PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING et løft og et løfte

Transkript

1 PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING et løft og et løfte

2 Innhold 1 Innledning Visjon, posisjon og hovedstrategier Hvordan ser den gode akershusopplæringen ut? Generelle kvalitetsbeskrivelser og kvalitetsutfordringer Hovedsatsinger i akershusopplæringen Yrkesfagløftet Samfunnskontrakten Forsterket formidling Styrking av lærekandidatordningen og alternative opplæringsløp Flere kvalifiserte lærlinger og lærekandidater Kompetanseheving Den gode akershusskolen Overgangene Profesjonalisering av lærere Profesjonalisering av ledere Arbeid med læringsmiljø, trivsel og mobbing Profesjonalisering av skoleeiere Drift og støttefunksjoner Opplæringstilbudet Skoleadministrativt system Visma Flyt Skole (VFS) Eksamen Driftsoppgaver i fagopplæringen Framtidsperspektiver: Innovasjon og nyskaping i akershusopplæringen Eksisterende innovasjonssamarbeid Å ta nye steg mot framtidsskolen... 30

3 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Forord For å få til et løft for alle elever, lærlinger og lærekandidater er det viktig med en helhetlig utvikling av utdanningssektoren. Det innebærer en kontinuerlig forbedring av alle skoler og virksomheter i fylkets opplæringssystem. Den nye Plan for videregående opplæring er et strategisk virkemiddel for å synliggjøre akershusopplæringens visjon, verdifundament og strategiske hovedmål. Den tar for seg hovedutfordringer, prioriteringer og innsatsområder i den fylkeskommunale opplæringen i skole og bedrift. Vi synliggjør områder med god praksis og høy kvalitet og områder hvor vi ønsker å skape til dels store kvalitetsforbedringer. Forutsetningen for at vi skal lykkes i dette utviklingsarbeidet er at det i bunnen ligger en velfungerende og robust drift. Planen omtaler derfor også hvilke driftsmessige prioriteringer som vil gjennomsyre akershusopplæringen i årene framover. Fylkeskommunens overordnede visjon er levende og ledende. På samme måte vil også Plan for videregående opplæring være et både (retnings)ledende og levende dokument. Den skal være oppdatert på hva som er fylkeskommunens strategiske hovedmål, kvalitetsområder og kvalitetsutfordringer. Dette sikres ved at planen blir gjenstand for årlig rullering. Plan for videregående opplæring inngår i et levende samspill med andre rapporter; Tilstandsrapporten, som gir et helhetlig bilde av skolenes og fagopplæringens gjennomføringsresultater, karakterutvikling og score i brukerundersøkelser, og Årsrapporten, som melder om hvilke økonomiplanmål som er oppfylt, og hva fylkeskommunen har gjennomført i året som er gått. Disse er kunnskapsgrunnlaget for planen. Det innebærer at Økonomiplanen i årene som kommer planlegges som et mer rendyrket budsjettdokument. Lykke til i arbeidet med å gjøre opplæringen enda mer løfterik, lærerik og framgangsrik! Oslo, desember 2014 Pål Riis fylkesdirektør for videregående opplæring

4 4 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015

5 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Innledning Videregående opplæring i Akershus holder høy kvalitet og har på flere områder en positiv utvikling. Det er det god grunn til å være stolt av. Framgangen skyldes blant annet at sentrale aktører i stadig større grad drar i samme retning, og at lærere, instruktører og ledere har høye ambisjoner på vegne av elever, lærlinger og lærekandidater. Et viktig politisk bakteppe er hovedutvalget for utdanning og kompetanse i Akershus, som i 2012 var i Ontario for å lære av et skolesystem som har lykkes i å drive målrettet forbedringsarbeid i flere hundre skoler. I Plan for videregående opplæring beskriver vi sentrale områder der det er høy resultatkvalitet i videregående opplæring i Akershus i dag, og hvordan vi i 2015 har satsinger som skal sikre enda bedre resultatkvalitet framover. Imidlertid er det fremdeles til dels store kvalitetsutfordringer i opplæringen med tilhørende muligheter for forbedringer. I denne planen belyses også hvilke områder som trenger et solid løft, og vi omtaler hvilke satsninger som må til. Vi er gode, men vi kan og ønsker å bli enda bedre. Stadig flere elever og lærlinger fullfører og består opplæringen i Akershus fylkeskommune. Men fremdeles er det for mange elever som av ulike grunner ikke fullfører og består. Skal vi lykkes framover med å øke gjennomføringen, må alle elever løftes. Kunnskap er ei kjelde til sjølvstende, sosial mobilitet, demokratisk forståing og medverknad, og til å lykkast i yrkeslivet og kunne delta aktivt i samfunnet gjennom heile livet. Utdanning gjer at alle kan forme si eiga framtid basert på evner, innsats og interesser. Samtidig byr kunnskapssamfunnet på utfordringar. Når kunnskap i så stor grad påverkar livet til den einskilde, blir også konsekvensane store for dei som fell utanfor. (Proposisjon 1 til Stortinget ). Tallene for fullført og bestått i Akershus er betydelig over landssnittet, men vi er ikke i mål. Vi skal «fortsette å løfte.» Vi må også evne å ha et bredere mål- og resultatbilde enn kun gjennomføring av opplæringen. Flere elever, lærlinger og lærekandidater skal lære mer, slik at de kan fullføre med best mulig resultat. Det er derfor nødvendig med en forbedret kvalitetssikring av undervisningen og tettere oppfølging av den enkeltes faglige progresjon. Plan for videregående opplæring kan derfor i sum beskrives som svar på å ramme inn og gi strategisk innhold til et handlingsrettet «Akershus-løft.» Mer konkret belyser den visjonsgrunnlaget for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune de grunnleggende forutsetningene for overhodet å lykkes i arbeidet med å realisere planen de strategiske hovedmålene for videregående opplæring i Akershus ulike pågående og planlagte hovedsatsinger innen målområdene Det viktige er å få fram hva som er formålet med og essensen i satsingsområdene. Planen vil derfor ikke gi en uttømmende tiltaksbeskrivelse, men angir en tydelig og strategisk retning; hvordan vi skal arbeide for å nå målene. Dette løftet er ikke bare et løft, men også et løfte; en forpliktelse for alle som har ansvar for videregående opplæring i Akershus for å tilrettelegge for høyest mulig kompetanseoppnåelse for våre elever, lærlinger og lærekandidater.

6 6 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Visjon, posisjon og hovedstrategier Visjonen til Akershus fylkeskommune er å være «ledende og levende». Fylkeskommunen «lever» ut sin visjon gjennom å være en målrettet skoleeier, som gjør et systematisk og langsiktig arbeid for å gjøre elevene best mulig faglig og personlig rustet til å ta ansvar for sine egne liv og bidra til felleskapets beste. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Våre verdier motiverer oss til innsats og gode prestasjoner. Ledestjernen som skal prege den daglige opplæringen i Akershus kan formuleres slik: Elever, lærlinger og lærekandidater skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle elever skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Det er viktig å understreke at denne visjonen også favner voksenopplæring, fengselsundervisning og annen institusjonsundervisning. Det som primært dekkes av konkrete satsingsområder i denne planen er imidlertid opplæringen for ungdom i Akershus. Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over elever og nær ansatte. Vår posisjon skal forplikte oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring både når det gjelder resultat-, prosess- og strukturkvalitet. Gjennom utvikling og innovasjon i opplæringen skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en kompetanse for fremtiden. Å dra i samme retning: Strategiske hovedmål Forskning og erfaring fra forbedringsarbeid i og av utdanningssystemer viser at politikk, administrasjon og profesjon må samspille godt for å skape utviklingskraft i skolen. Å utvikle kollektiv samarbeidskapasitet ser ut til å være en forutsetning for å skape endringer som fører til høyere læringsutbytte for elever, lærlinger og lærekandidater. Å utvikle bedre praksis handler først og fremst om å dra mer målrettet, bevisst og langsiktig i samme retning.

7 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Opplæringen i Akershus fylkeskommune har fire strategiske hovedmål: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Alle skal lære mer (høyest mulig kompetanseoppnåelse). Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig. Dette målområdet dekker, i tråd med visjonen, også elever med tilrettelagt opplæring/lærekandidater. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon. Plan for videregående opplæring kan karakteriseres både som et løft og et løfte. Noen grunnleggende forutsetninger må være på plass for at planen skal bli ledende og levende og ikke bare et skrivebordsdokument. Betydningen av en velfungerende drift som ikke tar oppmerksomheten fra det pedagogiske utviklingsarbeidet, blir beskrevet nærmere i kapittel 8. Ordet «løfte» kan gi en fruktbar innfallsvinkel til noen andre viktige forutsetninger: Likeverdighet i opplæringen Øve sammen på alle nivåer Forskningsbasert praksis Takt med omgivelsene Etisk forpliktelse til å lykkes Figur 1: Grunnleggende forutsetninger for å nå målene i planen Likeverdighet i opplæringen: Prinsippet er nært beslektet med visjonen, men kan utdypes ytterligere. Opplæringen skal ikke nødvendigvis være lik for alle elever, lærlinger og lærekandidater. Likeverdighet krever imidlertid at alle skal gis like muligheter til å få mest mulig ut av sitt læringspotensial. Derfor kan heller ikke opplæringskvaliteten være tilfeldig og variere på tvers av regioner, skoler, klasser/verksteder og bedrifter. Øve sammen på alle nivåer: Prinsippet om at «øvelse gjør mester» gjelder også i høyeste grad skoleorganisasjonen. Kompetanseheving i form av videreutdanning og etterutdanning gir verdifull kunnskap. Det avgjørende er imidlertid den uformelle, kollektive og daglige hverdagstreningen som skjer på alle nivåer. Alle må øve både individuelt og i felleskap for å bli bedre. Rektorene må øve på å bli gode pedagogiske ledere. Mellomlederne må øve på å bli gode veiledere for lærerne de har oppfølgingsansvaret for. Lærene må øve på å gi best mulig undervisning. Elevene må med lærernes veiledning og støtte øve seg på å reflektere over egen læring og utvikling. Sist, men ikke minst, må både de politiske og administrative skoleeierne øve på å utøve «det gode skoleeierskap.» I sum kan dette betegnes som prinsippene i en lærende organisasjon som kontinuerlig prøver å forbedre prestasjonene i egen virksomhet. Forskningsbasert praksis: Den daglige treningen må knyttes til noen felles referanserammer. Forskning viser hvilke undervisningsprinsipper som øker sannsynligheten for god læringseffekt

8 8 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 for alle elever. De angir videre under hvilke betingelser skolelederne kan ha en best mulig pedagogisk innvirkning på elevenes læringsutbytte. I de senere årene har også forskningen frambrakt viktige kriterier for hva som kjennetegner utøvelse av godt skoleeierskap. Forutsetningen om forskningsbasert kunnskap innebærer derfor at aktørene i akershusskolen: a) fortsetter med og foredler den praksis man «ser» virker b) klarer å avdekke og i større grad blir bevisstgjort «den skjulte og gode praksis» c) slutter med og avlærer praksis man «ser» ikke virker/utgjør liten forskjell på elevenes læring I takt med omgivelsene: Et løft i akershusskolen må nødvendigvis innebære at hele skoleorganisasjonen er i takt med seg selv. Koplingene må være tette og samstemte mellom det enkelte klasserom/ verksted, ledelsen ved skolene og de politiske og administrative skoleeierne. Like viktig er det at skoleorganisasjonen er i takt med og tilpasningsdyktig overfor omgivelsene. At elevene fullfører og består har i seg selv liten samfunnsmessig verdi. Opplæringen må bunne i kompetanse som er framtidsrettet og relevant for å ivareta arbeids- og næringslivets behov. I mer grunnleggende forstand er problemstillingen: Hva slags arbeidskraft har Norge behov for i årene framover? Og i forlengelsen av dette: Hvordan kan/ bør tilbudsstrukturen i Akershus dimensjoneres for å skape en enda bedre balanse mellom elevenes ønsker og samfunnets behov? Tilsvarende må arbeids- og næringslivet gjennom samarbeid med skoleeier og skolene tilrettelegge for at elever, lærlinger og lærekandidater faktisk får muligheten til å tilegne seg framtidsrettet og relevant kompetanse. Her er tilstrekkelig tilgang på læreplasser avgjørende. I de grunnleggende forutsetningene for å lykkes ligger også verdiene til Akershus fylkeskommune innbakt: Profesjonalitet, respekt og åpenhet. Profesjonaliteten knytter seg særlig til forskningsbasert praksis og kollektive øvelser og samhandling. Respekt for det kulturelle mangfoldet i elevmassen er uløselig forbundet med likeverdighet. Sist, men ikke minst, skal vi være åpne og ærlige om det som kan forbedres og være åpne overfor omverdenens forventninger og behov. Etisk forpliktelse til å lykkes: Som påpekt ovenfor vil planen være forpliktende. Alle som på en eller annen måte er involvert i akershusopplæringen, skal bidra med sitt for at planen og hovedmålene i den kan bli realisert. Mer konkret fordrer det kontinuerlig refleksjon rundt problemstillingen: Hvordan påvirker mine beslutninger og min væremåte elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes trivsel og læring.

9 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvordan ser den gode akershusopplæringen ut? Kvalitet er ikke et ensartet begrep, og ulike organisasjoner eller aktører vil kunne ha ulik oppfatning av hva som kjennetegner høy kvalitet. Satsingen i Akershus er i stor grad basert på kvalitetskjennetegn på en lærende og sterk organisasjon, og det vi vet har positiv effekt på elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes læring og utvikling. I den gode akershusopplæringen synliggjøres sammenhengen gjennom tre kvalitetssøyler. Organisasjonslæring Den første kvalitetssøylen beskriver hva vi vet kjennetegner organisasjoner som i høy grad er lærende. Dette er organisasjoner som har beskrevet hva de legger til grunn for å oppnå gode resultater (tydelig standard), og har en møtekultur og møtearenaer som bidrar til å understøtte resultatene. Organisasjonene har gode strukturer der ansvarsbeskrivelser, rollebeskrivelser og nødvendig kompetanse bidrar til en sikker og forutsigbar drift. I tillegg bruker organisasjonene data som utgangspunkt for å analysere om man er på rett vei og for å peke ut områder som bør forbedres. Det eksisterer en kultur der det er legitimt å arbeide med forbedring av egen og andres praksis, og det skjer mye læring både avdelingsvis og på tvers av hele organisasjonen. Organisasjonen er åpen for å lære av andre aktører samtidig som man er villig til å dele med andre. Kvalitet i opplæringen En god opplæring kjennetegnes ved en trygg læringskultur der innsats verdsettes av alle involverte. Det forventes at tiden brukes på læring (læringstrykk), og læringen ivaretas av tydelige ledere

10 10 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 som er gode til å planlegge og variere læringsfremmende arbeidsmetodikk. Læringsmiljøet kjennetegnes videre av gode relasjoner og krav til hverandre, samt at det gis gode tilbakemeldinger om hva som gjenstår av læring, og hvordan målene kan nås. God kvalitet i opplæringen kan oppsummeres i setningen: Alle vet hva de skal lære, hva de kan så langt, og hva som er neste skritt på veien mot sluttmålet. Kompetanse Kompetanse i opplæringen favner betydelig bredere enn det som lar seg måle med formelle karakterer eller vitnemål. Som begrep betyr kompetanse en kapasitet til å løse ulike problemer på en god måte. Til dette trenger man både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. For alle som får opplæring i Akershus, er det et mål at de skal bli godt rustet for sitt videre liv. Dette betyr at kompetansen de opparbeider seg, skal kunne brukes i videre studier, arbeidsliv og i samfunnslivet generelt. Skal man klare dette, trenger man god fagkompetanse, men man må også lære seg hvordan man best lærer (lære å lære), hvordan man kan løse oppgaver på ulike måter, hvordan man skal oppføre seg i ulike sosiale sammenhenger, og hva det vil si å være menneske sammen med andre mennesker i et demokrati. De tre søylene for kvalitet står sentralt i de to hovedsatsingsområdene som beskrives senere i planen, Yrkesfagløftet og Den gode akershusskolen Definisjon av kvalitet på de ulike områdene vil i stor grad være felles for satsingen i skole og bedrift. Det konkrete arbeidet vil likevel være forskjellig og foregå på ulike arenaer. Dette skyldes blant annet at skoleeiers styringsmulighet ovenfor skolene er større enn aktørene i arbeidslivet. Som figuren nedenfor viser, har begge satsinger følgende til felles: Tettere koblinger mellom aktørene, tydelige forventinger og støtte mellom nivåene og gjensidig tillit som en grunnleggende forutsetning. Figur 2: Kvalitetsarbeid i akershusopplæringen Kvalitetsarbeid Skoleeier Skoleleder Lærer Den gode akershusskolen: Forventninger til resultater Systematisk støtte Prioriteringer mot økt læring Pedagogisk ledelse Sikre effektiv drift Undervisning med høy læringseffekt for alle elever Yrkesfagløftet: Skoleeier Forventninger til resultater Systematisk støtte Prioriteringer mot økt læring Opplæringskontor og bedrift Fokus på kvalitet i opplæringen Sikre effektiv drift Instruktør Opplæring med høy læringseffekt for alle lærlinger og lærekandidater Gjensidig tillit

11 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Generelle kvalitetsbeskrivelser og kvalitetsutfordringer 4. Generelle kvalitetsbeskrivelser og kvalitetsutfordringer I akershusskolen har vi løftet elevene de siste årene. Samtidig har vi satt oss mål om å nå 87 I akershusskolen har vi løftet elevene de siste årene. Samtidig har vi satt oss mål om å nå 87 prosent Disse måltallene følger skoleeier opp, slik at vi er tyr at skolene må sette seg ulike mål for å nå dette. prosent fullført og bestått innen Dette er et mål som er realistisk samtidig som det fullført utfordrer og bestått oss. Det innen betyr at skolene Dette er må et mål sette som seg ulike sikre mål på at for målet å nå nås. dette. Disse måltallene følger realistisk skoleeier samtidig opp, som slik det at utfordrer vi sikre oss. på Det at be- målet nås. Tabell 1 Andel fullført og bestått i prosent for elever i ordinære utdanningsprogram. Tabell 1 Andel fullført og bestått i prosent for elever i ordinære utdanningsprogram Fullført og bestått 77,4 78,2 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 Holder på 1,1 1,1 2,0 1,1 1,5 1,0 1,0 Ikke bestått 18, ,6 8,9 7,5 7,7 5,8 5,8 Mangler grunnlag 6,5 7,0 6,6 7,2 6,2 Avbrutt opplæring 4,3 4,3 3,8 3,2 3,1 3,2 3,4 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 Andelen som har har fullført og og bestått bestått er økt er økt til 83,5 til 83,5 Generelt prosent har i elever som Så blir stor tatt andel inn elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, betydelig lavere ka- har prosent i Så stor andel elever har aldri gjennomført og bestått siden innføringen av Reform 94. raktersnitt fra grunnskolen enn elever som tas opp aldri gjennomført og bestått siden innføringen av Reform 94. Når det gjelder andelen som har Når avbrutt det gjelder opplæringen andelen i som løpet har av avbrutt året, viser opplæringen statistikken på studieforberedende et brudd fra og med utdanningsprogram. skoleåret Likevel Andelen i løpet sluttere av året, viser per i statistikken dag er lavere et brudd enn i fra og med skoleåret Andelen sluttere per i dag bidrar skolene langt på vei til å utjevne forskjel- lene. Det er nemlig innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene at det har vært størst økning er lavere enn i Generelt har elever som blir tatt inn på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, betydelig lavere når det gjelder fullført og bestått. karaktersnitt fra grunnskolen enn elever som tas opp på studieforberedende Tabell utdanningsprogram. 2 Andel fullført bestått Likevel i prosent fordelt bidrar på studieforberedende skolene langt og på yrkesfag Tabell 2 Andel fullført og bestått i prosent fordelt på vei studieforberedende til å utjevne forskjellene. og yrkesfag Det er nemlig Utdanningsprogram innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene at det har vært størst økning når det gjelder Studieforberedende fullført og bestått. 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 84,6 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 81,5 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 Det er er særlig elevene innenfor innenfor teknikk teknikk og industriell helse- produksjon, og oppvekstfag bygg- og anleggsteknikk som økte snittet og sitt helse- mest. I fører gjennomsnitt men ikke økte består. det Dette med er 0,4 i stor grad elever og industriell Det er produksjon, også viktig at bygg- vi ivaretar og anleggsteknikk de elevene som og full- og oppvekstfag som øker snittet sitt mest. I gjennomsnitt som går tilrettelagte løp (TO), har spesialundervisning karakterpoeng. økte det Her med er 0,4 det karakterpoeng. helt tydelig at Her skolene er gjør en eller forskjell. av andre Utfordringen grunner ikke består. blir å I overføre rapporten det den helt kunnskapen tydelig at skolene lærerne gjør her en besitter forskjell. til andre Utfor-avdelingedringen at gode blir strategier å overføre kommer den kunnskapen så mange elever lærerne til gode elever som som mulig. går mot et grunnkompetanseløp (lære- «Jobb å få» ved fra skolen. NIFU Det kommer blant det annet tydelig viktig fram at her besitter til andre avdelinger ved skolen. Det er kandidater), har større sannsynlighet for å komme blant annet viktig at gode strategier kommer så ut i varig arbeid enn andre sammenlignbare elever. Derfor skal vi videreutvikle denne ordningen i Det er også viktig at vi ivaretar de elevene som fullfører men ikke består. Dette er i stor grad mange elever til gode som mulig. elever som går tilrettelagte løp (TO), har spesialundervisning eller av andre grunner ikke består. I rapporten «Jobb å få» fra NIFU kommer det tydelig fram at elever som går mot et grunnkompetanseløp (lærekandidater), har større sannsynlighet for å komme ut i varig arbeid enn andre sammenlignbare elever. Derfor skal vi videreutvikle denne ordningen i I den

12 Når det gjelder norskfaget, er det imidlertid verdt å merke seg at gjennomsnittlig 12 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I den forbindelse er også veiledningssentrene sentrale. Det pågår derfor en evaluering av deres arbeid med tanke på at sentrene i størst mulig grad skal fungere som serviceorganer. Med innføringen av Kunnskapsløftet kom det endringer i kravene til antall eksamener for elever i videregående opplæring. Det eneste faget der alle 11 elevene er oppe til eksamen, er i norsk hovedmål i Vg3 i studieforberedende utdanningsprogrammer og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (3PÅ). I dette faget er resultatene og forskjellen på standpunktkarakter og skriftlig eksamenskarakter gjengitt i diagrammet nedenfor for de tre siste årene. Figur 3 Forholdet mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter i norskfaget Figur 3 Forholdet mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter i norskfaget Gjennomsnittskarakterer Gjennomsnittskarakterer Standpunktkarakter Skriftlig eksamen Forskjell Standpunktkarakter Skriftlig eksamen Forskjell Standpunktkarakter Skriftlig eksamen Forskjell Norsk hovedmål Vg3 Vg3 studieforberedende Norsk hovedmål Vg3 Vg3 påbygging Av diagrammet framgår det det at at forskjellene på standpunktkarakter på skriftlig eksamen og i skriftlig to fag. I tillegg eksamen skal elevene trekkes ut standpunktkarakter fluktuerer, og at det og ikke skriftlig er mulig eksamen å fastslå fluktuerer, og at det ikke er mulig å fastslå noen utvik- noen utvikling til én muntlig, i én retning. praktisk I skoleåret eller muntlig-praktisk var eksamen. forskjellene minst med henholdsvis 0,39 for 3PÅ og 0,37 for studieforberedende, mens ling i én retning. I skoleåret var forskjellene forskjellene minst med i skoleåret henholdsvis ,39 for igjen 3PÅ har og økt 0,37 til for 0,61 trinn. for 3PÅ Når og eksamensordningen 0,4 for studieforberedende. er basert på trekk, Tilsvarende begrensninger er det for øvrige klasse- studieforberedende, mens forskjellene i skoleåret er det ikke mulig å sammenligne standpunkt- og I alle andre igjen fag har er økt eksamen til 0,61 for basert 3PÅ og på 0,4 et uttrekk for studieforberedende. utdanningsprogram heter det for eksempel (jf. rundskriv karakterutviklingen Udir ) når i det fagene. gjelder En antall konklusjon om av elever. eksamenskarakter For studieforberedende i den hensikt å kunne si noe om eksamener i tillegg til norsk hovedmål i Vg3: karakterutvikling på bakgrunn av tall fra trekkfag I alle andre fag er eksamen basert på et uttrekk av er ikke mulig. elever. For studieforberedende utdanningsprogram heter I programområde det for eksempel for realfag (jf. rundskriv og i programområde Udir ) for Når språk, det gjelder samfunnsfag norskfaget, og økonomi er det imidlertid skal verdt å når elevene det gjelder trekkes antall ut til eksamener skriftlig eksamen i tillegg i to til fag. norsk I tillegg merke skal seg elevene at gjennomsnittlig trekkes ut til én eksamenskarakter muntlig, i hovedmål praktisk eller i Vg3: muntlig-praktisk eksamen. norsk skriftlig hovedmål Vg3 for akershuselevene ligger over det nasjonale snittet, særlig for elever I Tilsvarende programområde begrensninger for realfag og er det i programområde for øvrige klassetrinn. for på Når studieforberedende eksamensordningen utdanningsprogram er basert på (3,6 språk, samfunnsfag og økonomi skal elevene trekkes ut til versus 3,3). trekk, er det ikke mulig å sammenligne standpunkt- og eksamenskarakter i den hensikt å kunne si noe om karakterutviklingen i fagene. En konklusjon om karakterutvikling på bakgrunn av tall fra trekkfag er ikke mulig.

13 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Figur 4 Eksamenskarakter i Vg3 norsk skriftlig Akershus og nasjonalt 2014 Figur 4 Eksamenskarakter i Vg3 norsk skriftlig Akershus og nasjonalt ,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Gjennomsnittlig eksamenskarakter Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende Norsk Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Akershus Nasjonalt For mange elever velger 3PÅ i stedet for å søke læreplass. I tillegg er det for mange av dem som starter på 3PÅ, som ikke fullfører. For å motvirke denne trenden har det vært satset på eksamensrettede intensivkurs, læringsstrategier, motivasjon og grunnleggende ferdigheter. Dette har bidratt til at andelen fullført og bestått har økt fra 57 prosent til forsterkes slik at vi har læreplasser til dem som ønsker det. 65 prosent fra 2012 til Denne satsingen fortsetter i 2015, men parallelt forsterkes innsatsen på Yrkesfagløftet. Hovedutfordringen vår er å arbeide aktivt med karriereveiledning for å få flere fagarbeidere. For å ivareta dette er det viktig med et utstrakt samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv, slik at elevene får praksis og muligheter for senere læreplass. Dette arbeidet må forsterkes slik at vi har læreplasser til dem som ønsker det. 98,5 prosent av elevene fra grunnskolen starter i programområder videregående (jf. opplæring Tilstandsrapport i Akershus ). Det er mange elever, og de fleste får oppfylt førsteønsket sitt. Dette er viktig for elevenes motivasjon og er et tydelig uttrykt politisk ønske. For å ivareta overgangen er det viktig med et godt samarbeid med kommunene og avgiverskolene. Det er videreutviklet, og vi har i dag faste samarbeidsfora på alle nivåer. IKO-modellen er et av områdene som det samarbeides om (jf. punkt 7.1). Både våre skoler og de fleste kommunene bruker modellen. For at elevene skal lære mer, er det viktig med tilstedeværelse. Som det framgår av figuren nedenfor, endrer det gjennomsnittlige fraværet seg noe over de tre siste skoleårene med en liten nedgang for skoleåret Et fravær på 7,8 % er for høyt. Det er imidlertid store forskjeller i fraværsnivået mellom skolene og også mellom ulike utdanningsprogrammer og programområder (jf. Tilstandsrapport ). 13 For mange elever velger 3PÅ i stedet for å søke læreplass. I tillegg er det for mange av dem som starter på 3PÅ, som ikke fullfører. For å motvirke denne trenden har det vært satset på eksamensrettede intensivkurs, læringsstrategier, motivasjon og grunnleggende ferdigheter. Dette har bidratt til at andelen fullført og bestått har økt fra 57 prosent til 65 prosent fra 2012 til Denne satsingen fortsetter i 2015, men parallelt forsterkes innsatsen på Yrkesfagløftet. Hovedutfordringen vår er å arbeide aktivt med karriereveiledning for å få flere fagarbeidere. For å ivareta dette er det viktig med et utstrakt samarbeid Figur med 5 lokalt Elevfravær arbeids- i akershusskolen Figur 5 Elevfravær og i akershusskolen næringsliv, slik at elevene får praksis og muligheter for senere læreplass. Dette arbeidet må Totalfravær i prosent 14 98,5 prosent av elevene fra grunnskolen starter i videregående opplæring i Akershus. Dette er 12 høyt, og de fleste får oppfylt førsteønsket sitt. Dette er viktig for elevenes motivasjon og er et 10 tydelig uttrykt politisk ønske. For å ivareta overgangen er det viktig med et godt samarbeid med kommunene og avgiverskolene. Dette er videreutviklet, og vi har i dag 8 faste samarbeidsfora på alle nivåer. IKO- modellen er et av områdene som det 6samarbeides om (jf. punkt 7.1). Både våre skoler og de fleste kommunene bruker modellen. 4 2 For at elevene skal lære mer, er det viktig med tilstedeværelse. Som det framgår av figuren 0 nedenfor, endrer det gjennomsnittlige fraværet seg noe over de tre siste skoleårene med en liten nedgang for skoleåret Et fravær på 7,8 % er for høyt. Det er imidlertid store forskjeller i fraværsnivået mellom skolene og også mellom ulike utdanningsprogrammer og I 2015 skal vi vi arbeide arbeide med med fraværsoppfølging fraværsoppfølging elever, av og det er et u elever, må ned, og fra det 7,8er prosent et uttalt i dag ønske til 6 at prosent fraværet i må ned, fra 7,8 prosent i dag til 6 prosent i Det er høyt kompetansenivå på vårt pedagogiske personale. Det er av Det for vår er høyt satsingkompetansenivå på Den gode akershusskolen. på vårt pedagogiske Samtidig er det viktig m personale. videreutdanning, Det er og av at avgjørende vi får større betydning åpenhet omkring for vår prosessene i hve satsing på Den gode akershusskolen. Samtidig er det Fylkestinget viktig med vedtok etter- i 2010 og/ at videreutdanning, skulle ha årlige og evalueringer at av unde vi elevrådsleder får større åpenhet har uttalt omkring følgende om prosessene verdien av i undervisningsvurderi hvert enkelt klasserom. Vi opplever at undervisningsvurderingen i sin helhet har fungert god Fylkestinget hva som fungerer vedtok og hva i 2010 som at ikke vi fungerer, skulle ha slik årlige at skoleledelsen, og evalueringer av undervisningen. En elevrådsleder konkrete forslag til best mulig undervisning, som kommer elevene til elever fornøyde med. Evalueringen oppleves som et nyttig verktøy for den enkelte lærers u som organisasjon. Det avgjørende er oppfølging. Samtalen mellom læ

14 14 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 De videregående skolene i Akershus har over en tiårsperiode gjennomført Ele Den har en rekke indekser, og vi har trukket ut tre i denne framstillingen triv for læring og krenkelser og sammenlignet disse med nasjonale tall. 14 har uttalt følgende om verdien av undervisningsvurderingen: Vi opplever at undervisningsvurderingen i sin helhet har fungert godt fordi den kartlegger hva som fungerer og hva som ikke fungerer, slik at skoleledelsen, og lærerne kan utlede konkrete forslag til best mulig undervisning, som kommer elevene til gode. Dette er vi som elever fornøyde med. Evalueringen oppleves som et nyttig verktøy for den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon. Det avgjørende er oppfølging. Samtalen mellom lærer og elevene må finne sted så raskt som mulig etter at undersøkelsen er gjennomført. Tillitsvalgte har særlig pekt på at undersøkelsen er funksjonell så lenge den blir satt i en større oppfølgingssammenheng, eksempelvis i kombinasjon med skolevandring og/eller kollegabasert veiledning. Ut fra tilbakemeldingene fra tillitselevene kan det virke som undersøkelsen utløser størst endringskraft i de skolene hvor alle partene er involvert i prosessen rundt informasjon, gjennomføring og oppfølging. Skoleeier har gjennom en massiv kompetanseheving av mellomledere i alle virksomheter, lagt til rette for gode prosesser på alle skoler i etterkant av undersøkelsen. Tilbakemeldingene fra deltakerne er veldig gode. En av hovedutfordringene er en for tilfeldig tilbakemeldingskultur. Det er avgjørende for profesjonaliteten i alle ledd at vi jobber med dette. En profesjonell tilbakemeldingskultur er avgjørende for at elevene skal vite hva de må jobbe med for å bli bedre i fagene. De videregående skolene i Akershus har over en tiårsperiode gjennomført Elevundersøkelsen. Den har en rekke indekser, og vi har trukket ut tre i denne framstillingen trivsel, vurdering for læring og krenkelser og sammenlignet disse med nasjonale tall. Av tallene ser vi at hovedtyngden av elevene trives i skolen litt flere i Akershus enn på nasjonalt nivå. Det framgår også at vurderingene for læring Tabell 3 Funn i Elevundersøkelsen Tabell 3 Funn i Elevundersøkelsen Akershus Nasjonalt Trivsel 4,35 4,30 Vurdering for læring 3,29 3,23 Krenkelser 4,74 4,74 scorer Av tallene langt ser vi lavere at hovedtyngden enn ønskelig. av elevene Selv trives om vi i skolen ligger litt flere i Akers noe nasjonalt over nivå. det Det nasjonale fremgår også nivået, at vurderingene dette under for læring vårt scorer langt lavere ambisjonsnivå. Selv om vi ligger noe Som over det det fremgår nasjonale nivået, av hovedsatsingene fremgår i av Den hovedsatsingene gode akershusskolen i Den gode akershusskolen (jf. punkt 7.2 (jf. om punkt 7.2 om prof er dette under vårt ambisjonsn profesjonalisering av lærere) er vurdering av for lærere) læring er spesielt vurdering vektlagt for i den læring sentrale etterutdannin spesielt vektlagt i etterutdanningskursene som fylkeskommunen Når det gjelder krenkelser arrangerer. har politikerne vedtatt null-toleranse (jf. punkt 7.4) stor utfordring. Selv om vi scorer likt med det nasjonale nivået, må skolene fo Når arbeid det med gjelder forbedringer. krenkelser har politikerne vedtatt null-toleranse (jf. punkt 7.4). Her har vi en stor utfordring. For skoleeier Selv er det om viktig scorer å ha nok likt kapasitet med det og riktig nasjonale kompetanse til å følge o nivået, virksomhetene. må skolene I 2014 omorganiserte fortsette et AVO aktivt med arbeid blant annet med en regiondirektør ivareta noe av dette. Samtidig utvikles lederdialogen slik at skolene i 2015 ska forbedringer. et nyttig møte med skoleeier. For skoleeier er det viktig å ha nok kapasitet og Sist, men ikke minst, må standarden og kvaliteten på våre skolebygg framhev riktig kompetanse til å følge opp virksomhetene. I rammene for lærings- og skolemiljøet er viktig for elevenes helse og trivsel. F 2014 kommunen omorganiserte har derfor i de AVO senere med årene blant investert annet betydelig en regiondirektørrolle rehabilitering, herunder for å også ivareta utbedring noe av av inneklima. dette. Samtidig i nybygg, tilbygg, o utvikles lederdialogen slik at skolene i 2015 skal føle Sammenfattende den som et er nyttig det mye møte bra i med akershusopplæringen, skoleeier. men også klare forbed I Økonomiplanen er en rekke delmål formulert under de strategisk Sist, Delmålene men vil ikke derfor minst, være må viktige standarden pekepinner og på kvaliteten hvorvidt de ønskete forbedri på er vi våre på rett skolebygg kurs mot hovedmålene, framheves. De eller fysiske er det behov rammene for justeringer eller mer for korreksjoner? lærings- Akershus og skolemiljøet fylkeskommune er viktig som skoleeier for elevenes vil derfor igangsette e helse videreutvikle og trivsel. det samlete Fylkeskommunen sett av delmål som har gir derfor best mulig i de grunnlag for denne senere informasjon. årene investert betydelig i nybygg, tilbygg, ombygninger og rehabilitering, herunder også utbedring 5. Hovedsatsinger av inneklima. i akershusopplæringen I akershusskolen er det to hovedsatsinger som vil være avgjørende for å nå de Sammenfattende hovedmålene; Yrkesfagløftet er det mye og Den bra gode i akershusopplæringen, sine hovedkapitler, men også samtidig klare forbedringsområder. vi tidligere i planen I har Øko- påpekt hvor nært dis akershusskolen. Nedenfor behandl nomiplanen sammen er en rekke delmål formulert under de strategiske hovedmålene. Delmålene vil derfor være viktige pekepinner på hvorvidt de ønskete forbedringene inntreffer; er vi på rett kurs mot hovedmålene eller er det behov for justeringer eller mer omfattende korreksjoner? Akershus fylkeskommune som skoleeier vil derfor igangsette et arbeid for å videreutvikle det samlete sett av delmål som gir best mulig grunnlag for denne type informasjon.

15 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hovedsatsinger i akershusopplæringen I akershusskolen er det to hovedsatsinger som vil være avgjørende for å nå de strategiske hovedmålene; Yrkesfagløftet og Den gode akershusskolen. Nedenfor behandles disse i hver sine hovedkapitler, samtidig som vi tidligere i planen har påpekt hvor nært disse henger sammen.

16 16 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Yrkesfagløftet Med dyktige fagarbeidere vil vi bli styrket som samfunn i framtida; akershusopplæringen skal skape aktive samfunnsborgere og gode yrkesutøvere. Vi skal opprettholde det engasjementet og den entusiasmen som vi ser i dagens samfunnsdebatt rundt yrkesfagene. Fag- og yrkesopplæringen får stor oppmerksomhet i Meld. St. 20, På rett vei. Fokus er hvordan øke statusen til yrkesfagene, hvordan øke rekrutteringen til yrkesfagene, og hvordan øke andelen fullført og bestått i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Rekruttering av framtidige og dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på arbeids- og næringslivet, politikerne og administrasjonen. Fylkestinget har vedtatt at vi skal ha som mål å ha minimum 70 læreplasser i egne virksomheter innen utgangen av 2015, og minimum 100 læreplasser innen utgangen av Dette vedtaket innlemmes i vår tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i egne virksomheter. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn en lærling eller lærekandidat. Opplæringskontorene og kommunene er viktige aktører for å øke antallet læreplasser. Opplæringskontorenes kapasitet til å ta inn flere lærlinger og lærekandidater blir et viktig innsatsområde. I samarbeid med noen utvalgte opplæringskontor ønsker vi å få til en forsøksordning med læreplassgaranti for elever som gjennomfører og består Vg1 og Vg2. Vi trenger også dyktige prøvenemndsmedlemmer, og i 2015 skal det opprettes nye prøvenemnder. Det er utviklet en egen kommunikasjonsstrategi for å få bransjene til å foreslå dyktige fagpersoner til dette vervet. Vi vet at Yrkesfagløftet også berører grunnskolene. Det er på ungdomsskolen rekrutteringen til yrkesfagene starter. Valgfaget arbeidslivsfag gir elever som ønsker det, mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut ulike områder innen yrkesfaglig opplæring. Ungdomsskoleelevene får mye informasjon om videregående skole, men de får liten kjennskap til yrkene. Opplæringskontorene skal besøke ungdomsskolene for å informere om mulighetene som ligger i yrkesfagene. Vi vil i 2015 satse spesielt på byggfagene, særlig rekruttering til Vg1. Tre videregående skoler og fire opplæringskontorer har inngått et nytt samarbeidsprosjekt hvor skolene skal ta et større ansvar for å følge opp lærlinger, og opplæringskontorene gir garanti om læreplass for alle kvalifiserte elever fra Vg2. Vi skal forsterke fag- og yrkesopplæringens omdømme i egen organisasjon og jobbe for et tilsvarende engasjement hos våre samarbeidspartnere. Dette skal være vårt felles løft for yrkesfagene i Akershus, og engasjementet skal konkretiseres. Vi skal framsnakke yrkesfagene og bygge opp statusen til yrkesfagene for å skape stolte fagarbeidere for framtiden. En viktig innsats i 2015 er vårt samarbeid med World skills Norway og opplæringskontorene når det gjelder regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser innen yrkesfag for elever og lærlinger. Vi ser på dette som en mulighet for å skape interesse og engasjement for yrkesfagene og heie frem de gode fagarbeiderne. Vi skal synliggjøre mulighetene som ligger i en fagutdanning. For dem som ønsker en høyere utdanning, vil vi jobbe for at flere velger Y-veien fremfor 3PÅ. Elevene skal se på fag- og yrkesopplæringen som en døråpner for videre utdanning. I den sammenheng er også satsingen på fagskolene viktig som en alternativ og yrkesrettet vei til videre utdanning. Våre bedrifter gjør en god jobb, og av de elevene som får læreplass, er det 90 prosent som fullfører og består. Dette betyr ikke at jobben er gjort. Vi skal fortsette å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Elevene og lærlingene våre skal få rele-

17 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING vant fagopplæring i et godt læringsmiljø, og de skal gjennomføre den utdanningen de har påbegynt. Vi vil i 2015 implementere et helhetlig kvalitetsvurderingssystem innenfor alle ledd i fag- og yrkesopplæringen. Kvalitetsvurderingssystemet er i regi av Utdanningsdirektoratet. For å samle alle tiltak for flere læreplasser og satsinger innen fag- og yrkesopplæringsfeltet, skal en gruppe, ledet av fylkesdirektøren, utarbeide en strategiplan for Yrkesfagløftet. I dette arbeidet er det viktig at alle aktuelle parter blir hørt og får komme med innspill til planen. 6.1 Samfunnskontrakten I samfunnskontrakten har partene i arbeidslivet og staten gått sammen for å øke antallet læreplasser. Målet er nok læreplasser til de elevene som ønsker å ta fag-/svennebrev. Kontrakten ble undertegnet i 2012, og partene forplikter seg til å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 % innen 2015 i forhold til nivået i I tillegg skal antallet voksne (praksiskandidater) og andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev øke. For å øke andelen voksne lærlinger starter vi høsten 2015 opp et pilotprosjekt i samarbeid med Bærum kommune om voksne lærlinger innen helsearbeiderfaget. Dette er et trepartssamarbeid mellom Bærum kommune, Nav og Akershus fylkeskommune. Tiltaket er rettet mot minoritetsspråklige voksne innenfor helsefag. Lærlingene vil få teori ved Rud videregående skole og læreplass i kommunen med bistand fra Nav. Vi ser at denne type prosjekt kan spres til andre fagområder og vi vil se på mulighetene til å utvikle tilsvarende samarbeid. Fylkestinget i Akershus har vedtatt at fylkeskommunen skal arbeide for å motivere kommunene til å opprette minimum 100 nye læreplasser innen utgangen av Det blir også tatt et initiativ overfor kommunene til å vedta en lærlingeklausul. Det er gjort en gjennomgang av vår egen eksisterende lærlingeklausul, og vi arbeider med å få til en innskjerping av klausulen for bedrifter som får oppdrag i vår regi. 6.2 Forsterket formidling Fag- og yrkesutdanningen starter i Vg1. Det er et fireårig løp og grunnlaget for fagutdanningen bygges i skolen. Lærebedriftene skal oppleve at deres nytilsatte lærlinger har grunnleggende ferdigheter i lærerfaget. Det skal ikke være slik at opplæringen

18 18 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 Lærekandidatordningen har vært prioritert i Akershus. For dem som vil ta fag-/svennebrevet senere, vil lærekandidatordningen være et fundament de kan bygge videre på. For dem som ikke har forutsetninger for å klare fag-/eller svennebrevet, skal opplæringen føre til jobb. i faget starter i bedriften. Skolene må derfor ta et større ansvar for at søkerne er tilstrekkelig kvalifiserte til å få læreplass. Overgangen fra Vg2 til lærebedrift er en av de mest kritiske overgangene med tanke på gjennomføring. Det største frafallet skjer her, og derfor er det satt i gang flere tiltak som innebærer tettere oppfølging av søkerne ved denne overgangen. Det dreier seg om kvalifiseringsmodeller i regi av Utdanningsdirektoratet, intensivkurs for elever og lærlinger med stryk og mangler og intensivopplæring i forbindelse med eksamen. Fem skoler er i samarbeid med veiledningssentrene etablert som pilotskoler for å arrangere kvalifiseringskurs for Vg2-elever som stod uten læreplass 15. august. Opplæringen foregår i samarbeid med opplæringskontorene, og en stor del av opplæringen foregår ute i bedrift. Flere av kandidatene tegner lærekontrakt tidlig i dette løpet. Denne satsingen fortsetter i 2015, og vi forsterker dermed skolenes formidlingsansvar. 6.3 Styrking av lærekandidatordningen og alternative opplæringsløp Lærekandidatordningen er en planlagt grunnkompetanse der lærekandidaten får opplæring i utvalgte deler av læreplanen. Denne kompetansen skal rette seg mot et reelt behov i arbeidslivet og gi grunnlag for varig arbeid. Lærekandidatene våre gjør det bra etter at de har vært oppe til kompetanseprøve. En undersøkelse utført av NIFU i 2014 viser at over 70 prosent av lærekandidatene våre får jobb rett etter kompetanseprøven. Og de fleste forblir i jobb. Vi ser at flere av ungdommene våre som går tilrettelagte løp i skole, bør få tilbud om å bli lærekandidat. Det er behov for fleksibilitet i opplæringen. Ikke alle elevene fungerer i den vanlige 2+2-modellen. Vi satser på vekslingsmodellen som åpner for at større deler av opplæringen gjennomføres i bedrift. Dessuten vil vi legge til rette for 1+3 løsninger for enkeltelever der det er hensiktsmessig. Dette mener vi er viktig fordi opplæringen i hovedsak skjer i bedrift. Vi vil også se på mulighetene for å bruke bedriftene som en opplæringsarena i undervisningen i programfagene. 6.4 Flere kvalifiserte lærlinger og lærekandidater Andelen elever i Akershus som tegner lærekontrakt er lav sammenlignet med andre fylker. Derfor er det viktig å få flere til å velge en yrkesutdanning. Hvis vi ser på bygg- og anleggsfagene og pleie- og omsorgsfagene, vil vi med utgangspunkt i dagens tilbud og behov på nasjonalt nivå ha et underskudd på arbeidskraft i I bygg- og anleggsbransjen vil det være mangel på fagarbeidere, og innen pleie- og omsorg vil det være mangel på med helsefaglig utdanning. Det har vært en økning i antall elever som søker seg til lærebedrift de siste par årene. 43 prosent av elevene på Vg2 yrkesfag søkte seg til bedrift i Vi vil jobbe aktivt for å få flere elever til å velge lære i bedrift. Strategiplanen for Yrkesfagløftet blir viktig i dette arbeidet. Målet vårt er å øke antallet elever som søker seg til bedrift til 46 prosent i 2015 og at 60 prosent av elevene velger læreplass innen Samtidig er det mange elever som søker seg til 3PÅ.

19 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Forskning viser at mange av dem som velger yrkesfag, har planer om å ta høyere utdanning. Mangel på læreplasser er derfor ikke den eneste årsaken til at elevene søker seg til 3PÅ Kompetanseheving Kompetanseheving av faglige ledere og instruktører er avgjørende for å få til en god opplæring i bedrift. Vi arrangerer kurs for alle faglige ledere og instruktører i planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon. Det er viktig at bedriftene har en felles forståelse av hva som ligger i god vurdering og veiledning. Vi forventer at 500 faglige ledere vil få kurs i løpet av En annen viktig kompetansesatsing i Yrkesfagløftet er hospiteringsordninger. Her er nøkkelbegrepet relevans. Hospiteringen skal bidra til å styrke samarbeidet mellom skole og bedrift og samtidig skape større helhet og sammenheng i det fireårige opplæringsløpet. Programfaglærere, fellesfaglærere, rådgivere og karriereveiledere får mulighet til å hospitere i bedrift og instruktører og faglige ledere får tilbud om å hospitere i skole. Hovedmålet er fornyet kompetanse i eget fag og innsikt i andre fag innen samme programområde.

20 20 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Den gode akershusskolen Den gode akershusskolen er både en satsing og et rammeverk for pedagogisk kvalitet som er utdypet nærmere i dokumentet Den gode akershusskolen Praksisprinsipper for pedagogisk ledelse og læring. Hovedmålet for satsingen er å forbedre elevenes kompetanse gjennom en profesjonalisering på alle nivåer i akershusskolen. Rammeverket bygger på forskningen til blant andre Hattie, Robinson, Fullan, Hargreaves og norsk skoleforskning. Kjernen i denne forskningen er hvilke praksisprinsipper som gir god pedagogisk ledelse og læring. 7.1 Overgangene Norsk skoleforskning (bl.a. Eifred Markussen) har påvist at overgangene mellom de ulike klassetrinnene er kritiske for ungdom som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet. Dette var hovedbegrunnelsen for oppstarten av det nasjonale prosjektet Ny GIV som nå er videreført i Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Kjernen i utfordringene rundt overganger er at mange elever har et dårlig grunnlag for å gå videre i utdanningsløpet. I tillegg klarer skolesystemet i liten grad å fange opp elever som ikke begynner på neste trinn i utdanningen. Det er også en utfordring at vi ikke klarer å tilbakeføre elever til opplæring når de har vært ute av skolen en stund. For å sikre en best mulig læring for elevene vet vi at det er viktig å jobbe målrettet med elevenes grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier, å gi dem læringsfremmende vurdering, og å fylle fagene med et relevant innhold et innhold som er rettet mot elevenes videre yrkes- eller studievalg. Figur 6: Kritiske overganger Rammeverk for bedre gjennomføring i videregående opplæring F O R E B Y G G I N G Overgang fra grunnskolen: Identifisere og forberede i samarbeid med kommunene Fylkeskommune samarbeider systematisk med kommunene og grunnskolene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. Oppstart Vg1: kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp Elever som er identifisert før skolestart skal møte et tilpasset opplæringstilbud, inkludert oppfølging av eventuelle psykososiale vansker. Elever som ikke er identifisert før skolestart, må fanges opp i starten av Vg1. Oppfølging Vg1: kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljø Gjennom læringsmiljøet og et bredt repertoar av oppfølgingstiltak, skal skolen prøve å tette elevenes hull fra grunnskolen og gi dem et tilfredsstillende faglig grunnlag for Vg2. Oppfølging Vg2: skape identitet og retning Vg2 skal gjøre elevene i stand til å velge retning for videre utdannings- og yrkeskarriere. Elevene skal utforske egne interesser, få oversikt over realistiske alternativer og skjønne hva som skal til for å lykkes. Overgang Vg2-Vg3: kvalifisere for videre læring På studieforberedende retninger skal elevenes forutsetninger for å fullføre Vg3 kartlegges og eventuelt forbedres før de begynner på Vg3. På yrkesfag skal elevene holdes i aktivitet til de får læreplass. Sluttvurdering: ingen overraskelser I god tid før sluttvurderingen skal eleven/lærlingen få en vurdering av sannsynligheten for å bestå, og en anbefaling på hvordan den siste tiden kan brukes strategisk for å lykkes. Elever/lærlinger som stryker, bør få en ny sjanse. Ungdom utenfor ordinær videregående opplæring T I L B A K E F Ø R I N G

21 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING eksplisitte satsingen med 12 av våre skoler. Det er knyttet forskning til utprøvingen for å se om kursene gir positiv effekt på fullført og bestått. En av hovedsatsingene for å bedre kvaliteten i elevenes opplæring er arbeidet med profesjonalisering av lærerne som er beskrevet nedenfor (jf. punkt 7.2). Utover dette er det iverksatt et sett med ulike satsinger, der de viktigste er: IKO-modellen. Modellen er utviklet i samarbeid med Eifred Markussen, og er særlig rettet mot identifisering av elever med manglende grunnleggende ferdigheter, svake prestasjoner i fagene eller høyt fravær. Elever som identifiseres, blir kartlagt før det iverksettes målrettet oppfølging for å sikre at elevene får et bedre grunnlag til å kunne fullføre og bestå videregående opplæring. Alle videregående skoler i Akershus arbeider med modellen, og det samme gjør de fleste kommunene. Intensivkurs på ulike trinn. Elever som identifiseres gjennom IKO-modellen vil i mange tilfeller ha behov for intensiv, målrettet læring i en periode. Innholdet vil ofte være grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier, men det kan også være intensive fagkurs som ender med eksamen (tette hull). I 2015 vil det på alle trinn bli gjennomført slike kurs som sommerkurs og underveis i skoleåret. I tillegg til dette har Utdanningsdirektoratet gitt midler til delfinansiering av ulike modeller for intensivkurs rettet mot forberedelse til opplæring i bedrift og mot økt gjennomføring i 3 PÅ. Akershus deltar i denne Yrkesretting av fellesfag. Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) er et nasjonalt prosjekt der målet er å medvirke til økt gjennomføring ved at fellesfagundervisningen på yrkesfaglige utdanningsprogram yrkesrettes. Det er videre et mål at FYRsatsingen skal styrke den enkelte elevs samlede kompetanse, slik at de etter Vg2 står bedre rustet til å mestre opplæringen i bedrift. Samtlige videregående skoler som har fagopplæring, skal i løpet av 2016 ha deltatt i den nasjonale FYR-skoleringen. I tillegg skal skolene lage utviklingsplaner for økt yrkesretting og relevans Profesjonalisering av lærere Kompetanseheving i Den gode akershusskolen i regi av skoleeier er rettet mot lærere og rådgivere. Dette omfatter videreutdanning som gir studiepoeng og etterutdanning i form av blant annet kurs og samlinger. Det viktige i et organisasjonslæringsperspektiv er imidlertid hvordan denne kompetansen faktisk blir brukt og kommer elevene til gode i form av enda bedre undervisning. Videreutdanningen er knyttet til den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Totalt har om lag 100 lærere og rådgivere fra våre skoler deltatt årlig på denne videreutdanningen. Målet er at enda flere skal få dette tilbudet i årene framover. Etterutdanning er knyttet til Ny GIV-satsingen, som nå er en del av Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Dette omfatter skolering i hvordan god klasse- og læringsledelse kan forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse. Hittil har om lag 1000 lærere fra våre videregående skoler og ca fra grunnskolene deltatt i skoleringen.

22 22 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 Standarden innebærer: å tilsette avdelingsledere med minst 70 % lederressurs og med personalansvar for cirka 20 personer å tilsette godt kvalifisert administrativ leder i 100 % stilling Disse endringene i de videregående skolene vil skape handlingsrom og god strukturkvalitet for å kunne utøve pedagogisk ledelse. I særlig grad har vurdering for læring vært vektlagt. Lærerne får konkrete tips om hvordan tilbakemeldinger kan virke læringsfremmende. Forskning viser nemlig at en god del elever opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Resultatene fra Elevundersøkelsen 2013 understøtter blant annet OECDs anbefalinger om Norges videre arbeid med individuell vurdering. Forventninger til lærerrollen og lærernes vurderingspraksis er også et sentralt tema i de etablerte fagnettverkene. Veiledning av nyutdannede lærere og nytilsatte ved skolene er i samsvar med fylkeskommunens rekrutteringsstrategi knyttet til en mentordning. Hovedmålet er at de skal oppleve trygghet og mestring i lærerrollen Profesjonalisering av ledere I Den gode akershusskolen er det med bakgrunn i prosjektet Mer tid til det som gjelder innført standardkrav for å bedre kapasiteten og kvaliteten på ledelse ved de videregående skolene. Derfor har vi igangsatt etterutdanning knyttet til kompetanseheving av alle mellomledere med et pedagogisk oppfølgingsansvar. Dette omfatter om lag 280 personer. Opplæringen skjer i samarbeid med ekstern tilbyder (jf. profesjonalisering av lærerne). Det legges vekt på pedagogisk ledelse, hvor hovedtemaer er etablering av læringsfellesskap og hvordan mellomlederne skal bli gode til å veilede lærerne. Etterutdanningen startet opp høsten 2013 og pågår ut I 2014 har to rektornettverk i Akershus fylkeskommune hatt vurdering for læring som satsingsområde. Nettverkene er arenaer for erfaringsdeling og spredning av god vurderingspraksis (jf. også profesjonalisering av lærere). På bakgrunn av dette vil vi utvide satsingen slik at rektorene ved alle skolene får tilbud om å delta i tilsvarende nettverk i Arbeid med læringsmiljø, trivsel og mobbing Politikerne har i tråd med opplæringsloven 9A vedtatt null-toleranse mot alle former for krenkelser i akershusopplæringen (mobbing, trusler, rasisme etc.). Som følge av vedtaket, satser vi innen områdene nedenfor. Det er avsatt betydelige midler til ansettelse av miljøarbeidere ved de videregående skolene. Totalt har 28 skoler søkt om og fått tildelt slik støtte. Miljøarbeideren skal være en ressurs og en bidragsyter i skolens forebyggende arbeid knyttet til elevenes skolemiljø. Miljøarbeideren skal blant annet bidra

23 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING i arbeidet med å fange opp og ivareta elever som mistrives i skolehverdagen. Skolehelsetjenesten rapporterer årlig når det gjelder samarbeidet med skolene. Gjennom rapporteringen får vi kunnskap om hvordan våre elever bruker tjenesten, tjenestens tilgjengelighet på skolen og om skolehelsetjenestens arbeid er tilstrekkelig forankret hos skoleledelsen. Hovedbildet er at elevene og rektorene er meget fornøyde og opplever skolehelsetjenesten som et positivt bidrag. Elevenes lærings- og skolemiljø er ikke bare betinget av hvilke forhold de har til hverandre. Den enkelte lærer må også etablere positive og tillitsfulle relasjoner til den enkelte elev for at god læring skal finne sted. I etterutdanningskursene er dette et gjennomgående tema (jf. punkt 7.2). Fylkesdirektøren arrangerer årlige en konferanse for elevrådsrepresentanter, der skolemiljø er satt på dagsorden. Gode skoleeiere gir en tydelig retning ved å sette få, men tydelige mål som står fast over mange år. De etablerer tett samarbeid og dialog mellom lærere, ledere, administrativ skoleeier og politisk skoleeier. Et vesentlig innhold i en slik dialog må være rettet mot hva som er felles mål (hvor skal man), hva som er situasjonen (hvor er man) og hva som må gjøres for å komme et skritt videre mot målet. Handlinger rettet mot forbedring må i tillegg begrunnes i dokumenterte erfaringer eller forskning (evidensbasert). Det må eksistere en felles profesjonell enighet, en standard, for hva som gir god læring for elever, lærlinger og lærekandidater. I 2015 vil profesjonaliseringen av skoleeierrollen i Akershus fylkeskommune i hovedsak omhandle tre hovedområder: Representanter fra politisk og administrativ ledelse deltar på skoleeierprogrammet til KS. Formålet er å komme fram til bedre samarbeidsprosesser og utvikling av et planverk som i større grad medfører en reell påvirkning på elevenes læring og utvikling. Omorganisering av avdeling for videregående opplæring (AVO) har som mål å bidra til å forsterke prosessen med profesjonalisering av lærerne og skolelederne. Utvikling av en lærende lederdialog mellom fylkesdirektør og virksomhetene. Formålet er å komme fram til en felles forståelse med den enkelte skole om hva som er skolens viktigste forbedringspunkter, og hvordan det kan arbeides med disse Profesjonalisering av skoleeiere Det er forsket mye på hva som gjør at noen utdanningssystemer klarer å forbedre sine (elevenes) resultater mens andre ikke gjør det. Dette er belyst av blant andre McKinsey, Fullan og Levin. Hovedfunnene er:

24 24 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Drift og støttefunksjoner En god og velfungerende drift er kritisk for at en organisasjon skal lykkes med de langsiktige utviklingsmålene. På mange måter har derfor også daglig drift og støtte noen grunnleggende strategiske dimensjoner som må ivaretas og oppfylles. Dette kan anskueliggjøres på følgende måte: Figur 7: Strategiske dimensjoner i driftsarbeidet Delegering Robust Imperativer Forbedring Tosidig fokus Delegering: Selv om skoleeier har det juridiske ansvaret, er det påkrevet at en rekke oppgaver med tilhørende beslutningsmyndighet blir delegert ned til virksomhetsnivå for å ivareta løpende drift og saksbehandling. Fylkeskommunens delegeringsreglement innen opplæringsområdet må derfor stadig oppdateres. Kritiske spørsmål er hva som faktisk er delegert ned til den enkelte rektor/skole/veiledningssenter og hva som ikke kan delegeres. Robust: I begrepet «robust» ligger mange og beslektede dimensjoner. Den kanskje viktigste er knyttet til kompetanse og systemstabilitet. Evner de som utøver det administrative arbeidet i sentraladministrasjonen og på virksomhetsnivå å løse driftsoppgaver på en tilfredsstillende måte? Hvilke vedlikeholds- og støttestrukturer er bygget opp rundt ulike digitale systemer, som utgjør selve livsnerven i driftsarbeidet? Det motsatte av robusthet er å løpe etter og bedrive brannslokking. Dette er energitappende og tar oppmerksomheten vekk fra pedagogisk utviklingsarbeid. Imperativer: Mye av det løpende driftsarbeidet er strengt lovregulert og knyttet til nasjonale og ufravikelige juridiske standarder med underliggende forskrifter og regler. De nasjonale tilsynene har som hovedmål å avdekke manglende regeletterlevelse. Ikke minst har opplæringsområdet i de siste årene i økende grad blitt «juridifisert», med en særlig vektlegging av rammene rundt og rettighetene til elever, lærlinger og lærekandidater. Dette underbygger ytterligere behovet for å sikre at de som utøver regelverket har tilstrekkelig kompetanse (jf. «robust»). Forbedring: At den daglige driften styres av en rekke lovpålagte imperativer, utelukker ikke handlingsrom og muligheter for kvalitetsforbedringer. Forskning på forvaltning skiller på den ene siden mellom «byråkratisk administrasjon»: Hva må gjøres? og på den andre siden «innovativ administrasjon»: Hva kan gjøres? Kan vi jobbe på andre og smartere måter? Dette rommer alt fra mindre justeringer til mer omfattende strukturelle grep i driften, eksempelvis omorganiseringer. Dette peker mot neste punkt. Tosidig fokus forbedring av drift og pedagogisk utvikling: Akershus fylkeskommune som skoleeier har i denne planen definert Yrkesfagløftet og Den gode akershusskolen som de to selvvalgte og sentrale utviklingsområdene. Daglig drift og støttefunksjoner må derfor ses i sammenheng og avstemmes med disse. Organisasjonen skal være administrativt sterk og i stadig forbedring og samtidig bygge opp tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre bærekraftig utviklingsarbeid. Dette samsvarer med prosjektet «Mer tid til det som gjelder» (jf. punkt 7.3) der poenget ikke bare er

25 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING å øke handlingsrommet for pedagogisk ledelse. Like viktig er det å rendyrke de mer administrative lederfunksjonene i akershusskolen. Tilsvarende kan også en slik spesialisering skje på skoleeiernivå, eksempelvis organiseringen av avdeling for videregående opplæring. Vi har valgt å omtale følgende nøkkelområder innen drift og støtte: 8. 1 Opplæringstilbudet Opplæringstilbudet viser hva som skal tilbys ved de 34 videregående skolene i fylket. I arbeidet med dimensjoneringen av opplæringstilbudet skal det både tas hensyn til søkerens ønsker og samfunnets behov. Opplæringsloven (med tilhørende forskrift) gir søkere med ungdomsrett rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1, og rett til å komme videre i det påbegynte utdanningsløpet når søkeren har fullført og bestått henholdsvis Vg1 og Vg2. Fylkestinget har i tillegg bestemt at så mange som mulig skal sikres et tilbud på sitt første søkte utdanningsprogram. Elevene har fritt skolevalg i egen region. Etter søknadsfristen 1. mars må opplæringstilbudet justeres i tråd med elevenes ønsker og rettigheter. Opplæringstilbudet skal tilpasses samfunnets behov for kompetanse og rekruttering. Det skal for eksempel legges til rette for at flere elever går ut av videregående skole med realfagskompetanse. I tillegg må opplæringstilbudet ses i sammenheng med samfunnskontrakten for flere læreplasser. Arbeidet med å lage en lokal forskrift for inntak og formidling (jf. forskrift til opplæringslova 6-2), som skal erstatte fylkeskommunens inntaksreglement, er utsatt. Forskriften var planlagt lagt fram til politisk behandling høsten Dette arbeidet er utsatt i påvente av at Kunnskapsdepartementet skal godkjenne føringsskrivet fra Utdanningsdirektoratet til kapittel 6 i forskrift til opplæringslova. Det er vedtatt at opplæringstilbudet i Akershus skal spisses i forhold til nåværende struktur. Dette betyr at noen skoler skal få sitt opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for større grad av fordypning/ bredde i form av flere programfag/programområder. Hensikten med spissingen er å styrke opplæringstilbudet gjennom større grad av samlokalisering av pedagogisk fagmiljø og kompetanse. En spissing av opplæringstilbudet skal også bidra til å tydeliggjøre skolenes temaprofil. Dette gjelder primært sentrale skoler. Temaet vil bli ytterligere belyst i et større prosjekt om skolestrukturen i Akershus fylkeskommune, «Fremtidens Akershus Skolestruktur i et 20-års perspektiv», som gjennomføres i løpet av 2014/15. Akershus fylkeskommune har i år utarbeidet en egen befolkningsframskriving for Akershus. Denne er benyttet for å prognostisere behovet for elevplasser

26 planlagt lagt fram til politisk behandling høsten Dette arbeidet er utsatt i påvente av at Kunnskapsdepartementet skal godkjenne føringsskrivet fra Utdanningsdirektoratet til kapittel 6 i forskrift til opplæringslova. 26 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 Det er vedtatt at opplæringstilbudet i Akershus skal spisses i forhold til nåværende struktur. Dette betyr at noen skoler skal få sitt opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for større grad av fordypning/bredde i form av flere programfag/programområder. Hensikten med spissingen er å styrke opplæringstilbudet gjennom større grad av samlokalisering av pedagogisk fagmiljø og kompetanse. En spissing av opplæringstilbudet skal også bidra til å tydeliggjøre skolenes temaprofil. Dette gjelder primært sentrale skoler. Temaet vil bli ytterligere belyst i et større prosjekt om skolestrukturen i Akershus fylkeskommune, «Fremtidens Akershus Skolestruktur i et 20-års perspektiv», framover. som gjennomføres Følgende forutsetninger i løpet av 2014/15. er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i fylkeskommunen: Akershus fylkeskommune har i år utarbeidet en egen befolkningsframskriving for Akershus. Denne Elevgrunnlaget er benyttet er for antall å prognostisere åringer behovet i befolkningsframskrivingen er lagt til det grunn enkelte for beregningen år. av elevplasser i fylkeskommunen: for elevplasser framover. Følgende forutsetninger Dekningsgraden er differensiert på trinn, men Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen det enkelte år. er i snitt 93,0 prosent. Oppfyllingsgraden Dekningsgraden er er differensiert på trinn, men er i snitt 93,0 prosent. men er Oppfyllingsgraden i snitt 95,2 prosent. er differensiert på trinn, men er i snitt 95,2 prosent. Tabell 4: Elevtallsprognoser i akershusskolen Tabell 4: Elevtallsprognoser i akershusskolen SKOLEÅR Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 0,3 1,3 0,4-0,3 0,1 1,8 2,3 Akkumulert økning i prosent 0,3 1,6 2,0 1,8 1,9 3,6 6,0 Elevgrunnlag (3 årskull) Skoleadministrativt system Visma Flyt Skole (VFS) De skoleadministrative systemene vi har, tilfredsstiller ikke dagens krav til funksjonalitet, og det er stort behov for fornyelse og modernisering. Som en følge av det har alle fylkeskommunene og Oslo kommune gått sammen i et prosjekt om anskaffelse av et nytt felles nasjonalt skoleadministrativt system (SAS). Det overordnede målet er å effektivisere og forbedre kvaliteten på skoleadministra- I ØP-perioden ØP-perioden øker øker behovet behovet for for elevplasser elevplasser med med 466 sjon. til skoleåret Et hovedtiltak , for å men oppnå går effektivisering deretter er at 466 noe til ned skoleåret i skoleåret , men går Behovet deretter for noe flere ned elevplasser data skal i ØP-perioden registreres ett er klart sted og størst en gang i med oppdateringer vil Akershus i alle fylkeskommune tilstøtende systemer, oppleve slik at det i skoleåret med Behovet ca. 300 for nye flere plasser. elevplasser Etter i 2018 ØP-perioden en høy vekst er i elevplassbehovet. klart størst i skoleåret Ser vi fram med mot 2021, utvikles ser behovet integrasjoner for elevplasser med sentrale ut til og å øke lokale tredjepartsystemer. VFS vil på denne måten påvirke ca. med nye plasser. sammenlignet Etter 2018 vil Akershus med skoleåret fylkes kommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet. og endre eksisterende arbeidsprosesser i flere av- Fram mot 2021 ser behovet for elevplasser ut til å delinger i Akershus fylkeskommune. Når VFS tas øke med plasser sammenlignet med skoleåret i bruk, vil antall brukere være nasjonalt, siden også lærere, elever og foresatte vil kunne bruke det nye systemet. Prosjektet har som mål at alle fylkeskommuner og Oslo kommune har systemet i drift innen utgangen av En viktig oppgave for fylkeskommunen er å forberede denne implementeringen, samt å sørge for at data i eksisterende systemer er ivaretatt. Foreløpig utrullingsplan viser at Akershus fylkeskommune er nummer to. Arbeidet med foranalyse starter april 2015 og VFS skal etter planen tas i bruk høsten 2016.

27 8. 2 Skoleadministrativt system Visma Flyt Skole (VFS) De skoleadministrative systemene vi har, tilfredsstiller ikke dagens krav til funksjonalitet, og det er stort behov for fornyelse og modernisering. Som en følge av det har alle fylkeskommunene og Oslo kommune gått sammen i et prosjekt om anskaffelse av et nytt felles nasjonalt skoleadministrativt system (SAS). Det overordnede målet er å effektivisere og forbedre kvaliteten på skoleadministrasjon. Et hovedtiltak for å oppnå effektivisering er at data skal registreres ett sted og en gang med oppdateringer i alle tilstøtende systemer, slik at det utvikles integrasjoner mot sentrale og lokale tredjepartsystemer. VFS vil på denne måten påvirke og endre eksisterende arbeidsprosesser i flere avdelinger i Akershus fylkeskommune. Når VFS tas i bruk, vil antall brukere være nasjonalt, siden også lærere, elever og foresatte vil kunne bruke det nye systemet. Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Prosjektet har som mål at alle fylkeskommuner og Oslo kommune har systemet i drift innen utgangen av En viktig oppgave for fylkeskommunen er å forberede denne 8. implementering, 3 Eksamen samt å sørge for at data i eksisterende systemer er ivaretatt. Foreløpig Det utrullingsplan er utarbeidet viser retningslinjer at Akershus for fylkeskommune eksamensgjennomføringen i Akershus fylkeskommune. Den en- er nummer to. Arbeidet med foranalyse starter april 2015 og VFS skal etter planen tas i bruk høsten kelte skole har ansvar for trekk og gjennomføring av eksamen. Eksamenskontoret i Akershus fylkeskommune 8. 3 Eksamen foretar sensoroppnevninger. Det er utarbeidet retningslinjer for eksamensgjennomføringen i Akershus fylkeskommune. Eksamen for privatister og praksiskandidater gjennomføres på fylkeskommunens oppnevnte priva- Den enkelte skole har ansvar for trekk og gjennomføring av eksamen. Eksamenskontoret i Akershus fylkeskommune foretar sensoroppnevninger. tistskoler: Stabekk, Lørenskog, Jessheim, Ski, Rud og Ås videregående skoler. Privatistskolene gjennomfører Eksamen også for privatister eksamener og praksiskandidater for praksiskandidater gjennomføres i på fylkeskommunens oppnevnte Akershus privatistskoler: fylkeskommune. Stabekk, Lørenskog, Jessheim, Ski, Rud og Ås videregående skoler. Privatistskolene gjennomfører også eksamener for praksiskandidater i Akershus Oversikten fylkeskommune. under viser at det har vært en jevn økning i antallet privatistoppmeldinger siden skoleåret Oversikten under viser Bekymringsverdig at det har vært en er jevn den store økning i antallet privatistoppmeldinger siden økningen skoleåret i antallet Bekymringsverdig privatister som ikke er den møter store til økningen i antallet privatister som ikke eksamen. møter til eksamen. Figur 8: Utviklingen i antall privatister og praksiskandidater i akershuskkolen Figur 8: Utviklingen i antall privatister og praksiskandidater i akershusskolen Privatisteksamener Ikke møtt Antall oppmeldinger per år Fylkesdirektør for videregående opplæring ønsker å heve sensorkompetansen hos lærerne. Hovedsakelig vil fylkesdirektøren gjennomføre sensorskolering for utdanningsprogram/programområder der det er lokalt gitt eksamen eller lokal sensur. Sensorskolering skal gjennomføres for fire utdanningsprogrammer per år. Det vil rullere fra år til år hvilke utdanningsprogrammer som er aktuelle for sensorskolering. Gjennom en sensorskolering for lærerne ønsker fylkesdirektøren å legge til rette for at fagmiljøene møtes for å evaluere og diskutere nødvendige endringer/utvikling av eksamensoppgavene på et overordnet plan. Videre er målet å sikre at lærerne har kunnskap om regelverk og retningslinjer for sensors ansvar og rolle. Sensorskolering er et ledd i kvalitetssikring av eksamensgjennomføringen.

28 28 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 Gjennom en sensorskolering for lærerne ønsker fylkesdirektøren å legge til rette for at 8.4 Driftsoppgaver i fagopplæringen Fagopplæringen fagmiljøene møtes er ansvarlig for å evaluere for blant og annet diskutere å godkjenne eksamensoppgavene lære- og opplæringskontrakter, på et overordnet melde plan. opp Videre er målet å sikre at lærerne har kunnskap nødvendige endringer/utvikling av lærlinger, om regelverk lærekandidater og retningslinjer og praksiskandidater for sensors ansvar til og rolle. Sensorskolering er et ledd i fag-/svenneprøve/kompetanseprøve kvalitetssikring av eksamensgjennomføringen. og betale ut tilskudd til bedriftene. Dette krever et forsvarlig system. I den forbindelse er det satt ned en arbeidsgruppe som skal forbedre og utvikle de systemene som 8. 4 allerede Driftsoppgaver er i bruk. i fagopplæringen Fagopplæringen er ansvarlig for blant annet å godkjenne lære- og opplæringskontrakter, Tabellen melde opp nedenfor lærlinger, viser lærekandidater antall avlagte og prøver praksiskandidater for til fag /svenneprøve/ lærlinger, kompetanseprøve lærekandidater og betale og praksiskandidater ut tilskudd til bedriftene. fra Dette krever et forsvarlig system. I den 2009 forbindelse til 2013 i er Akershus. det satt ned en arbeidsgruppe som skal forbedre og utvikle de systemene som allerede er i bruk. 26 Fylkesdirektør for videregående opplæring ønsker å heve sensorkompetansen hos lærerne. Hovedsakelig vil fylkesdirektøren gjennomføre sensorskolering for utdanningsprogram/programområder der det er lokalt gitt eksamen eller lokal sensur. Sensorskolering skal gjennomføres for fire utdanningsprogrammer per år. Det vil rullere fra år til år hvilke utdanningsprogrammer som er aktuelle for sensorskolering. Tabellen nedenfor viser antall avlagte prøver for lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater fra 2009 til 2013 i Akershus. Tabell 5: Avlagte prøver for lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater i Akershus Tabell 5: Avlagte prøver for lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater i Akershus Fag-, svenne- og kompetanseprøver Lærling/lærekandidat Praksiskandidat Totalt Totalt sett sett har har det det vært en en økning av av antall gjennomførte Tallet for fag-/svenne-/kompetanseprøver. avlagte prøver for lærlinger/lærekandidater Tallet behov, har skal gått skolene opp fra i 2012, større men grad ligger ta ansvar på for det gjennomførte Med utgangspunkt fag-/svenne-/kompetanseprøver. i regionale utfordringer og for samme avlagte nivå prøver som i for lærlinger/lærekandidater Antall voksne som har avlagt helhetlige fag-/svenneprøve løpet og for overgangen som fra skole til har gått opp fra 2012, men ligger på samme nivå lærebedrift. Veiledningssentrene skal utvikle et praksiskandidater har hatt en minimal nedgang. som i Antall voksne som har avlagt fag-/ systematisk samarbeid med bedrifter lokalt, og svenneprøve som praksiskandidater har hatt en det skal være et særlig fokus på å skaffe flere læreplasser. videregående Erfaringene skolene med og samarbeidet bedrifter vil etter en minimal Arbeidet nedgang. på fagopplæringsfeltet er rettet inn mot de regionalt. Med utgangspunkt i regionale utfordringer periode og behov, bli evaluert. skal skolene bistås i oppgaven Arbeidet med å ta på ansvar fagopplæringsfeltet for det helhetlige er rettet løpet inn og mot for overgangen fra skole til lærebedrift. de videregående skolene og bedrifter regionalt. Veiledningssentrene skal utvikle et systematisk samarbeid med bedrifter lokalt, og det skal være et særlig fokus på å skaffe flere læreplasser. Erfaringene med forsøket skal evalueres etter forsøksperioden før vi tar stilling til eventuell videreføring.

29 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Framtidsperspektiver: Innovasjon og nyskaping i akershusopplæringen Vi utdanner i økende grad unge mennesker til en framtid vi ikke kjenner til jobber som ikke finnes ennå. Dagens elever skal forberedes til å løse problemer som ennå ikke har oppstått. (Ole Erstad, i Hvordan skal fremtidens skole se ut, Ludvigsen- utvalget 2014) Innovasjon skjer i alle samfunnssektorer og betyr å skape noe nytt (til det bedre). Etter hvert har begrepet fått en videre betydning. Det norske ordet nyvinning, som samtidig bidrar til en bedre løsning, er kanskje det som mest presist angir hva som menes med innovasjon. Stadig endrede kompetansebehov i samfunnet og i arbeidsmarkedet vil kreve fornyelse av skolens innhold. Akershus fylkeskommune som profesjonell og framtidsrettet skoleeier vil derfor fra 2015 og framover prioritere forskningsbasert innovasjon i arbeidet med å avdekke hvilke kompetanser fremtidens skole må utruste elevene med. Videre skal Akershus fylkeskommune ta ansvar som regional utvikler. Dette innebærer i første rekke å lage robuste systemer og modeller som legger til rette for kompetanseutviklende samspill og samarbeid mellom skole, forskning og sentrale aktører i arbeids- og samfunnsliv. Hvilke grep vil vi ta for å få dette til? Fylkeskommunens samarbeid med universitetsog høgskolesektoren har i de senere årene også vært knyttet til begrepet universitetsskole og profilerte praksisskoler. En universitetsskole forplikter seg til å ta imot og veilede universitetets studenter når de skal i lærerpraksis samt å involvere studentene i forsknings- og utviklingsarbeid. I samarbeidet ligger også en forpliktelse til å gjennomføre kompetanseutvikling av skolens ansatte i samarbeid med universitetets forskere. Per har disse videregående skolene i Akershus status som universitetsskole med universitetet i Oslo som samarbeidspartner: Asker, Jessheim Lillestrøm, Nesodden og Rosenvilde. Videre startet fylkeskommunen høsten 2009 prosjektet Profilerte praksisskoler. Sammen med HiOA ved yrkesfaglærerutdanningen og UiO ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning arbeides det med å få tydeligere og bedre rammer og krav for praksisopplæringen på skolene i Akershus. De profilerte praksisskolene er Nesbru, Nannestad og Ås Eksisterende innovasjonssamarbeid Akershus fylkeskommune har allerede flere etablerte samarbeidsarenaer med forskningsmiljøer, høgskoler og universitet og arbeids- og næringsliv. Dette blir i dag ivaretatt dels i avtaler med fylkeskommunen, og dels i avtaler mellom enkeltskoler og kunnskapsmiljøer. Konkrete eksempler er UngForsk, Forskningsdagene ved Universitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Vi er også ledende nasjonalt innen entreprenørskap i skolen gjennom samarbeidet med Ungt Entreprenørskap.

30 30 Akershus fylkeskommune PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 De fleste av disse samarbeidsarenaene er lokalt forankret og tilpasset næringslivets struktur og skolens utdanningsprogrammer. Samtidig ligger et potensial i å utnytte noen av disse møteplassene bedre. Spesielt gjelder dette samarbeidet mellom videregående skoler og kunnskaps- og forskningsmiljøer. Her er det behov for at samarbeidet settes i system gjennom en tettere oppfølging av kunnskapsmiljøene. Dette omtales i saken Skolestruktur i et 20-års perspektiv. I fase 2 av prosjektet vil vi arbeide fram tydelige modeller og løsninger for samarbeidet. Rekruttering av framtidige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på næringslivet, politikerne og administrasjonen. Den nasjonale satsingen er i ferd med å finne sin form i Akershus og omtales tidligere i nærværende plan. Den såkalte «lektor-2-satsingen», der representanter fra næringslivet kommer inn i skolen og bidrar i undervisningen, er en viktig arena for å motivere flere personer med erfaring fra næringslivet til å søke stillinger i videregående skole, særlig innen yrkesfagene Å ta nye steg mot framtidsskolen I en verden med stadig økende omstillingstakt er faglig fornyelse et nøkkelord. AVO skal sammen med fylkeskommunale skoler og virksomheter langt hurtigere enn før kunne omstille seg i takt med det som skjer innen forskning og i næringslivet. Vi vil framover i økende grad møte komplekse utfordringer som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. AVO skal framover styrke sin innovasjonskapasitet gjennom å utvikle et eget innovasjonssystem som blir en egen nettverksbasert utviklingsenhet i den nye organisasjonsstrukturen fra januar Innovasjonsforskning viser at skal nye ideer klekkes, må det etableres møteplasser og støttestrukturer i mellomrommet mellom kaos og struktur (Steven Johnson/Julian Birkinshaw). Det legges parallelt også bedre til rette for tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling i sentraladministrasjonen for å oppnå synergieffekter mellom ulike avdelinger sentralt; utdanning og kompetanse, plan og næring, kultur og helse og samferdsel. Formålet med utviklingsbasen er å ha en arena og møteplass for å invitere inn aktører med tverrfaglig kompetanse for å finne framtidens løsninger på viktige spørsmål som for eksempel: Hvilket faglig innhold i opplæringen vil dekke den kompetansen ungdom vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv når det gjelder å utruste elever, lærlinger og lærekandidater med kompetanse for stillinger som ennå ikke finnes? Hvordan bygges og organiseres skoler for å dekke framtidens behov? Hvordan skal akershusopplæringen samspille med aktører i arbeids- og næringsliv i utformingen og gjennomføringen av undervisning og læring? Hvordan få til at ansatte og ledere utfordrer etablerte modeller og arbeidsmåter i skolen og prøver ut nye?