Bassam.hussein@ntnu.no Dr. ing. Førsteamanuensis prosjektledelse, NTNU



Like dokumenter
Dr. ing. Førsteamanuensis prosjektledelse, NTNU. 1

Innhold. Forord Innledning... 13

Overordnet planlegging

Suksessfaktorer for styring av prosjekt

Hoppsann slik ble det - Hva er et vellykket prosjekt? Torgeir Skyttermoen

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Løsningsforslag oppgavesett 22

Løsningsforslag oppgavesett 7

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Løsningsforslag oppgavesett 18

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

NÆRINGSFORENINGEN Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen

Endringer i ISO-standarder

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde

PROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID. Eidene april 2008

Oppsummering. Prosjektdelen

Verktøy for forretningsmodellering

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 2 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde. Magne Jørgensen

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Benchmarking. De neste 20 minutter..

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet

A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap / A3.16 Helhetlig virksomhetsstyring A Kontinuerlig forbedring inkludert gevinstrealisering

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

UNKNOWN A1 / open seating

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Together. Free your energies Moden og modig! Ansvarsfull og fleksibel!

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT Januar Offshore Software Development. Offshore Software Development

1.2 Arbeidsverktøy. Logge inn til kurs via med Brukernavn og passord: Målsetting med modulen: Forretningsplan

Formulering av mål og beskrivelse av prosjekt:

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse

Samspillet i prosjektorganisasjonen. Norsk Forening for Prosjektledelse

Innkjøpsanalyse Hvordan realisere gevinstene? Tormod Lysne Voje Oslo, 17. September 2013

Helhetlig risikostyring i praksis

Prosjektplan Bacheloroppgave Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Estimering av kostnader i IT-prosjekter. Stein Grimstad (Simula)

Prosjektets arbeidsomfang

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

Fagartikkel. 12 kriterier for å lykkes med outsurcing

Metier tar tempen på prosjektnorge

Løsningsforslag oppgavesett 14 OPPGAVE 1

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse

Why Desperate Houswives make Excellent Test Managers Testprosjektet som suksessfaktor i et hvert prosjekt

Risikostyring Intern veiledning

PROSJEKTBESKRIVELSE - SØKNAD STUDIEFONDET BFI. Tittel på prosjektet. Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato. Navn Tittel Arbeidssted

Løsningsforslag oppgavesett 9

HMS Prosjektarbeid med KLP

Prosjektplan. Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn]

Evaluering som prosjektarbeid. Engangsoppgave med gitte betingelser

Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur

LEANHÅNDBOK. Foto: Trym Ivar Bergsmo

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

20 minutter GEVINSTREALISERING

Dr. ing. Associate professor Prosjektledelse, NTNU

Løsningsforslag oppgavesett 6

Fra virksomhetsmål til prioritert produktkø

Hvordan håndterer du anskaffelser i IT-prosjekter? Bente Hagelien Mari Vestre Jannicke Klepp Tryggestad Lars Nokken

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter

Hvordan lage et suksessprosjekt Prosjekter i drift, 18 november 2013 Timm Sanders Director Consulting. CGI Group Inc.

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

NOARK5 TJENESTEGRENSESNITT POC OG PILOT

Business Process Re-engineering (BPR)

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg

Prosjektarbeid og oppgaveskriving

Eksamen Prosjektstyring

Kapittel 9. Kvalitet i prosjekt. Kapittel 10. Tidsplanlegging Organisering. Kapittel 11. Usikkerhet og risiko

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

Ny norsk stegnorm for byggeprosesser

Test og kvalitet To gode naboer. Børge Brynlund

Den som har skoen på, burde vite hvor den trykker!,

SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

HYDROs. Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås

Bakgrunn. For ytterligere informasjon, se kontaktinformasjon på slutten av presentasjonen

NYTTESTYRING GJENNOM HYPPIGE LEVERANSER OG TVERRFAGLIGE TEAM

Tom Røise 28.Jan 2010

Estimert lesetid 5 minutter. Bli en god PROSJEKTEIER og ta kontroll over PROSJEKTET.

SLA som verktøy for riktig innkjøp av. eiendomsforvaltning. Rådgiver i seksjon Bygg- og eiendomsforvaltning, Multiconsult

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

Hva er Lean Sterkere effekt av Lean i Bygg-Team Erik J. Holm, Tekna frokostseminar 27. okt 2016

Markedskonferansen 2012

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute

Med risiko menes: WIKIPEDIA. STORE NORSKE LEKSIKON

A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap

Transkript:

Bassam.hussein@ntnu.no Dr. ing. Førsteamanuensis prosjektledelse, NTNU 1 www.ntnu.no B. SC. Electrical engineering 1985 Prosjektingeniør, prosjektering og oppfølging. 1986-1991 Sivilingeniør: produksjonsteknologi 1994 Vitenskapelig assistent, NTNU 1994-1995 Doktoringeniør NTNU, Trondheim 1995-1999 Koordinator EVU-program i prosjektledelse, NTNU 1999-2002 Associate professor, prosjektledelse NTNU, 2003- Intresseområder: systems engineering, project management, simulation games 2 www.ntnu.no 1

Innhold Prosjektinitiering Mål formulering og sukssess Prosjektsimulering Prosjektplanlegging Definering av arbeidsomfang Terminplanlegging og estimering Usikkerhet i prosjekter 3 Gi deltakerene: Innsikt i prosjekt som arbeidsform og forståelse for suksessfaktorer for prosjektgjennomføring Oversikt over og innsikt i metoder for terminplanlegging, estimering og risikohåndtering 4 www.ntnu.no 2

Studentene danner prosjektgrupper på 4-5 personer. Målet er å bygge et papirtårn ved hjelp av kun papir og tape. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. For å gjøre oppdragsgiveren tilfreds må tårnet: Være så høyt som mulig Ha lav vekt (færrest mulig antall ark) Ha kort byggetid: Kortest mulig Være pent å se på (original design) Premie: en pose seigmenn eller seigdamer til gruppen som greier å å gjøre oppdragsgiveren fornøyd! Tid for planlegging er maks. 15 minutter. I slutten av planleggingsfasen skal hver gruppe levere et prosjektforslag som omfatter følgende opplysninger: Planlagt høyde Planlagt byggetid Antall ark( vekt) Risikofaktorer i prosjektet Gruppemedlemmer 1 2 3 4 5 5 www.ntnu.no Eier/sponsor Prosjektorganisasjon Brukere Forretningsmål Prosjektkontekst Driftskontekst (hva forventer brukerne av produktet) Stimuli /formål Rasjonale eller begrunnelse Prosjektarbeid (organisering på prosjektnivå) Ressurser Levering (resultat) Driftsoppgaver 6 www.ntnu.no Fokus på levering Suksess kriterier /prioriteringer Grunnlag for prosjektstrategier (Gevinst) Effektmål (SMART) Tid 3

Eier/sponsor Prosjektorganisasjon brukere Prosjektkontekst Stimuli /formål Rasjonale eller begrunnelse Plan/tjeneste Gjennomføring/ implementering Evaluering Fokus på effekt 7 www.ntnu.no (Prosjektet kan ha et eller flere tiltakk for realisering av et mål (for eksempel redusere sykefravær til x %) Suksess kriterier / prioriteringer Grunnlag for prosjektstrategier Tid Dine viktigste oppgaver som prosjektleder Understanding the stimulus Direct, adapt, balance and control resources Understanding the environment Cultural, social, political, physical Managing stakeholders and balancing their requirements 8 www.ntnu.no 4

Category A B C D E F Characterisation Symbolic representation Godt definert Ingen rasjonale Ingen mål(effkt) Ingen arbeidsomfang (fluffy) Mål Overkill Top styrt antall 15 7 3 2 21 2 % 29,4% 13,7% 5,9% 3,9% 41,2% 3,9% Result of analysis: fundamental logic in defining project objectives. N = 51 projects. 9 Leveranser sluttbruker planlegging Eier Stimuli initiering Avslutning Dokumenter Erfaring database Utførelse styring Beslutninger 10 5

Prosjektprosesser Initiering Stimuli Initiering Prosjektmandat Prosjektdefinisjon 11 Initierings perspektiver Eierperspektiv: Prosjektmandat Prosjektorganisasjonperspektiv: Prosjektdefinisjon Eier/bestiller/Basis sponsor/gatekeepers Prosjektorganisasjon 12 6

Rasjonale: Stimuli (utløsende faktor) Skal prosjektet løse et akutt problem, skal det forebygge problemer eller skal det ta vare på en mulighet som ligger der nå eller som kommer senere. Prosjektet skal bidra til oppfylle strategi om å sørge for infrastruktur til enhver tid gir forskning de best mulige utviklingsmuligheter Effekten: Effektmål med prosjektet? (business objectives) Gevinster eieren ønsker å oppnå ved å gjennomføre prosjektet Hva skal resultatet av prosjektet brukes til? Eks. Prosjektet er et middel for å frigjøre ressurser som kan nyttes til å styrke kjernevirksomhet 13 www.ntnu.no Føringer: Bestemme tids- og kostnadsramme og andre virksomhetsbegrensinger: Hvilke krav stilles det til resultatet med hensyn til graden av detaljering og nøyaktighet, kostnader og til alternative løsninger. Konseptet Objektive kriterier (økonomisk risiko) Subjektive kriterier: omdømme, teknologi, politikk, marked, (business risiko) Resultat er en beslutning og en fullmakt: go / no go Oppnevne/engasjere prosjektleder/leverandør Prosjektmandat 14 www.ntnu.no 7

Eks. prosjektmandat Arbeidsgruppen skal identifisere indikatorer som kan bedre kvalitet og relevans i videre arbeid med gjennomføring av kvalitets undersøkelser på bakgrunn av vurderinger og tilrådinger fra arbeidsgruppen som har vurdert mulig forklaringer på effektivitets forskjeller i sektoren og på bakgrunn av en arbeidsgruppe som har tideligere vurdert forskningsdata i DBH 15 16 www.ntnu.no Effektivisere arbeidsprosesser: Prosjektet er et tiltak for å utføre arbeidsprosser på en smartere og enklere måte. (tid, mengde resursser,..) Eliminere kvalitetskostnader : Prosjektet er et tiltak for å eliminere kostnader som påløper i forbindelse med oppretting av feil i produksjonen eller i leveranser. (penger) Øke nytteverdi: Prosjektet er et tiltak som medfører økt kvalitet i de tjenester eller produkter som leveres. ( Forbedre Prosjektet er et investeringstiltak som skal sikre at man kan forbedre sin markedsposisjon (omtaler, renome, posisjon) Redusere driftskostnader, Prosjektet er et tiltak for å utvikle rutiner/systemer for å redusere for eksempel vedlikeholdskostnader. 8

Målene skal være Spesifikke, At målene er spesifikke, innebærer at de oppfattes likt av alle som er involvert i prosjektet Målbare, Kan måles/verifiseres? (ambisjonsnivå) Aksepterte, Det at mål er aksepterte, innebærer at de er forankret hos alle interessenter Realistiske Realistisk handler om tilpasning til prosjektets ressursog kostnadsramme og andre begrensninger Tidsavgrensede. Tidsramme for når målene skal være nådd 17 www.ntnu.no Oppnå markedsandel på yy% innen xx måneder Øke markedsandel med yy % innen xx måneder Oppnå et salgsvolum på xx enheter innen yy måneder Redusere støttekostnader med xx % innen yy månder Oppnå en besparelse på xx kroner innen yy måneder. Å være blant de 10 beste universiteter i Europa. Innen år 2020. Får x positive medieomtaler i løpet av 2 år Redusere tidsforbruk med xx % innen 2010 Redusere sykefravær til xx% pr. År innen 2012 18 www.ntnu.no 9

Er en temporær organisasjon opprettet for å gjennomføre prosjektet Har en prosjektkoordinator, prosjektleder eller prosjektdirektør i spissen Har forskjellige former avhengig av prosjektets størrelse, mål og krav Ansvar: lede og koordinere ressursene for å nå målet med prosjektet 19 www.ntnu.no Input Føringer Formål Effektmål Riktig konsept (løsningen) Fullmakt Output Eksplisitt definisjon av hva prosjektet skal levere? resultatmål og tilhørende aksept og testkriteria input til scope plan Prioriteringer input til risikostyring og prosjektstrategier Roller og ansvar organisasjonsmodell 20 www.ntnu.no 10

Det konkrete resultatet som skal leveres i prosjektet. SMART formulert Prosjektets resultat er IKKE nødvendigvis den beste løsningen som finnes. Den er den mest optimale løsningen som tar hensyn til: Forventninger (prioriterte) Stimuli Effektmål Kontekst dvs. begrensninger (tid, penger, standard, miljø, politikk, tilgang på ressurser, operasjonelle begrensninger, osv) 21 www.ntnu.no Achieving the goal of landing a man on the moon, before this decade is out, and returning him safely to the earth. (J. F. K. 1962) 22 www.ntnu.no 11

Presise og målbare indikatorer som defineres ved oppstart og måles underveis og etter prosjektavslutning Dette kan omfatte for eksempel, antall endringer, trivsel i teamet, kostnader, HMS, med mer. Prioriteringer er input til Key Performance indikatorer: (KPI) Hva som skal måles underveis Sluttevaluering: Hva som skal måles ved prosjektslutt (for å avgjøre om prosjektet har vært vellykket) Strategier og konflikt håndtering 23 www.ntnu.no Defineres internt i prosjektet (basert på tideligere erfaringer og diskusjoner) (74%) Pålagt eller definert på forhånd av basisorganisasjon/oppdragsgiver gjennom strategiske mål eller KPIs (26%) Statoilhydro: mennesker, hms, operasjoner, markedet, finans KPI A2A Veidekke: 0 ulykker, 0 feil, 0 forsinkelser 24 www.ntnu.no 12

Frequency Success Criteria On budget % 20 On time 20 User satisfaction 16 Achievement of purpose 9 According to spesifications 9 Community acceptance 4 Meeting standards 4 Project learning (Organization, Team, Individual) 4 Return on investment 4 Zero harm to the environement 4 Efficiency of project management effort 2 Firm reputation 2 Long-term value creation (owner organization) 2 Project team satisfaction 2 Strategic value for the firm 2 25 www.ntnu.no Prosjekt A: IT-prosjekt - Ferdigstilt midten av 70 tallet, avansert produktutvikling, gjennomført på rekordtid, beste ressurser har blitt brukt (kremen av IT folk), resultatmål ble oppnådd. Prosjekt B: Byggeprosjekt - Resultatmål var vagt formulert, dårlige planer, halvferdige spesifikasjoner, gjennomføringstid er tredoblet. Budsjettoverskridelse (fra 7 millioner til 100 millioner). Prosjekt C: Det første kommersielle jetflyet - Prosjektet fullført innenfor tids- og kostnadsrammene, meget bra mediedekning, flere bestillinger rett etter lansering. 26 www.ntnu.no 13

Ingen idé om hvordan produktet skulle markedsføres og selges Suksess Eier organisasjon (Nei) Prosjektorganisasjon (Ja) Xerox Brukere (Nei) 27 www.ntnu.no Den australske stat måtte opprette nasjonal lotto for å kunne finansiere prosjektet Suksess? Eier organisasjon, landemerke for Australia (Ja) Prosjektorganisasjon (Nei) Brukere (Nei) 28 www.ntnu.no 14

Hastverk for å introdusere flyet til markedet, ikke tilstrekkelig testing Suksess Eier (kortsikt), nei Eier organisasjon på langsikt(ja) Prosjektorganisasjon (Nei) Brukere (dødelige konsekvenser for brukere (Nei) Nr Date Location Cause 1 26 Oct 52 2 03 Mar 53 3 02 May 53 5 10 Jan 54 6 08 Apr 54 Rome, Italy Karachi, Pakistan Calcutta, India Elba, Italy Stromboli, Italy Aircraft Aircraft Aircraft Aircraft Aircraft 29 www.ntnu.no 30 Eier/oppdragsgiver: nytteverdi. For eks. profitt, nye muligheter, ROI, Måles ++år etter leveranse Brukere: tilfredshet med produktet For eks. komfort, funksjonalitet, mindre klager. Måles etter leveranse Prosjektledelse: innfri krav om tid, kostnad, fullførelse, trivsel, antall endringer, Måles underveis og ved avslutning www.ntnu.no 15

Prosjektledelse Innfri/overgå forventinger Tilfredshet (Bruker) Nytte (oppdragsgiver) suksess 31 www.ntnu.no Helse og sikkerhet Fullføring Uten konflikter Tilfredshet Tid, kostnader & kvalitet Læring, sosial- og yrkesaspekt Estetikk Funksjonalitet Prosjektsuksess Teknisk utførelse Produktivitet Profesjonell image Bærekraftig miljø Fortjeneste 32 www.ntnu.no 16

Du og dine venner tilbringer en uke utendørs ved en av Norges fineste innsjøer. Etter en uke med svømming, fiske, jakt og vannski bestemmer du og dine venner at dere vil investere i området. Det skal være et felles prosjekt. Du er blitt forespurt av dine venner om å lede innsatsen for å forsikre at alt går bra. Etabler gjerne egne forutsetninger. Etabler et hensiktsmessig og SMART formulert effektmål og resultatmål for prosjektet Fra ditt ståsted som prosjektleder, gi minst 4 eksempler på suksessfaktorer for prosjektet Fra ditt ståsted som prosjektleder gi minst 4 eksempler på suksesskriterier. 33 www.ntnu.no Interessenter: grunneier, venner, eksterne leverandører, kommune, naboer, ektefeller, barn Begrensninger/risiko : lover og regler, tilgang på kapital, tid, tilgang til ressurser, miljøkrav Driftskontekst: Krav til bruk, drift og vedlikehold Stimuli Stress på jobben Mulighet for Investering Beslutninger Prosjektarbeid Prosjektresultat Driftsoppgaver Lite tid med Venner Ressurser Effektmål: Øke livskvalitet Styrke vennskap Få inntekter 34 www.ntnu.no Tid 17

Effektmålet eies og formuleres av prosjekteieren (vennegjengen) Effektmålet kan innholde kvalitative + kvantitative formuleringer Effektmålet bør ikke innholde en konkret beskrivelse på noen løsning til problemet/stimuli Effektmålet skal beskrive en ønsket tilstand/endring i fremtiden Effektmålet: Rekreasjonssenteret skal i løpet av en femårsperiode etter ferdigstillelse ha en omsetning på minimum 50 millioner kr. årlig. Resultatmål: et rekreasjonssenteret, åpnes i løpet av januar 2012. Det har hotellstandard og ligger i naturskjønne omgivelser. Det legges vekt på å gi gjestene et allsidig tilbud for sport og friluftsliv, jakt, fiske og rekreasjon ved alle årstider. 35 www.ntnu.no 36 www.ntnu.no Enighet om veldefinert resultatmål og effektmål for prosjektet. Målet må være forstått av alle Markedsforhold, økonomiske forhold, og andre relevante forhold bør være avklart, kartlagt og styrt på en tilfredsstillende måte Tilgjengelighet på riktig og kvalifisert arbeidskraft En klar og utvetydig avtale om ansvar og rollefordeling mellom alle de involverte En klar og realistisk prosjektplan God (nok og bare nok) og ryddig kommunikasjon mellom alle involverte 18

(bestemmes før oppstart og måles etter prosjektavslutning) Holde prosjektet innenfor avtalt tids- og kostnadsramme Levere prosjektet i henhold til avtalte spesifikasjoner At alle blir fornøyde og aksepterer sluttproduktet At samhold og vennskap blir uendret/ sterkere 37 www.ntnu.no 38 www.ntnu.no 19

Effektmål Resultatmål Forventninger Kriteria for suksess Planlegging Hvordan Nedbrytning, kontrakter, arbeidspakker og aktiviteter (WBS) Hvem gjør hva roller og ansvar (AM) Når Varighet og avhengighet mellom aktiviteter Hvor mye material, utstyr, og personalkostnader Anskaffelser og kontrakter Kvalitet Kommunikasjon (hvem som skal få informasjon, når og hvordan skal de få den) Usikkerhet (risiko og muligheter) Prosjektplan 39 www.ntnu.no Går ut på å bryte ned hele prosjektet leveranser/arbeidspakker Basis for tids- og kostnadsplanlegging Oppbyggingen skal settes opp i et dokument/struktur som gir et oversiktlig bilde av prosjektet, hvilke leveranser som skal gjennomføres og hvem som har ansvaret for hver leveranse. 40 www.ntnu.no 20

identitet 1 Prosjekt Kontraktspakke 2 Kontraktspakke 1 Hovedleveranser Leveranse 1 Leveranse 2 Integrasjon Prosjektledelse AP1 AP2 Arbeidspakker (Interaksjon mellom linje og prosjekt) Ansvarlig person Aktivitet 1 Aktivitet 2 1.2.1.1.1 1.2.1.1.2 Aktivitetsnivå (ikke for omfattende) 41 Utgangspunktet er et SMART formulert resultatmål Prinsipper for nedbrytning Fysiske leveranser og dokumenter (fokus på leveranser) Enheter, produkter Fly (Navigasjonssystem, motor, kommunikasjonssystem) Funksjoner (fokus på effekt) myke prosjekter Oppgaver, tjenester (ledelse, opplæring, integrasjon) Kombinasjon Et element på det nederste nivå er avgrenset og autonomt (AP) 42 www.ntnu.no 21

Status eller ferdigstillelse kan lett og utvetydig bestemmes (har et definert resultat) Testresultater, dokument, prototyp, ferdig produkt, komponent Elementet har en avgrenset (kort) varighet 1-2 uker Kostnad, varighet, ressuerssbehov kan bestemmes 43 www.ntnu.no Hvert WBS-element i strukturen skal representere en håndfast leveranse (single tangible deliverable) Hvert WBS-element på høyere nivå (moder-wbs-element) fås ved å aggregere alle underordnede wbs-elementer Et underordnet wbs-element skal ha kun ett moder-wbselement Nedbrytning av et høyere WBS-element skal beskrive hvordan elementet skal bli produsert (aktiviteter kan benyttes for å angi denne beskrivelsen) Leveranser i WBS må være unike og godt definerte for å unngå duplisering av arbeid WBS-strukturen må være oppdaterbar og gi mulighet for fleksibilitet til å kunne håndtere endringer (programvare for CM) WBSen må inneholde ALLE LEVERANSER i prosjektet Alle viktige dokumenter må være med i WBSen Koding må gjenspeile den logiske strukturen i WBSen 44 www.ntnu.no 22

Prosessforberedelse Forskning og Forskning og anbefalinger anbefalinger Gjennomføring Evaluering Undersøke Undersøke og dokumentere og State dokumentere of the Art State of the Art Undersøke og og dokumentere Nåværende situasjon Identifisering av behov Anbefalinger Prosessdokumentasjon Søk Intervjuer Gap-analyse analyse Verktøy (programvare) (programvære) Intervju eksperter undersøkelser Brainstorming Opplæring Referansmåling Statistiske analyser 45 www.ntnu.no Webdesignprosjekt Webdesign Hardware Programvare Integrasjon Evaluer og velg webdesign metode Størrelse og oppbygning Rekruttering og opplæring av programmerer Installere programvare Nettsteddesign Anskaffelse Design Nettverkstest Godkjenning av nettsted Installere Prototyp Ytelsestest Test Applikasjonstest 46 www.ntnu.no 23

Project kartlegging Planlegglayout og infrastruktur Organiser infrastruktur Planlegg flytting Gjennomfør Eksisterende kontor Det nye kontoret Bestem rekkefølge pakke sammen IT/ Datamaskine r Lokasjon/ Målinger Areal /rom Velge selskap Flytte Laboratorier/ verkstder Eksisterende infrastruktur Pakke opp Møbler 47 www.ntnu.no fallgruver Wbs utvikler seg gjennom hele prosjektet Endringer, scope creep Altfor detaljert wbs Rigid wbs, vanskelig å følge opp Wbs er altfor overordnet Høy usikkerhet, medfører endringer Prosjektlederen etablerer WBS alene Involver for å skape sterekere eierskap wbsen må være synelig for alle! 48 24

Organisering på prosjektnivå 49 www.ntnu.no Utføre arbeidet: X Ta beslutninger utelukkende: D Ta beslutninger delvis: d Kontrollere fremdrift: P Gi opplæring: T Må konsulteres: C Må informeres: I Tilgjengelig for å gi råd: A 50 www.ntnu.no 25

Utføre arbeidet X Ta beslutninger utelukkende D Ta beslutninger delvis d Kontrollere fremdrift P Gir opplæring T Må konsulteres C Må informeres I Tilgjengelig for å gi råd A Milepæler/AP Hvem Styre (D) (I) Linjeleder A (d) (D) (I) Linjeleder B (D) (d) (I) Ekstern (konsulent x) (A) (T) Ansva rlig perso n (x) (P) PL (P) (d) (X) REFERANSE- GRUPPE (C) 1 2 3 4 5 51 www.ntnu.no Terminplanlegging 52 www.ntnu.no 26

A (3) SA D (4) SD B (1) SD C (2) SD E (3) SC F (3) SC G (6) SC H (3) SA Analyse av relasjoner og avhengigheter Estimering Varighet Innsats/timeverk Ressursplanlegging (staffing) Identifisering av ressurser Analyse av ressursprofil Håndtering av ressursbegrensning Koordinering med linjeledere eller ressurseiere Nettverksanalyse Identifisere kritiske veier og flyt Ressursplanlegging Nettverkanalyse 53 www.ntnu.no Analyse av relasjoner og avhengiheter Finish to start FS Start to start SS Finish to finish FF Start to finish SF Utvikling SS FS Test Dokumentredigering overtakelsesprøve FF 54 27

Kjøre midlertidig system SF Overtakelsesprøve Sette i drift nytt system 55 www.ntnu.no Resultat etter relasjonsanalyse AP Relasjon til andre aktiviteter A- B- Kan starte når A er ferdig C- Kan starte 10 dager etter B er ferdig D- Kan starte etter at C er ferdig E- Kan starte etter D er ferdig F- Kan starte Etter D er ferdig G- Kan starte etter C er ferdig H- Kan starte når E, F, G er ferdig I- Kan starte når B er ferdig K- Kan starte når I og H er ferdig J- Kan starte når K og I er ferdig PM Hele prosjektet 56 28

Metoder Ekspertvurdering (Vanskelig å validere estimatet ) Analogi: bruk erfaringstall fra tidligere prosjekter, (Vanskelig å bruke hvis det ikke finnes et tilsvarende prosjekt) Parametriske modeller FP og COCOMO Bruk flere metoder 57 www.ntnu.no Resultatet etter estimering AP A- 6 Arbeidsomfang Timer (innvirker direkte på kostnad) Relasjon til andre aktiviteter B- 24 Kan starte når A er ferdig C- 240 Kan starte 10 dager etter B er ferdig D- 240 Kan starte etter at C er ferdig E- 72 Kan starte etter D er ferdig F- Ekstern Kan starte Etter D er ferdig G- Ekstern Kan starte etter C er ferdig H- 240 Kan starte når E, F, G er ferdig I- 6 Kan starte når B er ferdig K- 72 Kan starte når I og H er ferdig J- 12 Kan starte når K og I er ferdig PM Hele prosjektet 58 29

Aktivitet Arbeidsomfang Timer (innvirker direkte på kostnad) Type ressurs/ Antall (Tilgjengelighet) C= 6 timer pr. dag A- 6 R1/100% 1 Varighet dager Relasjon til andre aktiviteter B- 24 R2 /200% 2 Kan starte når A er ferdig C- 240 R10/400% 10 Kan starte 10 dager etter at B er ferdig D- 240 R10/400% 10 Kan starte etter at C er ferdig E- 72 R10/200% 6 Kan starte etter at D er ferdig F- Ekstern R3 2 Kan starte etter at D er ferdig G- Ekstern R4 2 Kan starte etter at C er ferdig H- 240 R10/400% 10 Kan starte når E, F, G er ferdig I- 6 R1/100% 1 Kan starte når B er ferdig K- 72 R5/200 6 + 4 Kan starte når I og H er ferdig J- 12 R1/100% 2 Kan starte når K og I er ferdig PM??? R6 Hele prosjektet 59 www.ntnu.no Viser hver aktivitet som en liggende stolpe. Varigheten på aktiviteten avgjør lengden på stolpen. Fordeler : Rask å lage, lett å forstå Gir visuell kommunikasjon og er en god presentasjonsform Ulemper : Vanskelig å vise avhengigheter mellom flere aktiviteter Revisjoner fører ofte til at hele planen må tegnes på nytt A B C D E F G H Aktivitet ÅR 1 ÅR 2 ÅR 3 ÅR 4 60 www.ntnu.no 30

Aktivitetene representert som knutepunkter (tegnes som bokser) Linjene viser rekkefølgerelasjonene eller avhengighetene mellom aktivitetene A B E Den mest anvendte nettverksformen C D 61 www.ntnu.no Feil prioritering av aktiviteter. Overoptimistiske estimater. Overoptimisme når det gjelder tilgjengelighet av/kompetanse hos ressurser Ventetid blir lett glemt Produktivitet blir ikke tatt hensyn til 62 www.ntnu.no 31

63 www.ntnu.no 64 www.ntnu.no Risiko er en faktor eller hendelse som innvirker på prosjektet og kan lede til ett eller flere resultater. Risiko omfatter: En fremtidig hendelse Hendelsen har en sannsynlighet (1>p>0) Konsekvenser av hendelsen. Kan vare (trusller) some for eksemple forsinkelser, økte kostnader, eller dårlig produkt kvalitet. Eller (belønning) som for eksempel bedre læring, bedre teknologi, osv. Usikkerhet: omfang eller rekkevidde av konsekvens. (mangel på informasjon) 32

Det er ikke bare pengene som gir seieren for en så langt ferd. De er gode å ha. Men det er for stor del, ja for den største delen, den måte ferden er utrustet på, den måte enhver vanskelighet er forutsett og midlene funnet til å møte eller unngå dem. Seieren venter den som har alt i orden. Hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den som ikke tar det nødvendige forholdsregler i tide. Uhell kalles det. 65 www.ntnu.no 66 www.ntnu.no Risikoanalyse er et verktøy for å gjøre prosjektet mer forutsigbart. Risikoanalyse er proaktiv ledelse Risikoanalyse har mange begrensninger. Læring er det viktigste resultatet av analysen. Stopp når du ikke kan lære mer! 33

Kategorier Aktører Mennesker involvert i prosjektet, deres kompetanse og erfaringer. For eksempel: turnover, forpliktelse, produktivitet Teknologi Produkt (funksjonalitet, ytelse) Prosjekt (metoder og utstyr). Struktur Svikt i kommunikasjonssystemer, dårlig arbeidsflyt, uoversiktig prosesser, informasjonsflyt Aktiviteter Typsik hendelser: endring i arbeidsomfang, endring i prioritering, uvær, problemer med transport, logistikk 67 www.ntnu.no Det finnes mange prosesser og standarder for håndtering av risiko, de fleste deler prosessen i følgende oppgaver: Identifisering av risikofaktorer (risk identification) Forhold som kan forårsake trusseler/muligheter for prosjektet Risikoevaluering (risk assesment and priortization) Anslå konsekvenser og sannsynlighet Handlingsplan (risk-response) Utarbeide en plan som angir hvilke opsjoner vi har i forhold til risikoen, og hvilke tiltak som bør iverksettes. Oppfølging (risk monitoring) Følge opp tiltakene, vurdere endring i risikonivå, nye risikofaktorer 68 www.ntnu.no 34

Erfaringer fra tidligere prosjekter Intervjue erfarne prosjektledere Konsultering Brainstorming Scenarioanalyse BRUK FLERE METODER 69 www.ntnu.no Mangel på tid Mennskelige faktorer (conformity, dominance, indifference, bias) Moderator 70 35

nivå Anslå størrelse på sannsynlighet Kategorier Lav, middel, høy eks rekkevide høy > 50% middel 10-50% Lav < 10% 71 www.ntnu.no Anslå størrelse på konsekvensene for for eks. KOSTNAD nivå rekkevide stor 35% av budgetterte kostnader middel 10-35% liten Innen 10% 72 www.ntnu.no 36

høy R2 R1 middel Sannsynlighet R5 lav R3 R4 liten middel stor Konsekvensene på kostnadene 73 høy R1 R2 middel Sannsynlighet R5 lav R4 R3 liten middel stor Konsekvensene på tid 74 37

Prioritere alle risikofaktorer som innvirker på for eksempel kostnader. (R1, R4, R5) Prioritere alle risikofaktorer som har høy sannsynlighet (R2 og R1) Prioritere noen kombinasjoner av konsekvenser/sansynlighet 75 H R1 R2 M Probability R5 L R3 R4 L M S betydelig kritisk 76 marginal 38

forebygge overfør redusere akseptere Høy(risk lover) Risk nutral Lav (risk avert) 77 forhindre dele maksimere utnytte High (risk lover) Risk nutral Low (risk avert) 78 39

H R1 R2 M Probability R5 L R3 R4 Betydelig/reduser-overfør L M S Kritisk/unngå-overføre 79 Marginal/overvåk Dokument som innholder informasjon om: Beskrivelse av risikofaktorer Ansvarlig person for håndtering av risiko Sannsynlighet for at risiko inntreffer (for eks. høy, lav, middels) Konsekvenser (med hensyn til tid, kostnad, kvalitet, og evt. andre forhold) hvis risiko inntreffer (for eks. stor, liten, middels) Mulige tiltak som kan iverksettes Status 80 www.ntnu.no 40

Risiko Sannsynlighet (høy, lav) Konsekvens (stor, liten) Tid Kostnad Kvalitet Prioritering (Kritisk, betydelig, potensiell) Tiltak Ansvarlig person 81 www.ntnu.no Forutsetninger for å lykkes i PRMP Individuelle forutseninger 1. Helhets forståelse av PRMP. Kunnskaper/ferdigheter i metoder for identifisering, vurdering, planlegging og oppfølging prosjektet risiko. 2. Tidligere erfaring og kjennskap til risiko kategorier i prosjektet 3. Forståelse av prosjektet kontekst, mål og begrensninger 4. Bevissthet om utfordringer knyttet til gruppeprosesser og menneskelige faktorer. Kontekstuelle forutsetninger Tilgjengelighet av historisk data og informasjon om tidligere prosjekter. Tilgjengelighet av oppdatert informasjon om prosjektet for eksempel nye begrensninger, endring i stakeholders support, endring i produktet, osv Oppdatert status informasjon om kostnad, forsinkelser, resultat av tiltakk, varians og prognoser 82 41