Mitt tips 20 Stygt og fint i Bodø Fotoreportasje 26 Livet i leiren Aktuelt 24 Tilsyn skjerper oss Frisonen 31 Kvitter i fritiden 16 5. OKTOBER 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Tilbudet alle vil ha: Skyhøyt stryk
Redaksjonen 16 5. oktober 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no 12 Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Hovedsaken: Den vriene påbyggingen i fjor høst begynte 13.176 ungdommer på generell påbygging til studiekompetanse. 55 prosent av dem besto alle fag. 45 prosent forlot skolen uten verken studiekompetanse eller fagbrev. For mange velger påbygg, sier kunnskapsminister kristin Halvorsen. Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Hovedverneombud om dagen, fuglevenn i fritiden. Arild Skimmeland i Sandnes vinner priser med utstillingsundulatene sine. 20 Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Intervju 22 Aktuelt 24 Fotoreportasje 26 Friminutt 30 Frisonen 31 På tavla 32 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Mitt tips Under bombingen av Bodø i 1940 ble omtrent alle eldre trehus jevnet med jorda, men lektor Anne-Grethe Ellingsen finner rik og mangfoldig arkitektur i byen sammen med sine sjetteklassinger fra Østbyen skole. 2 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Vi får stole på Giske Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: 145.512 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette Trond Giske rakk å bli en relativt populær utdanningsminister i den første regjeringen til Jens Stoltenberg. Talen Giske holdt på stiftelseskongressen til Utdanningsforbundet høsten 2001, er det fortsatt mange som husker. Og så fikk han æren for skolepakkene som ga både lærere og skoleledere et ekstra lønnsløft. Men det var hans forgjenger, Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti, som hadde gjort mye av grovarbeidet. De senere årene har Giske vært kulturminister og næringsminister, men fortsatt banker hjertet hans for lærerne og skolen. I forbindelse med arbeidet i Arbeiderpartiets programkomité, er det Giske som fronter skole- og utdanningspolitikken. 26 Fotoreportasjen Siden august har 700-800 tiendeklassinger vært innom Oksnøen leirskole i Råde mellom Moss og Fredrikstad. Her ser vi Martin Phan og Sander Olsen. 24 Tilsyn skjerper oss Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Rapporten «Påbygg et gode eller en nødløsning?» fra forsk ningsstiftelsen Nifu viser at matematikk og norsk er de to fagene der flest elever stryker. Foto: Erik M. Sundt Nylig kom han med nye, friske utspill om hva som kan gjøre norsk skole bedre. Blant annet skal det stilles høyere krav til lærerstudentene for å sikre at man får tak i de rette søkerne til studiet. Det kan man tillate seg fordi søkningen til lærerutdanningen er blitt så mye bedre de senere årene, påpekte Giske i flere intervjuer. Ingen bestrider at søkertallene er blitt bedre, men det Giske og andre i den rødgrønne regjeringen ikke ønsker å snakke så mye om, er at mange studieplasser står tomme. Bare i høst er det rundt 1000 plasser som ikke er fylt opp i lærerutdanningen. Én av fire som får tilbudet, velger med andre ord noe annet. Den samme tendensen har vi sett tidligere. I en debatt i Dagsnytt 18 med sentralstyremedlem Steffen Handal i Utdanningsforbundet, ble Giske konfrontert med at lærertettheten ikke har økt siden de rødgrønne tok over i 2005. Det til tross for at regjeringen i to omganger har sagt at dette er et prioritert mål. Trond Giske forsøkte seg med å vise til at det har vært en økning i antall lærere, men det hjelper jo lite når antall elever også har økt. Andelen skolebarn som går i klasser med 20 elever eller mer, har økt fra 22,5 prosent høsten 2005 til 25,1 prosent høsten 2012. Giske kom, for å si det forsiktig, dårlig fra radioduellen. Vi får håpe han møter bedre skodd neste gang. Like før statsbudsjettet for 2013 blir presentert, får vi gjennom en lekkasje vite at regjeringen ikke kommer med forslag til en ny norm for lærertetthet likevel. I stedet blir det en prøveordning som skal gi 600 flere lærerårsverk fra neste skoleår. Selv om det er langt unna det regjeringen tidligere har lovet oss, er det tross alt en begynnelse. Og med Trond Giskes store engasjement for norsk skole, kan vi jo håpe på at han gjør sitt for at det ikke tar nye åtte år før prøveordningen gjøres til en permanent ordning. Anne Grete Moen (t.v.), styrer i Vingar barnehage; Hilde Sylliåsen, daglig leder i Fagstadlia FUS barnehage, og fagansvarlig for barnehage i Lillehammer, Agnes Olafson Lundemo, har mye godt å si om at Fylkesmannen kikker dem i kortene. Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre 3 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Aktuelt Mistillit på grunn av dårlig skolevedlikehold Etter avsløringer om dårlig skolevedlikehold i Bergen varsler Ap, Venstre, SV, Rødt, Miljøpartiet, Senterpartiet og den lokale Byluftlisten et felles mistillitsforslag mot byrådsleder Monica Mæland fra Høyre. Kunnskapsløftet Frafallet i videregående er like høyt Færre og breiere utdanningsprogrammer har ikke fått flere til å fullføre videregående opplæring. det blir slått fast i en ny evalueringsrapport av Kunnskapsløftet. tekst Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no Den nye strukturen som utdanningsreformen Kunnskapsløftet la opp til, har heller ikke endret elevenes utdanningsvalg, fastslår Nils Vibe ved Nifu (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Han presenterte sluttrapporten «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring» for Utdanningsdirektoratet 24. september. Nifu har fulgt de to siste kullene før Kunnskapsløftet og det første etter reformen. Antall elever som oppnådde studieeller yrkeskompetanse til normert tid viste små forskjeller: 55,5 prosent av 2004-kullet fullførte, mens 57,8 av 2005-kullet og 57,1 av 2006-kullet fullførte. Guttene fullfører i svært liten grad til normert tid, mens jentene ligger noe nærmere det internasjonale gjennomsnittet. Nifu-rapporten inngår i en internasjonal studie. - I ingen av de 20 landene i studien er forskjellen mellom jenter og gutter så dramatisk som i Norge, sa Vibe. Han mente at noe av forklaringa var at den norske fag- og yrkesopplæringa har en hovedmodell med to år i skole og to år i lære. Overgangen fra skole til lære er en barriere som særlig rammer gutter med svake faglige forutsetninger. Det er også for få læreplasser og for få reelle alternativer til læreplasser. Vibe mente at reduksjonen fra 15 studieretninger til 12 utdanningsprogrammer, som skulle sikre at fylkene kunne tilby alle programmene, var et grep som var for svakt til å ha effekt. Vibe stilte seg dessuten undrende til at det populære tegning, form og farge ble flyttet til utdanningsprogrammet studiespesialisering. Det førte til en halvering av elevtallet og svekket fagmiljøet. Endringa førte til svak søkning til det nye tilbudet om formgivningsfag på studiespesialisering og til design og håndverk. Det nye helsearbeiderfaget, som erstattet hjelpepleierutdanning med opplæring i skole og det mindre søkte omsorgsarbeiderfaget, har ført til at antall elever som oppnår yrkeskompetanse som helsefageller omsorgsarbeidere, er halvert. Vibe spurte seg også hvorfor elevene ikke ble spurt på forhånd hva de mente om ei slik omlegging. «Ny giv» kom fire år etter at Kunnskapsløftet ble innført. Det mente Vibe var for seint. Han mente også at akademikertrenden i samfunnet og finanskrisa var en del av forklaringa på at Kunnskapsløftet hadde flere negative enn positive trekk. Svaret hans på utfordringene er å jobbe videre med fagbrevløpet med to år i skole og to i lære. Videre mente han at skolene slipper taket i elevene for tidlig, og at alle elevene må et tilbud. Kunnskapsløftet har flere negative enn positive trekk, ifølge Nifu-forsker Nils Vibe. FOtO: MARIANNE RUUD For stor avstand mellom skole og arbeidsliv Faget prosjekt til fordypning har økt avstanden mellom programfagene i videregående skole og lærefagene og yrkene i arbeidslivet. Det går fram av Fafo-rapporten «Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet». Den tar for seg hvordan prosjekt til fordypning har gitt elevene i første og andre klasse på videregående mulighet til å prøve ut lærefag og yrker tidlig i opplæringa. Slik skulle faget bygge bru mellom skoledelen av opplæringa og lærefagene. Evalueringa viser at faget langt på vei har fungert som det bindeleddet det var ment å være, sa forsker Anna Hagen Tønder da hun presenterte rapporten for Utdanningsdirektoratet denne uka. Hun har laget rapporten sammen med Torgeir Nyen. Likevel opplever elevene overgangen fra skole til lærebedrift som stor, og flere forteller at de har måttet «lære alt på nytt». Spriket mellom den tida gutter og tida jenter bruker på videregående studie- eller yrkesutdanning er større i Norge enn i noen av de tjue landa vi sammenlignes med. illustrasjonsfoto: ERIK M. SUNDT 4 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
norsk skole i Brussel kan miste godkjenningen Skolen kan miste godkjenningen etter privatskoleloven og må betale tilbake 4,8 millioner kroner av statstilskuddet. Utdanningsdirektoratet har gjennomført tilsyn og avdekket store mangler og flere lovbrudd ved skolen. Flere lovbrudd ved norsk skole i London The Norwegian School in London må rette opp flere lovbrudd, betale tilbake nærmere 350.000 kroner av statstilskuddet og avvikle eller skille ut barnehage driften etter at Utdanningsdirektoratet har ført tilsyn. nytt fag til liten nytte Kunnskapsløftets nye fag utdanningsvalg har ikke gjort ungdomsskoleelevene sikrere på valg av videregående opplæring. Heller ikke lærerne er sikre på fagets nytteverdi. Det går fram av Nifus evaluering «Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring». Målsettinga var at faget skulle være et middel til å redusere omvalg og frafall i videregående opplæring. Utprøving av mulige utdanningsprogram gjennom kurs i videregående opplæring eller utplassering i arbeidslivet utgjør et hovedelement i faget. Faget ser ut til å ha lav status. Mange synes det er kjedelig. Det mest positive er at svaktpresterende elever er de som i størst grad finner faget interessant, lærerikt og meningsfullt. Samlet sett gir likevel elevene uttrykk for at faget i liten grad oppleves som nyttig eller lærerikt, sa forsker Berit Lødding ved Nifu da hun presenterte rapporten. Lærere både i ungdomsskolen og i videregående er usikre på hvilken nytte faget har. Yrkesfaglærerne er imidlertid de som gir uttrykk for at faget er til nytte for elevene. Lødding etterlyser dessuten kompetanseheving for lærerne som underviser i faget. Det er naturlig at det tar litt tid før faget får etablert seg. Nå må vi se på hvordan vi kan utvikle faget slik at den enkelte elevs interesser og blir enda bedre ivaretatt, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i en kommentar. Likestillingsstipend Et likestillingsstipend på 30 prosent av det totale lånebeløpet gis for å bidra til at ungdom gjør mer utradisjonelle utdanningsvalg i videregående opplæring og i høyere utdanning. Det er ett av forslaga som professor Hege Skjeie kom med da hun 25. september overleverte utredningen «Politikk for likestilling». Stipendet skal bidra til å motvirke kjønnssegregeringen i utvalgte yrkesfaglige programmer i videregående opplæring. Noen yrkesfag i videregående opplæring rekrutterer nesten utelukkende fra ett kjønn. 5 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Aktuelt Stor forskjell i arbeidsledighet Mens arbeidsledigheten i Norge var 3 prosent, var den 7,2 prosent i Sverige i august. I Norge har arbeidsmarkedet holdt seg stabilt fra mars til juni i år. 82.000 nordmenn er uten arbeid mot 366.000 svensker, viser tall fra det svenske statistiske sentralbyrået (Scb). Spesialtiltak Krever åpenhet antallet elever som tas ut av normalskolen øker, og myndighetene mangler oversikt. Jeg tror man har lukket ørene for dette, sier trine Skei grande. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no og Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Bakgrunn De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned i 1992, men 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over. Utdanning har gjennomført en omfattende kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen. Den viser at antallet elever som segregeres ut i spesialtiltak har økt siden 1992: Over 5000 elever segregeres ut i over 430 forsterkede avdelinger ved norske skoler. 172 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling: Dette utgjør 4000 av de over 5000 elevene. Forskere roper varsku om at dette er altfor mange, og de sier myndighetene har svært dårlig oversikt på feltet. Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å f å kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å kommentere utviklingen, men hun har overlatt det til statssekretæren. Det er vel et godt bevis på hvordan hun bedriver skolepolitikk, når hun stikker av fra denne problemstillingen, sier Trine Skei Grande, leder i Venstre. Venstrelederen mener det er på tide å få en politikk på dette feltet, ikke bare fagre ord. Dette må vi snakke ærlig om, for vi vet jo alle godt at dette er situasjonen, sier Skei Grande. Så politikerne kjenner til at stadig flere elever segregeres? Ja, og nå må vi få på plass en politikk som gjør at vi sikrer kvaliteten i disse tilbudene. Da må vi også innrømme at en del elever trenger slike tilbud. De som jobber i slike spesialtiltak, gjør en fantastisk jobb, og de trenger ikke å bli sett på som utskudd i skolevesenet, sier Skei Grande. Forskere Utdanning har snakket med, peker på at 5000 elever er altfor mange? Det er jeg helt enig i. Men jeg tror årsaken til at det blir så mange, er at man ikke har et bevisst forhold til når slike tiltak skal brukes, sier Skei Grande. Hun har selv besøkt en rekke spesialskoler og spesialtiltak, og hun er overhodet ikke overrasket over funnene i Utdannings kartlegging. Jeg tror man har lukket ørene for dette. Politikerne vet at det finnes, og vi vet også innerst inne at det trengs. Vi må slutte å tro at det beste er at alle elevene alltid gjør det samme, sier Skei Grande. Hva slags politikk ønsker Venstre på dette feltet? Vi har sagt at det må være åpent for å ha spesielle tilbud, men de må være godt faglig fundert. Det skal ikke fungere som en avlastning for skolen, men som et bedre tilbud for den enkelte elev, sier Skei Grande. Elisabeth Aspaker, som sitter i utdanningskomiteen for Høyre, mener Kunnskapsdepartementet ikke retter nok oppmerksomhet mot spesialundervisning generelt. Det brukes store summer på spesialundervisning og spesialtiltak, og jo mer penger som brukes der, jo mindre blir igjen til å skape et inkluderende miljø i klasserommet. Og det er ekstremt viktig at elevene som er utenfor den ordinære klassen, får et tilbud som i så fall er bedre enn det de fikk i klasserommet, sier Aspaker. > Se «Elevene som ikke finnes» på utdanningsnytt.no. Der finner du også et kart over forsterkede avdelinger. Lei av bare vakre løfter antallet elever som tas ut av normalskolen er overraskende høyt, og ikke minst skuffende. Det sier Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund til Utdanning. Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), er enig. Politikerne må nå ta dette alvorlig. Vi er lei av alle vakre løfter, sier Lein. Han mener det er helt nødvendig å få på plass tilrettelegging av alle skolebygg og god og riktig fagkompetanse. Har inkludering en grense? Ja, men det er veldig vanskelig å si at den går et spesielt sted. Grensen må foreldrene og eleven selv sette, ikke skoleeier, sier Lein. At kommunene har fått fritt spillerom til å utvikle tilbudene, mener Gitlesen er problematisk. 6 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Opplev Fn fra klasserommet På www.opplev.fn.no kan elevene lære om FN ved å orientere seg i animasjon, bilder og spill. Det finnes også både korte og lange tekster, hvor lærere kan vurdere hva som passer for deres elevgruppe. Flere fag nevner FN spesifikt i kompetansemålene. ny fylkesleder Lene Hammergren Stensli (48) fra Oppegård er valgt til ny fylkesleder i Utdanningsforbundet Akershus etter Grethe Hovde Parr. Stensli har hatt ulike lokale verv 1994 2009. I 2009 ble hun skoleleder og tok da en pause fra verv. Stensli fikk 99 av 105 stemmer og tiltrer 1. oktober. Barnehage FOtO StøPerIet barnehage Storbarnehage åpnet Med sine 306 barn blir Støperiet barnehage en av landets største. Barnehagen ble offisielt åpnet 25. september av byråd for barn og utdanning torger Ødegaard, ifølge en pressemelding. Noe av leke- og oppholdsarealet er samlet i ulike funksjonsrom i barnehagen. I tillegg til barnets hjembase finnes kjøkken, vannlekerom, gym/dans/ drama-rom, medietek/bibliotek, atelier, samtale-/ språkrom og gjenbrukssenter. I nært samarbeid med kulturinstitusjoner som Dramatikkens Hus, Dansens Hus og Nordic Black Theatre blir barnehagen kulturbarnehage. I tillegg samarbeider ledelsen med Høgskolen i Oslo og Akershus om studenter i Det alternative skole-norge er ukjent terreng for statistikerne. Departementet henter inn minimalt med informasjon om elevene som er utenfor den ordinære klassen. FOtO Sxc Kommunene har fått et vanvittig handlingsrom, uten statlige føringer. Svært ofte delegeres ansvaret ned til den enkelte rektor og lærer, sier Gitlesen. Han mener segregering av utviklingshemmede elever i stadig større grad er allment akseptert. I 37 år har man snakket om inkludering, men det er kun symbolpolitikk. Ansvaret som er gitt til kommunen, følges ikke opp med krav. Tar vi opp dette temaet med lokalpolitikere, gir de blaffen. Dette er aldri på lokalpolitisk dagsorden, sier Gitlesen. Han peker på at tilbudene har en rekrutterende effekt. Har en kommune spesialavdelinger, vil du aldri se at kommunen lar dem stå tomme, sier Gitlesen. Skadelig støy i barnehagene Mange barn og ansatte utsettes for unødvendig og skadelig støy i norske barnehager, viser en kartlegging fra bedriftshelsetjenesten til Private Barnehagers Landsforbund (PBL). I snitt ble støyen målt til 80,7 desibel. Det tilsvarer støy fra en trafikkert bilvei. Siden våren 2011 har PBL Bedriftshelsetjeneste utført 267 støymålinger i 64 ulike barnehager. I alle barnehagene er det målt gjennomsnittsverdier høyere enn 70 desibel, som er Arbeidstilsynets tiltaksgrense for barnehager. Anbefalt maksimumsnivå er 60 desibel. 26 prosent av tiden er støyen over 80 desibel, 6 prosent av tiden over 85 desibel. I åtte av ti barnehager er det målt impulslyd over 130 desibel. 7 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Aktuelt gratis e-bøker til studenter Bokhandelen akademia samarbeider med bookboon.com om å tilby mer enn 500 gratis e-bøker som kan lastes ned fra akademika.no i PDF, slik at både ipad, Kindle, PC eller Mac kan brukes. Studentene kan også skrive ut boka selv. E-bøkene finansieres gjennom annonsering. Minstenorm for lærerne bare en start regjeringen innfører ikke en lovfestet maksgrense for hvor mange elever en lærer i grunnskolen kan ha. Løftet er nå blitt til 600 årsverk. det er ikke dette regjeringen har lovet oss, sier Mimi bjerkestrand. Løftet om en maksgrense for antall elever per lærer er blitt til 600 lærerårsverk til ungdomsskoler med dårlig lærertetthet. arkivfoto: ErIK M. SUNDT 600 nye årsverk Prøveordningen gir et øremerket statstilskudd på ca 600 lærerårsverk fra skoleåret 2013-14. Ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærer og grunnskolepoeng under snittet på 40,0 får tilbud om å delta. Skolene tilbys nye lærerårsverk gradert etter elevantallet ved skolen på denne måten: Skoler med elevtall mellom 0-99 elever gis 1 årsverk; 100-199 elever gis 2 årsverk; 200-299 elever gis 3 årsverk; 300-399 elever gis 4 årsverk; 400+ elever gis 5 årsverk. Til sammen blir dette rundt 200 skoler. Kilde: NRK I regjeringens tiltredelseserklæring fikk SV gjennomslag for at regjeringen innen 2013 skulle «endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole». Ifølge NRK har nå dette løftet isteden blitt til et øremerket statlig tilskudd som skal gå til 600 flere lærerårsverk. Disse fordeles på ungdomsskoler med dårlig lærertetthet. Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, er ikke fornøyd. Det er helt klart at dette ikke er minsteressursnormen som regjeringen lovet i tiltredelseserklæringen, sier Mimi Bjerkestrand i en pressemelding. Vil unngå ufaglærte Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til NRK at dette ikke er løftebrudd. Nei, jeg har funnet en veldig god start på å innfri det kravet som lærere, foreldre og elever har hatt som sitt viktigste: flere lærere i skolen. Jeg er sikker på at de forstår at vi må gå frem slik at vi ikke får flere ufaglærte lærere mens vi trapper opp, sier Halvorsen til NRK. Begrunnelsen for denne framgangsmåten skal være at regjeringen frykter at en maksgrense vil føre til at mange ufaglærte presses inn i skolen. God nyhet for noen Forsøket starter skoleåret 2013/2014 og går over fire år. Ungdomsskoler med svake resultater og lav lærertetthet prioriteres i fordelingen av lærerårsverk, og ordningen koster 376 millioner kroner årlig. Det er en god nyhet for noen skoler men kunne vært en god nyhet for mange flere. 600 flere lærere på ungdomstrinnet er et viktig steg på veien, men det er bare det: Et steg på veien, sier Mimi Bjerkestrand. Hun mener det er uholdbart å måtte vente fire år på en opptrapping. Fortsatt vil det være mange skoler som har altfor mange elever per lærer, sier Bjerkestrand. Fornøyde kommuner kommunesektorens organisasjon ks er fornøyd med at regjeringen ikke endrer loven. Det må være viktigere å bruke friske midler i skolen på andre tiltak med bedre dokumentert effekt for elevenes læring, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, i en pressemelding. Han mener en minstenorm for lærertetthet vil være uklok detaljstyring av kommunenes ressursbruk. Samtidig er man i KS spent på hvordan regjeringen vil finansiere de 600 nye årsverkene. Det er viktig at en slik satsing ikke dekkes ved å stramme inn kommunenes mulighet til å gi gode tilbud til for eksempel syke og pleietrengende eldre, sier Eide. 8 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
- LO viktig for voksnes læring Kunnskapsministeren Kristin Halvorsen inviterte LO til samarbeid om voksnes læring under LOs utdanningspolitiske konferanse. LO kan arbeide for at flere får faglig påfyll gjennom hele livet, mente Halvorsen. strammere skolebudsjett i Oslo I forhold til årets driftsbudsjett får Osloskolene rundt 30 millioner kroner mindre neste år. Det er fordi elevtallsveksten kun kompenseres med 80 prosent. Terje Vilno i Utdanningsforbundet sier Høyre-styret i Oslo bløffet om budsjettvekst. Lærarutdanning kvar fjerde plass står tom 2900 studentar har i haust begynt på grunnskolelærarutdanning. Utdanninga har plass til om lag 3800 førsteårsstudentar. tekst Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no Sjølv om det i år var ein relativt stor auke i søkjartalet til lærarutdanninga samanlikna med dei siste åra, er det langt frå alle av dei som har fått plass, som begynner på studiet. Utdanning har freista å få oversyn over kor mange studentar som har starta på lærarstudiet i haust. Vi har kontakta dei 22 studiestadene ved universitet og høgskolar som har ei eller anna form for lærarutdanning og spurt kor mange som har møtt fram og starta på studiet. Men først seinare i haust, når studentane har registrert seg og betalt semesteravgift, får vi sikre tal. Ut frå tala Utdanning har samla, ser vi same tendens som tidlegare år. Statistikken til Samordna opptak for 2010 og 2011 viser at i underkant av 4000 søkjarar fekk tilbod om lærarutdanning for 1.-7. trinn og for 5.-10. trinn. I 2010 møtte 2662 studentar, i 2011 var talet 2643. Samanlikna med Utdanning sine tal frå i år tyder det på at vi i år har drygt 250 fleire nye lærarstudentar. For fem år sidan hadde litt over 5000 ungdommar lærarutdanning som førsteval. I år var det over 7500. Det viser statistikken til Samordna opptak. Likevel blir det ikkje mange fleire lærarstudentar. Indikatorrapporten frå Gnist 2011 viser at av 100 førstevalsøkjarar til lærarutdanning var det mellom 37 og 49 som faktisk møtte til studiestart det året, uavhengig av type lærarutdanning. Det nasjonale tiltaket Gnist frå 2008, med undertittelen «den store lærarsatsinga», skal skape positiv merksemd og auka rekruttering til læraryrket. Langt fleire søkjer lærarutdanning enn det er plasser til. Likevel står kvar fjerde plass tom ved studiestart. illustrasjonsfoto: ErIK M. SUNDT - Urovekkjande Steffen Handal Jan Olav Ellingvåg begge FOtO: MarIaNNE ruud - Fråfall i utdanninga er ikkje nytt, seier steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Ein rapport om dei nye lærarutdanningane retta mot grunnskolen som kom i vinter, viste at 20 prosent hadde slutta studia etter eit år. Det er urovekkjande, seier han. - Auka søkjartal er positivt. Men det er ikkje nok. Lærarutdanninga må bli så god at studentane fullfører utdanninga og vel å jobbe i skolen. Ein betre mentorordning for de nyutdanna er viktig, seier Handal. - Problemet er samansett. Det er viktig å sjå på årsakene til at folk sluttar i yrket, og vi kjem ikkje utanom å snakke om løn, seier Handal. - Vi reagerer på at departementet framhevar kor mange som søkjer lærarutdanning når så mange ikkje er kvalifiserte eller ikkje tar fatt på utdanninga, seier leiar for Pedagogstudentane, Jan Olav Ellingvåg, som meiner det er vanskeleg å seie kvifor mange kvalifiserte søkjarar ikkje møter. - Vil de gjere noko for å finne ut av dette? - Pedagogstudentane kjem ikkje til å granske dette, men vi vil be om ei gransking av saka. - Det synest som om Gnist-satsinga ikkje har gitt lærarutdanninga det løftet ein ynskjer? - Vi ser at lærarutdanning har vorte meir populær. Når mange søkjer, men ikkje kjem inn, kan årsaka vere karakterkrava. Det er grunn til å spørje om kor mange lærarar vi mistar på dette viset. Skjerpa krav til søkjarane, slik Høgre vil, vil forverre situasjonen, seier Ellingvåg. 9 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Aktuelt navn Vedkløyver klar for TV-aksjonen Grete Faremo fortjener straffelekse i asylpolitikk, mener John Peder Egenæs, som gleder seg til TV-aksjonen. tekst og foto Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no John Peder Egenæs (52) Hvem Generalsekretær i Amnesty International Norge Aktuell Fronter TV-aksjonen 2012. Aksjonsdagen er 21. oktober. Pengene skal gå til Amnesty Internationals kampanje «Stå opp mot urett». Organisasjonen arbeider for menneskerettighetene gjennom å informere, undervise, etterforske og aksjonere. «Jeg skulle gjerne hørt Mahatma Gandhi fortelle om den ikke-voldelige kampen for å frigjøre India fra Storbritannia.» På hvilken måte arbeider amnesty for å nå ut til lærere og elever i norge? I forbindelse med TV-aksjonen har vi laget egne undervisningsopplegg, som skal videreføres etterpå. Vi har også besøkt 5 barneskoler og 5 videregående skoler der elevene har laget kunstverk de har gitt til TV-aksjonen. Hva betyr sosiale medier for mulighetene til å drive politisk aktivisme? Facebook og Twitter gir oss mulighet til å drive toveiskommunikasjon på en annen måte enn når vi kommuniserer gjennom informasjonsmateriell og tradisjonelle medier. Har du nytte av din bakgrunn som lærer i jobben som generalsekretær i amnesty? Så absolutt og på mange plan. Blant annet har lærerutdanningen og praksisen fra læreryrket lært meg hvordan man står opp i en forsamling og snakker til folk og hva slags holdning man bør ha dersom man ønsker å komme i dialog med dem. Hva må til for å utvikle en god skole? Skolen må ta barn og unge på alvor. Elever må kunne føle seg trygge og bli sett. Lærerne må få tilbake den rollen de skal ha. Det betyr færre elever i klassen, samt å rydde unna alle de administrative oppgavene som stjeler tid. Dessuten må elevers praktiske ferdigheter verdsettes. Hvem ville du gitt straffelekse? Det må bli Grete Faremo. Da hun kom inn i Justisdepartementet, forsvant dialogen om asylpolitikken. Straffeleksen skulle handlet om lytting og inkludering. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Jeg vil lære dem som drømmer seg tilbake til 1950-tallet da alle hadde samme bakgrunn, samme idealer og så på samme TV-kanal om styrken i å leve i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Hvilke lag og foreninger er du medlem i? Amnesty International og fotballaget mitt, Nordstrand Idrettsforening. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? En venn av meg, Steve Crawshaw, har skrevet boka: «Small Acts of Resistance: How Courage, Tenacity and Ingenuity Can Change the World». Den må jeg få lest. Hvem er din favorittpolitiker? Aung San Suu Kyi. Jeg har stor respekt for hvordan hun klarer å tenke langsiktig, hvordan hun er opptatt av å ivareta minoritetenes rettigheter. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg skulle gjerne hørt Mahatma Gandhi fortelle om den ikke-voldelige kampen for å frigjøre India fra Storbritannia. Hva gjør du for å få ut frustrasjoner? Jeg feller trær og hugger ved. Mange tror det handler om rå kraft, men det handler om god teknikk, om å bruke øksa riktig. En skikkelig meditativ aktivitet. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Mitt engasjement for Amnesty. Hva håper du amnesty får ut av årets tv-aksjon? Vi håper at vi klarer å rekruttere 100.000 bøssebærere, at vi får mange nye medlemmer og at de som eksponerer seg gjennom TV-aksjonen, melder seg inn. Muligheten TV-aksjonen gir til å reise rundt til konferanser og skoler for å fortelle om organisasjonen jeg er så glad i og stolt av å jobbe for, er helt unik. 10 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstartspakke som tilbys alle landets barnehager. På www.iktsenteret.no bygger vi ressursbank for barnehager, skoler, kommuner, fylker og lærerutdanninger. Visste du at vi har over 70 nettbaserte veiledere, rapporter og faktaark for barnehagepersonell, lærere, skoleledere, skoleeiere og IT-personell? GrUnnopplærinG Førskolelærer- UtDanninG lærerutdanning senter For ikt i UtDanninGen Vi motiverer barn, elever og studenter til bedre læring med smart bruk av ikt. lese DE fem BasisfErDighEtENE 1+2 skrive regne Brukes IKT smart styrker det elevenes fagforståelse. MuNtlig Digital kompetanse 600.000 Og 20.000 har lært mer om nettvett og personvern gjennom dubestemmer.no. ElEvEr lærere internasjonalt: itec prøver ut metoder og verktøy for fremtidens læring i 100 klasserom i Norge og 1.000 i Europa. etwinning kobler lærere i Norge med 170.000 lærere i Europa. Monitor 2011 viser at over 50 % av lærerne på alle trinn opplever for lite pedagogisk støtte til bruk av IKT. Kun 51 % av elever på 9. trinn vet hvordan de kan bruke et regneark for å tegne en graf. Kun 25 % av elever på 9. trinn vet hvem som eier bilder de selv legger ut på Facebook. BarnehaGe Utdanning.no er Norges største nettbaserte tjeneste om utdanningsmuligheter og karrierevalg. Jeg forstår matte bedre når jeg kan visualisere grafer og utregninger. Bildene fra bondegården blir til en fin historie jeg skal fortelle mamma om. Monitor kartlegger pedagogisk IKT-bruk i skolen for å kunne identifisere hindringer og gjøre teknologibruk mer effektiv. Utdanning.no har 2,5 mill BEsøk i året Utdanning.no lar deg søke i over 5.000 utdanningsvalg og har 500 yrkesbeskrivelser. Vi har ansvaret for Feide til grunnopplæringen. Med en sikker og enkel Feide-login får lærere og elever tilgang til digitale læringsressurser og muligheter for tilpasning til den enkelte elev. Fremtidens læringsarena Besøk rom For læring for utvikling av god pedagogisk praksis: http://rfl.iktsenteret.no 500.000 375.000 ovttas.no har BeSøk MåNED 1.000 hver av pedagoger som underviser samiske barn og elever. ovttas.no samler og utvikler samiske digitale læremidler. Digitale læremidler. Vi utarbeider kvalitetskriterier for digitale læremidler. 500.000 elever og lærere i grunnopplæringen bruker Feide bare 375.000 igjen. Finn ut mer på iktsenteret.no/bedrelaering
Hovedsaken Yrkesfagelever Søker seg ti Bare 55 prosent av dem som starter skoleåret på påbygg til studiekompetanse består. Likevel ønsker nesten alle yrkesfagelever seg plass på påbygg. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011
l stryk 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken YrkeSfagelever og StudiekompetanSe 12 av 14 elever rekker opp hånda når Utdanning spør hvem som vil ta ettårig påbygging til studiekompetanse. Statistikken sier at nesten halvparten av påbyggingselevene ikke får eksamen. tekst Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no FOtO Erik M. Sundt Yrkesfagelever vil ikke ha fag «Matematikk er det vanskeligste faget» Maya Bryhn, yrkesfagelev, om å ta påbygg til studiekompetanse Det er ikke noe nytt at så mange planlegger å ta påbygging. Slik har det vært de siste årene, sier Eivind Bratberg, lærer i denne andreklassen i barne- og ungdomsarbeiderfag ved Røyken videregående skole i Buskerud. I fjor høst begynte 13.176 ungdommer på generell påbygging til studiekompetanse. 55 prosent av dem besto alle fag. 45 prosent forlot skolen uten verken studiekompetanse eller fagbrev. Yrkesfaglærer Bratberg samler denne morgenen elevene sine på videregående trinn 2, barne- og ungdomsarbeider, til samlingsstund. Temaet er «Fugl». Elevene setter seg i en ring i den bakerste delen av klasserommet, der de skal delta i et rollespill. Elevene spiller barn i barnehagen som skal gjette på ulike fuglearter, lære om trekkfugler og standfugler, ulike arter, hva fuglene spiser og synge sanger om fugler. Læreren observerer og noterer. Skal du studere videre ved høyskole eller universitet, er det nødvendig med studiekompetanse, sier Ida Engh etter timen. Utdanning har spurt hvorfor hun vil ta påbygging neste år. Ida Engh gikk ett år på design og håndverk før hun valgte å krysse over til barne- og ungdomsarbeiderfaget. At hun skal ta høyere utdanning, er det eneste hun er sikker på når det gjelder utdanningsløpet videre. Hun tenker på både veterinærstudiet og jus. Likevel angrer hun ikke på at hun begynte på et yrkesfaglig løp i stedet for det vanlige treårige programmet på studiespesialiserende. De praktiske fagene har gjort skolen mer motiverende, sier Ida. Er du redd for ikke å klare de teoretiske kravene i påbyggingsåret? Nei, jeg regner med å klare det. Jeg har tenkt å ta matematikkeksamen i år ved å lese på egen hånd. Da får jeg ett fag mindre til neste år, sier Ida. Rapporten «Påbygg et gode eller en nødløsning?» fra forskningsstiftelsen Nifu viser at matematikk og norsk er de to fagene der flest elever stryker. Flest elever strøk til eksamen i norsk hovedmål. De utgjør hver femte påbyggingselev. På andreplass kom matematikk, viser rapporten fra Nifu. Norskfaget er omfattende med 10 timer norsk i uka, sier elev Maya Bryhn. Hun har sett på timeplanen til elevene som går påbygg nå. Det høres mye ut, men jeg er innstilt på at det blir et krevende år, sier Maya, som er fast bestemt på at hun vil ha studiekompetanse. Derfor har hun alt tatt grep for å sikre at hun blir av den halvparten av påbyggingselevene som ikke stryker: Matematikk er det vanskeligste faget. Det hadde vi bare det første året på yrkesfag. Noen av oss tenkte at det kom til å bli hardt å begynne med matematikk igjen på påbygging neste år, siden vi ikke har matematikk i år. Derfor satser vi på å ta matematikkeksamen som privatister i løpet av året. Christine Knudsen Simensen er enig. I påbygningsklassen på Røyken møtte Utdanning Mari Gustafson. Hun begynte på barne- og Stadig flere elever velger påbygg, bekrefter kontaktlærer Eivind Bratberg på barne- og ungdomsarbeiderfag. 14 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Elevene som går på barne- og ungdomsarbeiderfag på Røyken videregående skole, har planer om videre studier. Derfor blir det påbygg neste år. Bak fra venstre: Celina Torgersen og Julie Kjellemo. Fra venstre foran: Maja Bryhn, Mailin Sabiha Riise Askø og Matilde Sagstad. brev Et gode eller en nødløsning? Etter to år på yrkesfag ønsker 92 prosent av elevene å gå videre med påbygg til generell studiekompetanse framfor læreplass. Det viser rapporten «Påbygg et gode eller en nødløsning?» fra Nifu. Samtidig var det i fjor 45 prosent av elevene på påbyggingsåret som enten strøk eller falt fra på landsbasis, ifølge ferske tall fra Kunnskapsdepartementet, presentert på pressekonferanse 30. august. Mange begynner på påbygg trass i at de har strøket i minst ett fag. Av de 2801 som i fjor begynte på påbygg med stryk i minst ett fag, strøk 80,5 prosent. ungdomsarbeiderstudiet, men var hele tida fast bestemt på å velge påbygg til studiekompetanse etter de første to åra. De høye stryktalla har tydeligvis ikke skremt henne. Planen er å studere psykologi, og hun har allerede sjekket ut et psykologistudium i Danmark hun mener er interessant. Mari angrer ikke på at hun valgte to år på yrkesfag og påbygg i stedet for tre år med studiespesialiserende. Jeg har lært veldig mye om barn og barns utvikling, kunnskaper jeg vil få nytte av både når jeg skal studere videre og når jeg eventuelt får egne barn. Derfor er jeg svært fornøyd med utdanningsvalget jeg gjorde, sier hun. Mangelen på læreplasser er et kjent problem, og det kunne framstå som naturlig at denne mangelen gjorde påbyggingsåret populært. Men ifølge rapporten svarer 92 prosent at de søker påbygging fordi de vil ha studiekompetanse, ikke fordi de ikke har fått læreplass. Klassekameraten til Mari, Iver Grimstad, fikk lærekontrakt da han var ferdig med de to skoleåra på barne- og ungdomsarbeiderfaget i fjor Jeg telte på knappene helt frem til søknadsfristen om jeg skulle velge lærekontrakt eller påbygg. Jeg endte opp med å velge påbygg til studiekompetanse, sier han. For faget Teknisk allmenne fag, TAF, er det nå prøvd ut en alternativ organisering. Faget er en fireårig utdanning som veksler mellom teori og praksis gjennom hele utdanningsløpet og som gir elevene både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Eivind Bratberg tar til orde for å prøve ut en lignende modell både i barne- og ungdomsarbeiderfaget og for helsefagarbeidere. Han mener dette vil gi flere fagarbeidere i framtiden og får støtte fra elevene. Dersom jeg kunne fått begge deler i løpet av fire år, ville jeg valgt det, sier Iver Grimstad. Hva med å fullføre fagbrevet først og så vende tilbake for å ta påbygg etterpå, spør Utdanning. Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Utdanningsforbundet har rådet elevene til å velge slik. Vi ønsker ikke å bruke fem år på å ta videregående, er svaret fra en samstemt klasse. På spørsmål om russefeiringen er årsaken til at så mange elever velger påbygg til studiekompetanse, er svaret fra elevene på Røyken at dette ikke er en viktig grunn. Likevel sier flere av elevene at de ser det som et pluss at de kan være russ sammen med venner på samme alder. Mange elever begynner tidlig med å planlegge russefeiring og russebuss, men mitt inntrykk er at de har et bevisst forhold til hvorfor de velger påbygg til studiekompetanse. Det handler om ikke å lukke døren til videre studier, sier Bratberg. «de har et bevisst forhold til hvorfor de velger påbygg til studiekompetanse.» Eivind Bratberg, yrkesfaglærer 15 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Hovedsaken YrkeSfagelever og StudiekompetanSe For mange velger påbygg Mange tror kanskje to år på yrkesfag og ett år med påbygg er en enkel vei til studiekompetanse. Men de oppdager raskt at påbyggingsåret er veldig krevende, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun er bekymret over at bare 55,2 prosent av de 13.176 elevene som tok påbygg forrige skoleår, besto. Fylkeskommunene oppretter for mange plasser på påbygging til generell studiekompetanse, mener kunnskapsministeren. Er det mulig å gi yrkesfagelevene mer fellesfag de første to årene for å gjøre det enklere for dem å bestå påbyggingsåret, for eksempel mer norsk og matematikk? Dette kan være en vei å gå, men samtidig kan det føre til mindre tid til praksis og yrkesteori. Slike vanskelige avveininger må vi bruke mer tid på. Alle fagplanene skal nå gjennomgås i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet og stortingsmeldingen som kommer våren 2013, sier Halvorsen. Hele 92 prosent av elevene på yrkesfag har påbygg som sitt førstevalg, viser Nifus rapport. Hvordan skal du endre det? Her er det flere veier å gå. En mulighet er å opprette flere fireårige utdanninger etter modell fra Teknisk allmenne fag (TAF), der elevene får både yrkeskompetanse og studiekompetanse. En annen mulighet er å oppfordre flere til å ta fagbrev først og deretter ett år med påbygg. Elever som velger sistnevnte modell, har ikke rett til et påbyggingsår, men må kanskje ta det som privatister. Hva er din kommentar til det? Rogaland har innført en rett for yrkesfagelevene til å ta påbygg etter fagbrevet. Vi må vurdere om en slik rett bør innføres i alle fylker, sier Halvorsen. Bør flere elever få adgang til høyere utdanning ved at de bygger videre på yrkesfagutdanningen sin, slik det nå er lagt opp til for ingeniørstudiet? Jeg er opptatt av at vi ikke skal stenge døren for noen, så dette må vurderes. LO vil gjøre alle elever generelt studiekompetente etter videregående opplæring. Hva mener du? Forslaget er kontroversielt, blant annet er Unio og Utdanningsforbundet imot. Men vi skal vurdere også dette forslaget i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet, svarer Halvorsen. «Påbyggingsåret er veldig krevende.» Kristin Halvorsen, kunnskapsminister For å bestå påbyggingsåret tar mange av elevene på Røyken videregående skole matematikk som privatist. Seks prosent ø Etter to år på yrkesfag har bare seks prosent av elevene fagbrev som første prioritet. Det har nok eksistert en oppfatning om at elever søker påbygg fordi de ikke får læreplass. Men søkertallene viser at 92 prosent av elevene hadde påbygging til generell studiekompetanse som sitt førstevalg, påpeker forsker Eifred Markussen. Han står bak forskningsrapporten «Påbygg - et gode eller en nødløsning?» sammen med Silje Kristin Gloppen i forskningsstiftelsen Nifu. I rapporten har de sett på hvordan yrkesfagelever i fem utvalgte fylker greide seg gjennom ett år med påbygging til generell studiekompetanse skoleåret 2010/2011. I forbindelse med rapporten gjennomførte Nifuforskerne en spørreundersøkelse blant rektorene. Her svarte halvparten - 33 av 66 - at mangel på læreplass er hovedforklaringen på at elever velger påbygging til generell studiekompetanse. Men Markussen mener at når så mange setter påbyggingsåret som førsteprioritet, betyr det at det er mer som motiverer enn mangelen på læreplasser. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kritiserer nå fylkeskommunene for å ha opprettet for mange elevplasser på påbygg til studiekompetanse. Med færre plasser vil karakterkravene for å komme inn bli høyere og en større andel vil trolig gjennomføre. Er det lurt? Et slikt grep vil lett kunne få opp gjennomføringsprosenten på påbygg, men da blir spørsmålet: Hva skjer med alle dem som ikke kommer inn på påbygg? Dette er svake elever. Om de ikke får læreplass, er det sannsynlig at de enten avslutter videregående opplæring etter det andre året i skole, eller at de begynner på et annet tilbud hvor de sannsynligvis også vil slite, prestere dårlig og enten stryke eller slutte. Å redusere inntaket til påbygg 16 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Ikke overrasket «Skal myndighetene få flere til å velge et yrkesfaglig løp, må innholdet i yrkesfagene gjennomgås og elevene gis mulighet til å studere videre etter fagbrev.» Axel Fjeldavli, leder i Elevorganisasjonen nsker fagbrev Jeg er ikke overrasket over at så få elever består påbyggingsåret, sier axel Fjeldavli, leder i Elevorganisasjonen. Hva bør gjøres? Utdanningsmyndighetene må nå gjennomgå alle læreplanene, både for yrkesopplæringen og for påbyggingsåret, for å legge opp til et bedre sammenhengende løp for yrkesfagelever som velger påbygg. Så komprimert som opplegget er nå, med ti timer norsk i uken, blir det vanskelig for elevene å fordøye alt stoffet. Matematikken er også veldig krevende, når elevene bare har hatt ett år med matematikk før, sier Fjeldavli til Utdanning. Hva skal til for at flere velger fagbrev? Mange elever har ikke bestemt seg for yrkesvalg. Da føles det tryggere å satse på studiekompetanse slik at de har flere valgmuligheter senere. Skal myndighetene få flere til å velge et yrkesfaglig løp, må innholdet i yrkesfagene gjennomgås og elevene gis mulighet til å studere videre etter fagbrev. Hva mener elevorganisasjonen om forslaget om flere fireårige løp etter modell av Teknisk allmenne fag (TAF), der elevene både kan få yrkeskompetanse og studiekompetanse i løpet av fire år? Vi er veldig fornøyde med TAF og mener at slike vekslingsmodeller bør utvides til flere fag. Da har elever mulighet til å ta høyere utdanning innen det fagområdet de valgte i videregående skole. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Utdanningsforbundet råder elever til å ta fagbrev først og deretter påbygg som et femte år. Hva mener Elevorganisasjonen om det? For mange elever blir dette en for lang vei å gå hvis de allerede tidlig i utdanningsløpet vet at de vil ta høyere utdanning. Da er det mer fornuftig å satse på en fireårig vekslingsmodell, som TAF. Modellen med to år på skole og to i lære har ikke fungert bra for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere, så her bør det legges opp til å prøve ut noe nytt, sier han. Hva mener du om å redusere antallet timer i fellesfagene i de yrkesfaglige programområdene og heller rendyrke yrkesfagene mer? Det kan være et alternativ, men samtidig må vi passe på at vi ikke hindrer elever fra å studere videre dersom de ønsker det. Dette er vanskelige spørsmål, sier Fjeldavli. Vil styrke yrkesfagene er en god idé bare dersom man kan tilby dem som ikke kommer inn et annet reelt tilbud som de er motivert for og i stand til å mestre, sier Markussen. Hva mener du med et annet reelt tilbud? Det vil avhenge av den enkeltes forutsetninger, men det kan være læreplass eller et tredje yrkesfaglig år på skolen som avsluttes med fag- eller svennebrev. En annen mulighet er praksiskandidatordningen for elever som i første omgang ikke tar sikte på å oppnå fullt fagbrev. Lærekandidatordningen, som er et tilbud til voksne om fagopplæring, kan også være et alternativ, mener Markussen. Hva må til for å få flere til å fullføre en yrkesfagutdanning? Dersom det ikke er mulig at de som virkelig ønsker en fagutdanning, kommer i lære, må fylkeskommunene ta et større ansvar for å gi flere elever tilbud om et tredje yrkesfaglig år på skolen. Fagbrev etter å ha vært lærling er selvsagt den beste yrkesfagutdanningen, men det er mye bedre at de unge får et fagbrev gjennom skolen enn at så mange slutter eller mislykkes på påbygg. Også Solveig Eldegard i Utdanningsforbundets sentralstyre er bekymret over at så få elever består påbygg til studiespesialiserende. Hun mener det er viktig at ingen dører stenges for elevene som har valgt yrkesfag, og at de gis muligheten for påbygging til studiekompetanse. Målet må likevel være å motivere flest mulig av elevene til å fullføre yrkesfagutdanninga. Rådet hennes er derfor å gi en lovfestet rett til et påbyggingsår for de elevene som tar fag- eller svennebrev først og så påbyggingsåret som et femte år. Hele 92 prosent av søkerne til påbygg har imidlertid dette som sitt førstevalg fordi de ønsker å ta høyere utdanning. Hvordan kan man da få flere til å velge lærekontrakt og fagbrev? Yrkesfagene må styrkes på yrkesfagenes egne premisser. Kanskje strukturen i skolen må endres noe? Kanskje ikke alle yrkesfag må legges opp som to år i skole og to år i lære. Vi må også se på overgangen fra skole til lærekontrakt og fagbrev. Kan noe gjøres her slik at flere velger lærekontrakt og fagbrev? Mange elever mener fem år i videregående med både fagbrev og påbygging er for lang tid. Både politikere og elever har tatt til orde for at for eksempel førskolelærerutdanningen åpner for søkere med fagbrev innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. Støtter dere det? Utdanningsforbundet er positive til en kombinasjon av teori og praksis som bakgrunn for opptak ved enkelte høyskoleutdanninger. Det viktigste er at kvaliteten og oppnådd kompetanse ved utgangen av studiet ikke svekkes. Når det gjelder lærerutdanning, mener vi at den krever et visst nivå av allmennkunnskap, og vi ønsker ikke at det åpnes for en ny og spesielt tilrettelagt førskolelærerutdanning nå som den nye barnehageutdanninga er i ferd med å implementeres, sier hun. 17 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012
Kort og godt «Selv om alle Sveriges riksdagsrepresentanter våknet i morgen, overbevist om at uavbrutt økonomisk vekst ikke er holdbart, har de ikke mandat til å endre dette. Vi har et system som har gjort oss maktesløse.» Nina Björk, forfatter og debattant, til Dagens Nyheter 16. september Entreprenørskap Pensjonister Lærerkurs i Hellas 20 lærere fra grunnskole og videregående skole deltok på et ti studiepoengs ukeskurs i entreprenørskap i skolen i Hellas nå i sommer. Kurset var skapt av førstelektor Anne Selvik Ask, universitetslektor Hilde Witsø (begge ved Universitetet i Agder (UiA)), historiker og gründer Andreas Aase og seniorrådgiver Bjørn Egil Hansen fra Ungt Entreprenørskap (UE). Rune Heiestad fra Mailand videregående skole og Tone Helstad Glomsrud fra Rakkestad ungdomsskole deltok som ressurslærere. Deltagerne lærte om pedagogisk entreprenørskap og å utvikle en handlingsplan for entreprenørskap ved egen skole. I tillegg fikk de et godt nettverk, faglig påfyll og inspirasjon. Mange var alene om å undervise i entreprenørskap ved sin skole og i ferd med å bli utbrent. Kurset startet med en oppgave i regi av Hansen: å vise Utstilling Lær om Sri Lanka Fornøyde deltakere under entreprenørskapskurs i sommer i Thermi på Lesvos. FOTO: PRIVAT hvordan et forfalt hotell kunne få nytt liv. Deltakerne fikk også innblikk i lokal historie og næringsliv. Arkitekt og hotelleier Iannis Troumpounis var veileder og leder av juryen som vurderte svarene. Ressurslærerne foreleste om entreprenørskap og deltok i gruppene med veiledning og gode råd. Deltagerne fikk mange tips til hvordan utvikle og bruke ulike metoder i egen skole. Aase gjennomgikk utvikling av handlingsplaner og foreleste om ulike mennesketyper. Witsø foreleste om de nye valgfagene på ungdomstrinnet og hvordan knytte dem til utdanningsprogram i videregående skole. Ask foreleste om pedagogisk entreprenørskap og om hvordan man ved UiA jobber med studentbedrifter. I oktober møtes deltakerne til en entreprenørskapsdag på UiA med forelesning av høgskolelektor Inger Karin Røe Ødegård. Her skal de også presentere eksamensoppgavene sine. Et nytt kurs, som annonseres i Utdanning, holdes i juni 2013. Innsendt av Tone Helstad Glomsrud 28 Finnmarks-pensjonister samlet til treff i Vadsø. Møttes i badstu- og kvenbyen Vadsø Finnmarks-pensjonister som har hatt sitt arbeid i barnehage, skole og administrasjon, møttes i Vadsø nylig. De fleste er fortsatt aktive i lokalsamfunnene i fylket. Edel Hætta Eriksen, Kautokeino, i kofte, var eldste deltaker. Pensjonistutvalget i Finnmark, leder Karl Berg, Kvalsund; Eva Larsen, Sør-Varanger og Synnøve Jørgensen, Alta, var vertskap. De takket for seg som utvalg. Nytt utvalg vil overta. Bjørnar Mjøen, nestleder i fylkesstyret og kontaktperson for pensjonistutvalget i Finnmark og Torgeir Pettersen fra pensjoniststyret i Utdanningsforbundet var gjester. Begge kom med gode og dårlige nyheter fra organisasjonen og svarte på veldig mange spørsmål. Lokal vert, Trygg Jakola, Vadsø, sørget for lokalt tilpasset program med besøk på Vadsø Museum - Ruijan Kvenmuseum, ansvarsmuseum for kvensk kultur og Finnmark Fylkesbibliotek. Deretter reiste vi med buss til kafé og overnattingstedet Pikkuskitsi i Vestre-Jakobselv, der Trygg Jakola kåserte og allsangen lød i det nedlagte fiskebruket. Underdirektør Tor-Sverre Pedersen hos Utdanningsdirektøren, presenterte nytt fra barnehageog grunnskoleområdet i Finnmark. Av Asfrid Karlsen, Lakselv Nytt på nett: «Don t measure me» er en utstilling om samtidskunst fra Sri Lanka ved Historisk museum i Oslo. Den åpnet 23. mars og tas ned 19. november. Den politiske konflikten mellom singalesere og tamiler har skapt dype sår. Kunstutstillingen reflekterer og problematiserer dette. Samtidig handler den om andre utfordringer i den postkoloniale samtiden, gjerne med et ironisk blikk fra kunstnerne. I sammenheng med utstillingen arrangeres i høst omvisninger, en Sri Lanka-festival, fortellerstunder med myter og legender fra Sri Lanka og visning av kortfilmen «Vanni Mouse». Festivalen finner sted 29. september, med forestillingen «The Jeweled anklet Silappathikaram». Arrangementet skjer i samarbeid med Oslo kulturskole, Rikskonsertene og Barnekunstmuseet. Bli kjent med Sri Lanka gjennom utstillingen «Don t measure me» på Historisk museum, i Oslo. FOTO: ANN C. EEK/KULTURHISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO. kortreistgjestebud.no Hver høst arrangerer Tingvoll barne- og undomsskole «Kortreist Gjestebud», med økologisk og kortreist profil. Fra skolestart fram til høstferien lager 1-10.-klasse ulike produkter for salg. Nå lanserer skolen nettstedet www.kortreistgjestebud. no. Det inneholder undervisningsopplegg, oppskrifter, nyheter, linker til andre nettsteder med mer. Nettstedet er et samarbeid med Tingvoll.net. 18 UTDANNING nr. 16/5. oktober 2012
Ut i verden Peru Fornybar energi gir utdanningen kraft Elever ved en skole i en peruansk landsby bruker bærbare datamaskiner i skolen og gjør hjemmelekser på pc-ene, til tross for at landsbyen de bor i, mangler elektrisitet. En vindmølle og sju solcelle paneler forsyner pc-ene med strøm. Mølla og solcellepanelene er donert av EU, skriver aljazeera.com. India Demonstrerer mot voldtekt Skolebarn bærer plakater under en protestmarsj mot voldtekt av en jente på 11 år. Tusenvis av demonstranter marsjerte gjennom bydelen Nagaland i Dimapur, India, i protest mot voldtekten av en elleveårig jente, utført av en 65 år gammel man. Voldtekten ble anmeldt av naboer etter at o eret klaget. FOTO: MAO CAISII / DEMOTIX / SCANPIX Storbritannia Strid om merarbeid for lærere Ledere for lærerorganisasjoner har kritisert Englands øverste skoleinspektør, Sir Michael Wilshaw, etter at han har sagt at de må undervise ekstra timer hvis de ønsker lønnsøkning, skriver bbc.co.uk. Wilshaw har uttalt at lærere som var ute av skoleporten klokka 15, ikke skulle få økt lønn, mens de i lærerstaben som tok enda en tørn etter 15, skulle bli godt betalt og forfremmet. USA Testing av femåringer vinner terreng Et nasjonalt press for å gjøre offentlige skoler strengere og stille lærerne mer til ansvar for elevresultatene har ført til massiv testing i barne hagene, melder nyhetsbyrået Reuters. Flere tester er underveis, også en som skal avgjøre om femåringene er på rett spor for å lykkes i høyere skole og karriere. Minst 25 stater gir nå grønt lys til i det minste en formell vurdering i barnehagen. Det hele har ført til en opphetet debatt som speiler en dyp nasjonal uenighet om hvor mye standardisert testing som trengs i offentlig skole. Forlat klasserommet for noen timer og bli med som samfunnsplanleggere i Snasen kommune! HVA: KS Besøkssenter HVOR: Åpner 2. mai 2013 HVOR: Kommunenes Hus (Oslo) HVEM: Elever i 10. klasse og videregående skole Les mer på: www.kommunespillet.no 19 UTDANNING nr. 16/5. oktober 2012
Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».. Arkitektur i skolen Anne-Grethe Ellingsen Hvem Lektor ved Østbyen skole i Bodø, og arbeider med Den Kulturelle skolesekken i Bodø Stygt og fint i Bodø Aktuell Har laget et undervisningsopplegg om arkitektur, forankret i læreplanen Kunnskapsløftet, og kurser kolleger i Bodøskolene om dette. Dersom sjetteklassingene fra Østbyen skole fikk bestemme, skulle Solparken sett helt annerledes ut. tekst Og FOtO Birgit Røe Mathisen Denne musikkpaviljongen vender seg mot gata, og snakker ikke til parken. Sarah Willumsen og Emil Erikstad Kristiansen i 6. klasse ved Østbyen skole diskuterer ivrig. Vi er i Solparken i Bodø sentrum. Omkranset av rådhuset på den ene siden og Bodø Domkirke på den andre ligger parken, med trær, benker, et flunkende nytt minnesmerke over 22. juli-ofrene, en statue av komponisten Fridtjof Andersen og en musikkpaviljong fra 1960-tallet. Men dersom 6. klassingene fra Østbyen skole fikk bestemme, skulle denne parken sett helt annerledes ut. Med nærmiljøet som utgangspunkt Læreren deres, Anne-Grethe Ellingsen, har utviklet et undervisningsopplegg i arkitektur. Hun mener kunnskapen det gir, kan gjøre elevene mer stolte av byen sin. Nå holder hun kurs for Bodø-kolleger. Hvorfor er det så viktig at elevene lærer om arkitektur? Arkitektur omgir oss hele tiden. Vi kan ikke velge den bort, slik vi kan med andre kulturuttrykk. Det handler om både bygninger, byer, bruksting og landskaper og er en selvfølgelig del av hverdagen. Arkitekturen påvirker oss og de mulighetene vi har. Det er nødvendig å ha kunnskap om arkitektur, byggeskikk og stilhistorie for å kunne ha innflytelse på hvordan omgivelsene våre skal utvikles, sier hun. Elevene skal også utvikle et språk og begrep for å begrunne hvorfor de syns et bygg eller uterom er stygt eller fint. Læreplanen sier også at elevene skal tilegne seg et språk for å kommunisere rundt dette, sier Ellingsen. I Kunnskapsløftet blir arkitektur knyttet til spesielt kunst og håndverk, matematikk og samfunnsfag. I undervisningen har Anne-Grethe Ellingsen tatt utgangspunkt i læreplanen og kompetansemålene for de ulike trinnene, og laget forslag til oppgaver i arkitektur. Det handler blant annet om at elevene skal gå på jakt etter spesielle detaljer ved bygg, som ulike typer vinduer eller dører, og holde presentasjoner om enkeltbygg i byen. Oppgavene handler også om fredete bygg og hva det betyr at en bygning blir vernet. Stolthet Selv er hun oppvokst i Bodø. Byen ble bombet 27. mai 1940. Omtrent all den gamle trehusbebyggelsen ble jevnet med jorda. Ellingsen har alltid fått høre at byen er stygg Det blir et mantra at Bodø er stygg, men når jeg har gått på jakt etter elementer fra ulike stilartene, har jeg sett at byen har et rikt og mangfoldig arkitektonisk uttrykk. Vi har nesten hele stilhistorien representert i byens hus og bygninger. Dessuten har gjenreisningsarkitekturen sitt eget særpreg og sine egne kvaliteter, sier hun. Hun mener elevene blir både bevisste og stolte av sin egen by når nærmiljøet brukes i undervisningen. Det er viktig å kjenne til viktige signalbygg og kjente bygninger både nasjonalt og internasjonalt. Dessuten er det viktig å kunne gjenkjenne stil- Elevene i 6. klasse ved Østbyen skole har mange meninger om hvordan de syns Solparken skal se ut. Simon Sprækenhus, lærer Anne-Grethe Ellingsen, Tobias Harberg, Stine Ingebrigtsen og Oda Emilie Bakken foran musikkpaviljongen elevene vil ha fjernet. 20 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012