STATSBUDSJETTET Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år."

Transkript

1 Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vi velger å avgrense vårt innspill til to forslag som vi mener er realistisk å kunne få innarbeidet i et budsjett som skal vedtas av Stortinget, gitt dagens partikonstellasjon. Våre to innspill bygger på utfordringer det er bred politisk enighet om: rekruttering av kvalifiserte yrkesfaglærere styrking av «laget rundt læreren» Skolenes landsforbund mener at de største utfordringene i skolen er knyttet til feil tidsbruk og manglende rekruttering til læreryrket. Vi har en forventning om at regjeringen ville komme med tiltak som møter en større bredde i utfordringene i skolen. Vi må innrømme at vi ble skuffet når regjeringen i sitt budsjettforslag så ensidig fokuserer på at nøkkelen til utviklingen i skolen ligger i etter- og videreutdanning. Vi utfordrer de politiske partiene på Stortinget til å vise det norske folk og aktørene i skolen at dere samarbeider om å løse de utfordringene som ligger i skolen, ved å innarbeide følgende i statsbudsjettet for 2015: 1. Tiltak som gir flere kvalifiserte yrkesfaglærere På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har en prosjektgruppe fra NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjennomført et prosjekt for å undersøke behovet for utdanning av yrkesfaglærere. I forbindelse med prosjektet ble det høsten 2013 gjennomført en kartlegging av yrkesfaglærernes alder, yrkesfaglærernes kompetanse og framtidig behov for yrkesfaglærere ved fylkeskommunale videregående skoler over hele landet. Svarprosenten for denne undersøkelsen var 80 prosent. Resultatene er presentert i rapporten Fram i lyset! En kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag. Rapporten viser at mer enn 1000 yrkesfaglærere ikke fylte kravene for fast tilsetting i videregående skole. Andelen som ikke fylte kravene var størst innen følgende utdanningsprogrammer: Bygg og anleggsteknikk (BA): 23 % Teknikk og industriell produksjon (TIP): 21 % Elektrofag (EL): 18 %

2 Undersøkelsen viser at en høy andel av yrkesfaglærerne er over 50 år, og at gjennomsnittsalderen har økt sammenlignet med en undersøkelse i 2007 (Turmo/Aamodt). De videregående skolene som har svart på undersøkelsen, mener det vil bli behov for å tilsette mange nye yrkesfaglærere i løpet av kommende femårsperiode. Både innen BA, EL og TIP er behovet for nytilsettinger anslått til 29 %. En rekke fylkeskommuner har gitt tilbakemelding om at mange skoler sliter med å rekruttere nok yrkesfaglærere. Stipendordning Skolenes landsforbund foreslår at følgende to forslag til tiltak fra rapporten blir satt i verk i statsbudsjettet for 2015: Tiltakene vil styrke rekrutteringen til yrkesfaglærerutdanning (treårig yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y), bl.a. følgende: Det innføres en egen stipendordning for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning. Prosjektgruppen foreslår at stipendet blir på kr per studieår (60 studiepoeng). Det innføres en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som er tilsatt i videregående skole uten å oppfylle krav til fast tilsetting, og som må ta yrkesfaglærerutdanning (YFL/PPU-y). Disse lærerne gis anledning til å søke om ressurser innen rammen av Kompetanse for kvalitet. Økonomi I følge rapporten «Frem i lyset» så er det over 1000 yrkesfaglærere i Norge som mangler formell utdanning. Gruppen som har utarbeidet denne rapporten foreslår at det innføres en stipendordning tilsvarende per 60 studiepoeng. Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen gir 180 studiepoeng, og det vil således koste per student totalt fordelt over 3 år x = En generell stipendordning må man muligens beregne til cirka 1000 personer, også her må det fordeles over 3 år. Man klarer ikke å gjennomføre dette i ett opptak, men en realistisk tanke er at opptak fordeles over 5-6 år. Et opptak på 200 studenter per år vil da koste og til en generell ordning for studenter som kommer fra næringslivet. 2. Arbeidslaget rundt elevene I Norge har vi en fellesskole. Det betyr at alle barn skal gå i den samme skolen. Dette byr på store utfordringer i forhold til tilpassa undervisning. Noen barn er psykisk utviklingshemmet, noen er hemmet fysisk og noen er begge deler. Noen har psykiske og emosjonelle vansker, gjerne med en eller annen diagnose. Og noen er på et kognitivt nivå langt over det som er vanlig for alderen. Alt dette skal skolen ivareta og sørge for at elevene får den opplæringen de skal ha ut fra sine forutsetninger.

3 Norske lærere har ikke forutsetning til å klare alt dette. Mye av det ovenfor nevnte er ikke en del av lærerutdanninga, og bør heller ikke være det. Det fins andre høyskolegrupper som har denne kompetansen. Det er viktig at vi tar i bruk disse i et team rundt elevene. Først da kan vi snakke om en reell fellesskole for alle elever og samtidig vil effekten være at en får fjerna en stor tidstyv fra lærernes undervisningsarbeid. Lærere har ikke kompetanse, eller tid, til å stille diagnoser. En utagerende elev blir selvsagt lagt merke til og reagert på, men kanskje ikke slik det burde blitt gjort. Her kunne eleven og læreren hatt god bruk for en vernepleier, for eksempel. Andre elever kan være innadvendte og stille. Læreren har 29 andre elever og klarer ikke å observere denne elevens problemer. Skal dette avdekkes må man ha inn noen som observerer og kartlegger slikt, på et tidligst mulig tidspunkt. En bør egentlig ha et team av fagfolk så tett opp mot undervisningssituasjoner som mulig. Skolenes landsforbund vil oppfordre til at det settes av penger i budsjettet øremerket til stillinger for andre høyskoleutdanna som i samvirke med lærerne og skoleledelsen vil styrke læringsmiljøet for elevene. Et godt læringsmiljø frigjør tid for læreren og fremmer læring for elevene, ikke bare faglig, men også sosialt og personlig. Eksempler på stillingsgrupper kan være sjukepleier, vernepleier, barnevernspedagoger, sosionomer osv Utfordringen til politikerne er å sikre et kvalitativt godt team rundt elevene i skolen. Dette må sikres gjennom lov og forskrifter, gjennom øremerkede tilskudd til nettopp slike stillinger og en generell vilje til å se at lærere alene ikke kan løse alle skolens utfordringer. Med vennlig hilsen Anne Finborud/s/ leder Bjørn Henriksen/s/ nestleder

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg - høringssvar fra UHR Vi viser

Detaljer

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Et løft i Nes-skolen Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Kapt. 1: Innledning Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 FØRENDE PRINSIPPER FOR

Detaljer

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge?

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge? Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo stort sett klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo ikke sikkert man har det så

Detaljer

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Sluttrapport Dato Desember 2012 SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

Detaljer

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning En helhetlig tilnærming til lærerutdanning Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning Oslo 1. september 2011 1 1 1. versjon som ble sendt til KD var datert 15.08.2011. En

Detaljer

LÆREREN SOM PUBLIKUM 12.03.2011. Undersøkelse av lærernes holdninger til å bruke kulturelle arrangementer som del av undervisningen

LÆREREN SOM PUBLIKUM 12.03.2011. Undersøkelse av lærernes holdninger til å bruke kulturelle arrangementer som del av undervisningen LÆREREN SOM PUBLIKUM 12.03.2011 Undersøkelse av lærernes holdninger til å bruke kulturelle arrangementer som del av undervisningen LÆREREN SOM PUBLIKUM U N D E R S Ø K E L S E U T F Ø R T P Å W E B 2 8.

Detaljer

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal, med bidrag fra Christin

Detaljer

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

Underveis, men i svært ulikt tempo

Underveis, men i svært ulikt tempo RAPPORT 37/2010 Underveis, men i svært ulikt tempo Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform Eli Ottesen og Jorunn Møller

Detaljer

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 - et løft og et løfte Innhold 1 Innledning...5 2 Visjon, posisjon og hovedstrategier...6 3 Hvordan ser den gode akershusopplæringen ut?...9 4 Generelle kvalitetsbeskrivelser

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

1. Demokrati, verdier og velferd

1. Demokrati, verdier og velferd 1. Demokrati, verdier og velferd Norge er et demokratisk land. Demokrati betyr folkestyre. Landet er styrt av politikere som er valgt av folket, og flertallet bestemmer. På denne måten er det folket som

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014 Godtfolk, kjære alle sammen Først vil jeg si tusen takk for at jeg har fått denne anledningen til å dele

Detaljer

Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess

Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess Veien mot en ny kommune Veileder for utredning og prosess Innhold Forord... 2 Innledning... 3 Sentrale mål og føringer... 4 Status... 6 Et felles framtidig mulighetsbilde... 11 Tilråding, informasjon og

Detaljer

Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier?

Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier? Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier? Elisabeth Hovdhaugen, Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Per Olaf Aamodt og Sveinung Skule Rapport 50/2013 Videregående opplæring

Detaljer

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» Beregnet til Senter for IKT i utdanningen Dokumenttype Rapport, versjon 1.1 Dato 1. mars 2013 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN KARTLEGGING AV SKOLENES

Detaljer

Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet

Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet RAPPORT 39/2009 Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet Delrapport II fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring Evaluering av Kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6

Detaljer

Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008

Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 Del 4: Avtakerrapport www.nokut.no Forord NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen (2006 2008) er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Formålet

Detaljer

«Litt vanskelig at alle skal med!»

«Litt vanskelig at alle skal med!» «Litt vanskelig at alle skal med!» Rapport 1: Evaluering av leksehjelpstilbudet 1. 4. trinn MARIE LOUISE SEEBERG, IDUNN SELAND & SAHRA CECILIE HASSAN Rapport nr 3/12 NOva Norsk institutt for forskning

Detaljer

Hva svarer Oslo-partiene på våre ni spørsmål om Aker sykehus og sykehuspolitikk?

Hva svarer Oslo-partiene på våre ni spørsmål om Aker sykehus og sykehuspolitikk? Hva svarer Oslo-partiene på våre ni spørsmål om Aker sykehus og sykehuspolitikk? Aker Sykehus Venner og Fagforbundet Aker har samarbeidet tett i flere år for å bevare Aker sykehus. Kampen om Oslo-sykehusenes

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

Hørselshemmede i arbeid

Hørselshemmede i arbeid Rapport utarbeidet for Sosial- og helsedirektoratet Hørselshemmede i arbeid Terskler og forslag til tiltak Øivind Lorentsen Alf Reiar Berge Februar 2006 Hørselshemmede i arbeid Side 1 Sammendrag har gjennomført

Detaljer

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer