Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.08.2013 54936/2013 2013/5181 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013 Vegsalting Forslag til innstilling: - Bodø kommune ber Statens vegvesen om å redegjøre for og dokumentere utvikling av saltbruken på de aktuelle vegstrekningene i kommunen. Det skal fremgå om det økte saltforbruket fører til ønsket effekt for trafikksikkerhet og fremkommelighet i kommunen hvilke tiltak knyttet til kontraktregimet, saltets egenskaper og praktisk gjennomføring av saltingen gjennomføres for å redusere saltforbruket (jamfør salt SMART prosjektet) en lokal vurdering av følgeskader av dagens salting inklusiv samfunns- og miljømessige kostnader en lokal vurdering av mulighet for utfasing av vegsalt på enkelte vegstrekninger med lav fartsgrense - Bodø kommune tar en ny vurdering av vegsaltsituasjonen i 2015 Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 05.09.2013: Forslag: FRP/H/SP/AP: - Bodø kommune ber Statens vegvesen om å redegjøre for og dokumentere utvikling av saltbruken på de aktuelle vegstrekningene i kommunen. Det skal fremgå om saltforbruket fører til ønsket effekt for trafikksikkerhet og fremkommelighet i kommunen eller om samme effekt kunne vært oppnådd ved et annet vintervedlikehold. hvilke tiltak knyttet til kontraktregimet, saltets egenskaper og praktisk gjennomføring av saltingen gjennomføres for å redusere saltforbruket (jamfør salt SMART prosjektet) en lokal vurdering av følgeskader av dagens salting inklusiv samfunns- og miljømessige kostnader en lokal vurdering av mulighet for utfasing av vegsalt på enkelte vegstrekninger. - Med bakgrunn i forespurte redegjørelse vil Bodø kommune vurdere om det er behov for å anmode Statens vegvesen om å velge et annet vintervedlikehold enn salting. AP: Nytt pkt. 3: Bodø kommune redegjør for bruken av salt i egen regi. Side322
Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen og FRP/H/SP/Aps forslag ble sistnevnte forslag tiltrådt enstemmig. Aps forslag ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: - Bodø kommune ber Statens vegvesen om å redegjøre for og dokumentere utvikling av saltbruken på de aktuelle vegstrekningene i kommunen. Det skal fremgå om saltforbruket fører til ønsket effekt for trafikksikkerhet og fremkommelighet i kommunen eller om samme effekt kunne vært oppnådd ved et annet vintervedlikehold. hvilke tiltak knyttet til kontraktregimet, saltets egenskaper og praktisk gjennomføring av saltingen gjennomføres for å redusere saltforbruket (jamfør salt SMART prosjektet) en lokal vurdering av følgeskader av dagens salting inklusiv samfunns- og miljømessige kostnader en lokal vurdering av mulighet for utfasing av vegsalt på enkelte vegstrekninger. - Med bakgrunn i forespurte redegjørelse vil Bodø kommune vurdere om det er behov for å anmode Statens vegvesen om å velge et annet vintervedlikehold enn salting. - Bodø kommune redegjør for bruken av salt i egen regi. Sammendrag Målet med bruk av vegsalt er å sikre fremkommelighet og øke trafikksikkerheten. Statens vegvesen har to hovedstrategier for vinterveg; «strategi vinterveg» og «strategi bar veg». I Bodø gjennomføres vintervedlikehold etter «bar veg strategi». De fleste undersøkelser viser at bruk av vegsalt reduserer ulykkestall. Bodø kommune har merket seg rapport fra TØI (Bjørnskau, 2011), hvor det kommer frem at nyere forskning viser lavere reduksjon i ulykkestall, som følge av vegsalting, enn eldre undersøkelser. Endring av bilparken er en av årsakene til nedgangen. Det er kjent at vegsalt har negative miljøeffekter på grunnvann, innsjøer, vegetasjon, og jord. Hvordan bruk av vegsalt har påvirket miljøforholdene på vegetasjon, jordforhold og vannforekomster lokalt i Bodø er mindre kjent. Vegsalt fører med seg trivsels- og helsemessige effekter som nedsmussing, svevestøv, og slitasje på veg og kjøretøy. Bodø kommune mener derfor at der bør gjennomføres nyere undersøkesler på om samfunns- og miljømessige ulemper med bruk av vegsalt er forenlig med samfunnsnytten. Med bakgrunn i de negative miljø- og samfunnsøkonomiske effekter salting fører med seg, mener Bodø kommune det er en forutsetning at bruk av vegsalt resulterer i økt trafikksikkerhet og fremkommelighet. Bodø kommune mener også det er en selvfølge at Statens vegvesen har vurdert alle tiltak for å redusere saltbruken, i henhold til saltsmart prosjektet. I prosjektet ble det foreslått 21 tiltak delt inn i tre hovedgrupper: tiltak knyttet til (1) kontraktregimet, (2) saltets egenskaper (for eksempel ulike tiltak ved ulikt klima, kulde, snøvær, m.m.), og (3) gjennomføring av salting (sikre kompetanse til utførende mannskap, teknologi, bruk av beslutningsverktøy, m.m.) Saksopplysninger Med bakgrunn i flere henvendelser til kommunen fra innbyggere og henvendelse fra NAF vedrørende bruk av vegsalt, samt flere reportasjer og leserinnlegg i Avisa Nordland, ønsker Bodø kommune at Statens vegvesen redegjør for bruken og effekten av vegsalt, og hvordan det lokalt kan Side323
tilrettelegges for å redusere samfunns- og miljømessige ulemper ved bruk av store mengder vegsalt på «bar veg strekning» i Bodø kommune. I løpet av de siste to årene har Avisa Nordland trykt ca. 20 reportasjer om bruk av vegsalt i tillegg til flere leserinnlegg. Noen eksempler er listet under: «Vil at Stortinget skal stoppe veisaltingen»; Publisert: 18.06.2013 «- Kommunen bør betale for spyling»; Publisert: 16.04.2013 «Du må betale saltavgift»; Publisert: 01.04.2013 «Her er tallene som forsvarer saltingen»; Publisert: 21.03.2013 «Husveggen er saltet», Publisert: 15.03.2013 «Fikk pepper for salting»; Publisert: 13.03.2013 «For eller imot veisalting?»; Publisert: 12.03.2013 «Eksplosjon i antall biler med salt-skader»; Publisert: 11.03.2013 «Flere kritiske til veisalting»; Publisert: 22.09.2012 Diskusjonen vedrørende bruk av vegsalt kan oppsummeres med at det stilles spørsmål om effekten av salting er større enn samfunnsmessige ulemper med bruk av vegsalt. I henvendelsen fra NAF stilles følgende spørsmål til kommunen: Har Bodø kommune vurdert skadevirkningene av vegsalting kontra skadereduksjonen det er snakk om, eller er det overlatt til Statens vegvesen? Har Bodø kommune vurdert alle ulemper som kommer med brøyting av saltsørpe opp på en rekke fortau, med manglende fremkommelighet for vanlig gående, rullatorer, rullestoler og lignende, og sett på hva som evt. kan gjøres for å hjelpe på denne situasjonen? Hva gjør Bodø kommune for å ivareta risikosituasjonen ved såpeglatte sideveger, som følge av at vegsalt dras inn i sidegater. Kan kommunen subsidiere underspyling av biler? Har Bodø kommune vurdert om salting foregår på riktig måte? Kan saltmengden reduseres eller fjernes enkelte steder? Vurderinger Generelt om vegsalting: Målet med vegsalting er å sikre fremkommelighet og øke trafikksikkerheten. Statens vegvesen har to hovedstrategier for vinterveg; «strategi vinterveg» og «strategi bar veg». «Strategi vinterveg» aksepterer snø- og isdekke, har krav til friksjon, løs snømengde og tykkelse på sålen, sand brukes primært for å sikre friksjon (det brukes også vegsalt) og veghøvel brukes for å fjerne is-såle. «Strategi bar veg» innebærer at vegene skal være snø- og isfrie hele vinteren og vegsalt brukes for å holde vegen bar. Vegsalting gjennomføres preventivt, for å unngå at vann og dugg fra lufta fryser til is og at snøen fester seg på vegbanen, under snøvær, for å hindre at snøen fester seg til vegbanen og gjør brøytearbeidet lettere, og for å smelte snø, som ikke er blitt fjernet ved brøyting eller høvling. Kravene for «bar veg strategi» finnes på Statens vegvesens hjemmeside. Statens vegvesen har ansvar for europa-, riks- og fylkesveiene. Det er kun ett område i region nord som skal ha vintervedlikehold etter «bar veg strategi», det er rv. 80 Bodø-Løding, rv. 80 Olav V gate (mot flyplassen) og fv. 834 Stormyra- Løpsmark; totalt 35 km. Vegstrekningen som saltes er sterkt trafikkert, den eneste innfartsvei til Bodø og flere steder uten omkjøringsmuligheter. Av hensyn til innbyggernes forventning om fremkommelighet saltes strekningen etter «bar veg Side324
strategi», jamfør Statens vegvesen. Veger for øvrig i Nord Norge vedlikeholdes etter «strategi vinterveg» hvor det aksepteres snø- og isdekte veger. Disse vegene saltes også, men i mindre grad en bar veg strekningene. «Strategi bar veg» har vært gjennomført siden 2006 på de nevnte vegstrekningene i Bodø. Statens vegvesen har opplyst at før «bar veg strategien» ble innført var det vanskelig å oppnå god nok friksjon, spesielt i overgangsperioder. Det ble brukt mye salt også før 2006, dvs salt i sand. Stor trafikk gjorde at sand ble «feid vekk» og det var problemer med å oppnå tilfredsstillende friksjon. På «bar veg»-strekningen i Bodø ble det vinteren 2012/ 2013 brukt 2068 tonn salt. Totalforbruket av vegsalt på landsbasis er tredoblet de siste ti årene fra ca 70 000 tonn til over 200 000 tonn salt pr år. Totalforbruket av salt i Nord-Norge er 12 000 tonn pr år, og utgjør 5,6 % av det totale saltforbruket i Norge. Effekt av vegsalt: Effekt av vegsalting er avhengig av vær og temperatur, og smelteeffekten er best rundt null grader. Saltets egenskaper gjør at frysepunktet senkes, hindrer at snøen fester seg på veibanen og smelter snø og is. De fleste undersøkelser viser at bruk av vegsalt reduserer ulykkestallene. Norske undersøkelser viser helt opp i 26 % ulykkesreduksjon ved salting. Nyere forskning viser imidlertid lavere effekt enn eldre undersøkelser, jamfør Transportøkonomisk institutt (Bjørnskau, 2011). Det skyldes først og fremst endring i bilparken (stabilitetskontroll, blokkeringsfrie bremser, temperaturvarsling, etc), men endring i vintervedlikeholdet virker også inn. Nyere undersøkelsene viser variasjon i trafikksikkerheten mellom klimasoner; salting er mindre effektivt i områder med stabilt kaldt vintervær og i kraftig snøfall. Nord-svenske undersøkelser kan tyde på at salting kan øke risikoen for alvorlige personskadeulykker, grunnet økt fart ved bedre friksjon og bare veger. Vegnettet inn og ut av Bodø er sårbart og uten omkjøringsmuligheter. Uhell og kollisjoner medfører raskt lange køer, og oppstår dette i rushtiden, vil svært mange bilister og busspassasjerer bli berørt. Det er derfor svært viktig å opprettholde framkommeligheten. Statens vegvesen region nord informerer om at det i 2006, da «bar veg»-strategien ble innført, var 15 trafikkulykker med i alt 19 skadde på den aktuelle strekningen i Bodø i vintermånedene. Tilsvarende tall for 2011 viser at det var to ulykker med til sammen to skadde på samme strekning. Vegsalt og miljø Det finnes to hovedtyper vegsalt; klorid og organisk basert vegsalt. I Bodø brukes bare natriumklorid (NaCl, vanlig «bordsalt») som vegsalt. I små mengder er natriumklorid ikke giftig, og både natrium og klor regnes som essensielle mikronæringsstoff for planter. Det er de store mengdene vegsalt som vil gi negative miljøeffekter. Kloridbasert vegsalt brytes nemlig ikke ned i naturen, men løses lett opp i vann. Ferrocyanid (antiklumpemiddel) er et tilsetningsstoff i vegsalt og andre typer salt. Ett tonn vegsalt inneholder ca. 100 gram ferrocyanid. Ferrocyanid er i seg selv ikke giftig, men det er kjent at det kan omdannes til farlige stoffer i miljøet, bl.a. ved sterkt sollys eller i sure omgivelser. Ferrocyanid brytes ned til cyanidioner, som kan være svært giftig for miljøet i vann i små mengder. Det er påvist at vegsalt kan ha negativ påvirkning på miljøet langs saltede veger. Salt spres til miljø enten ved saltsprut eller renner med overvannet. Salt i overvann ledes bort i grøfter eller siger ned i jorda langs veien. Lokale forhold som jordtype, vegetasjonstype og terrengforhold bestemmer hvor lett saltet vaskes ned til grunnvannet, om saltet føres med overvann eller blir værende i jorda (akkumulerer). Side325
Vann og grunnvann Det er kjent at vegsalt har negativ miljøeffekt på grunnvann, drikkevann og innsjøer. Når saltet følger vannstrømmen ut i bekker, innsjøer og elver vil vi etterhvert få en fortynningseffekt av saltkonsentrasjonen. Men ved bruk av store mengder vegsalt vil det over tid skje en opphoping av salt som kan påvirke økosystemet for planter og dyr i innsjøer. Salt har effekt på sirkulasjonsforhold og dannelse av saltgradienter. Grøfter, bekker, innsjøer, våtmarker og dammer med lav avrenning er mest utsatt for negativ miljøpåvirkning av vegsalt. Vann som inneholder salt er tyngre enn normalt, og saltet synker til bunns. Dette kan resultere i at sirkulasjonen, som vanligvis skjer i norsk vann, uteblir, og oksygennivået i bunnen blir anaerobe (uten oksygen). Forskjellige planter, dyr og alger har ulik tålegrense for salt, og i praksis betyr dette at vi kan få en endring av artssammensetningen i økosystemet. Kommunen er kjent med at det ikke saltes på vegstrekning med strategi vinterveg langs Åselivannet og Steigtindvannet, men er ikke kjent med hvordan bruk av vegsalt har påvirket økologisk miljø i bekker, elver og vann langs den aktuelle bar veg strekningen på rv 80. Jord Også jordforholdene blir endret av store mengder salt. Salt er lettløselig og tilførsel av natriumklorid til jord kan endre jordstrukturen. Endret jordstruktur kan resultere i ph-endring, erosjon, utvasking av næringsstoffer og endringer i biokjemiske sykluser med for eksempel høyere tilgjengelighet av tungmetaller (bly, kobber, krom, kadmium og sink), slik at tungmetaller fra vegstøv blir mer tilgjengelige i økosystemet. Kommunen er ikke kjent med hvordan bruk av vegsalt har påvirket jordforholdene langs vegbanen og for dyrka mark lokalt i Bodø. Vegetasjon Tilførsel av store mengder natriumklorid gir skader på planter. Plantene kan ta opp salt via røtter eller gjennom overjordisk del (vintergrønne planter). Det viser seg at skadene varierer i tid, sted, mellom arter, på hvilken måte plantene kommer i kontakt med saltet (røtter eller saltsprut), over hvor lang tid plantene blir eksponert for salt og konsentrasjon. Det er også betydelige genetiske variasjoner innen arter. Det er påvist at maritime økotyper har større salttoleranse enn kontinentale økotyper. Vegsalt kan gi endret vegetasjonssammensetning i vegkanten, da enkelte planter er mer salttolerante enn andre. Planter som blir utsatt for høye saltkonsentrasjoner kan få redusert vannopptak slik at plantene tørker, og saltet kan konkurrere ut næringsstoffer slik at plantene får næringsmangel. Det er dokumentert at saltsprutskadene på trær og busker langs vegene er større enn tidligere, men kommunen er ikke kjent med hvordan skadene på vegetasjonen eller hvordan salting har påvirket vegetasjonssammensetningen lokalt i Bodø. Kjøretøy, vegnett, andre materialer og trivsel Det er kjent at bruk av vegsalt fører med seg våte, slapsete og skitne veger. Dette skyldes at vegsalt fører til økt asfaltslitasje, spesielt om piggdekk opprettholdes. Bar asfalt slites fortere enn snø- og isdekt asfalt, og våt asfalt slites fortere enn tørr asfalt. Sekundær miljøeffekt av vegsalting er økt bruk av vindusspylervæske. Sprekkdannelse i veger og telehiv er et økende problem på veger som saltes. Saltet blir også dratt inn i sideveger, inn i garasjer og parkeringshus, samt at saltet følger med fotgjengere inn i forretningslokaler og boliger. Klorholdige stoffer vil akselerere korrosjon av jern, stål og betong, og Side326
vil virke nedbrytende på andre typer materialer. Eksempelvis har Byteknikk gjort en vurdering av vegsaltets effekt på kommunalt elektronisk utstyr; det vil si gatelysfundament, sokler på styreskap, lysmaster, utstyr i forbindelse med lyskryss, vannmålere, samt driftsproblemer med jordfeil, osv. Grunnet vegsalting reduseres levetiden på diverse utstyr, og utgjør en merkostnad for Bodø kommune. Korrosjon på biler som følge av bruk av vegsalt er et kjent og omdiskutert tema, og er en viktig årsak til økte bilkostnader og verdiforringelse av bilene. Det er fremdeles et stort problem selv om det har skjedd forbedringer i bilproduksjonsprosessen med økt bruk av korrosjonsbestandig materiale og rustbehandling med coating. Bruk av vegsalt fører til svevestøvproblemer i tørre perioder om våren. Svevestøvet er et trivselsproblem, men også et helseproblem. Bruk av sand som strømiddel, som er et alternativ til vegsalting, vil på den andre side medføre større utfordringer i forhold til svevestøv. Statens vegvesens holdninger til salting og miljø Statens vegvesens har et overordna ansvar for å unngå miljøskader fra egen virksomhet. De tar miljøkonsekvensene av salting på alvor, og har blant annet diverse overvåkingsrutiner for å følge med på miljøeffektene på flere vann og innsjøer i Norge. Gjennom prosjekt salt SMART er et av målene å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerhet uten at det følger med seg uakseptabel skade på miljøet (Sivertsen et al., 2012). Salt SMART prosjektet mener det er mulig å gjennomføre god vinterdrift med et lavt saltforbruk, og har kommet frem til ulike tiltak for å redusere saltet. Tiltakene er gruppert i tre grupper: 1. Tiltak for å redusere saltforbruket kan være styrende faktorer og tiltak knyttet til kontraktregimet. 2. Strategivalg knyttet til begrensninger ut fra saltets egenskaper (ved ulikt klima, kalde perioder, i forbindelse med snøvær, m.m.). 3. Tiltak knyttet til gjennomføring av salttiltak (teknologi, sikre kompetanse til utførende mannskap, bruk av beslutningsverktøy, m.m.). Konklusjon og anbefaling Bodø kommune er kjent med negative miljø- og samfunnsøkonomiske effekter med salting. Kommunen ser det som positivt at Statens vegvesen har fokus på hvordan man kan redusere bruken av vegsalt samtidig som man opprettholder god fremkommelighet og trafikksikkerhet gjennom vinteren. Med bakgrunn i de negative miljø- og samfunnsmessige effektene bruk av vegsalt fører med seg, ansees det som en forutsetning at saltingen resulterer i ønsket fremkommelighet og trafikksikkerhet. Bodø kommune stiller spørsmål om det er den økte mengden vegsalt som har ført til nedgang i trafikkulykker fra 2006 til dags dato, eller om for eksempel endring i bilparken også har en effekt. Det stilles også spørsmål om det gjøres nok lokalt for å oppnå samme effekt av trafikksikkerhet og fremkommelighet med mindre bruk av salt i kommunen. Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik Brækkan Kommunal direktør Side327
Saksbehandler: Ingunn Øvsthus Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Bjørnskau, T., 2011. Sikkerhetseffekter av salting. TØI rapport 1171 https://www.toi.no/getfile.php/publikasjoner/t%c3%98i%20rapporter/2011/1171-2011/1171-2011-elektronisk.pdf Sivertsen, Å., 2012. Sluttrapport for etatsprogrammet salt SMART. Vegdirektorartet. Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen, 92. http://www.vegvesen.no/_attachment/375779/binary/648030 www.vegvesen.no Side328