Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN
MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 Oppdragsnr.: 1351583 Oppdragsnavn: G-1 Dokument nr.: Filnavn: O:\2014\1351583 - Architecture & Spatial Planning\1350004514 G-1 Stangeland\7- Produksjon\S-Samf-Areal\76-Skriftlige-dokumenter\Mobilitetsplan Utarbeidet av Kontrollert av Randi Ladsten Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Sjøhagen 6 Pb 8058 NO-4068 STAVANGER T +47 97 42 80 00 F www.ramboll.no
MOBILITETSPLAN 3 (13) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. PLANOMRÅDET... 4 3. TILGJENGELIGHET TIL OMRÅDET... 4 3.1 Biltilgjengelighet... 5 3.2 Kollektivtilgjengelighet... 5 3.3 Sykkel og gange... 6 3.4 Total tilgjengelighet for området... 7 4. FORHOLD TIL ANDRE PLANER... 9 4.1 Gjeldende reguleringsplan... 9 4.2 Forslag til detaljregulering... 9 4.3 Forhold til tidligere trafikkanalyser... 9 5. BEREGNINGER... 9 5.1 Personturproduksjon... 10 5.2 Reisemiddelfordeling... 11 5.3 Bilturproduksjon... 11 5.4 Andel tungtransport... 11 5.5 Estimat av timetrafikk i rushet og trafikk inn/ut... 11 5.6 Beregnet antall ansatte... 12 5.7 Parkering... 12 6. KONKLUSJON... 13 Figur 1 Oversiktskart... 4 Figur 2 Biltilgjengelighet... 5 Figur 3 Kollektivtilgjengelighet... 5 Figur 4 Sykkeltilgjengelighet... 6 Figur 5 Oversikt sykkelruter i Sandnes... 7 Figur 6 Tilgjengelighetskart... 8 Tabell 1 Reisemiddelfordeling... 11 Tabell 2 Estimert timetrafikk... 11 Tabell 3 Fordeling av trafikk inn og ut til et område... 12 Tabell 4 Beregnet antall arbeidsplasser... 12 Ramboll
4 (13) MOBILITETSPLAN 1. INNLEDNING Det skal i forbindelse med utbygging av et område på Stangeland gjøres beregninger og en vurdering av forventet trafikkøkning i forbindelse med tiltak. Området er planlagt med forretning-, kontor- og industriformål. Salg tillates, men kun salg av plasskrevende varer og på inntil 510 m2 BRA. Kontorformål kan ikke overstige 1.020 m2 BRA. Det skal gjøres vurderinger for hvilke muligheter man har til å oppnå en ønsket transportmiddelfordeling (minimere biltrafikken) og begrense belastningen på tilliggende veinett. 2. PLANOMRÅDET Planområdet har en sentral plassering i forhold til veinettet i regionen. Det avgrenses av tre sentrale veier, Rv.44, Rv.509 Sandnesveien og Fv. 327 Årsvollveien. Planområdet ligger omtrent 2 km fra Sandnes sentrum, og har lokalitet like i utkanten av den konsentrerte bebyggelsen i og rundt sentrum. I gjeldende områdeplan er området regulert til gartneri. Planområdets størrelse er på omtrent 3,6 daa. Figur 1 Oversiktskart 3. TILGJENGELIGHET TIL OMRÅDET I et prosjekt rundt klimagassreduserende parkeringspolitikk utført av NTNU o.a., er det gjort et arbeid med å kartlegge tilgjengeligheten for ulike reisemidler i fem ulike byer, deriblant Stavanger-Sandnes. I rapporten er kollektivtilgjengelighet, sykkeltilgjengelighet og biltilgjengelighet kartlagt, samt den totale tilgjengeligheten i et ABC-kart. Rambøll
MOBILITETSPLAN 5 (13) 3.1 Biltilgjengelighet Figur 2 Biltilgjengelighet Området har i følge undersøkelsene for biltilgjengelighet en gjennomsnittlig reisetid på mindre enn 23 minutter. Dette er svært god tilgjengelighet til planområdet med bil. Planområdet har adkomst fra Rv.509 Sandnesveien som knytter området til hovedårer i regionen, Rv.44 og E39. Begrensningene ligger i kapasiteten på Fv.509 som gir adkomst til området. Rv.509 og rundkjøringer langs denne, er overbelastet. Utbyggingen vil føre til ytterligere belastning på veinettet. 3.2 Kollektivtilgjengelighet Figur 3 Kollektivtilgjengelighet Ramboll
6 (13) MOBILITETSPLAN Området har i følge undersøkelsene for kollektivtilgjengelighet en gjennomsnittlig reisetid på 55-60 minutter. Dette anses som et mindre godt tilbud til de ansatte i området. Nærmeste holdeplass for buss er i Oalsgata på andre side av E39, omtrent 850 meter fra innkjørsel til planområdet. Her går buss nr. 2 som har avganger 4 ganger i timen på dagtid. Fra nordlige del av planområdet er korteste vei til bussholdeplass via gangvei som går under E39 til Smeaheia. Avstand til holdeplasser her er omtrent 350 meter. Også her går buss nr. 2 med avganger 4 ganger i timen på dagtid. Det er omtrent 1,5 km til nærmeste togstasjon. For ansatte med lang reisevei til arbeidsplassen kan det være aktuelt å ta tog til Sandnes. I forbindelser med togreiser vil vi anta at disse reisene skjer i kombinasjon med enten sykkel eller buss. 3.3 Sykkel og gange Figur 4 Sykkeltilgjengelighet Området har i følge undersøkelsene for sykkeltilgjengelighet en gjennomsnittlig reisetid på under 20 minutter. Planområdet ligger i utkanten av område merket med denne reisetiden. Det anses å være en rimelig god tilgjengelighet til området med sykkel og gange. Rambøll
MOBILITETSPLAN 7 (13) Figur 5 Oversikt sykkelruter i Sandnes Det er en god gang- og sykkelveiforbindelse til Sandnes sentrum og boligområdene rundt. Det er omtrent 1,5 km til Sandnes sentrum, og en stor del av boligområdene i Smeaheia, Stangeland og Trones har kortere avstand til planområdet enn dette. 3.4 Total tilgjengelighet for området Tilgjengelighet i ABC-kart beregnes på bakgrunn av resultater i kartlegging av kollektiv-, sykkelog biltilgjengelighet. A-områder: God tilgjengelighet for kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere. B-områder: Middels tilgjengelighet for kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere. C1-områder: Svært god biltilgjengelighet. C2-områder: God biltilgjengelighet. D1-områder: Byområder med relativt god tilgjengelighet, men uten hovedårer egnet for stor biltrafikk, kollektivtrafikk og tungtrafikk. D2-områder: Områder med relativt dårlig tilgjengelighet for alle trafikanter. Ramboll
8 (13) MOBILITETSPLAN Figur 6 Tilgjengelighetskart Området er i utarbeidet ABC-kart for Stavanger og Sandnes kategorisert som et C1- område, men med en mindre del også kategorisert som et D1-område. Dette betyr at området har god biltilgjengelighet, men med deler av området uten hovedårer egnet for stor biltrafikk, kollektivtrafikk og tungtrafikk. Med hensyn til planlagte utbygginger av veinettet, samt planlagt internvei inn i området, vil det være mest riktig å ta utgangspunkt i at hele planområdet er et C1-område. Området ligger vest for E39, og på motsatt side av europaveien har vi et område kategorisert som B-område. Her har man middels god tilgjengelighet for kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere. I planområdet vil man ha en noe bedre tilgjengelighet for sykkel- og gangtrafikk enn i andre C1-områder, ettersom området ligger nært et B-område. Konklusjonen er at området totalt sett har svært god biltilgjengelighet, god tilgjengelighet for syklister og fotgjengere, og dårlig tilgjengelighet for kollektivtrafikk. Rambøll
MOBILITETSPLAN 9 (13) 4. FORHOLD TIL ANDRE PLANER 4.1 Gjeldende reguleringsplan Området er regulert i reguleringsplan 2003 110. I planen er området regulert til gartneri med utnyttelse TU maks 80 %. Sandnes kommune har gitt tilbakemelding om at det er naturlig å se på utnyttelse og byggeformål som er lagt til grunn for eiendommen i nord, ettersom det ikke er planlagt å fortsette dagens gartneridrift. Tomten er ikke godt egnet til gartneridrift alene pga. størrelsen, og har fram til nå vært et tilleggsareal for gartneritomten på andre side av Årsvollveien. For eiendommen i nord, felt KA-1, åpner gjeldende reguleringsplan for en utnyttelse på 130 % TU, hvorav maksimalt 30 % TU kan benyttes til kontorformål. 4.2 Forslag til detaljregulering Detaljplanen tillater en utbygging av inntil 4.200 m2 BRA industri, inntil 1.080 m2 BRA av dette kan ha kontorformål (30 % av 3.600 m2, størrelse på utbyggingsområdet med tilhørende arealer) og inntil 540 m2 BRA kan ha forretningsformål (15 % av 3.600 m2). Sandnes kommune har selv foreslått at det kan åpnes for en liten andel forretning om dette skulle bli et ønske. Det er kun salg av plasskrevende varer som tillates. 4.3 Forhold til tidligere trafikkanalyser Det er utarbeidet flere trafikkanalyser som omfatter Rv.509 Sandnesveien, og trafikkøkning i forbindelse med utbygging i området. De aktuelle analysene er: - Trafikkutredning for ST-01 og ST-02 på Stangeland av Cowi, datert 10. november 2010. - Trafikkanalyse Stangeland alt.4d av Cowi, datert september 2009 (utarbeidet i forbindelse med utvidelse av rv.509 til 4 felt). I trafikkanalyse Stangeland alt.4d er det prognosert trafikk i kjøretøy per time ut fra Årsvollveien til rv.509 Sandnesveien, 960 kjøretøy i en ettermiddagsrush-time (i år 2030). Vi beregner at antall kjøretøy i en rushtime ettermiddag utgjør omtrent 13,4 % av ÅDT. ÅDT i Årsvollveien beregnes da å være 7.164 biler. Det er usikkert om de regulerte områder er tatt med i beregningene eller om det er snakk om dagens trafikk (i 2010). Er disse tatt med i beregningene betyr det at trafikkøkning fra utbyggingsfelt i området allerede ligger inne i beregnet trafikkøkning når disse er regulert i plan 2003 110. En trafikkøkning vil da ligge inne i analysen og beregningene her. I trafikkanalysen er det lagt inn en høyere utnyttelse for utbyggingsområder sør for Årsvollveien, ST-01 og ST-02, enn hva som er bygget/skal bygges på disse områdene. ST-01 regnes som ferdig utbygget, men har kun en utnyttelse på 27.500 m2 BRA i dag opp mot den tillatte utnyttelse på 75.000 m2 BRA. De teoretiske trafikktallene i analysene ut på Årsvollveien vil med dette være høyere enn de reelle. Samtidig vet man at det er kapasitetsproblemer langs veinettet her, og det må tas hensyn til dette ved nye utbygginger som vil øke trafikktallene langs Årsvollveien og rv. 509. 5. BEREGNINGER Alle beregninger som er gjort for området tar utgangspunkt i full utnyttelse av området, i henhold til hva detaljreguleringen åpner for. Ved beregninger av turer til og fra området, skilles Ramboll
10 (13) MOBILITETSPLAN det mellom personturer og bilturer. Personturer er alle turer til og fra området. Bilturer er turer med bil til og fra området. 5.1 Personturproduksjon Håndbok V713 for trafikkberegninger fra Statens vegvesen er brukt for å estimere turproduksjonen innenfor planområdet. Beregningene tar i følge metoden utgangspunkt i m2 gulvflate eller antall ansatte: I følge erfaringstall i håndboken vil industri/lager generere omtrent 6 personturer per 100 m 2, med variasjonsområde fra 4 til 10 turer per 100 m 2. Kontorformål vil generere omtrent 12 turer per 100 m2, med variasjonsområde 5 til 20 turer. Forretningsformål vil generere omtrent 30 turer per 100 m2, med variasjonsområde 30 til 150 turer. Det er valgt å legge seg på det laveste anslåtte erfaringstallet fordi det kun tillates salg av plasskrevende varer, og denne typen salg vil som oftest generere mindre trafikk enn hva som vil genereres ved detaljhandel. Maksimal tillatt utnyttelse av området er brukt for å estimere turproduksjonen. Et mest mulig nøyaktig resultat vil vi kunne få med pålitelige data om virksomhetens gulvareal. Ved byggesak av tomtene i planområdet vil man ha opplysninger om gulvareal, og beregningene kan justeres etter disse dataene. Ved 2.580 m 2 industri er det estimert at området vil genere 155 personturer pr. døgn. Ved 1.080 m 2 kontor er det estimert at området vil genere 130 personturer pr. døgn. Ved 540 m 2 forretning er det estimert at området vil genere 162 personturer pr. døgn. Totalt kan vi estimere at det genereres 447 personturer per døgn ved full utnyttelse av området. Tallene er basert på gjennomsnittlig erfaringstall, så variasjoner kan skje. Disse faktorene spiller inn for personturproduksjonen: Bidrar til lavere bilturproduksjon -Trevare- og verkstedindustri -Store bedrifter > 200 ansatte eller 10 000m 2 Bidrar til høyere bilturproduksjon -Engrosvirksomheter -Små bedrifter < 50 ansatte -Stor kundekontakt -Stor vare/produkttransport I planforslaget er det åpnet for en forholdsvis høy utnyttelse på tomten. Et avvik i estimert personturer vil mest sannsynlig gå mot en reduksjon av estimert antall personturer. Rambøll
MOBILITETSPLAN 11 (13) 5.2 Reisemiddelfordeling Tabell for beregnet reisemiddelfordeling ihht. RVU 2005 1 for Sandnes kommune: Prosent fordeling reiser Antall reiser (av totalt 447) Til fots 11,3 51 Sykkel 5,3 23 Moped/motorsykkel 1,4 6 Bilfører 66,6 298 Bil passasjerer 7,8 35 Buss/tog/båt 6,9 31 Annet 0,7 3 Tabell 1 Reisemiddelfordeling 5.3 Bilturproduksjon 66,6 % av reisene vil etter beregnet reisemiddelfordeling skje med bil, 298 bilturer til og fra området i løpet av et døgn. 5.4 Andel tungtransport Det er beregnet et antall på 298 bilturer til og fra området per døgn. Ved industriområder er det beregnet at andel tungtransport til området er høyere enn ved andre bebyggelsesformål. Andel tungtrafikk ligger vanligvis mellom 5 og 10 % av den totale trafikken. Ettersom vi regner med at andelen er høyere her enn gjennomsnittet, tar vi utgangspunkt i at 10 % av all biltrafikk er tungtransport. Med dette beregner vi at det vil være 30 turer med tungtransport til og fra området per døgn. 15 % av dette er trafikk rushtime ettermiddag, 5 tunge kjøretøy i timen inn og ut av området. 5.5 Estimat av timetrafikk i rushet og trafikk inn/ut Tabeller fra KU for områderegulering Lura Bydelssenter, feb. 2011: Tabell 2 Estimert timetrafikk Høyeste timetrafikk i rushet ettermiddag antas ut fra tabellen å være 39 kjøretøy i timen (med utgangspunkt i beregnet prosentandel 13,0 %, noe lavere enn for industri pga. at vi har en andel 1 Reisevaneundersøkelser 2005, rapport IRIS 2006/182, tabell 20 Ramboll
12 (13) MOBILITETSPLAN kontor og forretning). Vi fordeler disse på biler inn til området, og biler ut av området, med grunnlag i tabell fra KU for områderegulering Lura Bydelssenter: Tabell 3 Fordeling av trafikk inn og ut til et område Ut fra området i rushtime ettermiddag beregnes det å komme 31 biler. 5.6 Beregnet antall ansatte For å beregne antall ansatte innenfor planområdet, benytter vi oss av opplysninger gitt i Statens vegvesens håndbok 146, trafikkberegninger: Tabell 4 Beregnet antall arbeidsplasser Vi velger å legge oss på det laveste beregningsgrunnlaget, 1,5 per 100 m2 industri og 3,0 per 100 m2 kontor. For forretningsformål benytter vi samme grunnlag som for industri fordi det vanligvis er få ansatte i forretning med salg av plasskrevende varer. Ved maks utnyttelse har vi 3.120 m2 BRA industri og forretning, samt 1.080 m2 BRA kontor. Antallet ansatte beregner vi da at ved full utnyttelse vil kunne komme til å være omtrent 79 stk. 5.7 Parkering Parkeringsbehov: I følge beregninger gitt i håndbok 146, vil det ved utbygging av 4.200 m 2 BRA industri/kontor/forretning være 79 ansatte innenfor det regulerte området. Av disse er det beregnet med utgangspunkt i tabell 1 for reisemiddelfordeling (66,6 % bilførere), at 53 ansatte vil kjøre bil til og fra arbeid. Reisemiddelfordelingen beregner andelen reiser med sykkel å være 5,3 prosent. Av dette får vi at 4 av de ansatte vil reise med sykkel til arbeid. Parkeringskrav i Sandnes kommune parkeringsnorm: I nylig vedtatt kommuneplan for Sandnes (2015-2030) er det krav om minimum 1,0 biloppstillingsplass per 100 m2 BRA for områder i gjeldende parkeringssone. Ved 4.200 m 2 BRA får vi krav om minimum 42 parkeringsplasser. Krav til sykkelparkering er minimum 1,5 plasser per 100 m2 BRA i sone C, 63 parkeringsplasser for sykkel. Rambøll
MOBILITETSPLAN 13 (13) Parkeringskrav i regionalplan for Jæren: I Regionalplan for Jæren gis det faglig anbefaling om at parkeringsdekning ikke bør være høyere enn 0,6-0,8 parkeringsplasser per 100 m2 BRA for næringsområder i kategori 2 (allsidig virksomhetsgrad med middels kollektivtilgjengelighet og en sentral plassering i bystrukturen). Vi får med dette en anbefaling om en dekning på fra 25 34 parkeringsplasser. Sykkelparkeringsdekning bør minimum være på samme nivå som parkeringsdekning for bil. Sykkelparkering: Med full utnyttelse av området beregner vi at 4 av de ansatte vil komme til å reise med sykkel til jobb. I gjeldende kommuneplan for Sandnes er det krav om minimum 63 plasser. I Regionalplan for Jæren gis det faglig anbefaling om at parkeringsdekning skal være på samme nivå som parkering for bil, i dette tilfellet 25-34 plasser. Konklusjon parkering for bil og sykkel: Det er valgt å legge maksimumskrav til antall parkeringsplasser høyest i anbefalingene gitt i regionalplanen for næringsområder i kategori 2, inntil 0,8 parkeringsplasser per 100 m2 BRA (34 p-plasser). Parkeringsbehovet vil være lavere ved en utbygging med kun industriformål, enn om det bygges ut med kombinert industri/kontor/forretning. Det er derfor lagt inn i bestemmelsene at parkeringsdekningen skal vurderes ut fra utnyttelsen av området. Den skal likevel ikke være høyere enn 0,8 plasser per 100 m2. Krav til sykkelparkering er samme som krav for parkering for bil, men som minimumskrav. Krav gitt i kommuneplaner og regionalplan er langt høyere enn beregninger viser at det er behov for. Vi har valgt å følge anbefalingene gitt i regionalplanen ved krav om sykkelparkering, minimum 0,8 plasser per 100 m2. Ved full utnyttelse skal det anlegges minimum 34 parkeringsplasser for sykkel. Den høye dekningen for sykkelparkering er i tråd med tilrettelegging for endret reisemiddelfordeling med færre bilreiser. Med planlagt ny sykkelstamvei mellom Sandnes og Stavanger vil bruken av sykkel som reisemiddel sannsynligvis øke. 6. KONKLUSJON Mobilitetsplanen gir en oversikt over anslått trafikkmengde som skapes i forbindelse med utbyggingen, og fordeling av denne på ulike transportmidler. Utfordringene for tilliggende veinett og utbygginger som påvirker trafikkmengden her, er spesielt knyttet til begrenset kapasitet på Rv.509 Sandnesveien. I forhold til reisemiddelfordeling har området en beliggenhet til buss/tog som ikke er optimal. Området har bedre tilgjengelighet til et gang- og sykkelveinett. Ut fra dette er det i detaljplanen lagt opp til redusert bilbruk ved hjelp av å tilrettelegge for sykkel- og gange. Trafikkøkning på 31 biler ut av området i rushtime ettermiddag er en liten økning, den vil ikke ha vesentlig betydning for avviklingen langs Årsvollveien og i krysset Årsvollveien/rv.509 Sandnesveien. Ramboll