MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Aurskog-Høland kommune TID: 07.04.2014 kl. 10:15 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 27 30. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. 08:15 Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 59/14 REFERATER Formannskapet: 60/14 PÅSKJØNNELSE OG ERKJENTLIGHET TIL ANSATTE - FORSLAG TIL REVIDERT REGLEMENT 61/14 NEDRE ROMERIKE BRANN- OG REDNINGSVESEN (NRBR) IKS - GODKJENNING AV REGNSKAP 2013 62/14 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL TILBUD GJENNOM UNGDOMSRÅDET 63/14 UTTALELSE TIL UTREDNING OM MELLOMLAGER FOR RADIOAKTIVT AVFALL 64/14 ORDFØRER ORIENTERER 65/14 RÅDMANNEN ORIENTERER 66/14 EVENTUELT Planutvalg:

67/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV PLATTING, FAST BRYGGE OG TELT - EIENDOMMEN 143/2 68/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERT BYGGEGRENSE - EIENDOMMEN 186/23 - NEDRE HAUGFELTET 69/14 SØKNAD OM RIVING AV BEBYGGELSE PÅ TO EIENDOMMER I LØKEN SENTRUM 70/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - KORNLAGER PÅ EIENDOMMEN 26/1 71/14 SØKNAD OM FRITAK FOR SAKSBEHANDLINGSGEBYR 72/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR OPPFØRING AV IDRETTSHALL PÅ EIENDOMMEN 120/180, HEMNES 73/14 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKREPSTAD NORDRE 1. GANGS BEHANDLING Bjørkelangen, 26.03.2014 Jan A. Mærli ordfører

SAK NR.: 59/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5106/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/959 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 59/14 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Protokoll fra møte i eldrerådet 030314 3. Protokoll fra møte i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 030314 4. Protokoll fra barn og unges kommunestyre 050314 Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

SAK NR.: 60/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1360/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/246 Saksbeh.: Dag Tobro Arkivnøkkel.: 455 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Administrasjonsstyret 07.04.2014 3/14 Formannskapet 07.04.2014 60/14 Kommunestyret / PÅSKJØNNELSE OG ERKJENTLIGHET TIL ANSATTE - FORSLAG TIL REVIDERT REGLEMENT Vedlegg: 1. Reglement for påskjønnelse og oppmerksomhet til ansatte i Aurskog-Høland kommune vedtatt i kommunestyret 24.06.99, med senere justeringer. 2. Forslag til revidert reglement Påskjønnelse og erkjentlighet til ansatte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyrets vedtak i sak 76/13 Økonomiplan 2014 2017 med økonomiske rammer for 2014. Saksopplysninger: I framlegg til økonomiplan for årene 2014 2017 foreslo rådmannen en avvikling av deler av påskjønnelsene som gis til ansatte med lang og tro tjeneste. Forslaget inngikk som en del av en større tiltakspakke med formål å kunne finansiere framtidige investeringsbehov. Kommunestyret behandlet forslaget til økonomiplan i møte 16.12.2013, og følgende beslutning inngikk i endelig vedtak i saken (sak 76/13, pkt 1): «Vedr. påskjønnelse til ansatte: - Beholde erkjentlighetsmiddag (kr 380.000). Ber administrasjonen fremme egen sak vedr. påskjønnelser til ansatte i god tid før neste års budsjettbehandling. Reglementet ses på nytt.» Vurderinger: Någjeldende reglement for påskjønnelse har stått uforandret siden 1999. Etter dette skal ansatte påskjønnes ved følgende «milepeler»:

Ved 50 og 60 års bursdag Ved 25 års tjeneste Ved 35 års tjeneste Ved fratredelse etter 15 års tjeneste eller mer Sammenlignet med andre kommuner har vår kommune en praksis med relativt mange markeringer av langvarige arbeidsforhold. Etter hvert som gjennomsnittsalderen for de ansatte har økt har gruppen eldre ansatte blitt større. I de siste årene har det samlede antall påskjønnelser i medhold til erkjentlighetsreglementet vært i gjennomsnitt 85 90 stk pr år. Det innebærer også at utgiftene knyttet til oppfølging av reglementet har blitt betydelige. Siden det er en nær sammenheng mellom den enkelte ansattes alder og tjenestelengde kommer markeringene i mange tilfelle med relativt korte mellomrom i de siste 10 15 år av karrieren. Etter rådmannens oppfatning er tiden moden for en revisjon av påskjønnelsesreglementet. Rådmannen foreslår i sitt framlegg til nytt reglement at markeringen av lang og tro tjeneste konsentreres til kun å gjelde 25 års tjeneste, som oppfattes som det som er mest utbredt i norske bedrifter. Samtidig foreslås at erkjentlighetsgavene legges på et noe rimeligere nivå. Forslaget innebærer videre at markeringer av ansattes fratreden overlates til den enkeltes avdeling å planlegge og gjennomføre. Spørsmålet om en revisjon og forenkling av erkjentlighetsreglementet er drøftet med tillitsvalgte i de ansattes organisasjoner i et møte 10.02. d.å. Organisasjonene hadde ingen vesentlige innvendinger i saken. Flere av dem la imidlertid vekt på at den felles årlige høytideligheten med markering og påskjønnelse til ansatte med lang og tro tjeneste burde beholdes. Økonomiske vurderinger: De samlede årlige utgiftene til påskjønnelser har i de siste 3-4 år ligget omkring 600 000 650 000 pr år. I dette beløpet ligger påskjønnelsesgaver, blomster, arrangementskostnader og lønnsutgifter til de som velger friuker som påskjønnelse. Vikarkostnader til de som må erstattes med vikar når de har valgt friuker ved 25 og 35 års tjeneste er ikke med i dette beløpet. Vikarbehovet varierer fra år til år etter hvilken yrkesgruppe jubilantene hører til, og er derfor vanskelig å beregne. Konklusjon: Rådmannen legger med dette fram forslag til nytt reglement for erkjentlighet og påskjønnelse til ansatte i Aurskog-Høland kommune. Reglementet foreslås å gjøres gjeldende fra neste kalenderårs begynnelse. Rådmannens innstilling:. Nytt reglement for påskjønnelse og oppmerksomhet til ansatte i Aurskog-Høland kommune vedtas som foreslått. 5

Nytt reglement gjøres gjeldende fra og med 01.01.2015. 6

SAK NR.: 61/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5261/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/983 Saksbeh.: Eva Marie Gran Arkivnøkkel.: 212 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 61/14 NEDRE ROMERIKE BRANN- OG REDNINGSVESEN (NRBR) IKS - GODKJENNING AV REGNSKAP 2013 Vedlegg: 1. Møteinnkalling representantskap NRBR - 24. april 2014 2. Kapitalregnskap og balanse 3. Spesifisering av disposisjonsfond (E-post av 19.03.2014) Saksopplysninger: Sammendrag fra saksdokument Lørenskog kommune Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) skal avholde representantskapsmøte 24. april 2014 og sakspapirer er oversendt eierkommunene. Saksopplysninger: Saker som skal opp i representantskapsmøter i NRBR fremmes for politisk behandling slik at formannskapet kan instruere hvordan Lørenskog kommunes representanter skal stemme i møtet. Følgende saker skal behandles i representantskapsmøtet 24. april 2014: PS 14/5 Godkjenning av protokoll PS 14/6 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 14/7 Årsberetning og årsregnskap for 2013 PS 14/8 Referatsaker Sakene PS 14/5, PS 14/6 og PS 14/8 blir ikke kommentert i saksfremlegget. Sak PS 14/7 Årsberetning og årsregnskap for 2013

Styrets innstilling: Årsregnskapet viser et netto driftsresultat (overskudd) på kr 2 883 628. Av dette skyldes årets positive premieavvik til KLP kr 1 675 658. Årets regnskapsmessige overskudd på kr 729 893 anbefales disponert som følger: Brannvesenets andel overskudd pålydende kr 1 938 077 anbefales avsatt til disposisjonsfond. 110-sentralens andel underskudd pålydende kr 1 208 184. som vesentlig skyldes overtid som følge av kurs og sykdom og vedtatt tiltakspakke for 110-sentralen, dekkes av disposisjonsfond. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse. Salg av bil med kr 52 000 er avsatt til disposisjonsfond for brannvesenet. Vurdering: Årsberetningen gir god informasjon om NRBRs virksomhet i 2013, som var det siste året med kun de tre kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog som eiere. Etter en lang og bred prosess ble selskapet fra 1. januar 2014 utvidet med kommunene Aurskog-Høland, Fet, Nittedal og Sørum. I årsberetningen beskrives prosessen frem mot denne utvidelsen som god og effektiv, men også hektisk spesielt i sluttfasen i fjerde kvartal 2013. Rådmannen anbefaler at årsberetning og årsregnskap for 2013 godkjennes, men vil gi en kommentar til disposisjoner og resultat for 110-sentralen: Ved behandling av regnskap og årsberetning for 2012, i representantskapsmøte 25.04.2013, fremla styret forslag om en avsluttende setning med følgende ordlyd: «Bruk av fond legges frem for styret.» Representantskapet endret dette til: «Bruk av disposisjonsfond godkjennes av styret og synliggjøres gjennom rapportering til representantskapet i ettertid.» I styremøte 21.05.2013, sak PS 13/13 Tiltak for å rekruttere og beholde ansatte på 110- sentralen, fattet brannstyret følgende vedtak: «Styret tar bemanningsutfordringene ved Romerike 110-sentral til etterretning, og ber brann- og redningssjefen iverksette nødvendige tiltak for å beholde kompetanse og sikre rekruttering. Tiltak som iverksettes i inneværende år løses gjennom godkjent budsjett for 2013. Budsjettmessige konsekvenser presenteres spesielt i budsjettprosessen for 2014.» I regnskapet fremkommer et merforbruk på 1,2 mill. kr for virksomhetsområdet 110-sentral, herunder kostnader til tiltakspakken. Dette foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfondet for 110- sentralen, som per 01.01.2013 var på 3,0 mill. kr. Rådmannen vil ikke hevde at iverksetting av tiltakspakken for 110-sentralen var i strid med ovennevnte vedtak i representantskapsmøtet 25. april i fjor, men mener at kommunikasjonen med eierne i denne saken kunne ha vært bedre. 8

Vurderinger: Aurskog-Høland kommune har ikke vært involvert i denne saken siden vi først går inn i samarbeidet fra 01.01.2014. Likevel er det av formalitetshensyn nødvendig at kommunen fatter vedtak i saken slik at kommunens representant deltar i avstemming i representantskapet i NRBR 24.04.d.å. Konklusjon: Med denne bakgrunn vil rådmann anbefale at Aurskog-Høland kommune følger Lørenskog kommunes innstilling i saken. Rådmannens innstilling:. Under forutsetning av revisjonens godkjenning av årsregnskapet for Nedre Romerike brann- og redningsvesen, vil Aurskog-Høland kommunes representant støtte styrets forslag til vedtak i representantskapsmøtet 24.04.2014, sak PS 14/7: 1. Årsregnskapet viser et netto driftsresultat (overskudd) på kr 2 883 628. Av dette skyldes årets positive premieavvik til KLP kr 1 675 658. 2. Årets regnskapsmessige overskudd på kr 729 893 anbefales disponert som følger: - Brannvesenets andel overskudd pålydende kr 1 938 077 anbefales avsatt til disposisjonsfond - 110-sentralens andel underskudd pålydende kr 1 208 184, som vesentlig skyldes overtid som følge av kurs og sykdom og vedtatt tiltakspakke for 110-sentralen, dekkes av disposisjonsfond 3. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse. Salg av bil med kr 52 000 er avsatt til disposisjonsfond for brannvesenet. 9

SAK NR.: 62/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5372/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/917 Saksbeh.: Vigdis Jakobsen Arkivnøkkel.: 223 C85 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 62/14 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL TILBUD GJENNOM UNGDOMSRÅDET Vedlegg: 1. Søknad om midler til ungdomskafe i sommer på Bjørkelangen fritidsklubb 2. Søknad om underskuddsgaranti på rusfritt arrangement 14. juni 2014 Saksopplysninger: Ungdomsrådet har i dag ingen egne midler slik at aktivitet som de initierer, eller ønsker å arrangere må støttes enkeltvis fra gang til gang. Ungdomsrådet har i samtaler med Ordfører blitt oppfordret til å søke midler fra Formannskapet hvis de ønsker aktiviteter som de er med på. Ungdomsrådet har valgt å lage to søknader for denne våren, den ene søknaden et større rusfritt arrangement i Bjørkelangen sportshall under årets Bjørkemart n og søker underskuddsgaranti på kr 70.500,- Søknad nr 1 er utvidet åpningstid i sommer på Bjørkelangen fritidsklubb. Ungdomsrådet søker om kr 13 120,- til sommertilbud i Bjørkelangen fritidsklubb. Relevante bestemmelser: Det er ingen relevante bestemmelser for slike søknader, men Ungdomsrådet har tidligere blitt støttet på denne måten til ulike arrangementer og tiltak. Vurderinger: Rådmann ser positivt på at Ungdomsrådet tar initiativ til positive opplevelser for ungdom. Dette viser at vi i arbeidet vårt med å skape arenaer for innflytelse og påvirkning har lykkes og at de som tar disse vervene er beredt til å ta på seg ansvar som initiativtakere til opplevelser og arenaer som ungdom kan ferdes trygt på. Rådmannen vil oppfordre Formannskapet til å være positive til Ungdomsrådet slik at de ser at det å engasjere seg for andre kan belønne seg i form av muligheter.

Når det gjelder søknadene ser Rådmannen det slik at tilbudet om ungdomskafe i sommer bør støttes med inntil kr 15 000, dette er rimelig for et sted å møtes under trygge og hyggelig omgivelser med gode voksne tilstede. Det store rusfrie arrangementet ser noe overbudsjettert ut og mangler en inntektsside, men uansett er dette så bra at det bør støttes med en underskuddsgaranti. Økonomiske vurderinger: Da ungdomsrådet ikke har egne midler må midlene til disse tiltakene komme fra potten som er til Formannskapets disposisjon. Det står nå kr 385.000,- igjen på denne konto. Alternativer og konsekvenser: Hvis det ikke bevilges midler til dette vil det ikke bli noe rusfri fest eller ungdomskafe. Dette vil etter Rådmannens syn kunne være demotiverende for ungdomsrådets engasjement. Konklusjon: Rådmannen konkluderer med at begge tiltakene bør støtte med midler. Rådmannens innstilling:. 1. Det bevilges kr 15 000,- til ungdomskafe i sommer på Bjørkelangen fritidsklubb. Pengene bevilges fra konto 1490 1010 8816 fra formannskapets disposisjonpost. Det vil da stå igjen kr 370.000,-. 2. Det gis en underskuddsgaranti som dekkes av formannskapets tilleggspost.,- til rusfritt ungdomsarrangement 14. juni i Bjørkelangen sportshall. 11

SAK NR.: 63/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4283/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/796 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: K23 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 63/14 UTTALELSE TIL UTREDNINDG OM MELLOMLAGER FOR RADIOAKTIVT AVFALL Vedlegg: 1. Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 04.03.14 2. Udatert skriv fra DNV GL (Sammenslåing av Det Norske Veritas (DNV) og Germanischer Lloyd (GL)) Saksopplysninger: DNV GL har fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å gjennomføre to utredninger: 1. Konseptutvalgutredning for etablering av et mellomlager for brukt reaktorbrensel og annet langlivet radioaktivt avfall. 2. Konseptvalgutredning for dekommisjoneringsnivå ved en framtidig avvikling av de nukleære anleggene i Norge. Punkt nr.1 angår vår kommune direkte i og med at et av alternativene er utvidelse av anlegget i Himdalen. Listen over aktuelle lokaliteter som skal utredes ser slik ut: 1. Modifisering eller utvidelse av eksisterende anlegg på Kjeller og/eller i Halden 2. Utvidelse av KLDRA Himdalen 3. Allerede eksisterende fjelltunnel ved IFEs anlegg i Halden 4. Grimsrød i Halden kommune 5. Vardeåsen i Skedsmo kommune 6. Tomter Vest i Ski kommune Punkt nr.2 angår vår kommune indirekte. Det skal utredes hvordan anleggene i Halden og på Kjeller kan avvikles. Det er bl.a. avfallet fra disse anleggene som skal inn i et nytt mellomlager.

Intensjonen er å ferdigstille mellomlageret i 2017, for drift fra 2018. Vurderinger: Det skal gjennomføres en konseptvalgutredning. Den vil bli gjennomført uavhengig av hva kommunen måtte mene om en utvidelse av anlegget i Himdalen. Det kommunen er invitert til å uttale seg om nå, er hvilke utfordringer vi ser i forhold til etablering av et nytt mellomlager og om det er andre aspekter som bør vektlegges. For å ta det siste først så har kommunen gjentatte ganger som vertskommune for anlegget tatt opp spørsmålet om kompensasjon, så langt uten å få gjennomslag. Å være vertskommune for et nasjonalt anliggende uten at lokalsamfunnet tilføres kompensasjon oppleves som urettferdig. Dette er et viktig aspekt som skal tillegges betydelig vekt i det videre arbeidet. En av de store utfordringene ved lokalisering av denne type anlegg, er at de ut fra sin natur, er konfliktfylte. Det som da blir svært viktig er åpenhet og informasjon. Når det gjelder den endelige lokaliseringen forutsetter kommunen at det gjennomføres demokratiske prosesser i henhold til plan- og bygningsloven. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune understreker viktigheten av åpenhet og informasjon i denne type saker og forutsetter at den endelige lokaliseringen gjennomføres som demokratiske prosesser i henhold til plan- og bygningsloven. 2. Aurskog-Høland kommune ber om at spørsmålet om kompensasjon for vertskommunen skal tas inn som et viktig aspekt i det videre arbeidet. 13

SAK NR.: 64/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5107/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/960 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 64/14 ORDFØRER ORIENTERER

SAK NR.: 65/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5108/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/961 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 65/14 RÅDMANNEN ORIENTERER

SAK NR.: 66/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5109/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/962 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 66/14 EVENTUELT

SAK NR.: 67/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5402/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/425 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 143/2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 67/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV PLATTING, FAST BRYGGE OG TELT - EIENDOMMEN 143/2 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Jan Rune Fjeld, datert 31. januar 2014. 2. Tilsynsrapport, datert 4. september 2013. 3. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 12. februar 2014. 4. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 5. mars 2014. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument i forbindelse med kommunens tilsyn. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens fastsatte byggeforbud i 100- meterssonen mot vassdrag, for oppføring av platting, fast brygge samt et telt i sommerhalvåret på eiendommen gnr. 143, bnr. 2 Basnes ved innsjøen Mjermen (vedlegg 1). Bakgrunnen for foreliggende dispensasjonssøknad er at kommunen sommer/høst 2013 gjennomførte et tilsyn på eiendommen, etter å ha mottatt opplysninger om mulig ulovlige byggetiltak. Det ble av kommunen konkludert med at det var gjennomført tre tiltak i 100-meterssonen på eiendommen som var omfattet av kommuneplanens byggeforbud (vedlegg 2). De tre tiltakene ble vurdert som tiltak som kan unntas byggesaksbehandling, men som tiltak i motstrid med byggeforbudet fastsatt i kommuneplanens arealdel. Plattingen og teltet krever i tillegg innvilget samtykke til omdisponering etter jordlovens 9, for å kunne være lovlig oppført. Søker begrunner sin søknad om dispensasjon med at tiltakene vurderes å ikke stenge ute allmennheten, da alle arealer på Basnes er innmarksbeiter hvor allemannsretten ikke gjelder unntatt når det er snødekke, og at tiltakene vurderes ikke å hindre ferdsel i vinterhalvåret.

Relevante bestemmelser: Kommuneplanens punkt 3.1 slår fast at det i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag, skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Videre følger det av samme punkt, annet avsnitt, at andre tiltak enn fasadeendring ikke kan settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Av naturmangfoldloven 7 følger det at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.». Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Mjermen kan sies å være: Opprettholde Mjermen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. De aktuelle byggetiltakene vurderes å utgjøre relativt begrensede tiltak som verken framstår som ruvende eller sterkt påvirker landskapsbildet langs Mjermen. Den faste brygga ligger på et sted hvor det opplyses å ha vært en tilsvarende brygge tidligere. De omsøkte tiltak vurderes å legge til rette for næringsvirksomheten som drives på landbrukseiendommen, som tilleggsnæring i landbruket, og kan bidra til å øke næringsgrunnlaget på landbrukseiendommen. Det vurderes som positivt at kommunens flotte natur- og kulturlandskap kan utnyttes til næringsvirksomhet innenfor de rammer landbruksmyndighetene setter til slik virksomhet. De omsøkte tiltak vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Mjermen negativt. De omsøkte tiltak vil med unntak av brygga ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Brygga utgjør en gjenoppføring av tidligere brygge på stedet. Det er i forbindelse med 18

dispensasjonssøknaden gjort søk i naturbase.no og MiS. Det er på 2000-tallet registrert kadaverfunn av rødlistearten ulv i området. Disse artsfunnene vurderes ikke å være relevante i vurderingen av aktuell dispensasjonssøknad. De omsøkte tiltak vurderes ikke å hindre allmenn ferdsel i området i vesentlig grad. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det foreligger ikke merknader til nabovarsel av omsøkt dispensasjon. Verken Fylkesmannen i Oslo og Akershus eller Akershus fylkeskommune er negative til omsøkt dispensasjon i sine uttalelser (vedlegg 3 og 4). Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen vurderer også at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen viser til at det bør settes som vilkår at forholdet til jordloven avklares. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Forutsatt at tiltakshaver får innvilget samtykke etter jordlovens 9 vil de påviste ulovlige tiltak således oppnå nødvendig godkjennelse i ettertid og kommunens bygningsmyndighet kan avslutte den pågående ulovlighetsoppfølgning i området. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver måtte rette de påviste ulovlige tiltak ved tilbakeføring og det blir ikke behov for tiltakshaver å søke om samtykke etter jordlovens 9. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Det må settes som vilkår at det gis samtykke til omdisponering etter jordlovens 9. 19

Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet, jfr. planens punkt 3.1, godkjennes i henhold til søknad fra Jan Rune Fjeld, datert 31. januar 2014, med følgende vilkår: For platting og telt må det søkes om og foreligge vedtak om omdisponering etter jordlovens 9. Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn kommuneplanens bestemmelse skal i vareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Naturmangfoldlovens 8-12 vurderes ikke å være til hinder for at dispensasjon gis. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2. 20

SAK NR.: 68/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4806/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/524 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 186/23 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 68/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERT BYGGEGRENSE - EIENDOMMEN 186/23 - NEDRE HAUGFELTET Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Tor og Anne Kari Blakseth, datert 13. mars 2014. 2. Utsnitt fra reguleringsplankart for JKL, godkjent av Miljøverndepartementet 17. august 1974. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument i forbindelse med søknad om tiltak. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot «linna» mellom Nedre Haugfeltet og Finstadbru den tidligere jernbanelinja, for oppføring av tilbygg til bolig på eiendommen gnr. 186, bnr. 23 Ullerudknatten 2 (vedlegg 1). Omsøkt tiltak vil ligge ca 14,5 meter fra senterlinje av den tidligere jernbanelinja. I reguleringsplan for JKL, stadfestet av Miljøverndepartementet 17. august 1974, er det fastsatt en byggegrense på 19 meter til senterlinje av den tidligere jernbanelinja (vedlegg 2). Søker er således avhengig av å få innvilget sin dispensasjonssøknad for å få innvilget søknad om oppføring av planlagt tilbygg. Søker begrunner sin søknad med at det planlagte tilbygget vil bidra til økt trivsel og økt isolasjonsevne i bygningen da tilbygget vil erstatte store dører/vinduer med et betydelig kaldras. Alle naboene som er varslet har samtykket i tiltaket. Hjemmelshaver av landbrukseiendom øst for boligeiendommen er ikke nabovarslet. Kommunen har i søknadsprosessen vurdert at nabovarsel til denne kan unntas i medhold av plan- og bygningslovens 21-3, andre avsnitt, da omsøkt tilbygg ligger på motsatt side av bolig. Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å påvirke andre offentlige myndigheters interesseområder, og søknaden er følgelig ikke oversendt andre myndigheter til uttalelse.

Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra gjeldende arealplaner: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensynet bak reguleringsplanens byggegrense mot den tidligere jernbanelinja vurderes å være: Å sikre at tiltak i området plasseres i tilstrekkelig avstand til aktuell vei. Å sikre en ryddig bygningsstruktur i området, med en enhetlig fasadelinje. Den aktuelle veien utgjør en gangvei uten krav til stor byggegrense som følge av trafikksikkerhet og støyutbredelse. Det er liten grunn til å tro at aktuell vei i framtiden vil endre karakter ved for eksempel nye utbyggingsområder og det planlagte tilbygget vil uansett ikke framstå som særlig «nær» veien. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å medføre et brudd med strøkskarakteren i området. Fasadelinjen i området framstår ikke fra før av med en stramhet som vurderes å være viktig for områdets strøkskarakter. Rådmannen kan etter dette ikke se at hensynet bak reguleringsplanens fastsatte byggegrense tilsidesettes i vesentlig grad, dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen finner for øvrig at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjonen er vesentlig større enn ulempene, og at omsøkt dispensasjon bør innvilges. Økonomiske vurderinger: 22

Det har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen om omsøkt dispensasjon innvilges eller ikke. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme fram til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak reguleringsplanens byggegrense, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil da ha hjemmel til å godkjenne tiltaket i den etterfølgende behandlingen. Formannskapet kan avslå den forelagte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1 og/eller at reguleringsplanens fastsatte byggegrense blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen vil mangle hjemmel for å godkjenne tiltaket. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak reguleringsplanens fastsatte byggegrense på eiendommen, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra fastsatte byggegrenser i reguleringsplan for JKL godkjent av Miljøverndepartementet 17. august 1974, for plassering av tilbygg til bolig på eiendommen gnr. 186, bnr. 23, godkjennes i henhold til søknad datert 13. mars 2014. Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn reguleringsplanens fastsatte byggegrense skal ivareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens 19-2. 23

SAK NR.: 69/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4863/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/528 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 32/1/3 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 69/14 SØKNAD OM RIVING AV BEBYGGELSE PÅ TO EIENDOMMER I LØKEN SENTRUM Vedlegg: 1. Utdrag fra søknad om riving av bebyggelse på eiendommene gnr. 32, bnr. 1, fnr. 3 samt gnr. 32, bnr. 35 i Løken sentrum, fra AMB arkitekter AS, datert 12. februar 2014. 2. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 11. mars 2014. 3. Brev fra Høland historielag, datert 18. mars 2014. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fullstendig søknad om rammetillatelse. Diverse dokument i forbindelse med søknad. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om riving av bygninger på eiendommene gnr. 32, bnr. 1, bnr. 3 samt gnr. 32, bnr. 35. Bebyggelsen som ønskes revet utgjør et tidligere meieribygning og en bolig med uthus, og rivingen ønskes for å gjøre plass til et nytt forretningsbygg med tilhørende anlegg. Det planlagte nye forretningsbygget krever omregulering eller dispensasjon fra gjeldende arealplan og håndteres som egen sak. Den tidligere meieribygningen og boligbygningen er registrert som objekt i kommunens kulturminneplan (se vedlegg 1, side 10-12 av 12). Meieriet er registrert med vernekategori 3-4 og boligen (Funkishus) i vernekategori 4. Vernekategori 3 utgjør kulturminner av lokal verdi, hvor riving og større inngrep bør unngås. Vernekategori 4 utgjør kulturminner som er endret, men har kulturhistorisk interesse. Kulturminneplanen legger opp til at det først er ved vernekategori 1 og 2 kommunen bør vurdere formelt vern ved regulering. Aurskog-Høland kommune har en etablert praksis på at rivningssaker for registrerte objekter i kulturminneplanen oversendes fylkeskommunen og historielaget for uttalelse, samt legges fram for formannskapet før videre behandling.

Akershus fylkeskommune anbefaler primært sin uttalelse (vedlegg 2) at både forretningsgård/tidligere meieri og bolighus blir bevart og inngår i ny bebyggelse. Dersom kommunen likevel fatter rivningsvedtak bør det settes vilkår at bygningene dokumenteres. Høland historielag har i sin uttalelse (vedlegg 3) ingen innsigelser til at bygningene rives, da de er preget av omgjøringer både innvendig og utvendig. Historielaget er samtidig opptatt av at ny bebyggelse på eiendommen gis en god utforming, med sin nærhet til kulturhistorisk viktige områder. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 31-1 fastsetter at kommunen ved behandling av tiltak skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Det er naturlig at kommunens skjønnsutøvelse i saker som omhandler bygninger med bevaringsverdier forholder seg til planer som vedtas, altså kulturminneplanen, kommuneplanen og reguleringsplaner. Kommunens kulturminneplan inneholder ingen juridisk bindende arealdel. Dette innebærer at kommunen ikke vil ha noen hjemmel for å nekte søknad om riving, såfremt det ikke foreligger vilje til å sikre bevaring gjennom reguleringsplan hvor første trinn må bli å fastsette midlertidig forbud mot tiltak, jfr. plan- og bygningslovens 13-1. Vurderinger: De aktuelle bygningene, særlig meierigården, ligger godt synlig i sentralkrysset på Løken, og utgjør viktige bygninger for hvorledes de bebygde omgivelsene på Løken framstår. Bygningene er med på å gi Løken sentrum tidsdybde og en historisk forankring, til tross for at det er foretatt forandringer siden bygningene ble oppført. Det er samtidig slik at ikke alle objekter i kulturminneplanen vil kunne sikres for fremtiden. Kulturminneplanen er mer å anse som et arbeidsverktøy og et grunnlag for saksbehandling, hvor selvfølgelig også andre hensyn enn kulturminnehensyn må kunne vektlegges i enkeltsaksbehandlingen. I dette tilfelle er det bygninger i vernekategori 3-4 og 4 som ønskes revet for å gjøre plass til nytt forretningsbygg. Det må vises forståelse for at eiere ønsker å utvikle sine eiendommer med en slik prioritering, og det er også slik at ressurser generelt bør settes inn for å bevare mer verdifulle objekter i vernekategori 1 og 2. Dette må også kunne sies å være i tråd med intensjonen av kulturminneplanen som kommunestyret har vedtatt. Høland historielag er opptatt av at ny bebyggelse på eiendommene gis en god utforming i forhold til de historisk viktige områdene i nærheten. Disse forhold forutsettes å bli tatt stilling til ved kommende planavklaring (trolig dispensasjon) og vurderes ikke inngående her. Det er vanskelig å se for seg at bygningens kulturhistoriske verdi tilsier at kommunen bør bruke ressurser på å få på plass en reguleringsplan med formål å bevare bygningene. Rådmannen vil på dette grunnlag anbefale at formannskapet ikke motsetter seg riving av bygningene. 25

Økonomiske vurderinger: Vern av kommunens samlede forekomst av kulturminner kan påvirke kommunens attraktivitet, muligheter for næringsutvikling og bærekraft på lang sikt. Som enkeltsak har det aktuelle rivingsspørsmålet ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Dersom formannskapet er innstilt på å utarbeide en reguleringsplan hvor bygningen sikres bevart vil planarbeidet medføre en økonomisk utgift for kommunen som ikke er beregnet i denne konkrete saken. Alternativer og konsekvenser: Kommunen har mulighet til å fastsette midlertidig tiltaksforbud i området, slik at det foreligger hjemmel for å nekte omsøkt riving. Et slikt tiltaksforbud må følges opp av et reguleringsarbeid hvor spørsmålet om bevaring må avklares endelig gjennom reguleringsprosessen. Såfremt kommunen ikke er innstilt på å igangsette en slik prosess, foreligger det ingen klar hjemmel til å nekte riving av bygningene. Konklusjon: Rådmannen vil foreslå at formannskapet ikke motsetter seg at bebyggelsen på gnr. 32, bnr. 1, fnr. 3, samt gnr. 32, bnr. 35 rives som omsøkt. Det bør settes som forutsetning at bygningene dokumenteres, i tråd med hva fylkeskommunen ber om. Rådmannens innstilling:. Formannskapet motsetter seg ikke at det gis tillatelse til rivning av bygninger på gnr. 32, bnr. 1, fnr. 3 samt gnr. 32, bnr. 35, i henhold til søknad datert 12. februar 2014. Det forutsettes at tiltakshaver dokumenterer bygningene slik fylkeskommunen ber om før igangsettingstillatelse for riving kan gis. 26

SAK NR.: 70/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5015/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/747 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 26/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 70/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - KORNLAGER PÅ EIENDOMMEN 26/1 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra Mia Wallerud, datert 11.03.2014. 2. Situasjonskart. 3. Fasadetegninger 3 a og b. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tegninger tilknyttet byggesøknaden. Saksopplysninger: Det er i forbindelse med søknad om oppføring av et kornlager på eiendommen 26/1, søkt om dispensasjon fra plan- og bygningslovens høydebestemmelser, jfr. lovens 29-4. Det omsøkte kornlageret søkes plassert på eksisterende driftsbygnings kortside, i retning vest. Kornlageret består av to lagersiloer, hver med høyde på 11,2 meter. Totalhøyden med transportrør fra loven vil bli 13 meter. Søker forklarer videre at de to siloene vil plasseres på et plan som er en meter under grunnplan i eksisterende låve. For søker er det viktig å lagre mest mulig korn, på minst mulig grunnflate, i tillegg til å utnytte høyde i tilknytning til eksisterende korntørke og elevatoropplegg inne i låven. Tiltaket og dispensasjonssøknaden er nabovarslet. Det er ikke innkommet merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 29-4 fastsetter at bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter bare kan oppføres med hjemmel i plan.

Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra bestemmelser i eller i medhold av loven: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. Det viktigste hensyn bak plan- og bygningslovens høydebestemmelse vurderes å være: Å sikre at bygninger av en viss høyde blir gjenstand for de åpne og demokratiske medvirkningsprosesser en reguleringsprosess innebærer, slik at det blir sikret at ulike hensyn (estetikk, landskapstilpasning, næringshensyn, mm) blir avveiet på en god måte. Det omsøkte tiltaket ligger i et aktivt LNF-område hvor landbruksnæringens interesser bør tillegges stor vekt. En eventuell reguleringsprosess for tiltaket vurderes å være et svært omfattende krav, både tids- og kostnadsmessig, å stille til en enkelt gårdbruker som ønsker å legge til rette for et hensiktsmessig landbruk på sin eiendom. Høyden på de omsøkte kornlagrene vil ikke ruve i forhold til driftsbygningen de skal tilknyttes. Det er i dag elementer på den eksisterende driftsbygningen som er høyere enn de to kornlagrene som nå søkes oppført. I forkant av søknad om tillatelse til tiltak, er det fattet vedtak om omdisponering av dyrket mark. Det vurderes som positivt at man finner lagringsløsninger som opptar minst mulig grunnflate når omdisponering av dyrket mark har vært nødvendig. Rådmannen kan ikke se at plan- og bygningslovens intensjon med å fastsette plankrav for bygninger over 9 meter høyde blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: 28

Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak plan- og bygningslovens høydebestemmelse, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonene er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tillatelse til tiltak. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjonssøknad. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens høydebestemmelser blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak plan- og bygningslovens høydebestemmelser i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens høydebestemmelse i 29-4, for oppføring av kornlager på gnr. 26, bnr. 1, godkjennes i henhold til søknad datert 11.03.2014. Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn lovens høydebestemmelse skal ivareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens 19-2. 29

SAK NR.: 71/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4285/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/411 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 147/4 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 71/14 SØKNAD OM FRITAK FOR SAKSBEHANDLINGSGEBYR Vedlegg: 1. Søknad datert 30.01.14 Saksopplysninger: Vidar Øverby søker på vegne av Iwona Johansen om fritak for saksbehandlingsgebyr i forbindelse med en dispensasjonssøknad. Søknaden om fritak gjelder søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Digerneset hytte- og fritidssenter for justering av veitraseen inn på området. Søknaden ble behandlet og dispensasjon innvilget av formannskapet den 24.02.d.å. Behandlingsgebyret for dispensasjoner er kr 10500,-. Det søkes samtidig om fritak for saksbehandlingsgebyr for omdisponering av dyrka mark. For å ta det siste først: Det er ikke saksbehandlingsgebyr for omdisponering av dyrka mark. Omdisponeringsvedtak er fattet administrativt. Begrunnelsen for søknaden om fritak er en påstand om at kommunen gjennom sine tillatelser har skapt en situasjon, hvis eneste mulige løsning er å flytte veien. Søker skriver bl.a.: «Det må i denne forbindelse understrekes at nødvendigheten av begge disse søknadene, er forårsaket av at kommunen har gitt tillatelse til angjeldende avkjørsel og som derved har skapt hele denne situasjonen.» Angjeldende avkjørsel er atkomst til en fradelt eneboligtomt som tar av fra veien inn til Digerneset. Dette forholdet har tidligere vært vurdert av kommunen, jfr., F-sak 40/12, den 26.03.12, mindre endring i reguleringsplanen for Digerneset hytte- og friluftsenter, 147/3,12, der det står følgende: «Den regulerte felles atkomstveien er lagt i traseen for eksisterende vei. Fra denne veien er det bygd vei opp til tomt som søkes fradelt. Representanter for kommunalteknisk drift har vært på befaring og konstatert at den bygde veien opp til omsøkte tomt, ikke er til hinder for nødvendig oppgradering av eksisterende vei i henhold til reguleringsplanen.»

Relevante bestemmelser: Gebyrregulativet har følgende bestemmelse: «Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig kan kommunen av eget tiltak eller etter henvendelse fra tiltakshaver, rekvirent eller bestiller, etter skjønn, redusere gebyret.» I og med at det søkes om fritak og ikke redusert gebyr fremmes søknaden for kommunestyret. Vurderinger: Tiltakshaver har en entydig hjemmel til å bygge veien i henhold til gjeldende reguleringsplan. At tiltakshaver ikke ønsker å benytte denne hjemmelen, men søker om dispensasjon for å endre hjemmelsgrunnlaget, må tilskrives tiltakshavers egne disposisjoner, og ikke kommunens. Vi kan ikke se at det foreligger noe grunnlag for å innvilge fritak fra behandlingsgebyret. Alternativer og konsekvenser: Likebehandlingsprinsippet tilsier at det skal svært gode grunner til for å imøtekomme søknader om helt eller delvis fritak fra saksbehandlingsgebyrer. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at omsøkte søknad om fritak for saksbehandlingsgebyret avslås. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret avslår søknaden datert 30.01.14 om fritak for saksbehandlingsgebyr. Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages. Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunens gebyrregulativ. 31

SAK NR.: 72/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5119/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 14/513 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 120/180 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 72/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR OPPFØRING AV IDRETTSHALL PÅ EIENDOMMEN 120/180, HEMNES Vedlegg: 1. Søknad datert 14.03.14 Saksopplysninger: Idrettshallen ønskes plassert på et område som på kommuneplanens arealdel er avsatt til idrettsanlegg. Deler av bygget ønskes brukt til næring, bl.a. er det snakk om utleie av lokaler til Høland og Setskog Sparebank. Denne utleievirksomheten er ikke i samsvar med formålet idrettsanlegg. Det søkes derfor om dispensasjon fra kommuneplanen arealdel for denne utleievirksomheten. Området er ikke regulert. Det søkes derfor også om dispensasjon fra kommuneplanens krav om at utbygging skal foregå i henhold til godkjente reguleringsplaner. Naboer og interessenter i området er varslet. Alle har gitt sitt samtykke til prosjektet. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger: En idrettshall er i samsvar med arealbruken på kommuneplanens arealdel. Området er avsatt til idrettsanlegg. Når det gjelder næringsbiten, er dette alt oftere en del av konseptet for å få realisert idrettsanlegg. Atkomsten er tenkt via eksisterende atkomstvei ned på området. For noen år siden ble det gjennomført trafikksikkerhetstiltak på atkomstveien. Det er ønskelig å arbeide for ytterligere sikring

av trafikksikkerheten i området. Det kan være ytterligere tiltak på eksisterende atkomst eller alternative atkomstløsninger. Det er viktig at det blir arbeidet videre med dette parallelt med prosjektering og bygging av hallen. Alle som har interesser i området er varslet. Det foreligger ingen merknader. Alternativer og konsekvenser: Alternativet er å stille krav om reguleringsplan. En reguleringsplan vil gi en entydig hjemmel for prosjektet, samtidig som en reguleringsprosess sikrer medvirkning og offentlighet. Aberet med en reguleringsplan er at den vil forsinke prosessen med anslagsvis ett år. Konklusjon: Det har vært arbeidet lenge og grundig med planene for lokalisering av denne idrettshallen. De vurderingene og den medvirkning som reguleringsplaner skal sikre, synes godt ivaretatt i lokale prosesser. Rådmannen anbefaler dispensasjonssøknaden innvilget. Rådmannens innstilling:. Formannskapet innvilger følgende dispensasjoner for oppføring av idrettshall på gnr.120, bnr.180 i henhold til søknaden datert 06.02.14: Det gis dispensasjon fra formålet idrettsanlegg på kommuneplanens arealdel, for utleie av kontorlokaler til privat næringsvirksomhet. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan. Dispensasjonen er gitt under forutsetning av at tiltakshaver igangsetter og gjennomfører tiltak for å styrke trafikksikkerheten i området. Dette arbeidet må gjennomføres i nært samarbeid med andre aktører i området. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Vedtaket kan påklages etter forvaltningsloven innen 3 uker. 33

SAK NR.: 73/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5120/14 Møtedato: 07.04.2014 Arkivsaksnr.: 13/2319 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2014 73/14 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKREPSTAD NORDRE 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Grunnlagsdokument datert februar 2014 2. Forslag til reguleringsplan datert 05.03.14 (fargelagt til F-skapet) 3. Illustrasjonsplan datert 31.01.14 (fargelagt til F-skapet) 4. Forslag til reguleringsbestemmelser datert 05.03.14, sist rev. 12.03.14 5. Tertitten velforening datert 04.07.13 Saksopplysninger: Forslaget til detaljreguleringsplan omfatter siste del av et område som i 2002 ble flateregulert til boligformål. Flateplanen åpner for bygging i inntil 3 etasjer. Foreliggende forslag til detaljreguleringsplan omfatter en boligblokk med tilhørende anlegg. Boligblokken planlegges oppført i 3 etasjer med 20 leiligheter på fra 65 til 75 kvadratmeter, med parkering i kjelleren. Planområdet er på 5,3 daa. Tiltakshaver er Omsorgsboliger AS. Clive Viken er grunneier. Planforslaget er utarbeidet av Bernt Brekke Arkitekter AS v/arkitekt mnal Bernt Bekke og landskapsarkitekt mnla Turid Rikheim/Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. Det foreligger en utbyggingsavtale fra 2002 som knytter seg til hele det flateregulerte området og som også er bindende i forhold til denne utbygger og denne detaljreguleringsplanen, jfr. punkt 7 i Utbyggingsavtalen: «Utbygger er ansvarlig for alle kostnader i forbindelse med planlegging av feltet og utbygging av anlegg som søkes overtatt av kommunen eller som forutsettes å bli private fellesanlegg.» Igangsetting av planarbeid ble varslet sommeren 2013. Sammendrag av innkomne merknader er gjennomgått og kommentert av forslagsstillerne i grunnlagsdokumentet (side 8 og 9).