Mediabemanning Status 2014 Attraktive arbeidsplasser Populære ledere. Lønnsutvikling Rekrutteringsråd 2014

Mediabemanning Status 2014 Attraktive arbeidsplasser Populære ledere Lønnsutvikling Rekrutteringsråd 2014 BRANSJEUNDERSØKELSEN 2013

INNHOLD S.3 INNLEDNING S.6 STATUS 2014 S.10 ATTRAKTIVE ARBEIDSGIVERE S.14 POPULÆRE LEDERE S.16 LØNNSUTVIKLING Ledere S.16/ Kommersielle i kanal S.18 / Annonsør S.20 / Mediebyrå S.22 / Reklame & design S.24 / Digitale spesialister S.26 S.28 KOMMENTAR: MER TIL FLINKE FOLK IKKE REKLAME S28 REKRUTTERINGSRÅD 2014 Ansvarlig for Bransjeundersøkelsen: Ole Janzso, Mediabemanning AS Design: Jolene De Mendonca & Melinda Furulund, Uniform Strategisk Design AS Foto: S.1 Tim Parkinson / S.5 Shutterstock / S.11 NRK / S.15 Eivor Eriksen Bidragsytere: Lasse Gimnes / Tommy Gaustad

INNLEDNING HENRIK SANDBERG Daglig leder / Mediabemanning Nærmere tusen bransjekolleger og fagspesialister har i år besvart Bransjeundersøkelsen, som Mediabemanning gjennomfører for femte året på rad. Resultatene fra denne undersøkelsen er viktige for oss i vår daglige jobb med å finne de flinkeste folkene innen reklame, media og kommunikasjon og vi håper også du ser stor nytte i den. Den gir oss viktig innsikt og kunnskap om forventninger til egen faglig utvikling, bransjens økonomiske aspekter og ikke minst forteller den oss hvilke arbeidsgivere og ledere som utpeker seg som attraktive og innspirerende. I og med at vi nå gjør dette for femte gang er det også ekstra interessant å begynne å se på utviklingen over tid. Når vi i år gikk gjennom resultatene ble vi kanskje litt overasket over en ting. Det er først og fremst veldig gledelig at NRK topper listen over bransjens mest attraktive arbeidsgivere. Samtidig litt utypisk når man vet at brorparten av de som deltar i undersøkelsen stammer fra den kommersielle delen av bransjen. Dette er tyder på at veldig mange annerkjenner NRKs faglige miljø og innovasjonskraft. Når kringkastingsjef Thor Gjermund Eriksen i tillegg går inn på en andreplass på listen over bransjens mest populære ledere kan vi med trygghet si at NRK fremstår som en av bransjens stjerner akkurat nå. I Mediabemanning har vi lagt bak oss et ekstra spennende år. Vi har vokst til 5 ansatte, og har satset på personalutleie som eget forretningsområde. Vi har flyttet til nye og flotte lokaler på Jernbanetorget, etablert freelancenettverket WeLance og vi fremstår I dag med ny profil, ny logo og økt fokus på å være et naturlig nettverk for alle fagspesialister og ledere innen reklame, media og kommunikasjon. Både for de i bransjen og de som jobber med markedsføring og kommunikasjon hos landets annonsører. Og slik vi ser det har vi alle god grunn til å være optimister hva fremtiden angår. For som du kan lese mot slutten av denne rapporten investerer norske bedrifter mer enn noen gang på i kommunikasjonstiltak og markedsaktiviteter og det er ingen tvil om at kompetanse og flinke folk bare blir viktigere og viktigere. God lesning! Henrik

STATUS 2014 7 UTDANNING LØNNER SEG Hvem har svart (total 949 respondenter) % 35 30 25 20 15 Lønnsveksten blant ansatte i media-, kommunikasjon- og reklamebransjen var i 2013 på 5,4 %. SSB og ledende økonomer anslår 3,9 % i generell lønnsvekst i Norge for 2013. Det er mennesker som jobber med digitale fagfelter og ansatte i markeds- og kommunikasjonsavdelingene hos annonsørene som trekker gjennomsnittet opp da de i tillegg til vekst over gjennomsnittet også utgjør de to største gruppene i denne rapporten. Det er ledere på tvers av bransjen som har tatt minst del av lønnsveksten i 2013. 10 5 Mediebedrift Byrå Markeds- og kom.avd. Selvstendig/ freelance Utdanning lønner seg Vi møter ofte spørsmål om det er lønnsforskjeller mellom personer med eller uten Bachelor, Mastergrad og lignende. Vi har brutt ned tallene på disse gruppene, og finner hva vi oppfatter som overraskende forskjeller. Prioriteringer i 2014 Lønn og utdanning 650 640 630 620 610 600 590 580 Personer med en Mastergrad eller høyere tjener 10,6 % bedre enn folk med Bachelorgrad. Det er verdt å nevne at de best utdannede også er yngre. Gjennomsnittsalder for personer med Bachelor- og Mastergrader er rundt 36 år, mens folk i vår bransje med bare videregående eller tittlen høyskolekandidat er omtrent 40 år. Gjennomsnittsalder for hele undersøkelsen er 37 år. Forskjellige prioriteringer Før 2013 svarte 42 % at de prioriterte å bytte jobb. I årets undersøkelse er det 41 % som svarer det samme. Respondentene i alderen 20 29 år og i alderen 50 59 år bærer likhetstrekk i at begge gruppene er mer motiverte for å bli hos nåværende arbeidsgiver og at de i liten grad prioriterer mer tid til fritid og familie. Forskjellen er at du nok kan forvente at 20 29 åringene er langt mer opptatt av lønn enn de andre aldersgruppene. Ansatte i aldersgruppen 30 39 år er mer åpne for jobbytte, opptatt av lønnsvekst, og kommer til å prioritere mer tid til fritid og familie i 2014. 70 60 50 40 30 20 % Alle 20-29 år 30-39 år Alle 40-49 år 20-50 29 - år 59 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 570 560 10 550 540 VGS Høyskolekandidat Bachelor Master eller høyere Bli hos nåværende arbeidsgiver Bytte jobb Gå opp i lønn Få bedre tid til Vet ikke Annet fritid og familie

STATUS 2014 9 Faglig utvikling Det er mange likheter med fjorårets besvarelser hva faglige prioriteringer angår. Men det finnes forskjeller mellom gruppene, både hva miljøtilhørighet og alder angår. Det er fortsatt mobile plattformer og ledelse og personalutvikling som troner på toppen, men innsikt og analyse har tatt steget forbi både prosjektledelse og administrasjon og sosial medier og i år er den tredje mest interessante faglige utviklingen i utvalget vi har gitt respondentene. Det er interessant at det er de over 40 som er mest opptatt av sosiale medier. Ansatte i mediebyråene ønsker mer kunnskap om innsikt og analyse, mens de er mindre opptatt av å lære mer om sosiale medier og søk enn andre kategorier i undersøkelsen. Annonsørene er mer interessert i annonsenettverk, sosiale medier og mobile plattformer enn andre i undersøkelsen. Tallene viser at de mest teknisk krevende fagområdene er de minst attraktive fagfeltene når mediefolk kan velge. Hvor vil bransjefolk jobbe? Markeds-/kommunikasjonsavdeling er der flest vil jobbe og 7,6 % vil helst ut av media/reklame og markedsføring. De under 30 år er mest åpne for å jobbe i byrå og mediekanal, men forskjellene er allikevel små mellom aldersgruppene. at mange er innstilt på å prøve en annen type arbeidsgiver neste gang de bytter jobb, til tross for at de er ganske fornøyde med jobben de har i dag. Hva betyr dette for rekrutteringsarbeidet? Besvarelsene i undersøkelsen gir en pekepinn på at mange i medie- reklame og kommunikasjonsbransjen er opptatt av begreper, fagfokus, godt miljø og slettes ikke minst; lønn. Sistnevnte kan være både uelegant og lite ønskelig å profilere seg med, og da gjenstår fag og miljø. Menneskene som har svart på undersøkelsen virker mer opptatt av hva de jobber med enn hva bedriften definerer seg som. En person som er flink med å måle og optimalisere resultater i digitale medier ser etter fagmiljø, anerkjennelse og nye muligheter innen sitt smale fagfelt. Det er ikke viktig å jobbe i byrå eller mediehus, men å jobbe der hennes kunnskap og ambisjon blir sett og verdsatt. Mer enn noen gang tidligere finner man kompetente fagmiljøer på uventede steder. Mediehusene driver produktutvikling og forskning i nye medier og inntektsmuligheter, mediebyråer leverer salgsresultater direkte inn i sine kunders nettbutikker og reklamebyråene leder produkt og prosessutvikling for sine kunder. Ikke alle disse aktørene er like flinke til å vise potensielle kandidater hva de faktisk gjør for kundene sine. Innen hvilke områder ønsker du faglig utvikling? (To valg per respondent) Mobileplatformer Ledelse og personalutvikling Innsikt og analyse Sosiale medier Prosjektledelse og administrasjon Søk / SEO / SEM WebTV / online video / streaming Salg og forhandlinger Ledelse og økonomi / finans Programmering og utvikling RTB / Programmatic / automatiserte Annet Annonsenettverk 0 5 10 15 20 25 30 35 % Av de som ser for seg en fremtid i byrå er det helt klart de kreative miljøene som trekker. Søk og event er minst attraktivt blant de som vil jobbe i byrå. Grafen viser også at det er færre som vil jobbe i mediebyrå i fremtiden enn det faktisk er mennesker som jobber i mediebyrå i dag. Sett opp mot tilfredsheten til de forskjellige kategoriene (som for eksempel mediebyrå og markeds-kommunikasjonsavdeling) er dette overraskende, og det kan tyde på Dersom du skulle bytte jobb i dag, hvilken del av bransjen er mest attraktiv? % 45 40 Hva slags byrå ville du vurdere? (To valg per respondent) Reklamebyrå Designbyrå Digital / webbyrå Mediebyrå 35 30 25 20 15 PR og informasjonsbyrå Konsulentvikrsomhet Produksjonsbyrå Marketingbyrå 10 Analysebyrå 5 Event / sisteleddbyrå Søkebyrå Mediebedrift/ mediekanal Byrå Markeds- og kom.avd. Selvstendig/ freelance Ønsker å jobbe utenfor media 0 10 20 30 40 50 60 %

ATTRAKTIVE ARBEIDSGIVERE 11 RIKSKRINGKASTEREN TIL TOPPS NRK er Norges mest attraktive arbeidsplass for medarbeidere i den norske medie- og kommunikasjonsbransjen. Samtidig er kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen (47) bransjens nest mest populære leder. De 10 mest attraktive arbeidsplassene: 1. NRK 2. Schibsted 3. TRY 4. VG 5. Finn 6. TV 2 7. Aftenposten 8. Monster 9. Dinamo 10. Carat At NRK går helt til topps synes jeg er både hyggelig og inspirerende. Det viser at NRK i et mangfoldig mediemarked fremstår som tydelig. Jeg tolker det også som en anerkjennelse for at NRK ligger i front når det gjelder innovasjon og utvikling, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i NRK. Spørsmålene som ble stilt var som følgende, med uhjulpen kjennskap: «Hvilken toppleder i medie- og kommunikasjonsbransjen synes du har bemerket seg positivt i den siste tiden»? og «Dersom du skulle fremheve en bedrift i medie- og kommunikasjonsbransjen som du kunne tenke deg å jobbe for, hvilken ville du da nevne»? Og det ut til at den nye kringkastingssjefen har satt fart i attraktiviteten hos NRK. Thor Gjermund Eriksen startet i NRK 11. mars 2013, og han har vært svært synlig i sin topp-posisjon. Tidligere har han blant annet vært konsernsjef i Amedia, ansvarlig redaktør i Dagbladet og leder av politisk avdeling i Aftenposten. Han kommer fra Høybråten i Oslo. At vi oppleves av bransjen som at vi ligger i front, gjør meg stolt. Det viser også at vi evner å løse oppdraget vårt, samt drive utvikling. NRK er en stor bedrift, men vårt medietilbud er mindre dominerende enn noen gang i den globale konkurransen. Folk har tilgang til en stor mengde innhold fra mange aktører, både nasjonale og internasjonale. Samtidig er NRK en veldig viktig norsk innholdsleverandør. Jeg mener at et NRK som lykkes bidrar til å utvikle en sterk norsk kommersiell innholdsbransje. Da blir publikum vinnerne, sier Eriksen. Eriksen er med på å prege mediedebatten her hjemme. Det eneste som er verre enn at NRK er oppe til debatt, er at vi ikke er det. Debatten gjør oss synlig og det skal vi være. At vi fremstår som attraktiv også blant folk i bransjen, er derfor både gledelig og viktig, sier kringkastingssjefen. Eriksen har vært i NRK i snart ett år. Han liker signalene som kommer til uttrykk i Bransjeundersøkelsen. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har grunn til å være fornøyd. NRK ble nemlig kåret til den mest attraktive arbeidsplassen blant personer i medie- og kommunikasjonsbransjen. Og Eriksen selv som den nest mest populære medielederen.

ATTRAKTIVE ARBEIDSGIVERE Han blir ofte spurt om hva som er den viktigste oppgaven til NRK. Da svarer han at det er å lage unikt norsk innhold. Og slik vil han fortsette å svare. Vi er noen norske alternativer som satser på norsk innhold. Men volumet på norsk innhold er ikke det som øker for tiden. De internasjonale aktørene får stadig sterkere posisjoner. Når samtidig mediemarkedet fragmenteres, så trenger vi en solid felles arena for alle. Vi har målgruppen fra 0 til 100 år, sier han. «Jeg ønsker at vi skal ha en rolle som utvikler hele medie- og innholdsbransjen» Han er litt overrasket over at NRK går til topps når storparten av respondentene kommer fra kommersielle fagområder innen media. Ja, det gjør det litt oppsiktsvekkende. Det tyder vel på at vi oppleves som moderne og fremoverlente. NRK skal være en tilgjengelig og åpen bedrift, i god dialog med vært publikum. Kanskje har vi lyktes bra med det, sier Eriksen beskjedent. Kringkastingssjefen blir noe mer sjenert og stille når han blir bedt om å vurdere hvorfor han som person tar andreplassen blant de mest populære topplederne. Dette har nok mer sammenheng med at jeg leder et NRK som lykkes, enn med meg som person. Jeg har en fantastisk jobb som kringkastingssjef. Jeg synes selvsagt dette er hyggelig. Men jeg ble litt overrasket, sier mannen som før han kom til NRK Marienlyst jobbet med å skru sammen Edda Media og A-pressen til dagens Amedia. Som sjef i NRK er man synlig. Det er vel da lettere å komme på mitt navn i en slik undersøkelse, sier Eriksen. Kringkastingssjefen er opptatt av rekruttering, for å bevare samt utvikle NRK-posisjoner. Det å rekruttere de skarpeste hodene er avgjørende for at vi lykkes. Jeg opplever at NRK er en attraktiv arbeidsplass. Det er grunnleggende for utviklingen vår. Det er viktig at NRK har en sterk tiltrekningskraft på de beste hodene. Men ikke alle kringkasterne rundt omkring i Europa har lyktes i så måte. SVT i Sverige og NRK er vel blant de som har lyktes best, mener han. Eriksen understreker også at NRK går sine egne veier. Han vil ikke bli mer lik de andre, han vil skille seg ut. Vi har blitt mer ulik de kommersielle aktørene. Vi er blitt mer annerledes. Vi ivaretar bredden, de fleste andre blir mer spisset i sitt innhold. Jeg ønsker at vi skal ha en rolle som utvikler hele medie- og innholdsbransjen, sier kringkastingssjefen.

POPULÆRE LEDERE Kjetil Try ble kåret til den mest populære lederen innen norsk media og kommunikasjon. KJETIL TRY MEST POPULÆR. IGJEN. Fremdeles er det daglig leder Kjetil Try i Try Reklamebyrå som er den mest populære av de norske lederne innen bransjen for medier og kommunikasjon. De 5 mest populære lederne: 1. Kjetil Try, Try Reklamebyrå 2. Thor Gjermund Eriksen, NRK 3. Harald Strømme, TVNorge/Discovery 4. Paal Fure, Carat 5. Torry Pedersen, VG I 2011 delte Kjetil Try førsteplassen med VGs Torry Pedersen. I 2012 gikk han helt til topps alene. Og det samme gjorde han i 2013. Kjetil Try får desidert høyest score av samtlige når vi spør hvilken toppleder i medie- og kommunikasjonsbransjen synes du har bemerket seg positivt i den siste tiden? Ja, jeg er jo overrasket. Jeg synes det er hyggelig og smigrende, men jeg ble vel mer overrasket første gang. Vi er jo en liten aktør. Ja, jeg er enda mer overrasket over at Try Reklamebyrå tar tredjeplassen i oversikten over de mest attraktive arbeidsplassene enn at jeg tar førsteplassen som leder, sier Kjetil Try. Han forklarer sin førsteplass på listen over de mest populære medielederne på følgende måte: Jeg tipper at det har noe med mange gode medarbeidere å gjøre. Den viktigste grunnen til at Try har hatt suksess, er at vi har vært flinke til å plukke mennesker. Jeg er kaptein på laget, og nyter godt av det, og jeg er av den grunn synlig. Det er lettere å være kaptein på et godt lag enn et dårlig lag. Det er nok også en pekepinn på at jeg gjør noe riktig, mener Kjetil Try. Han mener at han sannsynligvis er litt mindre synlig enn tidligere. Jeg sier langt oftere nei til å komme med uttalelser enn tidligere. Jeg er i så måte blitt mer kynisk. Jeg stiller opp på ting som jeg har lyst til å være med på, samt som er relevant for meg. Jeg stiller i mindre grad opp på TV og underholdning. Jeg er blitt mer opptatt av og ikke være en medienisse, sier Try. Men rundt enkelte temaområder så er Kjetil Try ekstra synlig. Politiske valg annet hvert år samt Kampanjes Byråprofil er områder hvor Kjetil Try får mye oppmerksomhet. I kraft av mine oppgaver rundt Arbeiderpartiet og valgene, så er jeg mye synlig. Ja, annet hvert år blir det mye synlighet rundt valget. Samtidig har vi vunnet Byråprofil 11 år på rad, og i den forbindelse får selskapet og jeg mye oppmerksomhet. Det er jo en litt spesiell prestasjon, det å bli kåret til beste reklamebyrå 11 år på rad, sier Try.

LØNNSUTVIKLING 17 FAKTA LEDERE Bedre balanse mellom fritid og jobb er viktigere for ledere enn andre grupper i undersøkelsen Over 60 % av lederne i denne undersøkelsen er menn 84% av lederne er i alderen 30 50 år Lønnsforventninger Ledere i bransjen rapporterer en relativt beskjeden lønnsvekst for 2013 med 3,8 %, dette er nesten identisk med tallene fra 2012 (3,7 %). Lønnsveksten er sterkere for ledere med personalansvar, mens det er ledere i byråer og toppledere i de minste bedriftene som har den svakeste lønnsutviklingen med henholdsvis 2,3 % og -0,5 % I 2012 var det ledere i byrå som rapporterte den høyeste lønnen, mens tallene fra 2013 viser at ledere i kanalene igjen har er de best betalte. Det er ledere i markeds- og kommunikasjonsavdelingene hos annonsørene som kan rapportere høyest lønnsvekst. Ledere er lojale ansatte og det er mindre en hver tredje leder som oppgir at det er svært sannsynlig at de vil bytte jobb i 2014. Lederne er også i toppen når det kommer til tilfredshet rundt lønn, faglig utvikling og tillit til ledelsen i egen bedrift. OLE A. JANZO Partner og rådgiver i Mediabemanning Mediabemanning kommenterer: Vi opplever at lederne er mindre opptatt av stor lønnsvekst dersom de skal bytte jobb. Mange føler at de har et bra nivå, og det er viktigere for de å få reelle muligheter til påvirkning og vekst i selskapet de starter å jobbe for. Ledere i byråene er oftest sterkt motivert av fag og et kompetent miljø, mens ledere i kanalene fokuserer på produkt og kultur for endring. Ledere hos annonsørene er ofte opptatt av innovasjonsmiljøer og mandat for markedsføring og kommunikasjonsfaget. 5 % < vekst Etter vår mening er mange arbeidsgivere lite flinke til å gå i dialog om selskapets utfordringer når de treffer nye ledere, både i kommunikasjonen og i dialogen. > 5 % vekst Uendret Lønnsreduksjon Vet ikke Gjennomsnittslønn for ledere fordelt på bransje 1000 2012 Sannsynlighet for jobbskifte % 40 Alle Ledere 800 2013 35 30 600 25 20 400 15 200 10 5 Kanal Byrå Annonsør Liten sannsynlighet Nøytral Stor sansynlighet

LØNNSUTVIKLING 19 FAKTA KOMMERSIELLE I KANAL Ansatte i kanal er de mest lojale arbeidstakerne Lønnsvekst for hele utvalget er 6 % i 2013 mot 3,5 % i 2012 2 av 3 besvarelser fra kategorien er menn Ansatte i kanalene har hatt et godt år. 64,3 % har hatt en lønnsvekst, og det er de som allerede er best betalt som har kommet godt ut av det i 2013. Bare 14 % har hatt en lønnsnedgang, og det er lagt færre enn i 2012 da tallet var 20 %. Provisjonslønn og bonus lønner seg, og 65,7 % har en eller annen form for resultatdel. Det er også ansatte med over 20 % resultatdel som har fått den største lønnsveksten i kanalene i 2013. Dette tyder på at mange selgere har både møtt og overgått forventningene. Ansatte i kanalene har høyere lønnsforventninger enn resten av bransjen. 71 % regner med en lønnsvekst i 2014. Ansatte i kommersielle roller i kanalene er i liten grad kritiske til om ledelsen er godt nok forberedt på utfordringene i markedet. Dette kan bety at de føler at arbeidsgiveren jobber målrettet med innovasjon og posisjonering i mediemarkedet. Mediabemanning opplever at ansatte i mediekanalene oftere enn før føler at de tar del i utviklingen av mediemarkedet. Mange mediehus og rene kommersielle miljøer har de siste årene tatt en ledende rolle i utviklingen av plattformene og kanalene som annonsørene og deres byråer må forholde seg til og dette er blitt grundig kommunisert til de ansatte. SONDRE GRAVIR Administerende Direktør i Aftenposten Lønnsveksten for ansatte i medie- og annonsekanalene og var 2013 på 6%. Betyr dette at dere har hatt gode resultater eller er lønn et verktøy for å holde på de beste folkene? Aftenposten har hatt tilfredsstillende resultater i 2013, og et normalt lønnsoppgjør. Det er viktig for oss å ha konkurransedyktige vilkår i markedet og det har vi. Hva slags kompetanse blir viktig å bygge og rekruttere for din organisasjon i 2014? Det viktige for Aftenposten er å forstå kundens mål og utfordringer og bidra til å løse disse gjennom løsninger i våre kanaler. Målgruppe og behov varierer mellom de ulike kundene, og løsningene må derfor også være forskjellige. Vi må derfor ha selgere som evner å forstå forretningsbehov og deretter lage løsninger på tvers av alle kanaler det holder ikke lenger bare å være en god selger. Lønnsforventninger Gjennomsnittslønn og andel resultatlønn % 50 Tillit til ledelsen 5 % < vekst 45 40 Uendret 1200 35 > 5 % vekst 1000 30 25 800 Vet ikke Lønnsreduksjon 600 20 15 400 10 200 5 0 Ingen resultatdel Inntil 19% Liten Nøytral Stor 20-39% 40-59% Over 60% 0

LØNNSUTVIKLING 21 FAKTA ANNONSØR Ansatte hos annonsør hadde i 2013 en lønnsvekst på 6,2 % Respondenter med Mastergrad tjener 17 % mer enn de med Bachelorgrad Hvilken del av bransjen er attraktiv ved bytte av jobb En annen markeds/ informasjonsavd. Byrå Mediebedrift Ansatte i markeds- og kommunikasjonsavdelingene hos annonsørene er i sammen med ansatte i reklamebyråene de lavest betalte innen fagfeltet reklame, kommunikasjon og markedsføring. 1 av 4 er misfornøyd med sin faglige utvikling, og dette er høyere enn øvrige grupper i fagfeltene. 20 % av de spurte oppgir at de har lav tillit til at ledelsen er forberedt på utfordringene i markedet. Dette kan høres nedslående ut, men de fleste vil fortsette å jobbe i en markeds- eller kommunikasjonsavdeling. 60 % av alle som jobber i markeds-/kommunikasjonsavdeling hos en annonsør prioriterer et jobbytte. Vi spør hva slags miljø de ønsker inn i, og svaret er at 60 % ser etter en ny annonsør å jobbe for. 19 % ønsker seg inn i byrå, og da er de kreative byråene klart mest attraktive. Rekkefølgen er design-, reklame-, web-, PR-, medie- og til sist analysebyrå. 10 % prioriterer å finne seg jobb i en mediekanal. JAN MORTEN DRANGE Administrerende Direktør i Annonsørforeningen Ansatte i markeds- og kommunikasjonsavdelingene hadde i 2013 en høyere lønnsvekst enn medie- og kommunikasjonsbransjen i øvrig. Hva tror du dette kommer av? En grunn til dette kan være at disse har hatt lavere lønnsvekst enn markedet for øvrig de senere årene. Det at ansatte i markeds og informasjonsavdelingene nå tydeligvis gjør et lite byks kan tyde på en viss utjevning. Alternativt ser vi kanskje en økende konkurranse om de beste hodene, noe som erfaringsmessig har en tendens til å øke lønnen. Hva slags kompetanse blir viktig å bygge og rekruttere inn i markedsavdelingene i 2014? Jeg tror på økende grad av tverrfaglighet generelt. Alle trenger ikke være kliss like og ha gått på de samme typer skoler. Vi ser at IT og markedsføring nærmer seg hverandre. Økt teknologisk forståelse, evne til å tolke store datamengder og ikke minst analysekapasitet vil være avgjørende. Samtidig trenger vi til enhver tid folk som evner å få det beste ut av annonsørens samarbeidspartnere. En klok mann sa til meg tidlig i min karriere; «Du skal inspirere ditt reklamebyrå». Den gjelder nok i høyeste grad i dag også. Freelance Ut av media/kommunikasjon/ markedsføring Gjennomsnittslønn i markedsog kommunikasjonsavdelinger 2012 Lønnsforventninger 1200 2013 1000 5 % < vekst 800 600 > 5 % vekst Uendret 400 200 Lønnsreduksjon Vet ikke Adm Kreativ medarbeider Fagperson/rådgiver Mellomleder Toppleder

LØNNSUTVIKLING 23 FAKTA MEDIEBYRÅ Lønnsveksten for ansatte i mediebyråene var i 2013 4,4 % Mediebyråansatte er mer lojale enn andre grupper i undersøkelsen Lønnsvekst er viktigere ved et eventuelt jobbytte enn for andre i undersøkelsen Lønnsforventninger 5 % < vekst > 5 % vekst Uendret Vet ikke Fjorårets undersøkelse viste at ansatte i mediebyråene hadde den høyeste lønnsforventningen i undersøkelsen. Dette holder seg også i år. Det samme gjør de positive indikasjonene på at ansatte i mediebyråene er meget fornøyde med faglig utvikling og sin ledelse. I løpet av det siste året har ansatte i mediebyråene i større grad blitt interessert i faglig utvikling innen innsikt og analyse, mens vi måler en nedgang i interessen for mobile kanaler og sosiale medier. Gjennomsnittslønn i mediebyrå 800 700 600 500 400 2012 2013 ESPEN KLEPPER Adm. dir. Omnicom Media Group Styreleder i Mediebyråforeningen Ansatte i mediebyråene har høye forventninger til lønnsvekst foran 2014. Hva kan dere gjøre for å imøtekomme dette? Hvordan hvert enkelt byrå velger å imøtekomme disse forventningene blir selvfølgelig helt individuelt, men på bakgrunn av de resultatene som sist ble fremlagt for noen av byråene er det nok mye som tyder på at en økning på inntil 5 % eller mer kan virke vel ambisiøst. Denne forventningen ligger også en del høyere enn det nivået SSB har lagt opp til på 3,6 %. Hva slags kompetanse blir viktig å bygge og rekruttere for mediebyråene i 2014? Medarbeidernes kompetanse utgjør utvilsomt bedriftens viktigste kapital. For oss er det derfor et mål at vi hele tiden fremstår med de største fagmusklene i bransjen, noe som også er helt nødvendig for å kunne tiltrekke seg de klokeste og mest inspirerende hodene. Dette krever kontinuerlig påfyll av fagkunnskap, utvikling av nye forretningsområder, og ikke minst opplæring og trening av ansatte på alle nivåer. Fremover vil vi internt blant annet fortsette suksessen med vårt eget Omnicom Media Group Academy. I tillegg til en god balanse mellom kontinuitetsbærere og unge talenter blir det også viktig å sørge for rekruttering og forsterkning innenfor samtlige digitale disipliner, tyngre strategisk kompetanse og dyktige ledere som evner å utvikle, motivere og beholde sine medarbeidere. 300 200 100 Planner Rådgiver Mellomleder

LØNNSUTVIKLING 25 FAKTA REKLAME OG DESIGN En av tre ansatte i reklamebransjen forventer ikke lønnsvekst i 2014 38,6 % oppgir at det er svært sannsynlig at de vil bytte jobb i 2014 En av tre ville vurdere freelanceoppdrag dersom de opplever de som relevante Lønnsforventninger Den totale lønnsveksten i reklamebransjen er 4,8 %. Vi ser at denne er jevnt fordelt på alle lønnsgrupper i motsetning til 2012 da det var de som tjente under 500 000 som hadde den største veksten. I år måler vi høyere nivåer, men også noe lavere lønnsvekst enn tidligere. I reklamebransjen er alder en sterk differensiator. Prosjektledere med lønn over 500 000 er i gjennomsnitt 9 år eldre enn de som tjener mer enn dette. Det samme gjelder også for konsulenter og rådgivere. Tjener en konsulent over 700 000 tilhører han en gruppe som i gjennomsnitt er 6 år eldre enn de som har en lavere lønn. Ansatte i reklamebransjen er den gruppen hvor flest ønsker seg mer tid til fritid og familie. De er også mer åpne for å bytte jobb og bare en av fire svarer at de er fornøyde med sin faglige utvikling. Allikevel kan svarene til gruppen tyde på at de ikke er mer innstilt på å bytte jobb. Dette kan bety at mange tror og håper på at ting vil bli mer etter deres ønsker i bedriften de jobber i i dag. Når reklamefolk bytter jobb er arbeidsmiljø, profilerte kunder og bedriftens økonomi viktigere enn for andre grupper i undersøkelsen. Gjennomsnittslønn reklame- og designbyråer 800 2012 JAN CHRISTIAN FOSSEIDBRÅTEN Daglig leder, LOS&CO Over 40 % av de ansatte i reklame byråene oppgir at de ønsker å bytte jobb i år. Hva kan dere som arbeidsgivere gjøre med dette? Først og fremst må vi sørge for en hyggelig arbeidsplass. Folk må trives, og så må vi gi dem en mulighet for å utvikle seg. Faglig utfordrende oppgaver så de ikke går fast og føler de har nådd taket for hva som er mulig å gjøre uten å flytte på seg. Til slutt må vi også skape en trygghet og lave skuldre både for arbeidsdagen og framtiden. Hva slags kompetanse blir viktig å bygge og rekruttere inn i markedsavdelingene i 2014? Det aller viktigste er forståelse for kreative prosesser. Jo mer vi vet om hverandre og hvordan vi jobber, jo mer effektivt blir samarbeidet. I forlengelse av det ligger viktigheten av å ha tillit til at de samarbeidspartnerne de velger vil dem vel. Vi er jo alle med på dette for å skape resultater. 5 % < vekst 2013 Uendret 700 > 5 % vekst 600 Lønnsreduksjon Vet ikke 500 400 300 200 100 Prosjektleder Konsulent AD Designer

LØNNSUTVIKLING 27 FAKTA DIGITALE SPESIALISTER Digitale spesialister har samme demografiske data som resten av bransjen Dette er den raskest voksende gruppen i undersøkelsen Lønnnsveksten for digitale spesialister var i 2013 6,75 % Lønnsforventninger 5 % < vekst > 5 % vekst Uendret Digitale spesialister er den største kategorien i undersøkelsen. Dette er personer som utelukkende jobber med digitale medier i kanal, byrå eller markedsavdeling. Denne gruppen er de som kan vise til størst lønnsvekst i 2013, og den er jevnt fordelt mellom forskjellige fagretninger og stillingsnivå. Tallene viser at det er kunde- og resultatansvar som bidrar til gode lønn inger. Vi ser at personer som oppgir at deres arbeide måles på individuelt nivå ligger omtrent 15 % høyere i totallønn enn personer med samme tittel og fagområde uten individuelle mål. RUNE PAULSETH Country Manager Kvasir Media Digitale folk er de med høyest lønnsvekst i 2013 og blant de høyeste forventningene til lønnsvekst foran 2014. Kan dette bidra til å true lønnsomheten til digitale miljøer? Absolutt, samt at det gir et feil bilde av den digitale bransjen som helhet, det er per definisjon ingen grunn til at digitale hoder skal være dyrere generelt, men så finnes det unntak for spesialister her som i alle andre bransjer. Kanskje det har noe med å gjøre at de som ansetter ikke har samme kompetanse selv og overvurderer sine digitale kolleger? Hva slags kompetanse blir viktig å bygge og rekruttere for digitale miljøer i 2014? At alle som ikke innehar en eller annen digital innsikt skaffer seg det veldig kjapt for å henge med er essensielt. Det handler om sin egen attraktivitet og konkurransekraft i stillingsmarkedet. De mest ettertraktede hodene innenfor den digitale bransjen i 2014 tror jeg er forretnings- og produktutviklere som klarer å se hvordan man optimaliserer for digital utvikling og lønnsomhet i eksisterende businessmodeller, og ikke kun ser på innovasjon som veien til å tilpasse seg, det blir veldig dyrt i lengden. Lønnsreduksjon Vet ikke Gjennomsnittslønn for digitale spesialister 2012 2013 800 600 400 200 AdOps Kundeansvar Kreative Analytiker Søk Mellomledere

KOMMENTAR 29 MER TIL FLINKE FOLK IKKE TIL REKLAMEKJØP IRM og Mediebyråforeningen gir oss jevnt og trutt statistikker som forteller hvor mye penger annonsørene bruker til kjøp av reklameplass i norske medier. Men det forteller oss ikke hvor mye annonsørene faktisk investerer i utvikling og kommunikasjon som skaper resultater. For annonsørene bruker mer penger enn noen gang, og utfordringen for mediene er at de ikke havner hos dem. De statistikkene vi i dag bruker til å til å ta temperaturen og si noe om hvordan det økonomisk står til i bransjen vår forteller oss om en beskjeden vekst de siste årene. Instituttet for reklame og mediestatistikk (IRM) måler utviklingen i reklameinvesteringene i de ulike mediekanalene og viser for eksempel at disse investeringene økte med 5 % i perioden 2010 til 2012. Det er ikke store veksten og snakke om, men det er samtidig den eneste veksten vi har å snakke om. Problemet er at den ikke sier noe om den reelle veksten i annonsørenes investeringer til reklame og kommunikasjonstiltak. Etter vår mening mangler vi en tydelig indikator på hvordan det står til i bransjen og har derfor samlet tall fra mer enn 50 reklame-, medie- og kommunikasjonsbyråer og sett på deres økonomiske utvikling parallelt med medieinvesteringenes utvikling. Og i våre øyne er det gledelig lesning. For mens investeringene til reklamekjøp hos mediekanalene vokser med 5 %, vokser den samlede byråinntekten, inklusive reklamekjøp hos kanalene, med mer enn 21 % I samme periode. Det forteller oss at norske bedrifter og annonsører i dag bruker vesentlig mer ressurser på å påvirke forbrukere til kjøp og adferdsendring enn tidligere. Det betyr også at vi ikke lenger kan bruke reklameinvesteringstall alene for å måle helsetilstanden i medie-, reklame- og kommunikasjonsbransjen. Når vi måler byråinntekten til landets 53 største byråer innen reklame, media, PR, digital produksjon, design og andre kommunikasjonsmiljøer ser vi altså at det investeres over 20% mer i utvikling av ulike kommunikasjonsløsninger nå enn for 4 år siden. Dette mener vi er en bedre indikator på hvordan det står til i bransjen vår, enn kun reklame-investeringene alene. Byråinntekter Mrd.kr 2,9 2,7 2,5 2,3 2,1 1,9 1,7 1,5 + 21% 2010 2011 2012 Hvor havner så denne omsetningen? Innen CRM, Big Data, 1:1, søk, sosiale medier, Content Marketing, internkommunikasjon, digitale løsninger og applikasjoner eller i eide eller fortjente medieflater? Hva innebærer det i så fall for kompetansekravene i vår bransje at omsetningsveksten de siste årene kommer innen andre og til dels nye og fagområder? Det er også viktig å merke seg at de økte investeringene i medie-, reklame- og kommunikasjonsbransjen går inn i rådgivning og produksjon, ergo flere årsverk og høyere sysselsetting. Kommunikasjonsfaget er i endring, og griper stadig dypere inn i forretningsutviklingen hos mange bedrifter. Når for eksempel Ruter ønsker å skape nye måter å kjøpe lokalreiser på er det kommunikasjonsmiljøene som sitter på forståelsen og innsikten som danner grunnlaget for løsningene som bygges og implementeres. Utviklingen av nye produkter og tjenester innen en rekke ulike sektorer skjer fordi man har en grunnleggende god forståelse for menneskelig adferd og kommunikasjon. Reklamekjøp Mrd.kr 21 20 19 18 17 16 15 + 5% 2010 2011 2012 Medie-, reklame- og kommunikasjonsbransjen er inne i en veldig spennende og utviklende tid. Mennesker med kunnskap om adferd, påvirkning og kommunikasjon vil i fremtiden ta en viktigere rolle i forretningsutvikling og i å bygge samfunnet vårt. Derfor er vår påstand at mennesker i vår bransje kan se meget lyst på fremtiden. Medie-, reklame- og kommunikasjonsbransjen vil fortsette å vokse mer enn mange andre bransjer, og vi trenger flere smarte folk som forstår seg på kommunikasjon, salg, analyse og teknologi mer enn noen gang før!

REKRUTTERINGSRÅD 2014 REKRUTTERINGSRÅD FRA MEDIABEMANNING 2014 Kommunikasjon Kanaler Kilder Stillingsannonsen trenger en skikkelig revidering. I denne undersøkelsen kan du se hva som er viktig for de forskjellig målgruppene, ta denne kunnskapen med inn i utformingen av karrieresider og stillingsannonser. Husk også at det å finne en ny arbeidsgiver og en ny jobb er en svært viktig beslutning, og behovet for informasjon er stort i denne prosessen. Finn.no er fortsatt en viktig kanal når bransjefolk er på jobbjakt, og både Kampanje.com og LinkedIn i gjør seg gjeldende i økende grad. Samtidig er det en utfordring at de beste kandidatene til en stilling ikke alltid er på jobbjakt. Her kan Mediabemannings nettverk med totalt over 15.000 fagspesialister og ledere utgjøre en avgjørende forskjell i rekrutteringsprosesser. Bare 1 av 10 svarer at de orienterer seg på Facebook og/eller Twitter når de ser etter ny jobb. Det betyr imid lertid ikke at man skal undervurdere disse kanalene i markedsføringen og omdømmebygging av din bedrift som arbeidsgiver, og vi er sikre på at disse kanalene vil bli viktigere i 2014. Mye av medie- og kommunikasjonsbransjen er i ferd med å bli høyteknologisk. Analyse og sterk forståelse for tall og data blir stadig viktigere. Dette betyr at vi som bransje må bli enda flinkere til å fremstå som attraktive for mennesker med denne type bakgrunn og våge å ta inn smarte folk med annerledes erfaring og utdanning enn de tradisjonelle markeds- og kommunika sjonsretningene. Denne rapporten inneholder et utvalg av det vi har kartlagt i Bransjeundersøkelsen. Ta kontakt med oss for ytterligere data og innsikt. VI ER MEDIABEMANNING HENRIK SANDBERG OLE JANZSO HILDE SEM LINDA NORDLI NEJRA KUDRA Daglig leder og rådgiver +47 907 39 8 16 henrik@mediabemanning.no Partner og rådgiver +47 977 74 771 ole@mediabemanning.no Rådgiver +47 452 21 039 hilde@mediabemanning.no Leder Personalutleie +47 466 37 822 linda@mediabemanning.no Administrasjon +47 23 32 71 70 nejra@mediabemanning.no