SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE
Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer i personalet på avdelingen. Pål har tatt over etter Susanne på Tømmerrenna og vil bare være hos oss på tirsdager. James er da satt inn som vikar for Mette og vi ønsker han velkommen inn til oss. Han har vært hos oss før og har blitt veldig godt mottatt av barna. Det var en glad og energisk gjeng som kom til barnehagen på mandag og gjensynsgleden var stor. Endelig har det kommet snø og med unntak av noen av barna, har vi har tatt noen korte turer ut for å ake, til tross for kuldegradene. Den kommende uka vil vi fortsette med eventyret om «Gullhår og de tre bjørnene» og avslutte med å dramatisere eventyret på fellessamlingen førstkommende fredag. Vi håper å få med oss barna på dramatiseringen og gjøre det hele til en lek. Før jul dramatiserte vi eventyret ved hjelp av oss selv og bamser. Barna satt som tente lys og de begynner å kunne eventyret godt. Flere barn sier replikkene sammen med den voksne og kan fler av dem utenat. Etter dramatiseringen fikk barna lov til å leke med rekvisittene og det ble masse fin lek. Alle var med og barna holdt på lenge. De matet og la bjørnene til å sove og prøvde å «spise» litt av grøten. Videre ut over vinteren/våren vil vi begynne på boken «Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans». Dette er en veldig morsom barnebok full av humor som kommer til å falle i smak hos1-2 åringer. Trygge selvstendige barn: Trygge barn er et tema som vi kontinuerlig jobber med, og spesielt når det starter nye barn. Barna skal møte anerkjennende voksne og føle seg sett og hørt. Vi vil stimulere barna til å finne sin identitet, gi dem selvtillit og et godt selvbilde. Barnegruppa og enkeltbarnets behov vil alltid være i fokus. Å skape trygge barn og gode relasjoner mellom barn- barn, barn- voksen og voksen- voksen er viktig. Vi legger alltid vekt på de grunnleggende sosiale ferdighetene som å dele, turtaking, hjelpe andre, god bordskikk og ikke minst veilede barna i konfliktsituasjoner. De eldste barna vil i løpet av året trene på å bli mer selvstendige og klare mer selv, slik at de er klare for stor avdeling når høsten kommer. Dette kan være slik som å smøre maten, kle på seg selv og ta av og på yttertøyet osv. Noen har også begynt å gå på do. Å jobbe pedagogisk med små barn vil både være å se det særegne som barna klarer best selv, og å se når de trenger voksne som aktive deltakere, støttespillere og formidlere. Med andre ord å veksle mellom å være oppmerksomt tilstede og å være indirekte støttespiller i ulike varianter på den andre siden. Barnas motivasjon øker i takt med
mestringsopplevelsene og vi voksne vil være aktive i å få fram denne følelsen hos den enkelte. Vi vil være støttende stillaser og oppmuntre til å prøve selv, rose og skryte av barnet. Barns medvirkning Barnehageloven 3 i barns rett til medvirkning sier at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna muligheter til å påvirke sin egen hverdag, innenfor trygge rammer. Dette betyr at hvert enkelt barn skal ha innflytelse på hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. De skal bli spurt, lyttet til og akseptert. Dette utfordrer oss i personalet til å inneha en anerkjennende holdning hvor vi er åpne for barnas ønsker og ytringer, lytter og gir barna rett til å ha egne opplevelser, erfaringer og tanker. Å legge til rette for barns medvirkning på en småbarnsavdeling, der mange av barna ennå ikke har utviklet et verbalt språk, gjør at vi må være oppmerksomme på den nonverbale kommunikasjonen til de minste barna. Med dette mener vi peking, mimikk, bevegelser og følelser. Det krever også at vi er opptatte av å få innsikt i barnas perspektiver, lærer dem å kjenne og se hva de kan her og nå. Enkle eksempler på hvordan barna kan medvirke i barnehagen er valg av aktiviteter/leker, pålegg på brødskiva, klær osv. Vi vil bruke ulike observasjonsteknikker for å ivareta hvert enkelt barn, bli bedre kjent med dem og sikre oss at de blir sett og hørt. Slik vil barna indirekte medvirke på deres egen hverdag. Kosthold: Vi vil ha fokus på rammene rundt måltidet. Dette skal være en hyggelig og rolig stund. Barna skal smake, lukte og få erfaring med ulik mat. Vi prøver ut nye oppskrifter, men samtidig lager vi noe barna kjenner fra før og har positiv erfaring med. Bordet dekkes på og lunsjen starter og avsluttes med en sang for å markere en tydelig start/slutt. Vi trener på å sitte rolig på stolen, ikke leke med tallerkenen eller helle ut melka. Ut over vinteren vil de eldste barna trene på å smøre selv. De bytter på å sitte ved bordet som henger på veggen og det er ikke alltid lett. Kroppen blir litt mer rastløs og det er mer spennende ting som skjer utenfor vinduet og ikke minst under bordet. Før jul var det mange som synes det var vanskelig å sitte på stolen,
vente til alle er ferdig, ha innestemme osv og det var mye støy og tull og tøys. Vi valgte da å fordele barna ut over tre bord. Dette gjorde at måltidssituasjonen roet seg og vi har hatt mange gode samtaler rundt bordet. Noen av barna har begynt å snakke om «Musa i taket» og synes dette har vært veldig spennende. Dette er ei mus som bor i taket på barnehagen og som får vondt i ørene når barna bråker, spesielt når vi spiser. Musa har vært en vandrehistorie i barnehagen i veldig mange år og vi er ikke helt sikre på hvem som startet det og når det startet. Den blir overført fra barnegruppe til barnegruppe og forsvinner aldri helt. Noen av barna synes dette er en litt skummel mus og vi kommer derfor ikke legge så mye vekt på den. Natur og friluftsliv: Vi vil lukte, føle, lytte og oppleve naturen på ulike måter og benytte oss av det den har å tilby. Vi finner naturmaterialer som vi kan ta med tilbake i barnehagen eller tar med formingsaktivitetene ut i det fri. Vi vil ikke bare bruke barnehagens uteområde, men også skogen og gå på tur i nærmiljøet som Gulskogen gård, ballbingen osv. Vi vil gå på tur med hele avdelingen og andre ganger i mindre grupper. Barna skal få erfare å være ute i all slags vær og mestre de motoriske ferdighetene som ulikt terreng krever ut i fra sitt utviklingsnivå. Barnas mestringsnivå er ulikt og de trenger ulike erfaringer. På grunn av de motoriske ferdighetene vil de eldste bruke skogen mer og de yngste holde seg mest i flatere terreng. Vi kommer til å jobbe med at barna skal gå litt selv og ikke bare sitte i vogner. Målet er ikke å gå lengst mulig, men heller alt det spennende vi finner på veien. På hvilerommet er vi så heldige å ha masse klosser/puter som vi mye benytter oss av. Alt fra å la barna få fri tilgang og organisere leken selv, fra å ta frem et begrenset antall og bygge sklie, balansebom osv. På veggen har vi hengt opp ribbevegg hvor barna kan klatre og vi har en liten trampoline. Her inne kan de rulle, klatre, skli, hoppe, krype under og over, være kreative og bygge alt fantasien tillater. De tester grenser i forhold til høyder og utfordrer kroppsbeherskelsen. Dette rommet gir oss en fin mulighet til å la barna være aktive selv om vi er innendørs. Språk: Som voksne skal vi være gode språklige rollemodeller for barna. Vi må utnytte de ulike rutinesituasjonene til å snakke med barnet, og sette ord på det vi ser og gjør for å støtte barnets språkutvikling. Andre måter vi vil benytte for å tilnærme oss
begrepene er for eksempel gjennom bøker, samtaler, bilder, sanger, rim og regler, eventyr, og ved å gjenta begrepene under de ulike aktivitetene. Måltidet er en fin mulighet til å jobbe med språket og vi har fokus på å skape en god dialog rundt bordet. Barna er i en alder hvor språket utvikles mye og på Småtrolla har vi i år flere barn med et annet morsmål/flere morsmål. Vi har mye fokus på benevning og oppfordrer også barna til å selv benevne og gjenta. Vi vil fortsette å jobbe med det overordnede temaet Meg selv og ønsker å ta utgangspunkt i det som ligger barnet nærmest. Vi har kommet oss gjennom temaene kroppen min med følelser, sanser og de ulike kroppsdelene og huset mitt med de ulike rommene. Vi vil fortsette med familien og huset mitt og nærmiljøet mitt. Vi kommer til og utforske nærmiljøet vårt og se hvilken funksjon de ulike stedene har. Vi vil også fortsette med å snakke om huset og familien til barna. Alle barna vil få hus med bilder av familien og vi vil bruke dette aktivt i arbeidet vårt. Det er fint om de som ikke har tatt med bilder tar med dette fortest mulig eller sender det til oss på mail. Vi har fått inn bilder fra tre barn så det er fler som må ta med. (De som allerede har et hus trenger ikke ta med). Vi kommer til å sende med et kamera hjem slik at barna kan ta bilde av huset og familien sin og vise det til de andre barna i samling. Dette kan være alt fra bilder av senga, leker, huset, mamma, pappa, søsken og så videre. Alt hva barnet måtte ønske å vise fra deres hverdag. Barna vil få anledning til å vise frem bildene i samling. Nærmere informasjon om dette kommer til å komme på månedsplanen. Vi ser at både barnas språk og lek har utviklet seg en del siden i høst og vi har brukt mye rollelek som metode. Dette kommer vi til å fortsette med ut over våren. Det har vært stor interesse for dokker og fler av barna har blitt en racer på å kle på dokkeklær. Barna leker for det meste alene, men ut over våren/sommeren vil vi nok begynne å se litt samlek. Vi vil benytte oss av sang, rim og regler, bøker og spill, bilder og prosjektoren på fellesrommet. -Elisabeth, Maria, Mette, Tine, Ferishta, James og Pål-