Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai TITTEL - 1

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden desember 2014 april Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anna Ølnes /s/ Prosjektmedarbeider - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 3

4 Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har revisor belyst fylkesrådmannens oppfølging av skolenes arbeid med kvalitet i opplæringen, og Orkdal vidaregåande skoles arbeid med opplæringen på utvalgte områder. Revisors konklusjon er at fylkeskommunens strategiske arbeid med kvalitet i opplæringen er hensiktsmessig. Gjennom revisors undersøkelser er det synliggjort hvilken dialog og hvilke prosesser som skal bidra til kvalitetsutvikling i de videregående skolene. Ledelse og ansatte ved Orkdal vidaregåande skole bekrefter at dialogen og prosessene utføres som beskrevet. Kvalitetshåndbok for videregående opplæring i Sør Trøndelag fylkeskommune er ikke revidert etter innføringen av Corporater og PULS som styringsverktøy for fylkesrådmannen overfor skolene. Både fylkesdirektør for opplæring og enhetsleder ved Orkdal vgs viser til at disse er viktige deler av prosessen og dialogen mellom fylkesrådmann og skole. Revisor har derfor vurdert manglende revidering av kvalitetshåndboka som en svakhet ved fylkeskommunens arbeid med kvalitet i opplæringen. Orkdal vidaregåande skole synes i hovedsak å arbeide godt for å utvikle kvaliteten i opplæringen. Prosessene knyttet til planlegging, gjennomføring, vurdering og justering av opplæringen synes befestet i skoleledelsen og hos majoriteten av lærerne. Skolen har erkjent at den har utfordringer knyttet til lærernes arbeid med vurdering, og spesielt hvordan vurderingsarbeidet bør få konsekvenser for hvordan videre opplæring gis. Skoleledelsen har lagt konkrete planer for hvordan de skal arbeide videre med Vurdering for læring. Orkdal vidaregåande skole har arbeid med skolemiljøet i fokus. Både ledelse og lærere tar tak i uønskede hendelser i skolemiljøet og skolen har rutiner for å håndtere mobbesaker. Det er vurdert som en svakhet at skolemiljøutvalget er lite kjent og at det har liten oppslutning fra elevsiden. Skole-hjem samarbeidet og fraværsoppfølging er krevende sider av kontaktlærers oppgaver, men er vurdert som hensiktsmessig ivaretatt ved Orkdal vgs. På Vg1 opprettes tidlig kontakt med hjemmet, og foreldremøter og kontaktsamtaler gjennomføres. I løpet av Vg2 fases samarbeidet med hjemmet ut ved at elevene blir myndige, men også her gjennomføres kontaktsamtaler før de fyller 18. Ved behov innhenter skolen samtykke til å kontakte hjemmet for myndige elever. Elevfravær registreres løpende på elevenes læringsplattform (It s learning). Lærerne synes å ha en god praksis for å sende melding til hjemmet ved høyt - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 4

5 fravær, og hvor eleven kan stå i fare for å ikke få vurdering i fag. Skolen har rutiner for å følge opp bekymringsfullt elevfravær, og lærerne gir uttrykk for at disse etterleves. De styrker og svakheter som er avdekket i gjennomgangen av Orkdal vidaregåande skole sitt arbeid med kvalitet i opplæringen innenfor områdene tilpasset opplæring, skolemiljø/trivsel, samarbeid skole hjem og fraværsoppfølging, samsvarer ikke nødvendigvis med andre videregående skolers arbeid på disse områdene. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 5

6 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Bakgrunn Kvalitetsbegrepet Kvalitetsvurdering i grunnopplæringen Kvalitetsarbeid i STFK Tidligere tilsyn Undersøkelsesopplegget AVGRENSNING PROBLEMSTILLING Revisjonskriterier Lokale politiske vedtak Lov, forskrift og nasjonale føringer Metode Strategisk arbeid med kvalitet i opplæringen Revisjonskriterier Data Planlegging og kvalitetsstyring Rapportering, evaluering og justering Revisors vurdering Arbeid med prosesskvalitet ved Orkdal vidaregåande skole Revisjonskriterier Data Tilpasset opplæring Skolemiljø Samarbeid skole hjem Fraværsoppfølging Revisors vurdering Høring Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 6

7 6 Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger...37 Tabell Tabell 1. Eksempler på ulike typer kvalitet... 9 Tabell 2. Vurdering for læring. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet Tabell 3. Trivsel på skolen. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet Tabell 4. Mobbing på skolen. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet Tabell 5. Andel elever som har opplevd å bli mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere (Prosent). 25 Figurer Figur 1. Opplæringsdirektørens årshjul for oppfølging av de videregående skolene Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 7

8 1 Innledning Denne rapporten oppsummerer forvaltningsrevisjon av fylkesrådmannens og Orkdal vidaregåande skoles arbeid med kvalitet i opplæringen. I dette kapitlet gjør vi rede for kontrollutvalgets bestilling og hvilke forventninger og føringer som gjelder nasjonalt og lokalt. 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) bestilte i sak 052/14 1 forvaltningsrevisjon innen området kvalitetsarbeid i videregående opplæring. I vedtaket vises det til at prosjektet skulle ha et særlig fokus på systematisk arbeid med prosesskvalitet i undervisningen. Videre ba utvalget revisor presentere et forslag til prosjektskisse på utvalget møte den Revisor deltok på utvalgets møte den 9.12 og presenterte som avtalt et utkast til prosjektskisse. Utvalget ga sin tilslutning til revisors tilnærming til undersøkelsen, både hva angikk avgrensninger og problemstillinger. Disse vil bli presentert nærmere i kapittel 2 i denne rapporten. Kontrollutvalget ønsket å belyse hvordan fylkesrådmannen legger til rette og følger opp kvaliteten i opplæringen, og hvordan det konkret blir arbeidet med kvalitet på utvalgte områder i opplæringen ved èn videregående skole. 1.2 Bakgrunn Innledningsvis søker vi å gi leseren en bakgrunn for å forstå og skille ulike kvalitetsbegrep knyttet til læring og opplæring. Vi vil først gjengi og skille mellom tre hovedtyper av kvalitet, for så og gi litt informasjon om hva man har av kunnskap om de ulike typene kvalitet i videregående opplæring i Sør-Trøndelag Kvalitetsbegrepet Begrepet kvalitet er i seg selv omstridt. Fylkeskommunens kvalitetshåndbok refererer med henvisning til NOU 2003:16 til en definisjon av kvalitet som definerer tre hovedelementer: resultatkvalitet, strukturkvalitet og prosesskvalitet: 1 Møte den Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 8

9 Resultatkvalitet viser til de resultatene som oppnås i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Strukturkvalitet defineres som de rammebetingelsene undervisningen foregår innenfor, slik som skolebygg, økonomi, kompetanse, elevgrupper etc. Prosesskvalitet handler om selve arbeidet med opplæringen og hvordan dette gjennomføres. Resultat- og strukturkvalitet er i stor grad observerbare og kvantifiserbare størrelser, og de er på den måten mer tilgjengelige for å vurdere. Det er vanskeligere å måle kvaliteten på selve læringsprosessen, og det er derfor mye mer utfordrende å sammenligne prosesskvalitet. De tre kvalitetsbegrepene kan illustreres på følgende måte: Figur 1. Kvalitetsbegrepet et Prosess- kvalitet Struktur- Strukturkvalitet kvalitet Resultatkvalitet Tabell 1. Eksempler på ulike typer kvalitet Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet HMS Realkompetanse (personalet) Formal-kompetanse (personalet) Lærere per elev Læremiddelsituasjon Pc-tetthet Kroner per elev Fysisk miljø Relasjon elev-elev (trivsel) Relasjon elev-fagstoff (motivasjon) Relasjon elev-lærer (trygghet) Forholdet skole foreldre Forholdet skole lokalsamfunn Tilpasset opplæring Grad av støtte og veiledning Tydelige krav og forventinger Fravær hos elever og lærere Leseglede Eksamensresultater Kartleggingsprøver Leseglede Holdninger Lokal tilhørighet Overgang til videregående Oppførsel Skole-hjem Kilde: FMST - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 9

10 1.2.2 Kvalitetsvurdering i grunnopplæringen Kvalitetsvurdering er innført i den norske skolen som et ledd i arbeidet hvor målet er utvikling. Målet med en kvalitetsvurdering er at elever og lærlinger skal få et godt læringsmiljø og et best mulig læringsutbytte. I følge Utdanningsdirektoratet er prinsippet at det man vet om læringsmiljø og læringsresultat kan brukes til å vurdere hvordan opplæringen for elever og lærlinger kan forbedres. For å synliggjøre alle rollene og oppgavene som ligger i kvalitetsvurderingssystemet er det laget ulike modeller. Modellene synliggjør både ulike krav og ulike forventninger til aktører og prosesser. Dette inkluderer blant annet rollen til skoleeier, skoleleder og lærer, og undersøkelser av læringsmiljø (elevundersøkelsen), nasjonale prøver, kartleggingsprøver osv. ( Kvalitetsarbeid i STFK Fylkeskommunens strategiplan inneholder ikke spesifikke formuleringer om kvalitetsarbeidet. I fylkeskommunens utfordringsdokument trekker fylkesrådmannen imidlertid opp visjoner om et systematisk kvalitetsarbeid knyttet til videregående opplæring, blant annet med fokus på god analyse. Dette synes å være løftet høyere enn i tidligere år. Fylkesrådmannen trekker spesielt fram systemet PULS 3 og arbeidet med videreutvikling av dette. Hensikten med PULS er å styrke skolenes kapasitet gjennom å bruke vurderingsinformasjon på måte som skaper kollektiv innsikt og engasjement. PULS er både et analyseverktøy og et prosessverktøy. I utfordringsdokumentet vises det også til at Fylkeskommunen har søkt om å få delta i det toårige nasjonale prosjektet Evidensinformert kvalitetsarbeid i skolen (EIKA), under ledelse av Conexus/ Læringslaben. Hovedformålet med prosjektet er å utvikle og teste ut prosesser og teknologi som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til oppdatert forskning på området. Det kan også være verdt å merke seg kapitlet om kompetanseutvikling i utfordringsdokumentet 4. Her vises det til at fylkeskommunen vil arbeide med ny strategi for etter- og videreutdanning, og vurdere fagnettverkenes rolle i den nye kompetanseutviklingsstrategien. 2 Utfordringsdokument til strategiplan , s PULS: Skoleeiers og skoleledelsens verktøy for kvalitetsvurdering. 4 S. 45. Kap Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 10

11 I tilstandsrapport for videregående opplæring 2014 fokuserer fylkesrådmannen også på arbeid med underveisvurderinger for å fremme opplevelsen av faglig utfordring, mestring og motivasjon. Fylkeskommunen har en kvalitetshåndbok vedtatt av fylkesrådmannen i 2008, som erstattet en tidligere kvalitetssystemplan. I håndboken fremheves det at fylkeskommunen har høye ambisjoner for kvaliteten i videregående opplæring, og det legges stor vekt på et kvalitetsstyringssystem som skal være et offensivt virkemiddel i kvalitetsplanlegging, -kontroll, -sikring og forbedring. Fylkesrådmannen viser til at systemet er utarbeidet i tråd med internasjonale standarder for kvalitetssikring Tidligere tilsyn Fylkesmannen hadde tilsyn med kvalitetssikringen i 2007 og Dette resulterte i at fylkeskommunen gjorde en revisjon av sin kvalitetshåndbok for videregående opplæring. Dette skulle være som hjelp i arbeidet med å oppfylle opplæringslovens krav om forsvarlig system for kvalitetssikring. I forordet til kvalitetshåndboken fremgår følgende: Vi har høye mål og ambisjoner for videregående opplæring i STFK, og opplæringsloven med forskrifter forplikter oss til å følge opp de nasjonale kravene som gjelder for videregående opplæring. Nasjonale krav og egne ambisjoner kan lett forbli velmente ord hvis vi ikke følger dem opp i vårt daglige arbeid på en systematisk måte. Det er det opplæringsloven krever av oss, som i 13-10, men også i 9a-4, 10-8 og Vi må sørge for samsvar mellom ord og handling gjennom arbeidsprosesser som oppretthold er og utvikler det våre mål og ambisjoner sier. Vi må faktisk gjøre all vår virksomhet til et kvalitetsarbeid som leverer til elevene det vi er forpliktet på og har avtalt med dem. Det har vært en rekke forvaltningsrevisjonsprosjekter som har tatt for seg ulike aspekter av videregående opplæring, og ulike aspekter ved kvalitet er naturligvis berørt. Noen av de som kan være relevante i denne sammenhengen er: 2009: Kompetansestrategi for videregående opplæring 2009: Elevfravær i videregående opplæring, registrering og oppfølging 2010: Ivaretar STFK elevenes rett til opplæring ved lærerfravær? 2012: Gauldal skole og kultursenter 2014: Fagopplæringen 5 I følge kvalitetshåndboken: ISO 9001:2000 Systemer for kvalitetssikring krav og ISOs IWA 2:2007: Quality management systems Guidelines for application of ISO 9001:2000 in education. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 11

12 2 Undersøkelsesopplegget 2.1 AVGRENSNING Området er omfattende og det har derfor vært nødvendig å foreta noen avgrensninger. Vi ser at kontrollutvalget i all hovedsak er opptatt av prosesskvalitet, med andre ord selve arbeidet med opplæringen og hvordan dette gjennomføres. Det er allikevel ikke tydelige grensedragninger mellom struktur- og prosesskvalitet, da eksempelvis overordnede strategiske prosesser virker som strukturer med tydelige føringer for enhet/virksomhet. Vi ser at det kan være hensiktsmessig til en viss grad å ha fokus på 2 nivåer i dette prosjektet: Strategisk nivå (rådmann m/stab) og enhets-/virksomhetsnivå, men at hoveddelen av revisors undersøkelser vil foregå på skolenivået. Vi ser at Utdanningsdirektoratet i sitt kvalitetsarbeid setter fokus på kvalitetsvurdering som et viktig ledd i gjennomføringen av kvalitetsarbeidet. Dette er en tilnærming til kvalitetsbegrepet som vi vil ta med oss inn i dette prosjektet. I samråd med kontrollutvalget er det enighet om at denne forvaltningsrevisjonen avgrenses til å omhandle èn skole, og at valget av aktuell skole foretas av revisor etter en helhetlig vurdering av kriteriene elevtall, resultater fra elevundersøkelsen og andelen elever som har sluttet ved skolen underveis. Utvalgets innspill er at man velger en skole som scorer gjennomsnittlig på disse kriteriene. Orkdal vidaregåande skole er etter en helhetsvurdering valgt å være gjenstand for forvaltningsrevisjon om arbeid med kvalitet i videregående opplæring. 2.2 PROBLEMSTILLING På bakgrunn av det overstående har vi formulert følgende problemstillinger: 1. Legger STFK strategisk til rette for arbeid med prosesskvalitet i skolene? Under denne problemstillingen belyses STFK sitt strategiske arbeid med kvalitet i skolene, herunder strategiske føringer, ansvars, myndighets og oppgavefordeling, rapportering og evaluering av gjennomført arbeid, og eventuelle nye føringer for arbeidet. 2. Arbeider Orkdal vidaregåande skole med tilfredsstillende prosesskvalitet? Under denne problemstillingen vil man søke å belyse følgende elementer: - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 12

13 Tilpassing av opplæringen i tråd med vurdering av den enkelte elev Trivsel/skolemiljø Skole hjem samarbeid Fraværsoppfølging 2.3 Revisjonskriterier Nedenfor synliggjør vi kildene for kriteriene for denne forvaltningsrevisjon Lokale politiske vedtak Strategiplan Sør-Trøndelag fylkeskommune. Strategiplan Utfordringsdokument. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kvalitetshåndbok for videregående opplæring. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Godkjent av fylkesrådmannen Lov, forskrift og nasjonale føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Utdanningsdirektoratet. Kvalitet i opplæringen: NOU 2003: 16. I første rekke. 2.4 Metode Begge problemstillingene viser til prosesser i tilknytning til og i opplæringen. Gjennom dokumentasjon og statistikk kan elementer fra disse prosessene belyses. Det vil allikevel være mer hensiktsmessig å anvende intervju som metode for å belyse disse prosessene. Intervju gir en større mulighet for å gå i dybden og få fram nyanser som karakteriserer prosessene og som ikke fanges av statistikk eller annen dokumentasjon. Det er foretatt et strategisk utvalg av informanter for å sikre at man fanger bredden og variasjonen i oppfatninger om ulike prosesser. I denne forvaltningsrevisjonen er følgende intervjuer gjennomført: Oppstartsmøte med Fylkesdirektør for opplæringen Fagsjef fagenhet for videregående opplæring Rådgiver Fagenhet for videregående opplæring Rektor Orkdal vgs - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 13

14 Fagleder med ansvar for utvikling Orkdal vgs Rådgiver Elevtjenesten Orkdal vgs Leder elevråd 10 lærere; studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram Revisor har skrevet utkast til referat fra intervjuene og som er oversendt informanten til verifisering. For oppstartsmøte og to intervju med lærere er det ikke skrevet referat. Innholdet i rapporten anses allikevel verifisert ved at fylkesrådmannen har hatt en foreløpig versjon av rapporten til høring og har kommet med korrigeringer til fakta. Revisor har innhentet dokumentasjon og statistikk i et omfang som gjør det mulig å etablere en kontekst for undersøkelsen. Disse data er knyttet til både fylkeskommunen som helhet og den enkelte skolen spesielt. For deler av undersøkelsen har dokumentasjon vært avgjørende, da det er krav om dette i regelverk og føringer gitt av STFK. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 14

15 3 Strategisk arbeid med kvalitet i opplæringen I dette kapittelet gjengis data og vurderinger knyttet til den første problemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen; Følger STFK opp strategisk arbeid med prosesskvalitet i skolene? Her har revisor søkt å belyse hvordan fylkesrådmannen arbeider strategisk med kvalitetsstyring og utvikling av opplæringen som gis i skolene. Som nevnt i kapittel 2 er det en glidende overgang mellom det som oppfattes som struktur og hva som er prosess. I det følgende er det derfor satt fokus på samhandlingen mellom strategisk nivå og utførende nivå om selve kvaliteten på opplæringen. 3.1 Revisjonskriterier Overordnet er det opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven som er de nasjonale føringene for hvordan fylkeskommunene skal arbeide med kvalitet i videregående opplæring. Dette skjer eksempelvis gjennom krav til systematisk arbeid med helse, miljø og trygghet for elevene, systematisk arbeid med kompetanseutvikling, systematisk arbeid med kvaliteten i fagopplæringa og det å ha og oppebære et forsvarlig system for å påse at kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Forskriften inneholder også krav til at skoleeier skal rapportere fra og evaluere opplæringen som gjennomføres. Kvalitetshåndbok for videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune ble utarbeidet i perioden og godkjent av fylkesrådmannen Dette kom som en oppfølging av Fylkesmannens tilsyn i samme periode. Kvalitetshåndboka beskriver systemet for kvalitetsarbeid i STFK og de prosessene som forutsettes gjennomført. I forordet tydeliggjøres hensikten med håndboka: Kvalitetshåndboka skal hjelpe oss med system i dette arbeidet med stadig kvalitetsutvikling. Men prosessen i praksis må hver enkelt selv bidra til. Veien til kvalitet går gjennom kvalitetsprosessen! Kvalitetsrammeverk og kvalitetsstandarder som ISO, COSO og CAF springer ut av etablert tenkning om kvalitet. Kvalitetssirkelen er en del av denne tenkningen, og består av elementene planlegging, gjennomføring, vurdering/evaluering og justering. Om disse elementene er til stede, så bidrar man til kvalitetsutvikling. Revisor vil legge til grunn at STFK sitt strategiske arbeid med kvalitet bør inneholde disse elementene. 3.2 Data Fylkesrådmannen er det strategiske nivået i fylkeskommunens administrasjon. Det vil si at overordnet planlegging, etablering av mål og valg av virkemidler i tråd med politiske føringer, - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 15

16 utgjør en viktig del av fylkesrådmannens arbeid. I tillegg er fylkesrådmannen pålagt et oppfølgingsansvar overfor hele den fylkeskommunale forvaltningen. I denne delen av kapittelet vil revisor legge fram data som viser hvordan opplæringsdirektøren systematisk arbeider med kvaliteten i opplæringen som gis i de videregående skolene i Sør-Trøndelag. Fagenhet for videregående opplæring (FVO) er fylkesrådmannens fagenhet i arbeidet med videregående opplæring i skoler og bedrifter i Sør-Trøndelag. Enheten er direkte underlagt opplæringsdirektøren, og har oppgaver innen Kompetanse og IKT, Eksamen, Inntak og tilbud i skole, PPT og Administrasjon og økonomi. Enheten yter bistand overfor de videregående skolene og forbereder saker til politisk behandling. FVO er sammen med opplæringsdirektøren sentral i strategisk arbeid med kvalitetsutvikling og oppfølging av skolene Planlegging og kvalitetsstyring Det er i hovedsak fire dokumenter som fast behandles av Fylkestinget (skoleeier) og som omhandler kvaliteten i videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Det er strategiplanens utfordringsdokument, Strategiplanen, Årsrapport fra STFK, og Kvalitetsmelding for videregående opplæring (tidl Tilstandsrapport). De to førstnevnte dokumentene inneholder de strategiske føringene for videregående opplæring i Sør-Trøndelag, mens de to sistnevnte er en rapportering tilbake til skoleeier om gjennomført arbeid og vurdering av dette. Strategiplanens utfordringsdokument behandles av Fylkestinget i juni, og inneholder politiske føringer for fylkesrådmannens arbeid med fylkeskommunens strategiplan og budsjett. Strategiplanen for kommende fireårsperiode med budsjett for kommende år behandles og vedtas i oktober. Fra Strategiplan med budsjett 2015 er det formulert følgende mål for området Opplæring: Hovedmålsettingen er å sikre et best mulig læringsutbytte for alle elever og å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring. For å oppnå hovedmålsettingen er det formulert en rekke delmål, deriblant at alle elever skal inkluderes og oppleve mestring, man skal redusere elevfravær og bedre samarbeidet mellom skole og hjem. FVO viser til at man overordnet forholder seg til et årshjul for kvalitetsarbeid i de videregående skolene. Årshjulet viser hvordan fylkesrådmannen utøver styring overfor skolene, men også hvilken kunnskap/informasjon denne styringen baserer seg på. Slik årshjulet er satt sammen, så består januar og februar av resultatvurdering. Her er det innhentet informasjon gjennom skolenes årsrapporter, elevundersøkelsen, - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 16

17 lærlingeundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen, i tillegg til at man har hentet ut data vedrørende økonomi og resultater. Fylkeskommunen har også pålagt skolene å gjennomføre en egenvurdering av arbeidet som gjøres ved deres skole, basert på kvalitetskjennetegn utarbeidet av pedagogisk personale i samarbeid med fylkesrådmannen (jfr PULS). Foruten at resultatene og vurderingene er grunnlag for rapportering til politisk nivå, så danner de utgangspunkt for styringsdialogen overfor skolene. I perioden mars-april gjennomføres Styringsdialog 1, som er ledersamtaler mellom opplæringsdirektør og den enkelte enhetsleder (rektor) med bakgrunn i årsrapport og resultater. Figur 1. Opplæringsdirektørens årshjul for oppfølging av de videregående skolene. Kilde: Fagenhet for videregående opplæring (FVO) I mai-juni arbeides det med utviklingsplaner for den enkelte skole og for fylkeskommunen på strategisk nivå. På den enkelte skole tar man inn tiltak og utviklingsområder som er dokumentert gjennom styringsdialogen. Skolenes utviklingsplaner inngår videre i grunnlaget for strategiplanens utfordringsdokument. I samme periode utarbeider fylkesrådmannen (FVO) et prosessdokument som oversendes skolene. Dette dokumentet inneholder informasjon om skolens resultater forrige skoleår, og flere spørsmål som skolene må - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 17

18 reflektere over og besvare. Dette dokumentet er en forberedelse til Styringsdialog 2 som gjennomføres på høsten. Styringsdialog 2 i perioden august - oktober er en strukturert gjennomgang av skolenes resultater forrige år, og gjennomføres som et møte mellom opplæringsdirektør, enhetsleder/skoleledelse og 2 3 lærere. FVO opplever at man gjennom å sende ut et prosessdokument til den enkelte skole på forhånd, hvor skolen gis anledning til å forberede seg, så har styringsdialogen utviklet seg fra en diskusjon om tall til å bli et fruktbart fora for å tenke utvikling ved den enkelte skole. Den enkelte skoles forberedelse til styringsdialogen har gitt en ny arena for å lufte temaet kvalitet og utvikling lokalt ved skolen. Prosessdokumentet er bygd opp rundt de definerte kvalitetskjennetegn som man ønsker å se/observere i skolene (jfr PULS). Det er skolene selv som skriver referat fra møtet med opplæringsdirektøren og som dermed dokumenterer hva skolen ønsker å endre på det kommende året. I samme periode søker man å gjennomføre nettverksmøter (kommunedialog) i kommunene, hvor man inviterer skoleledere og kommuneledelse til drøfting av ulike problemstillinger knyttet til overgangen grunnskole til videregående skole. I november og desember starter innhentingen av data som grunnlag for neste års resultatvurderinger. Dette betyr blant annet at man gjennomfører elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og innhenter data om karakterresultater. Årshjulet for kvalitetsutvikling har i tillegg månedlige rektormøter og årlig skoleledersamling som faste møteplasser for å diskutere kvalitet i opplæringen. FVO viser til at grunnprinsippene i kvalitetshåndboka fortsatt er gjeldende for kvalitetsarbeid i videregående opplæring. Opplæringsdirektøren har allikevel uttalt at hun ikke er fornøyd med forankringen av kvalitetshåndboka ute i skolene, noe som bekreftes i intervju med skoleledere ved Orkdal vidaregåande skole. Årshjulet for arbeid med kvalitet i videregående opplæring, inkl PULS og styringsdialogen, må derfor innarbeides som en del av en revisjon av kvalitetshåndboka. FVO mener at man allerede ser at skolene har fått eierskap til PULS som verktøy, og at responsen fra skolelederne er god. Dette er et verktøy de selv ser nytten av å anvende på egen skole. Kvalitetshåndboka vil først bli revidert når man har evaluert erfaringene fra det nye årshjulet, styringsdialogen og PULS Rapportering, evaluering og justering Corporater (balansert målstyring) og PULS er de viktigste verktøyene som fylkeskommunen har for å strukturere og analysere kunnskap om videregående opplæring i fylket. Corporater er i hovedsak et rapporteringsverktøy hvor skolene gis anledning til å kommentere ulike sider ved måloppnåelsen på egen skole, mens PULS er et verktøy for kvalitetsutvikling av - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 18

19 opplæringen med fokus på prosess for forbedring. FVO kommenterer at PULS er bygd opp rundt en tenkning om kvalitet som inneholder både planlegging, gjennomføring, vurdering/evaluering og justering (kvalitetssirkelen). FVO opplever at skolelederne er kjent med og anvender verktøyene. Mye av informasjonen som ligger i Årsrapport for STFK og Kvalitetsmelding for videregående opplæring er generert gjennom fylkeskommunens system for balansert målstyring (BMS; Corporator) og i system for kvalitetsutvikling skolene (PULS). FVO forteller at fylkeskommunen deltar i et nasjonalt kvalitetsnettverk av skoler og skoleeiere som arbeider for å utvikle et helhetlig teknologistøttet kvalitets(-styrings) system (EIKA), hvor PULS er en del av prosessen. Arbeidet er forskningsbasert, og i kvalitetsnettverket så deles blant annet erfaringer med verktøyene. De mener det er veldig spennende å være en del av prosessen der skoler og skoleeierne selv er med å definere innhold og vurdere erfaringer underveis knyttet til aktuell forskning. Slik sett er fylkeskommunen mer på vei enn at man har et ferdig system som er implementert. Skoleeierne virker å være enige om at det er behov for å få et godt system for skoleoppfølging på plass. FVO mener det er viktig å understreke at kvalitet i opplæringen er mer enn tall. Derfor er det i forbindelse med utarbeidelse av kvalitetskjennetegn i PULS søkt å involvere skoleledere aktivt. Dette for å sikre at kjennetegnene oppleves relevante og gode. Blant annet gjelder dette beskrivelsene av nivå på egenvurderingen i PULS. Selve prosessen rundt styringsdialogen legger også opp til at det ikke er tallene alene som er viktig, men at det er diskusjon om hva som ligger bak tallene og hva man eventuelt bør gjøre som er det viktige. På samme måte gis skolelederne anledning til å kommentere resultatene i BMS/Corporater når disse presenteres i Kvalitetsmeldingen (tilstandsrapporten). FVO viser til at det som rapporteres på videregående opplæring i BMS, og det som framheves som kvalitetskjennetegn i PULS, synliggjør fylkeskommunens målsettinger på viktige områder. De tre styringsområdene på elevperspektivet på fylkeskommunens styringskort er læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring. 3.3 Revisors vurdering Det synes å være tilrettelagt for god samhandling mellom politisk og administrativt nivå når det gjelder utvikling av kvaliteten i videregående opplæring. Revisor registrerer at politisk nivå involveres gjennom utformingen av utfordringsdokumentet (juni), og behandling og vedtak av strategiplan (oktober). Videre følges måloppnåelse og resultater opp gjennom årsrapport (mars/april) og kvalitetsmelding for videregående opplæring (mars/april). Dette gjentas i en årlig syklus som er tilpasset de øvrige prosesser i organisasjonen. Den valgte innrettingen av samhandling mellom politisk og administrativt nivå understøttes av etablert - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 19

20 tenkning omkring kvalitet og kvalitetsutvikling. Her formes målsetting og plan, tiltak gjennomføres, resultater evalueres og eventuelle justeringer av målsettinger utføres. På administrativt nivå er det søkt å tilpasse kvalitetsstyringssystemet til de politiske og administrative prosessene. Opplæringsdirektøren har utarbeidet et årshjul for kvalitetsstyring i videregående opplæring. Årshjulet beskriver hvordan man på strategisk nivå innhenter informasjon om måloppnåelse og resultater fra skolene, at denne informasjonen analyseres/evalueres som grunnlag for oppfølging av skolene. Det beskriver også hvilke perioder skolene utfordres på egen måloppnåelse og justering av egne utviklingsplaner. Ut i fra revisors vurdering er kjerneelementene i kvalitetsarbeid synliggjort gjennom den beskrivelse som er gitt av prosessene. Revisor vurderer det som positivt at fylkeskommunen deltar i samarbeid om et helhetlig kvalitetssystem for videregående opplæring. Kvalitetshåndbok for videregående opplæring er i følge fylkesdirektør for opplæringen og FVO ikke revidert i henhold årshjul for kvalitetsstyring. I følge FVO ønsker man å gjøre tilstrekkelige erfaringer med bruk av årshjul, PULS og Corporater før en slik revidering finner sted. Det uttrykkes også en manglende forankring av kvalitetshåndboka i skolene. Revisor vurderer derfor at fylkesdirektør for opplæringen ikke i tilstrekkelig grad har sørget for en oppdatert beskrivelse av hvordan kvalitetsstyring skjer i videregående opplæring. Det vurderes allikevel som positivt at dette er erkjent hos opplæringsdirektøren og at kvalitetshåndboka vil revideres innen rimelig tid. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 20

21 4 Arbeid med prosesskvalitet ved Orkdal vidaregåande skole I dette kapittelet vil revisor legge fram data som viser Orkdal vidaregåande skoles arbeid med kvalitet innenfor områdene tilpasset opplæring, trivsel/skolemiljø, skole hjem samarbeid og fraværsoppfølging. Beskrivelser av hvordan skolen arbeider på de ulike områdene vil gi grunnlag for å svare på om skolen arbeider med tilfredsstillende kvalitet i opplæringen (prosesskvalitet). Foto: Revisjon Midt-Norge 4.1 Revisjonskriterier I forrige kapittel ble det synliggjort hvilke elementer som bør være til stede for å oppnå gode kvalitetsutviklingsprosesser. Revisor vil overordnet legge til grunn at planlegging, gjennomføring, evaluering/vurdering og justering av opplæringen er viktige elementer for å sikre god kvalitet. I Opplæringslovens 1-3 heter det at opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det er ulike oppfatninger av hvordan tilpasset opplæring kan/bør/skal løses konkret undervisningssituasjonen. Revisor har vektlagt variasjon i bruk av arbeidsmåter, læremidler og vurderingsmetoder som viktig for at alle elever skal kunne oppleve mestring. Det er i tillegg vektlagt elevmedvirkning i opplæringen og muligheter for påvirkning på undervisning og vurdering. Et tredje moment er at vurderingsarbeidet gjennomføres og følges opp, og påvirker den videre opplæringen som gis overfor den enkelte. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 21

22 Opplæringsloven og forskrift stiller krav til skolen i forhold til skolemiljø 6, samarbeid med hjemmet 7 og fraværsoppfølging 8. Revisor har vektlagt at skolen bør følge opp resultater fra skolemiljøundersøkelser og at de har rutiner for å håndtere mobbing. I tillegg er det gjort undersøkelser knyttet til skolens organisering og oppfølging av lovpålagt skole hjem samarbeid. Skolen skal også ha et system for registrering og oppfølging av elevfravær. Skolen må også kunne dokumentere hvordan den følger opp elever med høyt eller bekymringsfullt fravær. For alle disse momentene gjelder at rutiner/prosedyrer/tiltak er kjent blant lærerne, at skolens praksis på de ulike områdene vurderes med jevne mellomrom, og at skolen reviderer rutiner/prosedyrer/tiltak med henblikk på å eventuelt skape en bedre praksis. 4.2 Data Orkdal vidaregåande skole har pr i dag ca 480 elever fordelt på seks forskjellige utdanningsprogram. De programområdene det undervises i på skolen er; helse og oppvekstfag, service og samferdsel, kjemi og prosessfag, studiespesialisering, musikk og idrettsfag. I tillegg har skolen alternativt programfag. Det er ca 105 personer som årlig mottar en eller annen form for lønn ved skolen. Skolen har ca 60 pedagogiske årsverk pluss ledelse, merkantil og støttetjenester. Foto: Revisjon Midt-Norge 6 Opplæringsloven Kap 9a. 7 Opplæringsloven 13-3d og forskrift Opplæringsloven 3-4 og forskrift Kap 3. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 22

23 Ved skolen er det en bygningsmasse som er oppført i perioden 1670 til 2012, hvorav det eldste bygget var i bruk helt fram til Skolen har fått oppgradert deler av bygningsmassen, men fortsatt venter man på bygging og rehabilitering for siste del av skolen. Mange av skolens elever har tilhold i midlertidige bygg, og rektor forteller at det nok vil fortsette slik i et års tid. Rektor påpeker at selv om skolen har vært nedslitt, og at elevene har oppholdt seg i brakkebygg en tid, så har skolemiljø/trivsel vært god i perioden (elevundersøkelsen). Dette tyder på at skolemiljø/trivsel i større grad er avhengig av relasjoner og det som skjer i skolen, og ikke nødvendigvis bygningsmassens forfatning. Elevundersøkelsen er en viktig kilde til informasjon om opplæringen og skolemiljøet, både nasjonalt, regionalt og på den enkelte skole. Undersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre for alle videregående skoler på Vg1 9. Det er flere indikatorer i elevundersøkelsen som berører tilpasset opplæring, blant annet støtte fra lærerne, faglig utfordring, og læringskultur osv. Under gjengir vi nøkkeltall for hvordan Orkdal vidaregåande skole scorer på indikatoren Vurdering for læring sammenlignet med resten av de videregående skolene i Sør-Trøndelag og landet for øvrig. Se vedlegg 2 for øvrige indikatorer om tilpasset opplæring. Tabell 2. Vurdering for læring. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet. 10 Indikator og nøkkeltall Orkdal vidaregåande skole - Vurdering for læring 3,2 3,2 Sør-Trøndelag fylke - Vurdering for læring 3,3 3,3 Nasjonalt - Vurdering for læring 3,3 3,4 Kilde: skoleporten.udir.no Tabellen over viser at Orkdal vidaregåande skole i gjennomsnitt scorer noe under fylket og landet for øvrig siste to skoleår. Under gjengis nøkkeltall for hvordan Orkdal vidaregåande skole scorer på indikatoren trivsel (skolemiljø) sammenlignet med resten av de videregående skolene i Sør-Trøndelag og 9 Videregående skoler i Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennomfører Elevundersøkelsen både på Vg1, Vg2 og Vg3. 10 Gjennomsnittsskåre på skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Se Vedlegg 1 for konkrete spørsmål. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 23

24 landet for øvrig. Tallene viser at skolen scorer over eller på gjennomsnittet for fylket og landet siste to år 11. Tall for tidligere år finnes i Vedlegg 2. Tabell 3. Trivsel på skolen. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet. 12 Indikator og nøkkeltall Orkdal vidaregåande skole - Trives du på skolen? 4,4 4,3 Sør-Trøndelag fylke - Trives du på skolen? 4,3 4,3 Nasjonalt - Trives du på skolen? 4,3 4,3 Kilde: skoleporten.udir.no Utgangspunktet for å se nærmere på hvordan Orkdal vidaregåande arbeider med trivsel/skolemiljø er derfor at skolen scorer gjennomsnittlig i forhold til denne indikatoren. Ser vi videre på indikatoren mobbing på skolen, så scorer de i underkant eller på gjennomsnittet også her 13. Tabell 4. Mobbing på skolen. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet. 14 Indikator og nøkkeltall Orkdal vidaregåande skole - Mobbing på skolen 1,1 1,1 Sør-Trøndelag fylke - Mobbing på skolen 1,1 1,2 Nasjonalt - Mobbing på skolen 1,2 1,1 Kilde: skoleporten.udir.no Indikatoren mobbing tyder på at Orkdal vidaregåande skole har et omfang av mobbing i underkant av eller likt med fylket og landet for øvrig. Utdanningsdirektoratet har fra og med skoleåret 2013/14 valgt å publisere andelen elever som har opplevd å bli mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere. I tabellen under gjengis tallene for Orkdal vidaregåande skole, fylket og landet for øvrig. 11 Revidering av spørsmålsstillingene i elevundersøkelsen i gjør at det er et brudd i tidsserien. 12 Gjennomsnittsskåre på skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Se Vedlegg 1 for konkrete spørsmål. 13 Gjennomsnittsskåre på skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Se Vedlegg 1 for konkrete spørsmål. 14 Gjennomsnittsskåre på skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt, og andel elever som opplever mobbing vises som andelen elever (prosent) (tabell 5 nedenfor). Se Vedlegg 1 for konkrete spørsmål. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 24

25 Tabell 5. Andel elever som har opplevd å bli mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere (Prosent) 15. Indikator og nøkkeltall Orkdal vidaregåande skole - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) * 1,2 Sør-Trøndelag fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,7 2,7 Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,8 2,5 Kilde: skoleporten.udir.no Av tabellen over ser vi at andelen av elever som blir mobbet på skolen er lavere ved Orkdal vidaregåande skole enn fylket og landet for øvrig. Elevundersøkelsen inneholder ingen indikatorer/nøkkeltall for områdene skole hjem samarbeid eller fravær/fraværsoppfølging. Utdanningsdirektoratet skriver i sin veiledning til tolkning av tallene i elevundersøkelsen at: Det er svært viktig at du ser resultatene fra Elevundersøkelsen i sammenheng med annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø. og derfor bør mange få komme med innspill når resultatene skal tolkes og følges opp. Skoleledelsens plan for gjennomføring og oppfølging av resultatene bør inneholde en oversikt over hvem som skal involveres. Rektor ved Orkdal vidaregåande skole viser til at de forsøker å innhente og bruke kunnskap om elevmassen og lærerne aktivt. Han forteller at han pt har en gjennomgang med alle kontaktlærere og elevtillitsvalgte ift resultatene fra elevundersøkelsen. Med kontaktlærerne og tillitselevene gjennomgås dette på klassenivå. Sammen finner man forbedringsområder og blir enige om tiltak. I neste omgang tar lærerne og elevene dette med seg til klassen, drøfter resultatene og finner ut hva man skal gjøre av eventuelle endringer. Rektor forteller at denne prosessen gjennomføres fullt ut dette året (2014/15). Ut over elevundersøkelsen, så innhenter skoleledelsen informasjon om tilstanden ved skolen gjennom dialog med elevråd. Gjennom denne dialogen har man eksempelvis fått etablert undervisningsvurdering som alle lærerne er pålagt å gjennomføre. Her følger elevrådsleder og tillitsvalgte opp at slik vurdering blir gjennomført av lærerne. Det er en mulighet for 15 Stjerne (*) betyr at tall er unntatt offentlighet. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 25

26 elevene å gi en tilbakemelding til læreren sin om hva som er bra og hva som er mindre bra. Det er et krav om at lærerne skal gjennomføre dette to ganger pr år. Han mener at elevene er gode og saklige i sine tilbakemeldinger til lærerne. Rektor tror at de fleste lærerne oppfatter dette som veldig OK. Rektor håper at dette på sikt gir en enda bedre opplæring. Revisor vil i de følgende avsnittene gi en beskrivelse av hvordan Orkdal vidaregåande arbeider innenfor områdene tilpasset opplæring, trivsel/skolemiljø, skole hjem samarbeid og fraværsoppfølging Tilpasset opplæring Planlegging, gjennomføring, vurdering og justering av undervisningen er etablerte elementer i å sikre god kvalitet på opplæringen. Spørsmålet er om praksis i tilstrekkelig grad sikrer at opplæringa tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Rektor ved Orkdal vidaregåande skole presiserer at skolen og lærerne har et krav på seg til å oppfylle denne retten. I dette arbeidet er vurdering og tilbakemelding til den enkelte elev ytterst viktig. Han viser til at skolen har bra kontroll på at halvtårsvurdering gis til alle elever og at elevsamtaler gjennomføres. Rektor mener at skolen som helhet har en del å gå på når det gjelder underveisvurdering, og at det her kan være store variasjoner mellom lærerne. Dette har blant annet vært tema i møte med elevtillitsvalgte og vil bli tema på høstens planleggingsdager. Han understreker at han allikevel ser en utvikling over år på dette området, og at skolen nok har tatt steg i riktig retning. Fagleder for utvikling ved Orkdal vidaregåande skole fremhever på samme måte som rektor at vurderingsarbeidet og tilbakemeldingskulturen er viktig. Fagleder mener skolen har hatt fokus på vurdering for læring helt siden innføring av Kunnskapsløftet. Dette har ført til et større fokus på utkrystallisering av kompetansemål i vurderingssituasjonene. Det er økt fokus på å synliggjøre overfor elevene hvilket mål det arbeides mot. Ut over dette så mener hun at vurderingspraksisen er relativt tradisjonell. Hun skulle ønsket at skolens lærere kunne vært mer samstemt og systematisk i forhold til framovermeldinger for elevene, altså hva elevene må gjøre for å nærme seg målene. Her er det stor variasjon fra lærer til lærer i forhold til hva som gis av slike meldinger. Dette handler trolig ikke om motvilje, men om bevisstgjøring og enkle/effektive metoder for å få det gjort. Nettopp derfor ønsker skolen å øke trykket på dette med vurdering for læring. Fagleder er sikker på at underveisvurdering og halvtårsvurdering skjer på Vg1 hvor hun er trinnansvarlig. Hun er også sikker på at fagsamtalene gjennomføres i alle fag på skolen. Her har skolen en etablert praksis og god kontroll gjennom trinnansvarlige. Hun presiserer at de - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 26

27 på det formelle plan har alt i orden på dette området, men de vil altså sette nytt søkelys på den innholdsmessige siden av dette arbeidet. God tilpasset opplæring slik fagleder for utvikling ser det, er at man har varierte arbeidsformer, variert metodikk og at man gjør individuelle tilpasninger i dialog med enkeltelever. Det er dette som utgjør tilpasset opplæring ved Orkdal vidaregåande skole, og man opererer i liten grad med individuelle planer. Når man er èn lærer på 30 elever så er variasjon i opplæringen den beste måten å nå alle elevene på. I tillegg er systematisk undervisningsvurdering, dvs. elevenes vurdering av opplæringen, en god måte å finne ut hvilken undervisningsform som treffer. Dette gjennomføres to ganger pr år pr lærer på Orkdal vgs. Fagleder er sikker på at dette gjennomføres, men de har ikke standardisert undervisningsvurderingen. Det vil derfor være variasjoner i hvordan dette gjennomføres, og hvilke konsekvenser dette har for den videre undervisningen hos den enkelte lærer. Samtlige lærere ved Orkdal vgs. forteller at de gjennomfører en helhetsplanlegging for kommende skoleår. Hvordan dette utføres er avhengig av hvilket fag de underviser i og om de er flere lærere som underviser i samme fag. I fag hvor man er flere lærere som underviser parallelt, så har man gjerne felles planlegging av undervisningsåret. De fleste lærerne forsøker å legge en årsplan ut i fra hvordan tema og emner bør følge av hverandre. Her tar man med seg tidligere erfaringer med hva som har fungert og hvor lang tid man bør bruke på de forskjellige delene, inn i planleggingsarbeidet. Der det er flere lærere i et fag, så avtales det gjerne å avholde statusmøter underveis i skoleåret (ca 1 gang pr mnd). Det er en fordel at lærerne i et fag underviser i det samme, på samme tid og har noenlunde samme progresjon. Det gjør at lærerne og elevene kan dra litt veksler på hverandre underveis. Ut i fra årsplanen, så utarbeides periodeplaner hvor man tydeliggjør kompetansemål for perioden, hvilke emner man skal gjennom i perioden, og et omtrentlig anslag på hva man må gjennomgå i hver undervisningsøkt. I tillegg må det planlegges innleveringer og prøver i en slik periodeplan. Allikevel er det jo slik at det sjelden går som planlagt, men planen er et utgangspunkt. Det er et stort spenn i hvordan opplæringen gjennomføres ved skolen, og hovedskillelinjen kan i grove trekkes mellom teoretiske fag og praktiske fag. Fagets karakter gir muligheter og setter begrensninger for hvordan det kan undervises. På spørsmål om hva lærerne legger i begrepet tilpasset opplæring, så bemerker de aller fleste at variasjon i arbeidsmåter, læremidler og vurderingsmetoder er en viktig faktor for å sikre at alle opplever mestring. Allikevel er det stor ulikhet mellom lærerne i hvordan dette omsettes i praksis. Enkelte lærere forteller at de i stor grad bruker arbeidsmåter og læremidler som de er trygge på, og som de - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 27

28 har gode erfaringer med. Andre lærere lar elevene bevisst få erfaring med flere arbeidsmåter, læremidler og vurderingsmetoder over en noe lengre periode, for deretter å få innspill på hva som fungerer for elevene. Det er også de lærerne som lar læreplanen og kompetansemålene være styrende, og som i større grad åpner for valg av arbeidsmåter, læremidler og vurderingsmetoder underveis. Alle lærerne bekrefter at de gjennomfører underveis- og halvtårsvurderinger. De bekrefter også at trinnansvarlige følger opp den enkelte faglærer ift at pålagte vurderingsoppgaver blir gjort og at elevsamtalene blir gjennomført. Flere lærere påpeker at det kan være store forskjeller i omfanget vurderingsarbeid og samtaler for den enkelte lærer. Dette er i stor grad knyttet til hvor mange elever man har fag- og kontaktlæreransvar overfor. Som kontaktlærer gjennomfører man gjerne fagsamtale med eleven i tillegg til å følge opp helheten i elevens skolesituasjon og samarbeid med hjemmet. Omfanget av elever som en kontaktlærer kan ha ansvar for, varierer fra 15 til 30 elever. Som faglærer, vil omfanget av fagsamtaler variere med antallet elever som man underviser det aktuelle året. For enkelte lærere i enkelte fag kan dette dreie seg om fagansvar for nærmere 200 elever. Lærerne mener at individuell framovermelding er viktig å få til med jevne mellomrom i løpet av et skoleår, men at det kan være vanskelig å organisere rent praktisk. I intervju med lærerne er det også spurt om hvilke konsekvenser vurderingsarbeidet får for den enkelte eleven og gruppa. Altså hvordan tilpasses opplæringen ut i fra elevens kunnskaper og ferdigheter i faget. Det er bred enighet blant lærerne om at en individuell skreddersøm av opplæringen i liten grad lar seg gjennomføre. Innen de studieforberedende programområdene viser lærerne til at klassene/gruppene er på ca 30 elever, og at man i liten grad kan legge opp den felles undervisningen ut i fra den enkeltes ståsted. Enkelte lærere viser til at man har lagt inn timer med frivillig undervisning og veiledning. Da kan elever som har behov for ekstra bistand møte opp og få litt ekstra oppfølging. Utfordringen er at de elevene som kanskje trenger litt ekstra, ikke er de elevene som faktisk møter til denne timen. Innen yrkesfagene består gruppene/klassene av elever, og lærerne her forteller at de har bedre forutsetninger for å følge opp hver enkelt elev. Kontaktlærerne på yrkesfagene forteller at de bruker relativt mye tid på å følge opp ikke-faglige utfordringer hos enkeltelever, og at dette nok kan gå på bekostning av undervisningen. Samtlige lærere viser til skolens videre satsning på vurdering for læring, og at dette er et område hvor de trolig har et forbedringspotensial. Altså hvordan man skal få vurderingsarbeidet og tilbakemeldingene til elevene til å bli et utgangspunkt for den videre opplæringen. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 28

29 4.2.2 Skolemiljø Alle lærerne som er intervjuet, både på studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram, er enige om at skolemiljøet og trivselen ved Orkdal vidaregåande er veldig god. Det er ingen av lærerne som kan vise til konkrete tilfeller med mobbing de siste to årene, og de mener skolens gode resultater i elevundersøkelsen på dette området er riktig. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år, både på Vg1, Vg2 og Vg3, og gir en god indikasjon på hvordan skolemiljøet oppleves av elevene. Rektor mener at Orkdal vgs er så nære toppscore på trivsel og (fravær av) mobbing som det er mulig å komme, gitt spørsmålsformuleringene i elevundersøkelsen. Rektor viser til skolens nedfelte visjon og mål i forbindelse med trivsel og skolemiljø. Dette har vært utgangspunkt for å definere ulike kommunikasjonsnivå på Orkdal vgs, alt i fra elevelev relasjonen, via elev-lærerrelasjonen, til relasjoner mellom lærere, ansatte og ledelse. Her gjøres årlige analyser vurdert opp mot definerte tiltak ved skolen. Revisor har mottatt dokumentasjon som viser at skolen har gjennomgått og evaluert tiltak på alle nivå i På spørsmål om arbeid mot mobbing viser rektor til skolens prosedyrer/strategi mot mobbing. Disse beskriver ansvar og oppgaver, fra mobbing blir avdekket til løsning blir funnet. I følge rektor er rådgiver inne på trinn 3 i prosedyren og rektor involvert på trinn 4. Rektor medgir at skolen har hatt tilfeller der de har fattet enkeltvedtak, men dette skjer veldig sjelden. Rektor viste også til skolens prosedyre når elev ønsker/vil/må slutte og prosedyre for oppfølging av elevundersøkelsen. Revisor har mottatt dokumentasjon for begge prosedyrer. Elevundersøkelsen er et viktig utgangspunkt for videre arbeid med undervisning og skolemiljø ved Orkdal vgs. Skoleledelsen gjennomgår overordnet skolens resultater på de ulike områdene for å identifisere utfordringer for skolen, og de gjør vurderinger av mulige tiltak. Deretter gjennomgås resultatene for de ulike klassene, og skoleledelsen har møter med den enkelte kontaktlærer om resultatene. Lærerne tar videre resultatene med seg til klassene for å drøfte eventuelle utfordringer og tiltak. Den systematiske gjennomgangen er gjennomført for alle kontaktlærere og klasser inneværende skoleår. Fagleder for utvikling mener at et godt skolemiljø er viktig for skoleprestasjoner. Ved Orkdal vgs så er det fokus på viktigheten av et godt miljø. Hun mener allikevel at skolen på - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 29

30 bakgrunn av resultater ikke er tvunget til å ha et slikt fokus, da elevundersøkelsen over mange år har vist stor trivsel blant elevene ved Orkdal vgs. Hun viser til at skolen er passe stor og det at elevene går på skole i nærmiljøet sitt, kan være medvirkende faktorer til at skolemiljøet er godt. Det har allikevel vært en prioritert oppgave å jobbe med klasseledelse, og at kontaktlærer skal ha et ansvar for enkelteleven, både i forhold til positive og negative egenskaper. Hun tror dette oppfattes som trygt og godt for elevene. Orkdal vgs har også innført ordningen med plantime, dvs én time annenhver uke hvor kontaktlærer drøfter skolemiljø og andre aktuelle saker med klassen (tilsvarende klassens time ). Lærerne ved Orkdal vgs er informert om plikten til å varsle når man oppdager mobbing, men hun er usikker på om de minnes på dette hyppig nok. Det er relativt lenge siden skolen hadde noen felles gjennomgang av dette med lærerne. Når omfanget av slike utfordringer er så begrenset, så er det også vanskelig å etablere en god rutine på dette området. Det er omtrent slik at de få gangene en slik sak dukker opp, så må man starte litt på nytt. Gjennom trinnmøtene og trinnansvarlige mener allikevel fagleder for utvikling at lærerne har godt rom for å søke råd og veiledning når vanskelige situasjoner og saker oppstår. Skolen har også inkludert en av rådgiverne ved elevtjenesten i ledelsen ved skolen, slik at man får en tettere dialog inn mot personer med annen kompetanse. Hun mener uansett at alle lærerne vet hvor de skal henvende seg for å få tatt tak i slike saker. Fagleder for utvikling anslår at det er omtrent to år siden skolen hadde en mobbesak de måtte ta tak i. Fagleder for utvikling viser til at elevundersøkelsen og elevsamtalene er gode indikatorer for skolen og lærerne i forhold til om det foregår ting de bør ta tak i når det gjelder skolemiljø/trivsel. I den grad det er noe skolen mangler kunnskap/informasjon om knyttet til relasjonene mellom elevene, så kan dette være forhold som gjelder fritid og fritidsaktiviteter. Her har skolen et samarbeid med politiet som er innom skolen en gang pr mnd. Orkdal vgs har et fungerende skolemiljøutvalg i samarbeid med Meldal vgs. Fagleder for utvikling vet lite om dette arbeidet, da hun ikke er representert der. Hun mener at de muligens har møter to ganger pr halvår. Her er elevråd, ansatte, tillitsvalgte og rektor representert. Hun kjenner ikke til spesielle tiltak som har sitt utspring i skolemiljøutvalget. Rektor mener dette er et organ som skolen har problemer med å få til å fungere optimalt, og det kan se ut som om elevene ikke prioriterer dette høyt nok. Årsaken til dette kan være at de synes at de får god nok informasjon og medbestemmelse gjennom elevrådet og skoleutvalget. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 30

31 4.2.3 Samarbeid skole hjem Rektor viser til at skole-hjem samarbeidet er godt beskrevet gjennom kontaktlærers oppgaver. Han forteller at han er trygg på at rutinene for skole-hjem samarbeid etterleves. Dette fordi faglederne på de ulike trinnene følger opp dette, spesielt overfor Vg1 og Vg2. De etterspør status for dette samarbeidet fra alle kontaktlærerne i trinnmøter. Om noe av dette ikke er blitt gjennomført, så får rektor vite om det ganske raskt. Da enten gjennom fagleder eller foreldre som etterspør. Rektor opplever at terskelen er lav for å ta kontakt med han. Fagleder for utvikling mener at skole-hjem samarbeidet ved Orkdal vgs i det store og hele fungerer godt. Det er dog en forskjell på dette samarbeidet på Vg1 sammenlignet med Vg3. På Vg3 er det kun unntaksvis at man har et samarbeid med hjemmet, da elevene er blitt myndige. Skole-hjem samarbeidet er godt beskrevet i kontaktlærers oppgaver og gjennomføres slik det er beskrevet. Revisor har fått utlevert skriftlig dokumentasjon på kontaktlærers oppgaver. Fagleder for utvikling viser til at det vektlegges at foreldresamarbeidet kommer i gang veldig tidlig når elevene begynner på Vg1. Det sendes ut et informasjonsskriv med henstilling om å sende e-postadresser til kontaktlærer, pluss at det inviteres til et tidlig kontaktmøte. Orkdal vgs har ingen praksis for å ringe opp hver enkelt forelder. Erfaringen er som i mange andre sammenhenger, at enkelte foreldre deltar på alt, mens andre må det arbeides godt med for å få dem til å møte. Her legger lærerne ned betydelig innsats og strekker seg langt for å oppnå kontakt. I all hovedsak er det et godt samarbeid og god dialog med hjemmet fram til elevene er myndige. Dette har skolen et godt system for å håndtere. Både skoleledelsen og lærerne mener det er en utfordring, kanskje spesielt for foreldre, at ungdommen blir myndig i løpet av Vg2. Det at eleven selv må gi skolen og foreldrene godkjenning til å snakke sammen om hans/hennes skolesituasjon er utfordrende, spesielt i forhold til elever som har utfordringer. Skolen har ikke vurdert å innhente samtykke på mer systematisk basis Fraværsoppfølging Rektor viser til to kategorier fravær og oppfølging; lærerfravær og elevfravær. Når det gjelder lærerfravær så har de en egen rutine for oppfølging av dette. I videregående skole har det ikke vært noen tradisjon for å sette inn vikar ved korttidsfravær hos lærere. Dette har man nå tatt tak i ved Orkdal vgs, slik at det nå settes inn vikar eller tilsyn. Revisor fikk utlevert rutine for lærerfravær og vikaropplegg. Ved tilsyn så settes elevene i arbeid med oppgaver, gjerne ved bruk av It s learning (læringsplattformen) og med innlevering på et gitt tidspunkt på - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 31

32 dagen. Det er allikevel en prioritet å bruke tilgjengelige lærere ved lærerfravær. Rektor påpeker at skolen har lite fravær blant lærerne (3,8 %), og korttidsfraværet utgjør 1,1 %. Det oppleves derfor ikke som noen stor utfordring for skolen. Alt elevfravær registreres av lærerne på It s learning. Både skoleledelsen og lærerne mener at rutinene for å registrere og følge opp elevfravær fungerer ved skolen. Lærerne har med seg PC eller mobil i klasserommet og registrerer direkte. Største utfordring har trolig vært overføring av data mellom It s learning og Extens (skoleadministrativt system). Kontaktlærer følger opp ift gyldig/ugyldig fravær og ta kontakt med elev og foresatte ved bekymring. Om dette ikke bedrer situasjonen følges prosedyre når elev ønsker/vil/må slutte. I følge rektor er kompetanse fra elevtjenesten påkoblet tidlig ved bekymringsfullt fravær. Oppfølgingstjenesten i STFK deltar i ped.forum, og er tidlig orientert om det er saker de vil få ansvar for. Det er også god kontakt med Nav Orkdal ift de som slutter ved Orkdal vgs. Generelt er det allikevel en utfordring med slikt fravær, da det er mange av de med bekymringsfullt fravær som ikke svarer på telefon. Lærerne fører fravær løpende i It s learning. Dvs kontaktlærerne har god oversikt over egne elevers fravær i fag og totalt. Faglærerne sender varselsskjema til hjemmet så fort de merker at fraværet kan medføre at eleven ikke får vurdering i faget. Kontaktlærer oppretter kontakt med hjemmet om eleven har fått IV (ikke vurdering) i et fag i en termin. Skolen har foreløpig ikke et godt nok system for å følge opp at elever som har fått varsel om faren for at de ikke får vurdering i fag, at det faktisk gjennomføres en samtale med faglærer. Det er viktig at faglærerne ikke slår seg til ro med at det er sendt varsel til hjemmet/eleven, men at det faktisk gjennomføres en samtale om hva som må skje framover for å bedre situasjonen. Typisk håndteres høyt elevfravær på følgende måte; kontaktlærer tar kontakt med eleven/hjemmet. Dernest diskuteres saken i klasseforum. Så kan det være elementer i den diskusjonen som gjør at man vurderer dette til å gå ut over egen kompetanse, og da kontaktes elevtjenesten/rådgiver. Viktig at kontaktlærer både har ansvar for, og holder tak i disse sakene. Det er sånn sett veldig få elevsaker som ender på rektors kontor, da dette løses i hovedsak gjennom kontaktlærer og rådgiver. Oppfølgingstjenesten kobles ikke inn i elevsaker før eleven formelt har sluttet ved skolen. Flere av lærerne på de yrkesfaglige studieprogrammene uttrykker at de bruker mye tid på oppfølging av flere av sine elever. Dette gjelder både i forhold til oppmøte/fravær, men også i forhold til andre utfordringer knyttet til enkeltelever. De forteller at de strekker seg langt for at - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 32

33 elevene skal være motivert for å komme på skolen og for at opplæringen skal være tilrettelagt ut i fra den enkeltes forutsetninger for å delta. 4.3 Revisors vurdering Orkdal vidaregåande skole synes overordnet å arbeide med tilfredsstillende prosesskvalitet i opplæringen. På skoleledernivå synes det å være en bevissthet omkring at kvalitetsutvikling skjer gjennom systematisk arbeid med plan og målsettinger, gjennomføring av opplæring, analyse og evaluering, og at dette får implikasjoner for det videre arbeidet. Dette er blant annet illustrert gjennom skolens arbeid med resultatene fra elevundersøkelsen. Lærerne synes å ha en omforent holdning til at tilpasset opplæring oppnås gjennom variasjon i arbeidsmåter, læremidler, vurderingsmetoder osv. Dette er lærerne bevisst på når de planlegger og gjennomfører sin undervisning. Selv om underveisvurdering, halvtårsvurderinger og elevsamtaler gjennomføres som forutsatt, så innrømmer både skoleledelse og lærere at det fortsatt er en utfordring at vurderingene ikke i tilstrekkelig grad får konsekvenser for den undervisningen som gis. Skolen har derfor valgt Vurdering for læring som et fokusområde i tiden framover. Blant annet vil planleggingsdager og andre kompetansehevende tiltak inngå i en mer helhetlig satsning på vurderingsarbeidet. Revisor vurderer derfor at skolen har lagt en systematisk kvalitetstenkning inn i prosesser for tilpasset opplæring. Skolemiljøet ved Orkdal vidaregåande skole synes å være godt. Både skoleledelse, lærere, elevtjenesten og elevene synes å være samlet i sitt syn på skolemiljøet. Prosedyrer for å håndtere mobbing er utarbeidet og følges. Lærerne kjenner til at man har slike prosedyrer for å håndtere mobbing, og de kjenner sitt ansvar for å gripe inn og hvem de eventuelt skal varsle. Trolig er det en stund siden det er informert om denne prosedyren, noe som kan vurderes som en svakhet. Videre er det framlagt informasjon som viser at skolemiljøutvalget ikke fungerer optimalt. Samarbeidet mellom skole og hjem er beskrevet som en del av kontaktlærers ansvar ved skolen. Samtlige lærere bekrefter at dette samarbeidet initieres tidlig i Vg1 fra skolens side. Både kontaktlærere og trinnansvarlige følger opp at kontaktsamtaler blir gjennomført overfor alle elevene. Lærerne som har kontaktlæreransvar erkjenner at det gir noen utfordringer at elevene blir myndige i løpet av Vg2. Ved behov forsøker lærerne å anmode elevene om samtykke til å ta kontakt med hjemmet. Revisor vurderer at skolen oppfyller de gjeldende kravene til foreldresamarbeid i videregående opplæring. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 33

34 Orkdal vidaregåande skole virker å ha gode rutiner for å håndtere elevfravær. Fravær registreres på Its learning og følges opp av kontaktlærerne. I den grad fravær er av et slikt omfang at eleven står i fare for å ikke få vurdering, så varsles hjemmet og det gjennomføres samtale med eleven. Ugyldig fravær følges opp av kontaktlærer, og ved behov kobles elevtjenesten inn. Revisor vurderer arbeidet med fraværsoppfølging som tilfredsstillende ved Orkdal vgs. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 34

35 5 Høring Et utkast til rapport fra forvaltningsrevisjonen ble oversendt fylkesrådmannen. Revisor mottok den en e-post fra fagenhet for videregående opplæring, og av e-posten framgår tre punkter som foreslås korrigert i endelig rapport. Fylkesrådmannen ser ut over dette ikke et behov for å kommentere rapporten i et høringssvar. Revisor mottok følgende innspill til korrigeringer: 1. Side 12: «Fagleder fagenhet for videregående opplæring» korrigeres til «Fagsjef fagenhet for videregående opplæring» 2. Side 27: «Omfanget av elever som en kontaktlærer kan ha ansvar for varierer fra 15 til 40 elever». a. Det er ingen lærere på Orkdal vgs som har mer enn 30 elever som de er kontaktlærer for. Det varierer fra og opp mot 30. i. På fysikk 1 er det én lærer som har 40 elever, men her er det også økt timetall. b. Vi foreslår derfor at denne korrigeres til «Omfanget av elever som en kontaktlærer kan ha ansvar for varierer fra 15 til 30 elever» 3. Generelt: Fint hvis «Utdanningsdirektør» endres til «fylkesdirektør for opplæring». Evt kan «opplæringsdirektør» også benyttes som kortform. a. Tittelen «Utdanningsdirektør» brukes av Fylkesmannen, og kan følgelig føre til forveksling. Alle innspill til korrigeringer er hensyntatt i endelig rapport. Endringene har ikke medført endringer i revisors vurderinger, konklusjoner eller anbefalinger. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 35

36 6 Konklusjoner og anbefalinger I denne forvaltningsrevisjonen har revisor belyst fylkesrådmannens oppfølging av skolenes kvalitet i opplæringen, og Orkdal vidaregåande skoles arbeid med opplæringen på utvalgte områder. I rapporten er det framlagt data og gjort vurderinger knyttet til følgende problemstillinger: 1. Legger STFK til rette for arbeid med prosesskvalitet i skolene? 2. Arbeider Orkdal vidaregåande skole med tilfredsstillende prosesskvalitet? Den første problemstillingen er knyttet til fylkesrådmannens arbeid med og oppfølgingen av kvaliteten i opplæringen som gis i skolene. Den andre problemstillingen omhandler én av de videregående skolene og denne skolens arbeid med kvalitet i opplæringen. Revisor har undersøkt hvordan skolen arbeider med tilpasset opplæring, skolemiljø/trivsel, samarbeid skole hjem og fraværsoppfølging. 6.1 Konklusjoner Arbeid med kvalitet i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune er mer enn oppfølging av lov og forskrift. Fylkesrådmannen vedtok i 2008 en kvalitetshåndbok for videregående opplæring som spesifiserte hvordan det skulle arbeides med kvalitet, både på strategisk nivå og i skolene. Gjennom arbeidet med denne forvaltningsrevisjonen er det framlagt data som viser at kvalitetshåndboka fortsatt gjelder, men at det er innført systemer, rutiner og prosedyrer som ikke er beskrevet i denne. Kvalitetshåndboka skal revideres når man har gjort en evaluering av de nye styringsverktøyene. Det er i hovedsak innføringen av en ny struktur for styringsdialogen mellom opplæringsdirektøren og skolene, innføringen av PULS og Corporater, som utgjør endringene. Både opplæringsdirektøren og skoleledelsen ved Orkdal vidaregåande skole bekrefter at Kvalitetshåndboka ikke har den nødvendige forankring i skolene. Til gjengjeld tilkjennegir både ledelse og ansatte ved Orkdal vgs at de er meget positive til PULS, Corporater og den nye styringsdialogen som er etablert. Prosessen inneholder etter revisors vurdering alle elementene i kvalitetssirkelen, noe som gir gode forutsetninger for å lykkes med kvalitetsutvikling. Revisors konklusjon er at fylkeskommunens strategiske arbeid med prosesskvalitet er hensiktsmessig. Det mangler per i dag en oppdatert og helhetlig beskrivelse av disse prosessene, noe som vurderes som en svakhet i fylkeskommunens arbeid med kvalitet i opplæringen. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 36

37 De styrker og svakheter som er avdekket i gjennomgangen av Orkdal vidaregåande skole sitt arbeid med kvalitet i opplæringen innenfor områdene tilpasset opplæring, skolemiljø/trivsel, samarbeid skole hjem og fraværsoppfølging, samsvarer ikke nødvendigvis med andre videregående skolers arbeid på disse områdene. Orkdal vidaregåande skole synes i hovedsak å arbeide godt for å utvikle kvaliteten i opplæringen. Prosessene knyttet til planlegging, gjennomføring, evaluering og justering synes befestet i skoleledelsen og hos majoriteten av lærerne. Skolen har erkjent at den har utfordringer knyttet til at vurderingsarbeidet bør få konsekvenser for hvordan videre opplæring gis. Orkdal vidaregåande skole har arbeid med skolemiljøet i fokus. Både ledelse og lærere tar tak i uønskede hendelser i skolemiljøet. Skolen har rutiner for å håndtere mobbesaker. Det er vurdert som en svakhet at skolemiljøutvalget er lite kjent og at det har liten oppslutning fra elevsiden. Skole-hjem samarbeidet og fraværsoppfølging er krevende sider av kontaktlærers oppgaver, men vurderes som hensiktsmessig ivaretatt ved Orkdal vgs. 6.2 Anbefalinger Fylkeskommunen arbeider for å få på plass et helhetlig system for å sikre kvalitet i videregående opplæring. Revisor anbefaler fylkesrådmannen å dokumentere hvordan det nye systemet fungerer når det er etablert, og sikre kunnskap om og forankring av dette i skolene. Fylkesrådmannen anbefales videre å merke seg de svakheter som er avdekket i forhold til Orkdal vidaregåande skole, og følge opp dette overfor aktuelle enhet. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 37

38 Kilder FOR , Forskrift til opplæringslova. LOV , Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). NOU 2003: 16. I første rekke. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kvalitetshåndbok for videregående opplæring. Godkjent av fylkesrådmannen Sør-Trøndelag fylkeskommune. Strategiplan Sør-Trøndelag fylkeskommune. Strategiplan Utdanningsdirektoratet. Kvalitet i opplæringen: - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 38

39 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen er presentert som indekser, altså en gjennomsnittsscore på flere konkrete spørsmål eller påstander, hvor elevenes svar blir kodet som verdi på skala 1 5. Indeksen Vurdering for læring har følgende underliggende spørsmål: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Svaralternativ: Flere ganger i uka 1 gang i uken 1-3 ganger i måneden 2-4 ganger i halvåret Sjeldnere Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget Svaralternativ: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Indeksen Trivsel har følgende underliggende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Indeksen Mobbing har følgende underliggende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 39

40 Vedlegg 2 Utvalgte indikatorer fra elevundersøkelsen. Gjennomsnittsskåre på skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Trivsel med lærerne. Elevundersøkelsen Skole, fylke og nasjonalt. Trivsel med lærerne. Elevundersøkelsen Orkdal vgs. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 40

41 Sosial trivsel. Elevundersøkelsen Skole, fylke og nasjonalt. Sosial trivsel. Elevundersøkelsen Orkdal vgs. - Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 41

42 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf