VEILEDER I MEDIEkontakt

VEILEDER I MEDIEkontakt for mindre og mellomstore energibedrifter Synlig for et bedre omdømme

VEILEDER I MEDIEkontakt for mindre og mellomstore energibedrifter februar 2008

innledning Denne veilederen er en kortfattet sjekkliste for ledere i mindre og mellomstore energibedrifter som ønsker å arbeide bevisst og målrettet med sin kommunikasjon overfor mediene. Intensjonen er at dette skal være et generelt verktøy med råd og tips som vil komme til nytte i planlegging og praktisk mediekontakt. Opinionsmålinger som gjennomføres med jevne mellomrom viser at energibransjen samlet sett sliter med et dårlig omdømme. Helt siden kraftmarkedet ble åpnet for privatkunder i 1995, har bransjen vært utsatt for mye negativ omtale. Selv om det finnes gode unntak, holder mange av de mindre og mellomstore energibedriftene en lav profil og er lite synlige i lokalsamfunnet. Det er derfor store muligheter for den enkelte bedrift til å styrke sitt eget omdømme gjennom aktiv og planmessig ekstern kommunikasjon. Det vil bidra til å bedre hele bransjens renommé. Særlig er det viktig å møte den historiske oppfatning om at «e-verket» er folkets eiendom og forventningen om at bedriften skal vise samfunnsansvar. Nøkkelen er å vise at energibedriften drives med resultat for øye, men at den samtidig tar sin sentrale rolle i infrastruktur, næringsliv og øvrig lokalt/regionalt samfunnsliv på alvor. For nettselskapene vil det dessuten være et mål å skape forståelse for sin oppgave med beredskap og sikkerhet for kundene i sitt konsesjonsområde. Kontakt med lokale medier betyr svært mye for hvor godt den enkelte energibedrift klarer å bygge opp en tydelig profil. Sammen med god kundebehandling og kommunikasjon, vil viljen og evnen til å bruke mediene være helt avgjørende for å kunne skape et riktig bilde av bedriften ute i lokalsamfunnet. Det betyr at bedriften må bygge opp en mediestrategi og skaffe seg innsikt i hvordan mediene og journalister jobber. Innhold Omdømme 3 Om mediene 5 Analyse av sterke og svake sider 7 Praktisk mediekontakt 11 Ideer til mediesaker 15 Om kommunalt eide bedrifter 19 2

Omdømme 3

Omdømme Et omdømme er summen av alle oppfatninger som omverdenen har av en virksomhet. Hva som påvirker bedriftens omdømme er komplisert og sammensatt, men mediene har en sentral rolle i formingen av dette. Omdømmet er bedriftenes rykte. Et rykte kan være fortjent eller ufortjent, men det har uansett sterk innvirkning på rammebetingelsene. Energibedriftenes omdømme er viktig fordi de er i en konkurransesituasjon, dels om kunder, men særlig om kompetansen. Godt omdømme kan bidra til at bedriftene får gode rammebetingelser av sine eiere, som i mange tilfeller er kommuner og fylkeskommuner. Hva som påvirker bedriftens omdømme er komplisert og sammensatt. Eiere, kunder, konkurrenter og ansatte kan alle ha ulike oppfatninger av en bedrift. Mediene har en sentral rolle i formingen av en bedrifts omdømme. Mediene bidrar til synliggjøring på godt og vondt, de formidler skryt og kritikk og de har rollen som kritisk observatør. Uansett er mediene en aktør enhver bedrift må forholde seg til. For en energibedrift er omdømmet særlig viktig for >>intern lojalitet, motivasjon og effektivitet >>muligheten for rekruttering av nyansatte >>hvilken «arbeidsro» bedriften får fra eiere og premissgivere >>rammebetingelsene for virksomheten, bestemt av politiske organer både på lokalt og nasjonalt nivå >>medienes søkelys og vinkling på saker >>kundenes opplevelse av selskapet deres lojalitet >>forholdet til samarbeidspartnere >>salg og inntjening Et omdømme er summen av en rekke oppfatninger som omverdenen skaffer seg av en virksomhet. Noen forhold styrer man selv, mens andre forhold har man ikke kontroll over. Bedrifters omdømme påvirkes blant annet av det bedriftene selv styrer: >>lederes opptreden >>ansattes opptreden >>resultater/kvalitet/leveranse >>reklame og kommunikasjon >>håndtering av kriser og det bedriftene ikke kan styre selv: >>kundenes opptreden >>mediene >>jungeltelegrafen >>politiske forhold og debatter rundt selskapet/ bransjen >>hva andre bedrifter i tilsvarende situasjon gjør (smitte-effekt) 4

Om mediene 5

Om mediene Medieomtale har både positive og negative sider. Journalister velger selv hvordan de vil vinkle en sak og redaksjonen bestemmer hvordan oppslaget skal være. Kunnskap om medienes måte å arbeide og tenke på gjør det lettere å bygge relasjoner som bedriften kan ha glede og nytte av. Mediekunnskap I utgangspunktet arbeider alle medier ut fra de samme prinsipper, regler og arbeidsmetoder. Det er likevel i praksis forskjeller mellom riksdekkende medier og lokale/ regionale medier, mellom presse, etermedier og elektroniske medier, mellom nyhetsmedier og fagmedier og mellom tabloidmedier og mer seriøse medier. Kontakt med redaksjoner og journalister bør helst baseres på kjennskap til hvor i dette brokete landskapet de hører hjemme. Ideelt vil slik kunnskap gi mye bedre resultater for den som ønsker oppmerksomhet om seg eller sin sak. De færreste har likevel en slik bakgrunn, men det bør være en målsetting stadig å bli bedre til å forstå særtrekkene til de ulike mediene. Kontaktnett Uansett hvilke medier det er snakk om, vil det alltid være galt å forsøke å instruere redaksjonene i deres arbeid og vurderinger. Normalt er det snakk om et langsiktig og systematisk arbeid for å skape relasjoner til redaksjoner og journalister. Et godt kontaktnett i mediene kan ta lang tid å etablere og må baseres på gjensidig tillit og nytte. Vi må gjerne jobbe for å få den aktuelle journalist til å forstå bransjens og selskapets særtrekk, målsettinger og begreper mange redaksjoner vet lite om vår bransje. Men vi må være like villig til å sette oss inn i journalistens fag, arbeidsmetoder og arbeidsvilkår, jf redaktørplakaten. Hvis ikke kan resultatet bli at journalisten opplever seg brukt og reagerer med avstand og tvil om våre motiver. Virkemidler Samarbeidet med mediene bør ikke begrenses bare til intervjusituasjoner. Vi har et helt register å spille på med nyhetstips, reportasjer, pressemeldinger, faktaark, bakgrunnsartikler, kronikker, debattinnlegg og ikke minst annonser. Aktiv og strategisk bruk av alle disse virkemidlene til sammen vil over tid gi det beste resultatet. Åpenhet Mange har en oppfatning om at journalister bare er ute etter de negative nyhetene og de store førstesideoppslagene. Det er i beste fall et stereotypt bilde. Først og fremst er nyheter alltid det som avviker fra det normale. Samtidig styres journalister generelt av en ideologisk tanke om å avsløre saker som samfunnet har rett til å bli gjort kjent med. Derfor er åpenhet og ærlighet en dyd, og vi må ikke forsøke å skjule fakta eller mindre positive sider av en sak. En annen god evne i all kontakt med journalister er å være kort og spissformulert samt å kunne forenkle vanskelige ting. Vinkling Det er ingenting i veien for å presentere den gode historie, særlig i lokale medier som ofte vil speile hverdagen og er ute etter stoff. Men valg av vinkling og overskrifter skal vi være svært forsiktig med å blande oss inn i. Det er til slutt redaksjonen som avgjør hvilken nyhetsverdi saken har og hvordan oppslaget skal bli. En positiv effekt ved å få dekning i lokale/regionale medier er at saken kan påvirke stoffvalg og vinkling på riksplan i neste omgang. Relasjoner Relasjoner til medier og journalister må vedlikeholdes. Særlig i riksdekkende medier skifter ting fort og bransjerelaterte saker kan bli dekket av stadig nye journalister. Da blir summen av positiv kontakt mot den aktuelle redaksjon gjerne avgjørende for hvor kritisk man blir behandlet. Vi må fra tid til annen akseptere å bli brukt som faglig ressurs med innsikt i et tema for en sak der vi selv eller bedriften ikke blir dratt inn eller nevnt. Dette er et tegn på en god relasjon til nytte både for journalist og i aktuelle tilfeller for oss. Ofte verserer en sak i flere medier over en lengre periode. For å kunne nyansere, bli hørt og sitert, er det bra å ha evnen til å se nye poenger en ny vri. 6

Analyse av sterke og svake sider 7

Analyse av sterke og svake sider En slik analyse skal gi svar på hvilken situasjon bedriften er i akkurat nå. Før man gjør seg tanker om hva man bør ta fatt på i arbeidet med mediekontakt, er det viktig å kjenne sine egne sterke og svake sider. Den enkleste måten er å lage en oversikt over hvilke problemer og muligheter virksomheten har på kommunikasjonssiden. Med basis i disse, kan man eventuelt gjøre seg opp en mening om hva som er virksomhetens to-tre hovedutfordringer. Da blir det lettere å prioritere hva man skal gjøre videre. Bedriftens problemer Generelt: >>Usynlig «vare». Den blir først lagt merke til når noe går galt og strømmen blir borte. >>Lite omtale. Svært mange energibedrifter blir i liten grad viet oppmerksomhet i mediene. >>Energibedrifter blir lett koblet sammen med kommunal virksomhet, som tradisjonelt har hatt et rykte som ineffektivt og lite serviceinnstilt. >>AS-formen kan gi et inntrykk av at overskudd er viktigere enn service og kvalitet. >>Lav tenningsgrad. Journalister kan være forutinntatt og ha lave forventninger om at det kan komme spennende nyheter fra en energibedrift. >>Mindre, lokale energibedrifter lever i skyggen av de store, landsdekkende selskapene. De stores omdømme preger hele bransjen. Energibedriftens egne problemer: (Fylles ut av bedriften selv) Energibedriftens egne problemer er det den enkelte bedrift opplever som en utfordring for kommunikasjonen utad. Dette kan være høy nettleie, historiske hendelser som langvarige strømavbrudd, det kan være arbeidskonflikter, utfordringer knyttet til eierrollen, styresammensetning og liknende. 8 Bedriftens muligheter Generelt: >>Høyt engasjement >>Alle har et forhold til strøm som noe helt nødvendig i et moderne samfunn. >>Høy troverdighet Som en offentlig eller kundeeid energibedrift møter man ofte større grad av troverdighet, i motsetning til rene kommersielle interesser som møtes med mer skepsis fra journalister. >>Viktig rolle En lokal energibedrift har en viktig rolle som leverandør av en helt livsnødvendig infrastruktur og «vare» for samfunnet. >>Lave forventninger >>Svært mange lokale energibedrifter har begrenset dialog med media. Det skal med andre ord ikke så mye til før aktuelle medier opplever at kommunikasjonen blir betydelig forbedret. >>Økt konkurranse i mediebransjen >>Stadig flere medier gir økt konkurranse om de gode sakene. Dette gir muligheter for alle som har stoff de kan tilby mediene. >>Generelt vil det forhåpentligvis være slik at jo høyere kjennskap man har til en bedrift, dess bedre vil også omdømmet være. Med andre ord at bedriften faktisk er bedre enn sitt rykte.

Bedriftens egne muligheter: (Fylles ut av bedriften selv) Det bedriften er god på Bedriften er ofte omtalt i mediene. Omtalen i media er ofte positiv. Bedriften har svært fornøyde kunder. Bedriften har en viktig rolle i lokalsamfunnet. Bedriften er viktig bidragsyter til kommuneøkonomien. Bedriften er sentral i sponsing av lokale aktiviteter. Bedriften har et godt arbeidsmiljø. Bedriften leverer en miljøvennlig «vare». Andre sterke sider ved bedriften (fyll ut): (kryss av) Dette er spesielle muligheter den aktuelle bedriften mener å ha i sitt lokalmiljø. Det kan for eksempel være at bedriften har en særstilling fordi det er en hjørnesteinsbedrift i kommunen, den har en viktig sponsorrolle, at elektrisk kraft er en «vare» alle trenger og at bedriften er en viktig økonomisk bidragsyter til kommunekassen. Hovedutfordringer På bakgrunn av diskusjonen over må den enkelte bedrift definere to-tre hovedutfordringer som man ønsker å jobbe spesielt med i en periode (for eksempel ett år frem i tid). Eksempler på utfordringer man ønsker å jobbe med kan være: >>Vår energibedrift opplever liten eller ingen omtale i lokale og regionale medier, og mediene er stort sett bare interessert i oss i de tilfellene der det er feil og mangler på strømleveransen. >>Det er liten eller ingen kunnskap blant våre kunder om hvordan prisen på kraft og nettleie blir fastsatt. >>Kunder og politikere tar det som en selvfølge at strømmen alltid blir levert til sikringsskapet hjemme uten å forstå den innsatsen som ligger bak. Se notatplass neste side Det bedriften er dårlig på: Bedriften er sjelden omtalt i mediene. Medieomtalen av bedriften er ofte negativ. Få eller ingen av kundene kjenner oss skikkelig. Det har vært mye diskusjon rundt eierskapet. Det har vært mye debatt rundt politikere og styrerolle. Det har vært mye kritikk fra eierne (politikere). Kritisert for dårlig arbeidsmiljø. Høy nettleie. Kraftpriser over landsgjennomsnittet. Andre svake sider ved bedriften (fyll ut): (kryss av) Sjekkliste på sterke og svake sider: Til hjelp i den interne diskusjonen om hva bedriften er god eller dårlig på, følger en svært enkel sjekkliste som kan brukes til å vurdere sterke og svake sider. Klarer bedriften å formidle et positivt inntrykk til omgivelsene? Se notatplass neste side 9

Notater 10

Praktisk mediekontakt 11

Praktisk mediekontakt Den enkelte bedrift må ha en plan for hvordan mediekontakten skal håndteres i ulike situasjoner. Hvem skal uttale seg, hvordan skal man forberede positive og negative nyheter og så videre. Hvem uttaler seg om hva? Budbringeren er en del av budskapet: Jo høyere administrativt nivå avsender ligger på, desto større viktighet signaliseres det at man tillegger saken. Journalister ønsker alltid høyest mulig nivå, men det er bedriften som har den soleklare rett til å avgjøre hvem som skal uttale seg. Informasjonsansvaret bør normalt følge den som har det faglige, operative eller saklige ansvaret. Ved store kriser er det likevel nødvendig å toppe laget for å vise tilstrekkelig grad av ansvarlighet. Generelt bør daglig leder fronte viktige/store saker som kan påvirke bedriftens omdømme positivt eller negativt. Tilsvarende bør han eller hun skånes for andre negative saker dersom det ikke er helt nødvendig å utvise særlig grad av ansvarlighet. Om bedriften har egen informasjonsmedarbeider, er hans/hennes oppgave å tilrettelegge bedriftens mediekontakt, gi råd i forhold til medieopptreden og å være «sparring-partner» eller «djevelens advokat». Om en ikke har egen informasjonsmedarbeider, vil det alltid være nyttig å ha en å diskutere mediehåndtering med. Det er viktig at bedriften har en klar plan for hvem som skal uttale seg i ulike spørsmål. Dette vil selvfølgelig avhenge av størrelsen på bedriften, men følgende rollefordelig kan være aktuell: Styreformann: >>Eierskapsspørsmål >>Store strategiske valg for bedriften >>Ansettelse/avskjedigelse av administrerende direktør/daglig leder Administrerende direktør: >>Resultatfremleggelser >>Saker som går på den daglige driften >>Utvidelse av virksomheten, nedleggelse og andre forretningsmessige tema >>Endringer i rammebetingelser >>Viktige/store saker som kan påvirke bedriftens omdømme positivt eller negativt (kontraktsinngåelser, kundeundersøkelser mv) Informasjonsansvarlig: ( om bedriften har dette) >>Saker av mindre viktig karakter stedfortreder for daglig leder eller avdelingsleder >>Tilrettelegge bedriftens mediekontakt og gi råd om medieopptreden >>Være «sparring partner» (djevelens advokat) for den som skal uttale seg Tillitsvalgte: >>Svarer på vegne av de ansatte om alt som går på arbeidsforhold: nedleggelser, utvidelse, lønn, hms og så videre Ansatte: >>Bør begrense uttalelsene til egen arbeidssituasjon Avdelingsledere: >>Saker som omhandler deres ansvarsområde 12

Jobb aktivt for å bli synlig Det er på ingen måte gitt at medier og journalister vil finne veien til din bedrift på egenhånd. Ofte må det aktiv jobbing til for å bli sett og hørt i dagens informasjonssamfunn. Kommunisér resultater og virksomhet Folk er ikke opptatt av hvordan oppgaven løses bare den blir løst. Etablér kontakter Det er viktig å etablere gode kontakter og opparbeide tillit i mediene, på generelt grunnlag. Det kan dessuten komme godt med når mindre positive saker skal håndteres. Lag aktivitetsplan Lag en aktivitetsplan for bedriften der det settes opp store og små begivenheter det nærmeste året som kan bli en medie messig mulighet. Når journalisten ringer >>Følg alltid opp henvendelser fra mediene uansett størrelse. >>Svar aldri uforberedt på spørsmål fra journalister. >>Kjøp deg tid - be om å få komme tilbake. >>Vurder hvem som bør uttale seg. >>Klargjør premissene, spør ut journalisten: Hva er utgangspunkt for journalistens interesse? Hva slags type sak? Skal andre intervjues i saken? Når er deadline, og når skal saken trykkes/sendes? Husk å notere viktige fakta - navn, medium, problemstilling. >>Ring alltid tilbake til avtalt tid. >>Det er lov å si at dette kan du ikke svare på akkurat nå, men vil sjekke opp. >>Se enhver kontakt mot mediene som en positiv mulighet. >>Gå selv ut med negative saker og sett dem i perspektiv. Da blir det lettere å styre informasjonen. Ved store kriser >>Krisekommunikasjon skal være serviceorientert og bygge på åpenhet og ærlighet. Det bør hurtig iverksettes kommunikasjonstiltak overfor mediene, ansatte, kunder og andre berørte grupper. >>Det overordnede målet med krisekommuni kasjonen er å sikre at bedriftens troverdighet ikke svekkes som følge av krisen. >>Sjekk saken grundig før du går ut eller gir uttalelser. >>Skad ikke egen troverdighet ved å holde tilbake informasjon. >>Ikke bagatelliser eller bortforklar ta ansvar vis alvor. >>Ta selvkritikk (hvis du har gjort en feil eller tabbe). >>Bekreft de faktiske forhold. >>Forklar hvorfor det ikke skulle ha skjedd. >>Fortell hva dere gjør for at det ikke skal skje igjen. 13

Notater 14

Ideer til mediesaker 15

Ideer til mediesaker Det ligger utrolige muligheter til medieomtale i alle virksomheter. Det viktigste er å trene oppmerksomheten på å se hva som kan være av interesse og så lage et opplegg for hvordan sakene kan presenteres for journalister. Faktaark Selskapet bør alltid utarbeide et kort, pedagogisk ark med fakta om bedriftens historikk, eierforhold, ansatte, verdiskapning, ansvarsoppgaver, resultater osv. Dette bør ligge klart til å gi til journalister ved henvendelser. Så sikrer man at disse raskt kan sette seg inn i virksomheten. I skjemaet nedenfor er det listet opp noen generelle saker de fleste energibedrifter bør vurdere medieomtale på samt forslag til ansvarlige i hvert enkelt tilfelle: Saksområde Ansvar Årsrapport/-regnskap Årsrapporten, som uansett skal fremlegges, bør gis til mediene sammen med noen kommentarer om høydepunkter og pedagogiske fremstillinger. Daglig leder/ Økonomiavdeling Nyansettelse Ved nyansettelse i høyere stillinger, bør det sendes ut kort informasjon til mediene med bilde og kort bakgrunn på vedkommende, og hva slags ansvarsområde personen har. Dette for å kunne fortelle litt om bedriften samtidig. Daglig leder/ Personalavdeling Statistikk En lokal energibedrift sitter svært ofte på mye statistikk eller annen informasjon som kan være svært interessant for journalister. Kan dere gjennom å finne denne informasjonen gi journalistene gode saker? (Kan være helt prosaisk informasjon om lokalt strømforbruk, kraftproduksjon, nye kraftlinjer, oppgradering av linjenettet osv.) Spesielle arrangementer Dersom bedriften skal ha spesielle arrangementer som kan være av interesse for allmennheten må mediene inviteres: Konferanser, interne seminarer, kurs, etc. Daglig leder/ Prosjektleder Daglig leder/ Prosjektleder/ Fagansvarlig Skjemaet bør utvides fra å inneholde slike mer eller mindre faste hendelser for en lokal energibedrift til også å omfatte andre saker som kan vurderes for å oppnå medieomtale. 16

Her er noen forslag og ideer: >>Investeringer Gjør bedriften en større investering som kan få direkte betydning for kundene så er dette noe som kan være av interesse for lokale medier. >>Rekruttering/ansatte Gjøres det noe spesielt for å holde på ansatte eller rekruttere nye ansatte? Dersom det er spesielle kreative løsninger knyttet til å skaffe nye folk i et presset arbeidsmarked så kan dette være en sak. >>Fravær/sykdom Har bedriften spesielt lavt fravær, gode ordninger for å sikre de ansattes helse og velferd? Inviter lokalavisen til neste treningsøkt! >>Invitere eiere/politikere Dersom energibedriften føler at lokale politikere vet lite eller ingenting om hvordan selskapet arbeider, kan det være en ide å invitere lokale politikere til et besøk. I særlig viktige saker for bedriften og lokalsamfunnet, kan også stortingsrepresentanter fra fylket inviteres. Dette er ofte stoff som også lokalavisen er interessert i. Et slikt arrangement kan dermed tjene to hensikter: Informere både politikere og innbyggere. >>Inviter skoleklasser Skoleklasser som får omvisning på den lokale energibedriften er ofte godt stoff. Dersom dere allerede har et opplegg med den lokale skolen, inviter mediene på neste besøk. Hvis ikke ta gjerne initiativ overfor skolen til et uformelt besøk. Server saft og boller og fortell litt om virksomheten. >>Kundeundersøkelser Har det vært gjort kvalitets- eller kundeundersøkelser der bedriften kommer godt ut, bør mediene underrettes. Bedriften kan også på egenhånd igangsette kundeundersøkelser dersom det er nødvendig. En slik undersøkelse viser for det første at man tar kundene på alvor noe som er en sak i seg selv. I tillegg vil årlige undersøkelser kunne vise en positiv trend og forbedring. >>Leserinnlegg Dersom det er tema som opptar bedriften som dere ønsker å formidle, kan et leserinnlegg i lokalavisen være et aktuelt grep. Dette sikrer full kontroll på budskapene og er dermed sikrere enn å gi et intervju til en aktuell journalist. >>Jubileum og andre milepeler Hvilke type begivenheter er det bedriften står overfor eller kommer bort i, som kan benyttes til å sette fokus på bedriften? Jubileum (5, 10, 20, 25, 50, 60 og 70) Åpning av ny kraftproduksjon, samarbeid med andre selskaper Bedriftsbesøk fra celebre gjester (rikspolitikere og andre kjente personer) Priser, utmerkelser, pilotprosjekter >>Sponsoravtaler Sponsoravtaler energibedrifter inngår er godt stoff. Når nye kontrakter inngås eller gamle fornyes bør også pressen inviteres til kontraktsinngåelse mellom bedriften og de som sponses. >>Sesongaktualiteter Noen saker er mer aktuelle i enkelte deler av året enn andre. Kraftbruk sommer og vinter, osv. Mediene har også sine sesonger som det kan være aktuelt å knytte seg opp til. Er det noe spesielt bedriften kan formidle f.eks. i forbindelse med jul, nyttår, påske, vår, sommerferie, osv. 17

Notater 18

Om kommunalt eide bedrifter En undersøkelse Agenda og Brynhildsen Woldsdal gjennomførte for KS Bedrift og KS i 2007 om kommunalt eide bedrifters omdømme, viste at: Kommunalt eide bedrifter generelt har et stort potensial når det gjelder å profilere seg i media. Om holdningene >>de fleste kommunalt eide bedriftene har godt omdømme, men den enkelte bedrift bør bli bedre til å kommunisere sin egen rolle og kvaliteten på tjenestene for å bedre sitt omdømme. Jo bedre kjennskap befolkningen har til en bedrift, desto bedre er omdømmet. (Generelt er det slik at brukere og folk med kjennskap til tjenestene er mer tilfreds enn de som ikke benytter seg av tjenestene. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at denne sammenhengen også gjelder for kommunale bedrifter.) > >9 av 10 sier at det er svært viktig eller ganske viktig at kommunalt eide bedrifter tar samfunnsansvar. Om lag 65 prosent av befolkningen sier at det er svært viktig at kommunalt eide bedrifter tar samfunnsansvar. >>40 prosent av de spurte forventet at de kommunalt eide bedriftene skal ta et større samfunnsansvar enn private bedrifter. >>om lag halvparten av de som har forventninger om at kommunalt eide bedrifter skal ta større samfunnsansvar enn private bedrifter, opplever at de faktisk gjør det. Her er det altså et forventningsgap. >>de fleste har et svært godt eller ganske godt inntrykk av bedrifter som driver med renovasjon, vann og avløp. >>halvparten av befolkningen har et svært godt eller ganske godt inntrykk av energibedriftene og kollektivtransporten. >>vel halvparten av de spurte har forventninger om at kommunalt eide bedrifter skal ta større ansvar enn private bedrifter for å støtte lokal idrett og kultur. >>de fleste sier at de kjenner til at det finnes en eller flere kommunalt eide bedrifter i deres kommune, men mange har relativt liten kunnskap om kommunalt eide bedrifter. Om bedriftene >>det finnes ca 2300 kommunalt eide bedrifter med en omsetning på over 80 milliard kroner og 49 000 ansatte (2004). Dette gjelder bedrifter der kommunene har mer enn 50 prosent eierandel. >>aksjeselskapsformen er den dominerende organisasjonsformen blant kommunalt eide bedrifter (vel 66 %), men det er også en god del interkommunale selskaper (vel 6 %), kommunale foretak (vel 8 %) samt bedrifter etter kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid ( 27). >>i økonomiske omfang er den mest typiske kommunalt eide bedriften et kommunalt eid kraftselskap (AS) med 29 ansatte og 141 millioner i omsetning. De kommunalt eide kraftselskapene kontrollerer to tredeler av det norske energimarkedet. Samlet omsetning i de kommunalt eide kraftselskapene var 49 milliarder kroner i 2004. >>i antall er den mest typiske bedriften et kommunalt bolig- og eiendomsselskap med to ansatte og en samlet årlig omsetning på 5 millioner kroner. Det finnes nærmere 390 slike bedrifter. >>målt i antall ansatte er den mest typiske bedriften et arbeidssamvirke med 53 ansatte og 9 millioner kroner i årlig omsetning. Det jobber til sammen 16 600 personer i slike kommunale bedrifter. >>mange av bedriftene leverer et bredt spekter av tjenester som brukes av så å si alle innbyggere. Hele undersøkelsen finnes på KS Bedrifts hjemmesider www.ks-bedrift.no 19

Notater 20

Om KS Bedrift Den dominerende interesse organisasjonen for bedrifter i offentlig sektor eller i markeder etablert av det offentlige En selvstendig, medlemsstyrt del av KS-systemet med eget styre og bransjeutvalg Organiserer 500 kommunalt eide bedrifter innen en rekke bransjer med energi, avfall, revisjon, eiendom, brann og havner som de største Vårt mål er å bedre de politiske og økonomiske rammevilkårene for medlemmene våre Om FSN Forum for Strategisk Nettutvikling (fsn) en organisasjon for landets distriktsenergiverk med målsetning å arbeide for en samfunnsøkonomisk riktig infrastruktur og kraftdistribusjon. Organiserer i dag vel 60 distriktsenergiverk spredt over hele landet. Har fast plass i Statnetts Brukerråd, forhandlings-/ drøftingsrett med Statnett, er høringsinstans for alle relevante saker fra NVE og OED, og deltar i Kontaktutvalget for energisektoren (EU/EØS i OED). www.ks-bedrift.no www.fsn.no