Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus

Like dokumenter
Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

METODISKE SAMTALER MED BARN OG DERES VIKTIGE VOKSNE OM DET VANSKELIGE

Samtalen om det vanskelige med barn og foreldre

Den vanskelige samtalen med barn på deres premisser

Metodiske samtaler med barn og deres viktige voksne. Haldor Øvreeide

Innhold. Del 1. Kapittel 1 Innledning De enkelte kapitlene... 20

Handlingsplan mot mobbing

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Barns utviklingsbetingelser

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Kropp, bevegelse og helse

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Fra bekymring til handling

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Kultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

HANDLINGSPLAN MOBBING

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Årsplan for Trollebo 2016

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad

PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR Roger Sträng HiØ

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Sosial kompetanse progresjonsplan

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Dialogens helbredende krefter

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Handlingsplan for Siggerud område

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Kvalitet i barnehagen

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

8 temaer for godt samspill

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Manifest mot mobbing

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Innledning. Denne handlingsplanen skal være et verktøy for Ferista friluftsbarnehage i å. Ferista friluftsbarnehage,

Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

Iladalen barnehage. Se, jeg kan. Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

Forutsetninger for medborgerskap i barnehagen

Å rsplan for Hol barnehage

Ledelse. dagsorden: hva er ledelse? litt om ledelsesteorier relasjonelt syn på ledelse (Wadel) Tone Bratteteig

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Kommunikasjon, språk og tekst

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Den viktige samtalen med barn

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Den viktige samtalen med barn

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren Lars Ueland Kobro

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Moralutvikling. Etter Bunkholt

Foreldremøte Herstad skole. Barns seksualitet.

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Stadig bedre! Kvalitetsplan for Stavangerbarnehagen

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

Ser du meg? Liker du meg?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

Forstår du meg doktor? Nidaroskongressen -03. Eivind Meland

Last ned Barn og unge i psykoterapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Barn og unge i psykoterapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

FSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Proaktive strategier hva er dét, og

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Transkript:

Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus 30. og 31. august 2018 Barnet - fanget i relasjoner Hvordan forstår barn seg selv og hvordan samtale med dem når de utsettes for overgrep og når dette avdekkes? Haldor Øvreeide Institutt for familie og relasjonsutvikling

alle mange noen en

fortell Videoeksempler på hvordan barnet prøver å regulere skam og skyld for å sikre seg tilhørighet Hvordan kan vi redusere skamtrykket på barnet gjennom triangulerte samtaler

Skal Månemannen med? Spedbarnet begynner arbeider med å skaffe seg relasjoner og tilhørighet

Barnet kan ikke ikke være deltaker Subjektiv attribusjon av konsekvens er derved uunngåelig i alt samspill

«fødselsgaven» Barn og foreldre (mennesker) har en biologisk gitt, evolusjonært selektert, intuitiv og antesipatorisk (erfaringsforventet) evne til å forme atferd i gjensidighet, slik at den fungerer kommunikativt for tilhørighet, meningsdanning og omsorg en helhetlig egenskap. I omsorgsrelasjonen må den primært være utformet slik at: barnets egenskaper primært få være initierende voksnes egenskaper primært være responderende

Den utviklingsstøttende dialogens prinsipper Hvor den voksne: FØLGER toner seg inn til barnets psykologiske tilstand mentaliserer implisitt/eksplisitt OPPTRER RELEVANT utløser (skaper) nysgjerrighet og gir relevant informasjon og struktur GIR SUBJEKTPLASS - tid / rom og anerkjennelse barnet gis mulighet til reaksjon og selvorganisering SAMREGULERER skaper rytme gjensidig turtaking mellom to subjekt TAR LEDELSE rammer inn - viser ansvar og omsorgsintensjoner som voksen tar en hierarkisk tilpasset posisjon legger inn kulturelle punktueringer

Dialogens to grunntema Det relasjonelle og emosjonelt orienterte jeg-du tema forholdet mellom oss Det saksorienterte tema verden utenfor relasjonen Relasjonstema bærer sakstema

Barnet spør: Hva er min erfaring, hvem er jeg? Barnet fortolker verden, og seg selv, ut fra erfaringer i relasjoner. Barnet fortolker også det ubenevnte I relasjoner kan en ikke unngå å være deltaker.

Barnet er en prososial, fortolkende deltaker som også fortolker seg selv og søker identitet

I møtet med oss Når barnet er i samtale med oss, så fortolker de også seg selv, og sine erfaringer, òg seg selv i forhold til sine andre relasjoner Det vil si at vi må se barnet som en selvstendig fortolker i et triadisk relasjonelt perspektiv Hvilket grunnlag gir vi barna til å fortolke verden og seg selv ut fra?

vil fortelle motivert barn må fortelle motivert voksen

Hjelper Triangulering 1 optimaliseres tillater og informerer Omsorgsperson Barnesamtalen relasjonen anerkjennes som viktig 3 2 Barn

Skamtrykket NORM/tilhøringhetskontrakt Deltakelse i normbrytende praksis SKYLD/SKAM Avisning, risiko for tap av tilhørighet?

Deltakerfellen 1

Deltakerfellen 2

Skam og skyld er de «farlige» føelsene etter SO

Skammens relasjonelle ekko omsorgsperson/utreder/hjelper? forsterket skam generert skam barn SO overgriper Haldor Øvreeide 30.08.2018

Skammens relasjonelle ekko omsorgsperson? forsterket skam generert skam barn SO overgriper Haldor Øvreeide 30.08.2018

Overgrep og traume trenger ikke sammenfalle i tid

Forholdet mellom idé (norm/begrep) og praksis i viktige relasjoner realistisk info. om har moralsk rett til Rimelig sammenfall = identitet ok Mismatch = moralsk ubalanse / identitetsutfordring

Praksis?

Nivåer for fortelling Allmenn fortelling slik den kan fortelles fra en observert, uavhengig posisjon Lokal fortelling slik den kan fortelles for å ivareta viktige relasjoner og ikke true avhengighet Personlig fortelling den opplevde erfarte fortellingen fra en deltakende posisjon Alle nivåene har sin gyldighet og må sidestilles ikke konkurrere

Bekrefte barnets deltakererfaring Frigjøre barnet fra ansvaret og skammen gjennom dialogisk nærhet

Utviklingsstøttende fortelling Beskrivelse hvem hva - hvor når hvordan - hvorfor Følelse den personlig gyldige erfaringen opplevelsen Mestring utfordringen som overkommes gjennom egen handling eller, NB!, attribueres til andres omsorg I fortellingen som vi etablerer med barnet, skal de voksne fremstå som forpliktet til å støtte barnet slik at det får erfare mestring, omsorg og utvikling, i en relasjonell kontekst 01.01.2018 Haldor Øvreeide