Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Språkstreif Trinn: 8 Tidsramme: 4 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag Mål for en periode Forklare forskjellen på dialekt, sosiolekt, etnolekt og multietnolekt Kjenne til hvordan man tilpasser språket i forhold til hvem man snakker til Kunne forklare hva begrepet anglonorsk går ut på Vite hva språklig purisme er Kunne forklare hva orddeling er Vite hvorfor ord forsvinner fra språket vårt og hvorfor vi stadig trenger nye Kjenne til begrepet språkfamilie Kunne forklare hvorfor vi har to skriftspråk i Norge og kjenne til utviklingen av dem slik vi kjenner dem i dag 1
Kjenne til Norges tre skriftspråk Mål for en time i perioden Belyse viktigheten av å forstå konsekvensene orddelingsfeil kan gi Motivere til språkentusiasme Elevinvolvering knyttet til utvikling av mål - Hvordan skal jeg sikre elevenes forståelse av målet? Vurderingskriterier Da vi synes at målene burde være klarlagt før undervisningen starter, har vi bestemt dem på forhånd. Elevene blir spurt etter gjennomgang av kapitlet om det er noe de synes mangler eller som ikke er gjennomgått godt nok Se eget skriv om kjennetegn og kriterier - Hva blir eleven vurdert ut i fra? Kjennetegn på måloppnåelse Se eget skriv om kjennetegn og kriterier - En beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til målformuleringen. Elevinvolvering knyttet til vurderingskriteriene - Hvordan skal jeg involvere elevene? Elevaktivitet/læringsaktivitet - Hva skal elevene gjøre for å vise sin læring? I etterkant av undervisningsbolken legger vi frem kjennetegn på måloppnåelse og kriterier. Elevene kan komme med innspill i forhold til om det er noe som bør legges til eller tas vekk. - Bidra muntlig i timene. Svare på spørsmål og stille relevante spørsmål. - Elevene skriver notater på egne pc er. Dette er et kapittel som i stor grad vil gjennomføres muntlig. Her ligger læringen i fruktbare diskusjoner, ikke i det å svare på skriftlige spørsmål. Elevens vurdering - Hvordan kan jeg involvere elevene i egen læringsprosess? Elever motiveres av å kunne svare på repetisjonspørsmål i timene. Egenvurdering: Elevene vurderer seg selv ut fra kriteriene. De får da en god oversikt over hvor de selv står i forkant av prøven. Kameratvurdering: Elevene vurderer en medelev ut fra 2
kriteriearket og en quiz. Formativ lærervurdering - Hvilke vurderingsverktøy skal anvendes? Viktige spørsmål å ha med seg: Det faglige samspillet mellom lærer og elever hver time vil kunne fortelle om ulike delmål er nådd. Quizen, som er laget ut fra kjennetegn på måloppnåelse, vil gi elevene en pekepinn på hva de kan og hva de må jobbe mer med. Dette kan gjøres på egenhånd eller i par. - Hva skal jeg gjøre for å hjelpe elevene på veien mot kompetansemålet? - Hvordan skal jeg gi tilbakemeldinger som forteller elevene om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen? - Hvordan skal jeg gi elevene råd om hvordan de kan forbedre seg? Summativ lærervurdering - Hvordan skal jeg kommunisere vurderingen til eleven og eventuelt foresatte? - Hva skal jeg gjøre for å fokusere på læring, progresjon og fremgang? (Få summative vurderingsformer til å brukes som vurdering FOR læring) Evaluering av planleggingen og utprøvingen Skriftlig prøve med karakter. Hvert spørsmål på prøven kan oppnå poengsummen 1, 2 eller 3 som vil si noe om elevens faglige ståsted (1= I startgropa, 2= På vei, 3 = Hurra du er god). Da vil det være veldig synlig for eleven hvor forbedringspotensialet ligger. Vi gjennomgår prøven i plenum i etterkant. Konkretisering Evaluering av vurderingsbidraget - Hva fungerte bra? - Hva var utfordrende? - Hva kunne vært gjort annerledes? Bra: - Stor muntlig aktivitet i klassen. Temaet engasjerte, og de syntes det var gøy og interessant. - Vurderingskriteriene ble tatt godt i mot. Det å vite hva de skulle lære/burde kunne, var en god retningslinje. 3
- Quizzen fungerte bra i den ene klassen. - Elevene syntes at vurderingskriteriene og prøven samsvarte. Utfordringer: - Veldig mye av undervisningen ble gjort muntlig, og det var vanskelig å vite om alle elevene hadde fokus på det de skulle lære. - Vanskelig å vite om de beskjedne elevene som nesten aldri rekker opp hånda faktisk lærte noe. Gjort annerledes? - Sjekker underveis burde ha vært gjort skriftlig slik at alle fikk vist hva de (ikke) kunne. MEN dette er veldig tidkrevende - Ikke ha to prøver på en dag. Utvikling av egen praksis Hvordan kan jeg bruke erfaringene gjennom arbeidet med dette vurderingsbidraget til å utvikle egen undervisningspraksis? - Ved temaer som er hovedsakelig muntlig organisert, må man likevel passe på å jobbe med skriftlige arbeider knyttet til dette for å forsikre seg om at alle lærer det de skal. - Vurderingskriterier blir tatt godt i mot av elevene, men har de noe å si for karaktersnittet? - Vi er egentlig begge to fornøyd med hvordan temaet ble presentert og jobbet med, samt hvordan elevene tok det imot. Vi ble derfor forundret over et dårlig resultat på prøvene i begge klasser. Hvorfor det ble slik vet vi egentlig ikke, men har noen teorier: 1) Elevene sliter med å svare på det de egentlig blir spurt om, noe som fører til lange svar og derav dårlig tid. 2) To prøver på samme dag lagt etter hverandre, var heller ikke så lurt. 3) Elevene sliter med å gjøre stoffet til sitt eget. 4
Vurderingskriterier: Språkstreif Muntlige forskjeller i det norske språk Sosial tilpasning av språket Språklig purisme Orddeling Språket i utvikling Språktre Målstriden I startgropa På vei Hurra du er god Kunne forklare hva dialekter er Forklare hva slang er Forklare hva et avløserord er Forklare hva orddeling er Kunne fortelle litt om hvorfor vi stadig trenger nye ord i språket vårt Vite hva en språkfamilie er. Vite hva de tre norske skriftspråkene heter. Kunne forklare forskjellen på dialekt, sosiolekt og etnolekt Kunne fortelle om ulike ungdomsspråk i Norge Forklare hva språkpurisme går ut på Kunne gi eksempler på orddelingsfeil og forklare dem. Kunne fortelle om hvorfor vi stadig trenger nye ord i språket vårt og hvorfor ord forsvinner. Vite hvorfor vi låner ord fra andre språk Vite hvilken språkfamilie norsk tilhører. Kunne fortelle om hva språkstriden mellom Aasen og Knudsen gikk ut på. Kunne forklare forskjellen på dialekt, sosiolekt, etnolekt og multietnolekt og gi gode eksempler Kunne fortelle om hvordan og hvorfor man finpusser språket utfra hvem man snakker med. Komme med eksempler. Forklare hva lånord, fremmedord og avløserord er. Kunne forklare hvordan Island prøver å holde språket rent for utenlandske ord. Kunne finne frem til orddelingsfeil i en gitt tekst og forklare hvorfor det er feil. Kunne fortelle om noen språk Norge har lånt ord fra og gi eksempler på det. Kunne forklare hvorfor språk er i stadig utvikling. Kjenne til Ivar Aasen og Knud Knudsen og kunne fortelle hva arbeidet deres gikk ut på. Stikkord: Unionstid, Wergeland, Welhaven, nasjonalromantikken, Aasen vs Knudsen, 1885 5
Kapittelprøve: Språkstreif 1) Forklar hva en dialekt og en sosiolekt er. (2 poeng) 2) Kan du si noe om ungdomsspråk i Norge? Kom med eksempler. (2 poeng) 3) Hva vil det si å være en språkpurist? Forklar hva vi mener med at islendinger er språkpurister. Kom med eksempler (3 poeng) 4) Forklar følgende ord: Lånord Fremmedord Avløserord (2 poeng) 3) Hva er feil her? Skriv lista på nytt. Handle liste til 17.mai. Krem fløte Gele Sukker tøy Søte jord bær (de norske er kjempe gode ) Store muffins former til sjokolade muffins Bananer Svarte strømpe bukser Potet gull med salt og pepper Krones is med sjokolade 6
Kjempe store ballonger i rødt, hvitt og blått (3 poeng) 4. Hva er en språkfamilie? (1 poeng) 5. Hva vet du om det norske språket og språktreet det tilhører? (2 poeng) 6. Språk er i stadig forandring. Skriv litt om dette. Forklar helst ved hjelp av eksempler. (3 poeng) 7. Hva heter det norske språks to offisielle målformer? (1 poeng) 8. Hva var bakgrunnen for den store målstriden som kom på 1800-tallet? (2 poeng) 9. Hva het de to hovedpersonene i denne målstriden, hva var de uenige om og hvordan ville de løse dette problemet? (3 poeng) 7
Quiz Språkstreif POST 1: Ivar Aasen Hvilke ord tilhører Ivar Aasen og hvilke tilhører Knud Knudsen? Sett dem inn i firkantene. Tvedestrand Sunnmøre Ville lage et språk som bygget på mange dialekter Utdannet som lærer (og jobbet som det) Jobbet som lærer en liten stund Selvlært Livslangt stipend Knud Knudsen Ortofonist Ville gradvis fornorske dansken for å få et norsk skriftspråk Veldig språkinteressert, kunne mange språk Den dannede dagligtale Laget en egen grammatikk og ordbok Fikk stipend og reiste rundt i Norge og samlet på dialekter Landsmål Riksmål 8
Bokmål Nynorsk POST 2: Hva heter språktreet det norske språket tilhører? Hva heter den store greina og den lille greina som norsk tilhører? Kan dere nevne minst tre andre språk som tilhører denne greina. 9
POST 3: Hva står det her: L8R = LSKE = VNLI = S1R = UANZ= Nevn tre ord som det norske språket har lånt fra andre språk. 1. 2. 3. Nevn tre ord som andre språk har lånt fra språk. 1. 2. 3. Hvorfor trenger vi stadig nye ord i språket? Nevn tre slike nye ord. 1. 2. 3. 10
POST 4 1) Når og hvor tror vi skarre-r en kommer fra, og hvordan forflyttet den seg? 2) Hva er det personlige pronomenet jeg på trøndersk og sunnmørsk? 3) Når dukket de første tilfellene av sj-lyd i stedet for kj-lyd opp i norsk dagligtale? 11
POST 5 Hva betyr disse ordene: Mega Loco Dude Lame Careface Chillan/tsjillan Care ROFLMAO OMFG AFK 3 WTF BDF Chillmgad Random Elns Seff Dunno Bdhf Saiko Kalkis Knør med? GID 12
POST 6 Hvilke ord hører sammen? Svar slik: A1, B2 A:Tölvupòstur B:Farsími C:Útvarp D:Beint i bílinn E:Tölva F:Sjónvarp G:Sími 1.Telefon 2.Fjernsyn 3.Drive-in 4.Radio 5. Datamaskin 6.Mobiltelefon 7. E-post A B C D E F G 13