Beredskapsdagen Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Transkript

1 Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

2 Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet noe forhold til beredskap? Ønsker de å bidra? La oss se.

3

4

5

6

7 Dersom du mener at din bedrift har ressurser som kan bidra til å styrke beredskapen i samfunnet, hvordan bør dette gjøres kjent?

8 Kommunen bør ha oversikt over dette. Vi er en industrivern pliktig bedrift og har / derved noe utstyr og kompetanse. Røde Kors representerer dette svaret og vi er alt med på å bistå det offentlige i arbeidet, dog kan flere av våre lokale avdelinger være mer representert i kommunene i Vestfold. Det arbeidet jobbes det med i disse dager. Ved at det offentlige lager frivillighetsliste som bedriftene kan registrere sin kunnskap, erfaring og tilbud på. Skjer noe i nærmiljøet, vil det da være lettere også for bedriften tenke gjennom om man skal minne det offentlige om sitt tilbud. Kommune bør ta initiativ ved direkte kontakt med relevante bedrifter. Datainnsamling, informasjon til dem som er ansvarlig for beredskapen i Vestfold. Kommunen bør kartlegge hvilke næringsaktører som kan bidra, innenfor hvilke områder og tilgjengeliggjøre denne informasjonen. De største byene har egne næringsforeninger og disse kan trolig være gode partnere i dette arbeidet.

9 Dette må koordineres sentralt med f.eks. henvisninger på hjemmesiden til kommunen der informasjon om de ulike bedrifters kompetanse og utstyr er tilgjengelig. informasjon og kommunikasjon med nødetater. / Bør invitere til og inviteres til infomøter, / samles for avklaring av samfunnsbehov, / være med på/inviteres til øvelser, både tabletop og fullskala / besøk fra nødetater både faglig og politisk plattform De ansvarlige bør ta kontakt, for eksempel administrasjonen i Sandefjord kommune er fraværende og motarbeider næringslivet. Ved at vi er med på en liste som er tilgjengelig for de som har behov for å vite om dette. Det offentlige må ha kunnskap om vår kapasitet og kompetanse 24 timer i døgnet 365 dager i året. Eventuell bruk av våre ressurser må være avtalt og definert i forkant. Gjerne at vår kapasitet inngår i nødvendig planverk. Gjennom et avtaleverk som definerer kapasitet og gjensidige forventninger. Gjennom initierte samhandlingsarenaer og avtaleverk,

10 På kommunalt nivå kan kommunen samle mennesker som kan tenke gjennom alt som kan skje, og i tillegg ha med røde kors og norsk folkehjelp. Denne gjennomtenkningen vil også kommunale etater kunne nyte godt av. Læring - vi jobber med risikovurderinger i alle prosjekt (O&G) Øvelser, eks øvelse røykdykkere i industrivernet og brannvesenet. Kartlegge hva som finnes av muligheter, så kan vi utnytte hverandres ressurser. Bedrifter bør kjenne risikoanalysene så vi kan jobbe mot og ha felles forståelse når noe skjer. Mange bedrifter kontrollerer store ressurser som personell og materiell som kan disponeres klokt eller uklokt. De offentlige instanser kan bruke næringsforeninger/nho for å skape dialog og kunnskap. Gjennom kartlegging av ressurser og dialog med bedriftene. Lage gode planer på bakgrunn av dette. Denne undersøkelsen er en god start.

11 I den grad kommunen sitter på planer, er disse i liten grad kjent for lokalbefolkningen. Det sitter mye ekspertise blant alm. Folk Offentlige myndigheter er i liten grad interessert i hva større bedrifter kan bidra med i samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg har ikke registrert at vi som bedrift har fått spørsmål om bidrag. ja, pr i dag har vi ingen kontakt, det er altså ingen som vet hvilke problemstillinger vi er utsatt for - eller hvilke utfordringer vi kan bidra til å løse/håndtere En bevisstgjøring på hva hver enkelt bedrift kan bidra med. Innspill, tanker, eksempler osv., slik at vi kan se at vi kan bidra. En mer proaktiv rolle og bedre informasjon om hvem som har hvilke roller/ansvar. Det kunne vært interessant og vist litt mer om hvilke beredskapsplaner den kommunen man bor i egentlig har. Jeg tror i mange tilfeller den er svært mangelfull. Hverken innbyggere eller næringslivet vet særlig mye om den.

12 Det finnes mange bedrifter i kommunene i Vestfold med stor kompetanse på beredskap og HMS. Dette må kartlegges og det må lages en beredskapsplan der denne kompetansen blir synlig og tilgjengelig. Bedriftene bør i første omgang inviteres til et "seminar" der dette diskuteres og gis innspill til en plan. Det er flere bedrifter i Norge som samarbeider med kommuner når det gjelder beredskap. Eksempler er brann, tunnel beredskap, redningsbiler, etc. kartlegge eksisterende trusler / kartlegge eksisterende ressurser, både teknisk, økonomisk og faglig/akademisk / være ærlig på egen kunnskap og muligheter for å beskytte samfunnet / søke kunnskap der den finnes - idag litt for mye "power by rank - og ikke power by skill" Gjennom beredskapsplanlegging, øvelser, kriseweb, krisekommunikasjon og trening på dette. I følge DSB handler 80 prosent av krisehåndtering om kommunikasjon, likevel er det her de fleste er dårligst forberedt. Lære av de beste, se det store bildet, fokus på gode og enkle løsninger, dialog og oppfølging av målsetting

13 Jo, det er store forventinger til det offentlige og at de har kontroll på sine beredskapsplaner. Ja, det er et ønske om å bli inkludert i arbeidet med å ha gode beredskapsplaner og at det sies at vi har mye kompetanse og gjerne stiller den til rådighet. Ja, det er noen spark til det offentlige men det kan vi i felleskap dra nytte av og utvikle til SAMHANDLING

14 Initiativet må komme innenfra Vi har mye å bidra med, involver oss på bredt grunnlag Skal det være et mål at Vestfold kan bruke i sin markedsføring at vi er best på beredskap i alle tenkelige scenarier for fremtiden? Det er en stor jobb å gjøre, og den løser ikke det offentlige alene

15 Takk for oppmerksomheten!