og Petroleumstilsynets regelverksregimer, og potensial for erfaringsoverføring Disposisjon: Hva er likt? Hva er ulikt? Hvorfor er det ulikheter og bør det være ulikheter? Potensial for erfaringsoverføring/læring av hverandre Områdene som berøres: Samarbeid med partene Tilsynsetatenes regelverk Tilsynsetatenes virkemidler Tilsynsetatenes reaksjonsmidler og bruken av disse Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 19
Status og utfordringer Kristin Vindsetmo, prosjektleder
Status Høsten 2009 har prosjektet: Gjennomført samlinger for pilotsykehjemmene med tema kompetanseutvikling, og for kjøttbedriftene med tema omstilling. Tilbakemelding på at temaene var nyttige og aktuelle. Erfaringsdeling på samlingene viser at pilotvirksomhetene jobber godt med prosjektet Jobbet med samarbeid og markedsføring. Idébanken, Arbeidervern, Arbeidsmiljø, Personal og ledelse samt bransjenes egne fagblader aktuelle kanaler Begynt å planlegge prosjektavslutning til våren og videre samarbeid Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 21
Planer 2010 Arbeidsgrupper og prosjektgruppe arbeider våren 2010 med oppfølging av pilotvirksomhetene og veien videre etter prosjektavslutning Samling for pilotvirksomhetene i april/mai. Fokus på erfaringsdeling, overgang fra prosjekt til drift og evaluering. Ca halvparten av virksomhetene blir del av STAMI sin sluttevaluering Evalueringssamling for veilederne i juni. STAMI sin sluttmåling i pilotvirksomhetene forberedes i mai/juni og gjennomføres i september Arbeidsgrupper/prosjektgruppe har høsten 2010 ansvar for oppfølging og spredning av resultater og bidrar til sluttrapport Sluttrapport foreligger i desember Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 22
Erfaringer så langt i prosjektet Selv om bransjene er forskjellige, ble målene (overraskende?) like Utprøvingen i pilotvirksomhetene viser at bransjene valgte relevante mål Ledelse, partssamarbeid og systematisk HMS-arbeid er de grunnleggende faktorene for et godt arbeidsmiljø Mulighet for kompetanseutvikling er viktig for trivsel og lojalitet til virksomheten Pilotvirksomhetene nevner veiledning fra og NAV som en viktig suksessfaktor i sine prosesser Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 23
Erfaringer så langt Godt og konstruktivt partssamarbeid er avgjørende for arbeidsmiljøet Tilstrekkelig opplæring og forståelse av egen og andres rolle er en viktig forutsetning for å få partssamarbeid til å fungere Trenger vi mer fokus på partssamarbeid i opplæring av tillitsvalgte, verneombud og ledere? Viktig å løfte verneombudsrollen, dette har vært en klar gevinst av prosjektet i pilotvirksomhetene Både verneombud og tillitsvalgte tjener på nærmere samarbeid og felles fora med ledelsen Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 24
Erfaringer så langt Ledelse er en viktig faktor for arbeidsmiljøet. En leder som virkelig ønsker godt arbeidsmiljø i sin virksomhet, får det til! Mange mellomledere trenger bedre opplæring i personalarbeid. En stor del av virksomhetene har valgt å satse på dette Opplæring av mellomledere må være forankret i toppledelsen og følges opp med konkrete forventninger Arbeidsmiljø og HMS-arbeid blir lett salderingspost i vanskelige tider hvordan kan vi finne mottiltakene? Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 25
Hvordan kan vi sikre en god avslutning av prosjektet? Prosjektavslutning i pilotvirksomhetene Arbeidsgruppene ser resultatene i pilotvirksomhetene som viktigste suksesskriterium på samarbeidet Hva trenger vi fra pilotvirksomhetene for å kunne evaluere prosjektet: Sykefraværsmålinger Sluttmåling ved STAMI Egenevaluering av intern prosjektgruppe Dokumentasjon av prosesser og tiltak Veiledernes oppsummering Andre? Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 26
Hvordan kan vi sikre en god avslutning av prosjektet? Hvordan kan erfaringene fra prosjektet videreføres hos partene/bransjene? Hvordan ivaretar og sprer vi de gode eksemplene? Hvordan ivaretas erfaringene? Hva kan kjøttindustrien og sykehjemssektoren gjøre med sine utfordringer? Hva kan arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene gjøre innenfor sine virkeområder? Hvilken rolle skal myndighetene spille videre i dette arbeidet? Forlenge prosjektperioden i og NAV? Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 27
Avdelingsleder Odd Einar Johansen
s nye nettsted Presentasjon 21. oktober Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 29
Ofte sett problem på offentlige nettsteder Avsenderfokus: Menynavn og tekstlig innhold speiler organisasjonens sjanger og ikke brukernes Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 30
Ofte sett problem på offentlige nettsteder Nyhetsfokus: Ønsket om å være oppdatert versus brukernes behov Ønsket om å være oppdatert blir oversatt til at man skal produsere nyheter Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 31
Fortelle presse og myndigheter om hva man driver med? Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 32
Scanning? Nyheter Kredittilsynet i i media Flere nyheter? Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 33
Greit eksempel: Rikshospitalet Prioritert og tydelig Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 34
Hva vet vi om brukeratferd på nett? De fleste brukere avgjør om nettstedet kan hjelpe dem innen 10 sekunder Brukere har et mentalt bilde av hva de er på jakt etter, gjerne i form av et triggerord ikke asbestforskriften eller skjema om asbest F.eks asbest, Får en bruker for mange valg unnlater man å velge Kort hals vs lang hale (long tail prinsippet) Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 35
Generelle utfordringer for informasjonstunge nettsted Samle informasjonen i gode kategorier Få mye og tungt stoff til å fremstå lettfattelig Gi tilgang på mer informasjon kun der hvor brukeren ønsker og trenger dette Prioritere! Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 36
Brukerkartleggingen viste: Brukergrupper: 26% arbeidstakere 18% arbeidsgivere 16% verneombud/tillitsvalgte 13% ansatt i bedriftshelsetjeneste/hms konsulenter Over halvparten av brukerne er sjelden innom: Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 37
Hva forteller statistikken oss? - Mange ser aldri forsiden 42%+ kommer inn via søkemotor 16% klikket på lenke fra annet nettsted 22% hadde som favoritt/boklenke Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 38
Hva oppgir brukerne at de leter etter? Svar på konkrete spørsmål Kontaktinformasjon (telefonnummer/adresser) Regelverk Informasjon om HMS Skjemaer til nedlasting Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 39
Hvilken informasjon søker brukerne? Hentet fra intern søkelogg Overtid Asbest Minstelønn Lønn Personløft Sykemelding Verneombud Mobbing Truck Arbeidsmiljøloven Forhåndsmelding Stillas Oppsigelse Egenmelding Prøvetid Støy Internkontroll Ferieloven Ferie Arbeidskontrakt Byggherreforskriften Feriepenger ID kort Ergonomi Arbeidstid Risikovurdering HMS Arbeidsavtale Varsling Temperatur Permisjon Sykefravær Inneklima Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 40
Hvordan kommer brukerne inn fra søkemotorer? Hentet fra brukere som kommer fra Google Ergonomi Risikovurdering Arbeidsmiljøloven Asbest Yrksskadeforsikring Feriepenger Internkontroll HMS Datablad Ferieloven Mobbing Minstelønn Oppsigelse IA bedrift Byggherreforskriften HMS Ferie Tidskonto Verneombud Arbeidstid Varsling Arbeidskontrakt Stress Handlingsplan Arbeidsavtale Bedriftshelsetjeneste Inkluderende arbeidsliv Legionella Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalg Overtid Risikoanalyse Vold Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 41
Noen styrker ved dagens løsning Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 42
Faktasider Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 43
Noen svakheter ved dagens løsning Tydelig at er eier Søk Raske innganger til noe av stoffet Tydelig kontaktinformasjon God markering i hovedmenyen Lister/god navigasjon på faktasidene Veier videre Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 44
Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 45
Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 46
Mål for revidert nettsted: Effektivt og enkelt: Det er et sterkt ønske om at nettsidene skal bidra til at som organisasjon får en enklere hverdag, og at svartjenesten bruker mindre tid på unødvendige ja/nei henvendelser. Bedre innhold og budskap: For å kommunisere bedre med brukerne trenger å forbedre sitt innhold. Dagens nettsider er preget av tunge tekster og er for kompliserte i veiledningsøyemed. Bedre layout og grafisk design: Det er et mål at nettsidene skal få bedre layout og design, og også det visuelle designet for sidene skal forbedres. Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 47
Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 48
Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 49
Solveig Gaupset Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 50
Inngangsdører til arbeidsmiljøet Rapport fra metodeprosjektet 2007-2008 Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Solveig Gaupset Irene W. Ellingsen Hagen Hege Kristin Moløkken Lene Cecilie Skahjem Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 51
Metoderapporten begynner der tilsynsstrategien slutter Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 52
Metodiske utfordringer på dette feltet Mange aspekter ved organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø er vanskelig både å observere og spørre om Ulike virkelighetsoppfatninger preger området Kan være vanskelig å vite om registrerte funn representerer faktiske brudd på loven Kan være vanskelig å se belastninger under oppseiling siden feltet ikke er preget av akutte helseskader Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 53
Inspektørene møter i stadig større utstrekning strengere krav fra virksomhetene Om å redegjøre for hvordan de har foretatt informasjonsinnhentingen Hvem de har brukt som informanter Hva de har sett på eller spurt om osv. Hva loven gir muligheter for å stille av krav Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 54
Mandat for prosjektet ATL besluttet å opprette en nasjonal metodegruppe for 2007-2008. Gruppa skulle: Gjennomgå ulike metoder og deres styrker og svakheter Samle inn informasjon om hvordan det gjennomføres tilsyn på organisatorisk og psykososialt området Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 55
Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 56
Arbeidsmiljølovens krav og inngangsdører for å føre tilsyn med at kravene etterleves Arbeidsbetingelser Organisatoriske krav - Arbeidets organisering - Arbeidstilknytning - Arbeidskontrakter - Tilrettelegging (generell og individuell) - Ledelse - Arbeidstidsordninger - Teknologi - Lønnssystemer - Medvirkning - Styringssystemer - Faglig og personlig utvikling - Selvbestemmelse - Variasjon - Informasjon og opplæring - Omstilling 1 Psykososiale krav - Ivaretakelse av integritet og verdighet - Mulighet for kontakt og kommunikasjon Ikke utsettes for: - Trakassering og utilbørlig opptreden - Vold, trusler og uheldige belastninger 2 HMS-arbeid og -ressurser - Systematisk HMS-arbeid (internkontroll) på alle plan i virksomheten - Bedriftshelsetjeneste i bestemte bransjer - HMS-opplæring for ledere - Verneombud 3 - Arbeidsmiljøutvalg 4 Egenskaper ved arbeidsstokkens sammensetning 5 Arbeidsgivers og arbeidstakeres beskrivelser, vurderinger og opplevelser av 1, 2 og 3 6 Helse- og velferdsmessige registreringer Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 57
En arbeidsmiljømodell til bruk i tilsynet Menneskelige rammebetingelser Samfunnsmessige rammebetingelser 7 8 Psykososiale krav - Ivaretakelse av integritet og verdighet - Mulighet for kontakt og kommunikasjon Ikke utsettes for: - Trakassering og utilbørlig opptreden - Vold, trusler og uheldige belastninger Arbeidsbetingelser 2 Organisatoriske - Arbeidets organisering - Arbeidstilknytning - Arbeidskontrakter - Tilrettelegging (generell og individuell) - Ledelse - Arbeidstidsordninger - Teknologi - Lønnssystemer - Medvirkning - Styringssystemer - Faglig og personlig utvikling - Selvbestemmelse - Variasjon - Informasjon og opplæring - Omstilling 1 Virksomheten HMSarbeid og -ressurser 3 4 Egenskaper ved arbeidsstokkens sammensetning 5 Arbeidsgivers og arbeidstakeres beskrivelser, vurderinger og opplevelser av 1, 2 og 3 6 Helse- og velferdsmessige registreringer Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 58
I dag snakker vi om hvordan skape et inkluderende arbeidsliv, om sykefravær, om muskel- og skjelettplager, om psykiske belastninger, om utstøting og om arbeidsledighet, men LITE OM ARBEIDSBETINGELSER Metoderapporten understreker betydningen av de organisatoriske arbeidsbetingelsene og arbeidsbetingelser generelt Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 59
Det er viktig å tydeliggjøre både hva det organisatoriske og det psykososiale arbeidsmiljøet dreier seg om Det er arbeidsmiljøloven som er utgangspunktet for våre tilsyn Virksomheten er den relevante enheten for som myndighetsutøver, ikke enkeltindividet Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 60
De ansattes oppfatninger og opplevelser av arbeidsbetingelsene er viktig informasjon å hente inn, men Arbeidsmiljø er ikke først og fremst eller utelukkende lik de ansattes oppfatninger eller opplevelser av arbeidsbetingelsene Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 61
Det finnes mange inngangsporter til arbeidsmiljøet Alle boksene i modellen snakker Alle boksene og samspillet mellom dem utgjør en virksomhets arbeidsmiljø Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 62
Fem inngangsdører for informasjonsinnhenting: 1. Arbeidsbetingelser 2. HMS-arbeid og apparat 3.Arbeidsgivers og ansattes beskrivelser, vurderinger og opplevelser 4. Egenskaper ved de ansatte 5.Helse- og velferdsmessige registreringer Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 63
Det er i de organisatoriske arbeidsbetingelsene s hjemler først og fremst ligger og Det er i de organisatoriske arbeidsbetingelsene at de store grepene ligger Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 64
Observasjon Ulike innsamlingsmetoder Intervju Dokumentgjennomgang Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 65
Organisatorisk og psykososialt fagområde har ikke nødvendigvis behov for andre tilsynsmetoder enn teknisk, ergonomisk og kjemisk og biologisk fagområde. Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 66
Modellen og metodene vi har drøftet på det organisatoriske og psykososiale fagområdet i denne rapporten er også nyttig for de andre fagområdene i etaten Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 67
En arbeidsmiljømodell til bruk i tilsynet 6 Menneskelige rammebetingelser 7 Samfunnsmessige rammebetingelser Politikk Lovverk Samfunnsøkonomi Arbeidsmarked Ergonomiske Krav til: - utforming og innredning av arbeidsplassen - disponering av nødvendige hjelpemidler - tilrettelegging for variasjon i arbeidet - å unngå tunge løft - å unngå ensformig gjentakelsesarbeid - å unngå uheldig vibrasjon - å unngå ubekvem arbeidsstilling Psykososiale Krav til: - ivaretakelse av integritet og verdighet - mulighet for kontakt og kommunikasjon ikke utsettes for: - trakassering og utilbørlig opptreden - vold, trusler og uheldige belastninger Krav til arbeidsmiljøet (Arbeidsbetingelser) 1 Organisatoriske Krav til: Arbeidets organisering Arbeidstilknytning Arbeidskontrakter Tilrettelegging (generell og individuell) Ledelse Arbeidstidsordninger Teknologi Omstilling Lønnssystemer Medvirkning Styringssystemer Faglig og personlig utvikling Selvbestemmelse Variasjon Informasjon og opplæring Kjemiske og biologiske Krav til: - tilrettelegging ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale - å erstatte kjemikalier/ biologisk materiale eller prosess hvis mulig ved helsefare - rutiner og utstyr for å hindre/ motvirke helseskader - stoffkartotek - bruk av verneutstyr Fysiske og mekaniske Krav til: - bygnings- og utstyrsmessige forhold - inneklima - lysforhold - støyforhold - strålingsforhold - maskiner og annet arbeidsutstyr - lokaler - bruk av Virksomheten Egenskaper ved arbeidsstokkens sammensetning Helse- og velferdsmessige registreringer Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember verneutstyr 2009 68 2 HMS-arbeid og HMS-ressurser Krav til: - systematisk HMSarbeid (internkontroll) på alle plan i virksomheten - bedriftshelsetjeneste i bestemte bransjer -HMS-opplæring for ledere - verneombud - arbeidsmiljøutvalg 3 4 Arbeidsgivers og arbeidstakernes beskrivelser, vurderinger og opplevelser av 1 og 2 samt hvordan disse fungerer i praksis 5
En arbeidsmiljømodell til bruk i tilsynet 6 Menneskelige rammebetingelser 7 Samfunnsmessige rammebetingelser Politikk Lovverk Samfunnsøkonomi Arbeidsmarked Ergonomiske Krav til: - utforming og innredning av arbeidsplassen - disponering av nødvendige hjelpemidler - tilrettelegging for variasjon i arbeidet - å unngå tunge løft - å unngå ensformig gjentakelsesarbeid - å unngå uheldig vibrasjon - å unngå ubekvem arbeidsstilling Psykososiale Krav til: - ivaretakelse av integritet og verdighet - mulighet for kontakt og kommunikasjon ikke utsettes for: - trakassering og utilbørlig opptreden - vold, trusler og uheldige belastninger Krav til arbeidsmiljøet (Arbeidsbetingelser) 1 Organisatoriske Krav til: Arbeidets organisering Arbeidstilknytning Arbeidskontrakter Tilrettelegging (generell og individuell) Ledelse Arbeidstidsordninger Teknologi Omstilling Lønnssystemer Medvirkning Styringssystemer Faglig og personlig utvikling Selvbestemmelse Variasjon Informasjon og opplæring Kjemiske og biologiske Krav til: - tilrettelegging ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale - å erstatte kjemikalier/ biologisk materiale eller prosess hvis mulig ved helsefare - rutiner og utstyr for å hindre/ motvirke helseskader - stoffkartotek - bruk av verneutstyr Fysiske og mekaniske Krav til: - bygnings- og utstyrsmessige forhold - inneklima - lysforhold - støyforhold - strålingsforhold - maskiner og annet arbeidsutstyr - lokaler - bruk av Virksomheten Egenskaper ved arbeidsstokkens sammensetning Helse- og velferdsmessige registreringer Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember verneutstyr 2009 69 2 HMS-arbeid og HMS-ressurser Krav til: - systematisk HMSarbeid (internkontroll) på alle plan i virksomheten - bedriftshelsetjeneste i bestemte bransjer -HMS-opplæring for ledere - verneombud - arbeidsmiljøutvalg 3 4 Arbeidsgivers og arbeidstakernes beskrivelser, vurderinger og opplevelser av 1 og 2 samt hvordan disse fungerer i praksis 5
Metodeprosjektets resultater Rapporten er ikke tenkt som død kunnskap med retning hylla. Den gir verktøy for inspektørene til bruk i alle tilsyn ved at den tydeliggjør a) hva en kan føre tilsyn med b) hvilke lovkrav som gjelder c) hvilke inngangsdører en kan gå inn gjennom. Styrker og svakheter d) hvilke metoder en kan ta i bruk for å samle opplysninger/sørge for at en sak er tilstrekkelig opplyst. Styrker og svakheter Metodeprosjektet er et kunnskapsverktøy som bidrar til å sikre en felles forståelse av fagområdene og hvordan man skal jobbe med disse En aksept for at tilsyn er et fag en anerkjennelse til inspektørene Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 70
Videre arbeid Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 71
Sammendrag av rapporten Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 72
Sak 5 Aktiviteter 2010- Nytt prosjekt for å forebygge uheldige psykiske belastninger Anne B. Wangensteen Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 73
Bakgrunn Arbeidsmiljøområdet Utvalgte bransjer, risikofaktorer og metodikk Videre prosess Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 74
Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Bidra til at virksomheter forebygger arbeidsrelaterte uheldige belastninger Nå målsettingen i strategisk plan innen det psykososiale og organisatoriske området Felles kunnskapsutvikling Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 75
Arbeidsmiljøområdet Organisatoriske krav ( 4.1 og 4.2) Arbeidets organisering Tilrettelegging (generell og individuell) Ledelse Arbeidstidsordninger Teknologi Lønnssystemer Styringssystemer Medvirkning Mulighet for faglig og personlig utvikling Selvbestemmelse, variasjon Informasjon og opplæring Omstilling Psykososiale krav ( 4.3) Ivaretakelse av integritet og verdighet Mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre Ikke utsettes for: Trakassering og utilbørlig opptreden Vold, trusler og uheldige belastninger Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 76
Virksomheten 7 Menneskelige rammebetingelser 8 Samfunnsmessige rammebetingelser Arbeidsbetingelser Organisatoriske krav: Arbeidets organisering Arbeidstilknytning Arbeidskontrakter Tilrettelegging (generell og individuell) Ledelse Arbeidstidsordninger Teknologi Lø nnssystemer Medvirkning Styringssystemer Faglig og personlig utvikling Selvbestemmelse Variasjon Informasjon og oppl æ ring Omstilling 1 3 HMS -arbeid og HMS - ressurser 4 Egenskaper ved arbeidsstokkens sammensetning 5 Arbeidsgivers og arbeidstakernes beskrivelser, vurderinger og opplevelser av 1, 2 og 3 samt hvordan disse fungerer i praksis Psykososiale krav: - Ivaretakelse av integritet og verdighet - Mulighet for kontakt og kommunikasjon Ikke utsettes for: - Trakassering og utilb ø rlig opptreden - Vold, trusler og uheldige belastninger 2 6 Helse - og velferdsmessige registreringer Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 77
Strategisk plan 2008-2011 Vi skal rette fokuset mot viktigheten av ledelse og medvirkning som organisatoriske forhold. Vi skal drive oppfølging av problematikk knyttet til temaene forebygging av vold/trusler, belastende konflikter, samt beskyttelse mot trakassering og annen utilbørlig opptreden. Vi skal arbeider med at virksomheter jobber forebyggende knyttet til følgende tema: omstillingsprosesser emosjonelt belastende arbeid arbeidsbelastning, herunder arbeidstid og arbeidsbetinget stress ivaretakelse av ansattes integritet og verdighet i arbeidet Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 78
Bruk av s virkemidler Hovedprosjektet ønsker et fokus mot alle s virkemidler: Tilsyn Veiledning Samarbeid med andre Premissgiving Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 79
Bakgrunn for utvalg av bransjer (1) Ønsker å gå inn der vi tror vi kan ha en god effekt Ønsker å tilnærme oss bransjer der ikke har fokusert så mye på psykososiale og organisatoriske forhold tidligere Ønske om en fordeling mellom store og små virksomheter Ønsker en balanse mellom offentlig og privat sektor Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 80
Bakgrunn for utvalg av bransjer (2) Forskning om hvor faren for psykiske belastninger er stor Tilbakemeldinger fra kollegaer i etaten om hvor det er behov å gå inn og hvor det er lenge siden vi har vært Interne evalueringer fra etatens tidligere satsinger Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 81
Målsetting Alle besøkte virksomheter skal være satt i bedre stand til å jobbe systematisk for å forebygge helseskadelige belastninger som kan oppstå på grunn av uheldige psykososiale og organisatoriske forhold. Virksomhetene i utvalgte bransjer skal få økt kunnskap om psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold, forebygging og konsekvenser. Fokus på det primærforebyggende Fokus på systematikk og praktisk handling Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 82
Aktuell tematikk og risikoforhold (1) Systematisk HMS arbeid kartlegging, risikovurdering, handlingsplan Avvikssystem for organisatoriske og psykososiale faktorer Bruk av BHT, plikt Medvirkning indirekte og direkte Opplæring, faglig og personlig utvikling Omstilling inkl opplæring, medvirkning, rutine for risikovurdering Varsling av kritikkverdige forhold Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 83
Aktuell tematikk og risikoforhold (2) Arbeidsbelastning/ uheldig stressbelastning arbeidssituasjon, arbeidstid Konflikter og trakassering, vold og trusler Sosial støtte og autonomi Emosjonelt belastende arbeid inkl ledernes Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 84
Utvalgte bransjer Pr. 30.11.09 Industribedrifter (nærings- og nytelsesindustrien) Private stiftelser Kommuner og fylkeskommuner (administrativt nivå) Mediebedrifter (aviser og TV) Bilforhandlere Asylmottak Politidirektoratet og politidistrikt Universitetene Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 85
Tilsynsmetoder Bygger på erfaring og læring fra metodeutviklingsprosjektet 1. Veiledning til rett vei Benyttes for alle bransjene 2. To steg metoden Kommuner, fylkeskommuner, industri, stiftelser, asylmottak, mediebedrifter 3. Nivå 2 tilsyn - Bilfirma 4. Fokusinspeksjon - Universitetene 5. Prosesstilsyn Politidirektoratet og Kommunene Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 86
Benyttes for alle bransjene: Veiledning til rett vei Regionale miniseminarer for ledere, verneombud og HMS personell i de aktuelle bransjene i forkant av tilsynssatsingen Foredrag om hva lovverket krever på dette området og hvorfor et systematisk HMS arbeid med psykososiale og organisatoriske forhold er viktig Målsetting om å motivere og sette i gang en prosess Nå flere enn vi gjør ved tilsyn Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 87
2-steg metoden Steg 1 Virksomhet velges Metode for tilsynets steg 2 vurderes Varsel om tilsyn sendes ut med informasjon om innhenting av HMS dokumentasjon Svar fra arbeidsgiver Dokumentasjon gjennomgås og tilsynet planlegges Steg 2 Tilsyn med leder og verneombud Følgende vurderes i tilegg: Gruppesamtale med ansatte. Her kan velges ansatte fra ulike avdelinger, evt. ansatte med roller (verneombud, tillitsvalgte etc.) Sluttmøte Befaring Å be verneombudet undersøke arbeidsmiljøsituasjonen med ansatte på forhånd og formidle dette i møte med arbeidstilsynet Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 88
Vi ber om å få oversendt følgende dokumentasjon: 1. En organisasjonsplan, slik at vi får overblikk over virksomhetens organisasjon. 2. En oversikt over hvordan dere organiserer HMS - arbeidet, jfr. arbeidsmiljøloven 3-1 (2) a og b. 3. Beskrivelse av hvilke kartleggings-/undersøkelsesmetoder som har vært anvendt i forhold til å kartlegge psykososiale og organisatoriske utfordringer på arbeidsplassen, jfr. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) (best 544) 5, 2.ledd (6). Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 89
4. Kopi av handlingsplan/tiltaksplan som baserer seg på de siste kartlegginger med påfølgende vurdering av risikoforhold (risikovurdering)av psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold, jfr. internkontrollforskriften (best 544) 5, 2.ledd (6). 5. Beskrivelse av hvordan arbeidstakerne har medvirket/ medvirker i utformingen og vedlikeholdet av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten, jfr. arbeidsmiljølovens 4-2 Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling, kapittel 6 Verneombud, kapittel 7 Arbeidsmiljøutvalg og kapittel 8 Informasjon og drøfting 6. Kopi av virksomhetens skriftlige HMS - rutiner som er knyttet til lovkrav på det psykososiale og organisatoriske området jfr. internkontrollforskriften 5 nr 7 og arbeidsmiljølovens 4-3 og 4-1 (2). Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 90
Fokusinspeksjon Benyttes på Universitetene Tilsynsmetode utviklet i Har gode erfaringer med effekt ved bruk av denne metoden i store virksomheter Innledende møte Dokumentasjonsinnhenting Tilsynsmøte med leder og verneombud Fokusgrupper med ansatte og egne grupper med verneombud og mellomledere Avsluttende møte Rapport Oppfølging Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 91
Prosesstilsyn Starte en tilsynsprosess som følges opp Tilsyn på overordnet nivå Følges opp i underordnede enheter Politidirektoratet 2010 og politidistriktene 2011 Kommunene 2010 og barnevernsenhetene 2011 Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 92
Fleksibel metodetilnærming Ved å behandle alle likt behandler man alle ulikt Målsetting: Få frem tilstrekkelig grunnlag for faktum. Prosjektet lager metodebeskrivelser, men gir regionene også mulighet til å variere metodene ut fra: Bransjen Størrelse på virksomheten Virksomhetens kompleksitet Regionale forhold Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 93
Fremdrift Fagrapport og utkast prosjektoppdrag foreligger 9 desember Vedtak om hovedprosjekt i s ledergruppe 17 desember Oppstart hovedprosjekt 4 januar 2010 Opplæring, forankring, veiledning til rett vei februar 2010 Tilsynsfase mars-september 2010 Planlegging av ny fase september desember 2010 Ny fase 2011 Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 94
Sak 7 Ny godkjenningsordning bedriftshelsetjenesten Avdelingsleder Gry Singsaas Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 95
Faglig løft for bedriftshelsetjenesten En ny godkjenningsordning vil gjøre bedriftshelsetjenesten enda bedre som virkemiddel i arbeidet for et godt og inkluderende arbeidsmiljø tidligere Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 96
Ny aml 3-3 og nye forskrifter i kraft 1.1.2010 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste (11. februar 2009 nr. 162) Forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste) oppheves samtidig. Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste (10. september 2009 nr. 1173) Forskrift om verne- og helsepersonale oppheves samtidig. Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 97
Bransjeforskriften Arbeidsmiljøloven 3-3 og bransjeforskriften regulerer hvilke virksomheter som skal ha BHT Utvidelse av plikten til 8 nye bransjer: ØHelse- og sosialsektoren ØUndervisningsbransjen ØFiskeoppdrett og klekkerier ØGjenvinning ØVakttjenesten ØFrisørbransjen ØKraft- og vannforsyning ØTekoindustrien kan dispensere fra kravet om Ø Bruk av godkjent BHT (virksomheten kan ha særlige behov) Ø Plikten til å ha BHT (som dagens system) Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 98
BHT forskriften Virksomheter i definerte bransjene skal ha godkjent BHT fra 01.01.2010 Forskriften pålegger plikter på arbeidsgiver, BHT og 1 Virkeområde Forskriften gjelder de oppgaver arbeidsgiver skal få bistand til fra bedriftshelsetjenesten i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Forskriften stiller krav om at bedriftshelsetjenesten må være godkjent av. Hvordan arbeidsgiver skal bruke kompetansen til BHT 4 og 5 Arbeidsgivers bruk - hovedsak presisering og videreføring. Mer tydelig på organisatorisk arbeidsmiljø enn dagens forskrift BHT ordningens plikt til å søke godkjenning og godkjenningskrav 6 og 7 Godkjennes for en periode på fem år s godkjenningsordning Oversikt over godkjente + søkere www.arbeidstilsynet.no Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 99
Faglig sammensetning og tilstrekkelig kompetanse for BHT i 7 pkt c og d Hvert av de 4 kompetanseområdene er utdypet med innholdsbeskrivelser, se www.arbeidstilsynet.no Arbeidsmedisin/arbeidshelse Yrkeshygiene Ergonomi Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Søknaden må inneholde dokumentasjon på i hvilken grad man har kompetanse innen områdene, og i tillegg må man beskrive tjenestens kompetanse innen systematisk HMS-arbeid Til intern hjelp for godkjenningsorganet arbeides det med en beskrivelse av oppbygging til spesialistnivå for de ulike fagområdene Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 100
Bilde på vilkår som må med i søknaden Beskrivelse av helhetlig og forebyggende rådgivning Kvalitetssikringssystem Kompetanseutviklingsplan Beskrivelse av kompetanse hos fagpersonalet De klare eks.: Arb.medisiner Org. psykolog Yrkeshygeniker (sert.) mm Noe sammensatt eks.: Sykepleier + erg. erf. De mer uklare: Ingen klar utdannelsesretning Forskjellige kurs Erfaring Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 101
har opprettet nasjonal enhet for godkjenning av BHT har opprettet en nasjonal enhet for godkjenning av søknader. Enheten er lokalisert ved Sør-Norges kontor i Skien. 1 jurist og 3 BHT- faglige personer Det legges opp til elektronisk søknadsinnlevering og søknadsbehandling ALTINN etter hvert Informasjon om hvilken type dokumentasjon som må sendes inn og skjema for søknad om godkjenning. Vil bli lagt ut fortløpende på www.arbeidstilsynet.no Veiledning og kommentarer til forskriftene og faktaside om BHT ferdigstilles i disse dager Godkjenningsenheten svarer på spørsmål, behandler søknader om godkjenning og søknader om godkjenning av plan inntil vilkårene for å bli godkjent er oppfylt (overgangsordning i 11) Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 03.12.2009 102
Utfylling av søknad Presentasjon s for fagsystem Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 03.12.2009 103
Saksbehandling Presentasjon s for fagsystem Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 03.12.2009 104
Oversikt over søkende og godkjente BHT er Presentasjon s for fagsystem Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 03.12.2009 105
Avdelingsleder Ronny Jørgenvåg Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 106
Kommentarer til møtene i 2009 Innkalling og saksfremlegg Gjennomføring Referat Har vi truffet med sakene? Vurdering av møtene Noe som kan gjøres annerledes i 2010 Innkalling og saksfremlegg Gjennomføring Referat Saker vi bør være oppmerksomme på i 2010? Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 107
Forslag til møtetidspunkt Fremdeles fire møter eller tilbake til tre? I tillegg fellesmøte mellom sikkerhetsforum og rådet 16. februar Første rådsmøte er fastsatt: 15. februar Forslag til andre møtetidspunkt: Torsdag 20. mai Tirsdag 7. september Tirsdag 30. november Presentasjon for Rådet for arbeidstilsynet 1.desember 2009 108