Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge - presentasjon av oppdragets innhold og innretning. FM Oslo og Akershus 29. okt 2015 Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør Utdanningsdirektoratet
Elever som har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år etter påbegynt Vg1. Prosent
Betydningen av grunnskolepoeng på fullføringen av ulike nivå 100 90 80 70 60 Fullført og bestått 50 40 30 20 10 0 mindre enn 25 (N=1729) 25-29 (N=3023) 30-34 (N=6015) 35-39 (N=8828) 40-44 (N=11148) 45-49 (N=11982) 50-54 (N=11665) 55-66 (N=6471)
Ganske likeverdig, men
Hva vi vet om årsaker til frafall? Barn og unge i vanskelige livssituasjoner er overrepresentert (fattigdom, vanskelige hjemmeforhold, helseutfordringer) Problemene har som regel utviklet seg over tid, og er kumulative. Forskningen ikke entydig på årsaker Både skolerelaterte forhold (feilvalg, manglende motivasjon, dårlig karaktergrunnlag) og ikke- skolerelaterte forhold (helseproblemer, rusproblemer eller vanskelige hjemmeforhold) spiller inn - og gjerne sammen
Hva virker? Forskningen viser at det ikke er enkelttiltak knyttet til ett eller noen aspekter ved individets liv, som gjør utslaget. Tidlig innsats. Forebygging, identifisering og oppfølging Variasjon i behov, og derfor behov for bredde i tiltak. En tilpasset og samordnet innsats, hvor individets evne til å fungere i hele livet sitt, står i sentrum. Det er også viktig å ha et familieperspektiv i arbeidet, og det er spesielt viktig å legge vekt på overganger
Historikk i oppdraget Første felles oppdragsbrev til direktoratene mars 2014: «Samarbeid om økt gjennomføring i videregående opplæring» Etablere forpliktende samarbeid om utsatte barn og unge under 24 år mål om at flere skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring, som grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet.
Hva er målene våre? 1) et helhetlig og samordnet barnehage-, skole- og tjenestetilbud, 2) tilbud og tjenester som trekker i samme retning, hvor ulike kompetanser på tvers av tjenester kompletterer hverandre og skaper synergi Dvs: - At det er systemer og rutiner på plass for å kunne handle raskt, riktig, samordnet og helhetlig - At det er kunnskap, ferdigheter og holdninger for å se og høre, gripe inn tidlig, finne gode løsninger sammen og for å følge opp over tid - At en samarbeider aktivt og kompetent i saker med sammensatte faglige utfordringer, også på tvers av sektorer
Direktoratenes oppdragsforståelse Innrette direktoratenes virkemidler, tjenester og tiltak slik at kommuner og fylkeskommuner settes bedre i stand til å håndtere de oppgaver de er gitt ansvar for. Dvs vi fokuserer på innretning og bruk av statens virkemidler Fokuserer på hva vi selv gjør, og vår samordning Viktig avgrensning: 1) Øke kvaliteten i den enkelte tjenesten gjennom bedre samhandling 2) Kritiske grenseflatene mellom de ulike sektorene og tjenestene Direktoratene la vekt på å ha et langsiktig perspektiv i arbeidet: Gjennom samarbeidet ønsket direktoratene å komme fram til nye, felles grep i SINE måter å jobbe på.
Direktoratenes første leveranse Tre typer av problemstillinger Kapasitet i tjenestene. Ref forslag statsbudsjett. Skolehelsetjeneste og psykologstillinger i kommunene Kvalitet i tjenestene Samhandling mellom tjenestene Felles embetsoppdrag Faglige anbefalinger: Faglige anbefalinger knyttet til svake norskferdigheter og språkvansker Samordning regelverk Koordinert tilsyn Samordnet tilskuddsforvaltning Prosesser for bedre samordning på direktoratsnivå
Status. Nytt felles oppdragsbrev til direktoratene mai 2015: Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge under 24 år ( 0-24 samarbeidet ) 5-årsperspektiv (2015-2020) Udir har det koordinerende ansvaret I alt 25 tiltak, hvorav 13 prioriterte i tid, nye oppdrag kan komme
Hva samarbeider direktoratene om? Dette prioriteres nå: - kartlegge og vurdere innsatser knyttet til språkvansker, og vurdere nye og mer samordnede innsatser her - bedre samordning av pågående innsatser og tiltak de ulike direktoratene har ansvar for - utfordringer for unge med funksjonsnedsettelser og minoritetsbakgrunn ift læreplasser - utrede behovet for mer forskning ang årsaker til frafall - se på mulighetene for en mer samordnet tilskuddsforvaltning - samarbeid på regelverksområdet (mange tiltak her utdypes i neste lysark) - felles tekst i tildelingsbrev til FM og oppfølging Legge grunnlag for mer varige samordnings- og samarbeidsstrukturer og prosesser mellom direktoratene
Tiltakene knyttet til regelverk: Prioritert: Kartlegge hvordan gjeldende regelverk forstås og etterleves. Gråsoner og samarbeidsområder for sektorene. Vurdere om forskjeller i aldersgrenser for barn og unges selv- og medbestemmelse i reglene i de ulike sektorene skaper utilsiktede problemer, og foreslå/gjennomføre felles tiltak.. Neste oppgave: Gi fylkesmennene et oppdrag om å gi opplæring til kommuner og fylkeskommuner om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, herunder hvilken informasjon andre samarbeidende etater trenger og hva andre etater tilbyr
Samordningsstige - Difi
Fire spørsmål. 1) Er problembeskrivelsen relevant? 2) Konsentrerer vi oss om de viktigste områdene? 3) Bruker vi de riktige virkemidlene på riktig måte? 4) Er det grunn til optimisme? Mange kommuner får det til. Hva kjennetegner de som lykkes og hvordan spre erfaringene?