Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tirsdag 6. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale

behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.

Innhold 1. Sammendrag... 6 2. Hovedområder og indikatorer... 7 2.1. Elever og undervisningspersonale... 7 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 7 2.2. Læringsmiljø... 8 2.2.1. Trivsel... 8 2.2.2. Mobbing på skolen... 9 2.2.3. Faglig veiledning... 10 2.3. Resultater... 11 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 12 2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. trinn... 13 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 17 2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn... 19 2.3.5. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 23 2.3.6. Grunnskolepoeng... 26 2.4. Gjennomføring... 27 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 27 2.5. Voksenopplæring, opplæringslovens 4A... 28 2.5.1. Deltakerantall voksenopplæring... 28 2.6. Elevfravær ved ungdomsskolen... 28 2.6.1. Elevfravær i ungdomsskolen... 28 3. System for oppfølging (internkontroll)... 30 4. Konklusjon... 31 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9.

Sammendrag Fredrikstad kommune har de siste årene hatt et relativt stabilt elevgrunnlag, så også i 2009. Resultatene fra elevundersøkelsen er fortsatt gode selvom ønsket framgang ikke er nådd. Nasjonale prøver viser at framgangen vi hadde i 2008 har flatet ut i 2009. Eksamensresultatene viser en framgang og særlig gledelig er framgangen i matematikk på 0,3 karakterpoeng. De faglige variasjonene mellom skolene er store. Dette følges opp av fagsjefen og en vil tilstrebe i løpet av 2010 å sette igang noen tiltak som kan bidra til å utjevne skjevheter. Fredrikstad kommune har gode systemer for kvalitetskontroll og internkontroll. Disse har vært gjenstand for tilsyn og er funnet tilfredsstillende.

Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 Talet på elevar 9 012 9 186 9 143 9 125 9 196 Sum årsverk for undervisningspersonale 703,5 686,2 695,9 646,3 633,8 Vurdering De historiske tallene er ikke sammenlignbare lenger tilbake enn skoleåret 2007-08: Rapporteringsendring på lærerårsverk. Dessuten har timetallsendringer skjedd flere ganger i perioden. Tabellen er ikke oppdatert i forhold til skoleåret 2009/10: Aktuelle tall for dette skoleåret er: Elevtall: 9169 Undervisningsårsverk: 667,9 Elevtallet er stabilt. Svak reduksjon på barnetrinnet og svak øking på ungdomstrinnet. Det er størst press på sentrumskolene.

Årsaken til økingen av undervisningspersonalet på tilsammen 34 årsverk i 2009, er todelt. Ca 20 årsverk på grunn av ressurser tildelt tidlig innsats 1. - 4. årstrinn. Øvrig øking skyldes at redukjson i hjemler høsten 2008 ble tilbakeført i 2009. Elevtall og undervisningsårsverk teller ikke med Råkollen skole og tospråklige faglærere. Dette gjør at sammenligninger med andre kommuner er vanskelig. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning Når resultatene fra Elevundersøkelsen for våren 2010 er klare, er i tillegg disse to indeksene obligatoriske i tilstandsrapporten: mestring faglig utfordring Trivsel Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, i samspillet med medelever og lærere. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Kommunale mål er et gjennomsnitt av målinger på 7. og 10. årstrinn. Status siste måling 4,2.

Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Snittet for grunnskolen i Fredrikstad ble 4,2. Dette er i tråd med kommunal målsetning på området. Resultatet er det samme som de 2 foregående år. Fredrikstad kommune er fornøyd med resultatet, selv om kommunen fortsatt kan ønske en bedring. Resultatet vurderes som så godt at vi ikke vil be skolene generelt om å sette inn særskilte tiltak for å bedre resultatet. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing.

Lokale mål Status siste måling: 1,4 Ønsket: 1,3 Nedre: 1,4 Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Fredrikstad kommune har i løpet av de 2 siste årene klart å stabilisere resultatet på 1,4. Dette er det samme resultat som Østfold fylke og nasjonalt nivå har. Kommunen har ønsket en bedring av resultatet til 1,3, dette målet er ikke nådd. Fredrikstad kommune har klar målsetning om redusert forekomst av vold, mobbing, rus og rasisme. I hovedtrekk kan en si at skolene har arbeidet godt mot denne målsetningen, men en er bekymret for utviklingen på rus området. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Status siste måling 7. trinn : 3,4 Ønsket: 3,6 Nedre: 3,4 Kommunen har ikke eget mål for 10. trinn. Lokalt mål er også at alle elever skal oppleve mestring og få konstruktive tilbakemeldinger. Tiltak var at det skulle fokuseres på vurdering for og av læring.

Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Fredrikstad kommune har en nedgang på barnetrinnet til 4,3, til tross for at målet både verbalt og tallmessig var en økning til 4,6. En økning her på 0,2 er litt optimistisk, men en tilbakegang er bekymringsfull. For 2010 må det fokuseres mer på vurdering i skolen, særlig må de enkeltskolene med tilbakegang ta denne utfordringen særlig alvorlig. Dette tas opp med skolene i internkontrollmøte våren 2010. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.

I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Status siste måling: 28,3 Ønsket: 21 Nedre: 23,6 I kompetanseutviklingsplanen for Fredrikstadskolene er leseopplæring prioritert både for etter- og videreutdanning. Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene viser en økning av elever som presterer på mestringsnivå 1. Skoleresultatene viser at det er stor spredning i kommunen. Alle skoler med tilbakegang blir fulgt opp av fagsjef skole i internkontrollmøter. Resultatene har også blitt drøftet med skolene umiddelbart etter at resultatene forelå og skolene skal ha drøftet disse i sine rådsorgan. En ser at samtlige kommuner vi normalt sammenlikner oss med har hatt negativ utvikling. Østfold fylke og nasjonalt nivå har også hatt nevativ utvikling i 2009. Tilsammen gjør dette at en kan undres noe over om normeringen av årets prøve har vært så god som ønskelig. Kommunen har satset på at lærere gis mulighet til etter- og videreutdanning i leseopplæring. Skoleåret 2009-2010 har 7 lærere deltatt i viderutdanning i norsk/leseopplæring. (30 studiepoeng). Satsingen må videreføres. Nasjonale prøver lesing 8. trinn

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Status siste måling: 9,5 Ønsket: 11 Nedre: 12,8 I kompetanseutviklingsplanen for Fredrikstadskolene er leseopplæring prioritert både for etter- og videreutdanning. Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene viser en stor nedgang av elever som presterer på mestringsnivå 1. Fremgangen er bedre enn målsettingen. Resultatene har blitt drøftet med skolene umiddelbart etter at resultatene forelå og skolene skal ha drøftet disse i sine rådsorgan. Skoleresultatene viser at det er spredning i kommunen. Alle skoler med tilbakegang blir fulgt opp av fagsjef skole i internkontrollmøter. Kommunen har satset på at lærere gis mulighet til etter- og videreutdanning i leseopplæring. Skoleåret 2009-2010 har 7 lærere deltatt i viderutdanning i norsk/leseopplæring. (30 studiepoeng). Satsingen må videreføres. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Status siste måling: 31,7 Ønsket: 20,3 Nedre: 25,4 Mål i handlingsplanen: - Elevene har økt motivasjon bedre kunnskaper og ferdigheter i realfagene. - Lærerne har bedret kompetanse, spesielt i matematikk og naturfag.

Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene viser en kraftig økning av elever som presterer på mestringsnivå 1. Resultatene har blitt drøftet med skolene umiddelbart etter at resultatene forelå og skolene skal ha drøftet disse i sine rådsorgan. Skoleresultatene viser at det er stor spredning i kommunen. Alle skoler med tilbakegang blir fulgt opp av fagsjef skole i internkontrollmøter. Fredrikstad kommune gjennomførte et realfagsprosjekt i 2007-2009. Resultatene viser at det fortsatt må satses på realfag i kommunen, særlig rettet mot regneferdigheter. Prosjektleder for realfag prosjektet gjennomførte flere samlinger med realfaglærerne i kommunen. Prosjektet ble evaluert og i dette arbeidet inngikk kartlegging av realfagskompetansen på skolene. Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i

læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Status siste måling: 7,8 Ønsket: 6 Nedre 7,7 Mål i handlingsplanen: - Elevene har økt motivasjon bedre kunnskaper og ferdigheter i realfagene. - Lærerne har bedret kompetanse, spesielt i matematikk og naturfag. Fredrikstad kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene viser en svak økning av elever som presterer på mestringsnivå 1. Resultatene har blitt drøftet med skolene umiddelbart etter at resultatene forelå og skolene skal ha drøftet disse i sine rådsorgan. Skoleresultatene viser at det er stor spredning i kommunen. Alle skoler med tilbakegang blir fulgt opp av fagsjef skole i internkontrollmøter. Fredrikstad kommune gjennomførte et realfagsprosjekt i 2007-2009. Resultatene viser at det fortsatt må satses på realfag i kommunen, særlig rettet mot regneferdigheter. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Status siste måling norsk eksamen: 3,4 Ønsket: 4 Nedre: 3,6 Status siste måling matamatikk eksamen: 3,3 Ønsket: 3,5 Nedre: 3,1 Status siste måling engelsk eksamen: 3,6 Ønsket: 3,9 Nedre: 3,6 Mål i handlingsplanen: - Elevene har økt motivasjon bedre kunnskaper og ferdigheter i realfagene.

Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008-09 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering

Norsk: Norsk kan ikke sammenlignes på eksamensnivå fordi eksamensformen er endret. I 2008 fikk elevene en samlekarakter for hovedmål og sidemål ved eksamen. Fra 2009 får elevene egen eksamenskarakter i sidemål og hovedmål igjen. Resultatet er lavere enn nedre og det er stor spredning mellom skolene i kommunen. Matematikk: Resultatene viser en framgang på 0,3 poeng. Det er stor spredning mellom skolene i kommunen. Framgangen i matematikk kan indikere at en har nærmet oss målet om bedre kunnskaper og økt motivasjon i realfagene. Engelsk: Resultatene er på samme nivå som i 2008. Det er stor spredning mellom skolene Resultatene har blitt drøftet med skolene umiddelbart etter at resultatene forelå og skolene skal ha drøftet disse i sine rådsorgan. Spredningen mellom skolene kan ikke entydig forklares i levekår. Fagsjefen følger opp skolene i egne møter. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Kommunen har ikke eget mål på området Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevene i Fredrikstad har grunnskolepoeng over snittet i Østfold. Dette burde gjøre at kommunens elever er konkurransedyktige i forhold til å få opptak på videregående skole i fylket. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Fredrikstad kommune har ingen målsetning på området. Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008 Indikator og nøkkeltall Fredrikstad kommune skoleeier Fredrikstad kommune Kommunegruppe 13 Østfold fylke Overgang frå 93,8 93,8 96,2 95,2 96,1 grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Fredrikstad kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008 Nasjonalt Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Fredrikstad kommune skoleeier 93,8

Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Drammen kommune 95,1 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Kristiansand kommune 94,2 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Sarpsborg kommune 94,9 Vurdering Tallene viser at vi har færre elever som går inn i videregående skoler direkte fra ungdomstrinn sett i relasjon til alle som vi sammenligner oss med. Årsakene til dette må kartlegges. Voksenopplæring, opplæringslovens 4A Om Voksenopplæring, opplæringslovens 4A Deltakerantall voksenopplæring Tabellen viser antall deltakere i ordinær grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne Lokale mål Deltakerantall voksenopplæring Vurdering Det er i hovedsak minoritetsspråkelige voksne som er deltakere. Deltakerantallet har de senere år vært svært variabelt. Fredrikstad kommune har føreløpig ikke oversikt over læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Elevfravær ved ungdomsskolen Om Elevfravær ved ungdomsskolen Elevfravær i ungdomsskolen Indikatoren viser elevfravær i % ved ungdomsskolene i Fredrikstad Lokale mål Ingen lokal mål på området Elevfravær

Vurdering Tabellen viser fravær for ungdomsskolene i Fredrikstad for de elevene vi har i ungdomsskolen nå. Fraværet inkluderer både sykefravær og permisjoner. Det finnes for øyeblikket ikke sammenlignbar informasjon tilgjengelig, men en antar at det vil komme ettersom det er stort statlig fokus på området for øyeblikket. Det synes som om fraværet ikke er spesielt høyt, men en bør følge utviklingen nøye. Det kan se ut som om årets fravær er stigende i forhold til tidligere. Dette kan også skyldes skjerpede rutiner på skolene i og med at fravær nå skal registreres på vitnemålet til den enkelte elev.

System for oppfølging (internkontroll) Fredrikstad kommune har et elektronisk kvalitetssystem etter opplæringsloven 13-10. Systemet har vært grunnlag for tilsyn både fra fylkesmannen og Østfold kommunerevisjon. Tilsynsmyndighetene hadde ingen merknader til systemet. Det er av den grunn anledning til å anta at systemet ivaretar lovens paragraf. Det arbeides med å gjøre kvalitetssystemet webbasert for å gjøre det enda mer tilgjengelig og brukervennlig. Fagsjef skole gjennomførte i tillegg halvårlige internkontroll-møter ved den enkelte skole med fokus på kvalitetssystemet etter 13-10. Følgende lovparagrafer var tatt opp i internkontrollmøtene i 2009: - 2-8 Språkopplæring - 2-3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringa ( 1-1a i forskriften - rett til fysisk aktivitet) - 2-3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringa ( 3-1 til 3-41 i forskriften - vurdering) - 11-1 til 11-4 Rådsorganene i skolen Fylkesmannen gjennomførte eget tilsyn i forhold til opplæringslovens 8-2 "Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper". De så særskilt på organiseringen av "FFK collage". Tilsynet påpekte noen avvik og merknader, de ble "lukket" innen gitte frister. Fredrikstad kommune har i tillegg eget internkontrollsystem etter internkontrollforskriften (kommuneloven 23.2). Deler av systemet har vært grunnlag for tilsyn både fra arbeidstilsynet og kommunens egen HMS-avdeling. Avikene og merknadene rettet seg ikke mot kommunens system, men mot virksomhetenes oppfølging av systemet. Avvik og merknader ble "lukket" innen gitte frister. Datatilsynet har gjennomført tilsyn ved Begy barne- og ungdomsskole. Tilsynet skulle kontrollere kommunenes rutiner for å ivareta personsopplysningsloven. Spesielt rettet mot rutiner for å ivareta sikkerheten til elever som hadde enkeltvedtak etter 5-1 (spesialundevisning) etter opplæringsloven. Tilsynet hadde ingen merknader til systemet eller kommunens rutiner på området.

Konklusjon Samlet sett er skolenes resultater gode og det utføres mye godt arbeid i kommunenes skolert. Hovedutfordringen ligger i variasjonen mellom skolene. For å bedre på dette vil fagsjefen fokusere på resultatene i egne møter med skolene og legge til rette for veiledning.