TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

Like dokumenter
TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 9.

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse

Øving 9. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl Oppgavene med kort løsningsforslag (Versjon A)

Midtsemesterprøve fredag 23. mars 2007 kl

Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl

Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl (Versjon B)

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag SIE4010 Elektromagnetisme 5. mai 2003

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 9.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 10.

1b) Beregn den elektriske ladningstettheten inni kjernen og finn hvor stor den totale ladningen er.

Vår 2004 Ordinær eksamen

Øving 13, løsningsskisse.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 10.

Løsningsforslag til Eksamen i fag MA1103 Flerdimensjonal analyse

dx = 1 2y dy = dx/ x 3 y3/2 = 2x 1/2 + C 1

6. Beregning av treghetsmoment.

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

1 Mandag 1. mars 2010

Integrasjon av trigonometriske funksjoner

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

A. forbli konstant B. øke med tida C. avta med tida D. øke først for så å avta E. ikke nok informasjon til å avgjøre

Midtsemesterprøve fredag 23. mars kl

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06

Løsningsforslag Kollokvium 1

75045 Dynamiske systemer 3. juni 1997 Løsningsforslag

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

1 Geometri KATEGORI Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

Eksamen R2, Va ren 2014, løsning

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

I = (xy + z 2 ) dv. = z 2 dv. 1 1 x 1 x y z 2 dz dy dx,

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 10. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark)

R2 - Heldagsprøve våren 2013

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 24. mai = 2πrlɛE(r) = Q innenfor S =

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 10 1 LØSNING ØVING 10

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Multippel integrasjon. Geir Ellingsrud

Midtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl Versjon A

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

Løsningsforslag til øving 4

Brøkregning og likninger med teskje

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER:

1T kapittel 6 Geometri Løsninger til oppgavene i læreboka

1 Mandag 25. januar 2010

dy ycos 2 y = dx. Ved å integrere på begge sider av likhetstegnet får man ved å substituere u = y,du = dy dy ycos 2 y = 2du cos 2 u = x.

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u,

1 Mandag 18. januar 2010

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R.

Inst. for fysikk 2015 TFY4155/FY1003 Elektr. & magnetisme. Øving 13. Induksjon. Forskyvningsstrøm. Vekselstrømskretser.

Eksamen våren 2016 Løsninger

E, B. q m. TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 12.

R1 kapittel 6 Vektorer. Løsninger til oppgavene i boka Løsninger til oppgavene i boka

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

FASIT, tips og kommentarer

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Fysikk 2 Torsdag 2. desember 2004

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Kinematikk i to og tre dimensjoner

2x 3 4/x dx. 2 5 x 3 + LF: Vi utfører polynomdivisjon. 2x + 1 dx = + C = 5x8/ ln 2x C 4. πx 2 e 3x3 dx = π

DEL 1 Uten hjelpemidler

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5(innkl. forside og 2 sider formelark)

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Kap. 23 Elektrisk potensial

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

1 Mandag 8. mars 2010

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

1. En tynn stav med lengde L har uniform ladning λ per lengdeenhet. Hvor mye ladning dq er det på en liten lengde dx av staven?

MAT 100A: Mappeeksamen 4

Oppfriskningskurs i matematikk 2007

... JULEPRØVE 9. trinn...

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

Kalkulus 2. Volum av et omdreiningslegeme. Rotasjon rundt x-aksen

S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka

2.2.1 Grunnleggende betraktninger

a 2πf(x) 1 + (f (x)) 2 dx.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 9. E dl = 0. q i q j 4πε 0 r ij. U = i<j

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Integrasjon.

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Øving 6. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme. Veiledning: Uke 7 Innleveringsfrist: Mandag 19. februar.

R1 kapittel 1 Algebra

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Kap. 23 Elektrisk potensial

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 6. MgL + F B d. M + m

Tom Lindstrøm. Tilleggskapitler til. Kalkulus. 3. utgave. Universitetsforlaget,

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

Eksamen våren 2018 Løsninger

Tillegg om integralsatser

Transkript:

TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslg til ving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, s elektronets kselersjon blir = e m E lts mot venstre. b) C Totlt elektrisk felt i P er vektorsummen v bidrgene fr de re punktldningene. Kongursjonen i gur 3 gir den strste feltstyrken. (Ingen feltbidrg hr her komponent oppover.) stk 1 stk 3 4 stk

Oppgve y Fire ulike posisjoner for ldningen 3 = = ) Punktldningen er i likevekt dersom krften p den er lik null. Her virker det to krefter, en frsttende fr 3 og en tiltrekkende fr, og disse to kn bre knsellere hverndre dersom de hr ekskt motstt retning. Det er ikke mulig dersom er plssert utenfor -ksen, f.eks. som i guren over. (Her er de to enkeltkomponentene v krften ngitt med stiplede piler og totlkrften med heltrukken pil.) Derfor m eventuelle likevektsposisjoner vre p -ksen. b) Vi hr ftt oppgitt t det er en likevektsposisjon for p -ksen. Vi kn ikke h mellom og, for p dette intervllet peker de to krftkomponentene i smme retning. Vi kn heller ikke h til venstre for =, for d er vstnden mellom og 3 lltid mindre enn vstnden mellom og, og flgelig den frsttende krften 3 =4" lltid strre enn den tiltrekkende krften =4"( ). Alts m >. Vi bestemmer ved sette totl krft lik null: = 3 4" ^ 4"( ) ^ ) 3 = 1 ( ) ) 3 6 + 3 = ) 6 + 3 = ) = 6 4 + 1 p36 4 = 3 + p 3 ' :37 4 D forutsetningen vr >, er lsningen med negtivt fortegn forn kvdrtroten ikke en ktuell lsning. (Den tilsvrer ' :63, hvor begge krftkomponenter er like store og hr smme retning.) Stbiliteten v likevektsposisjonen bestemmes knskje enklest ved se p nettokrften nr. D "ser" punktldningen tilnrmet en punktldning 3 = og m flgelig erfre en netto frsttende krft. Vi vet t krften er null bre i =. D m krften peke mot hyre for lle >, ogs for en liten forytning til hyre for, mens den m peke mot venstre for en liten forytning til venstre for. Dermed er likevekten ustbil mhp en forytning lngs -ksen. Alterntivt, med litt regning: L oss frst forenkle notsjonen ved innfre funksjonen f(): F () = F ()^ = Deretter bestemmer vi df=d i = : df d = D f() = og f () >, er likevekten ustbil. Oppgve 3 = 3 1 4" ( ) ^ 4" f()^ 6 3 + ( ) 3 ' 6 (:37) 3 + (1:37) 3 ' :33 3 > ) Med "linjeldning" (dvs: ldning pr lengdeenhet) m ldningene d og Q p henholdsvis en liten lengde d og p hele stven bli d = d Q = L

de P + θ θ 1 θ r y d 1 L b) Elektrisk felt fr lengdeelement d i posisjon : de = d 4"r ^r = Ad r ^r der vi hr innfrt A = =4". Fr guren ser vi t denne vektoren hr komponentene de = de sin = A d r sin de y = de cos = A d r cos Her hr vi vlgt = nr =, og fortegnet stemmer med oppgveteksten, dvs > nr >. Vi bruker tipset i oppgven og uttrykker d og 1=r ved vinkelen : = tn ) d = d cos r = ) 1 cos r = cos ) d r = d De skte komponentene E og E y v feltet E i punktet P fr hele stven fr vi ved integrere de og de y : E = E y = de = de y = A A 1 1 sin d = A 1 cos = cos d = A 1 sin = 4" (cos 1 cos ) 4" (sin 1 sin ) Kommentr: Her kunne en h vrt "uheldig" og strtet med smmenhengen = r sin, som gir d = r cos d + sin dr, ettersom bde og r vrierer med. Men det gr br likevel: Vi hr cos = =r, dvs r = = cos, og dermed dr = 1 cos ( sin ) d slik t d r cos d + sin dr r = r cos d cos sin sin d = + = d cos + sin = d c) Med P like lngt fr stvens to ender er 1 = og flgelig cos 1 cos = og sin 1 sin = sin 1 = L= p + L =4. Dermed: E =

og L E = E y = 4" p + L =4 Lngt unn stven, dvs L: Vi kn n ersttte kvdrtroten med, idet vi kn neglisjere L =4 i forhold til. Vi fr d: E ' L 4" = Q 4" Dette er det smme som feltet fr en punktldning Q i vstnd. Ikke uventet: Lngt unn ser stven essensielt ut som en punktldning med totl ldning Q = L. d) En uendelig lng stv oppnr vi ved l! = og 1! =. D blir igjen E = og flgelig E = E y = " Med ndre ord: Feltet fr en uendelig lng linjeldning fller v som en over vstnden. Oppgve 4 ) Arelet v en tynn ring med rdius og bredde d er da = d, slik t ldningen p en slik ring blir d = da = d Arelet v skiv er A =, s skivs totle ldning blir Q = A = Hvis en ikke husker hv relet v ei sirkelformet skive er (!), kn en selvsgt bestemme totlldningen Q ved integrere d: Q = d = d = = Og om en heller ikke husker hv omkretsen v en ring er (!), kn ldningen p den tynne ringen bestemmes ved strte med en liten vinkel d og relet vgrenset mellom og + d. Dette relet er d d, og integrerer vi dette uttrykket over fr til, fr vi nettopp d som blir relet v den tynne ringen med rdius og bredde d. b) Vi deler skiv opp i tynne ringer med bredde d (se gur nedenfor). Alle punkter p ringen ligger i smme vstnd r fr punktet p z-ksen. Dimetrlt motstte punkter (evt reler da) frer til t og y-komponentene til feltet forsvinner (jfr eksemplet fr forelesningene). z-komponenten blir de z = dq 4"r cos D r er konstnt rundt hele ringen, kn en l dq vre ldningen p hele den tynne ringen: dq = d d = d Dermed blir feltet fr hele skiv E z = Her hr vi benyttet t de z = 1 4" d ( + 3= = ) " cos = r = p + ( 1) p + = @1 " 1 + A

z sett fr siden: θ d E z r θ r=( + ) 1/ sett lngs z ksen: da=d ϕd dϕ d Et lterntiv ville h vrt bruke vinkelen som integrsjonsvribel: tn = r = cos cos d r cos = ) d(tn ) = d cos = d = 1 cos = 1 tn d r = 1 cos cos = + sin d der r og er denert i guren over. c) Nr, kunne en i frste omgng (som i oppgve 1c) tenke seg ersttte + med. D fr vi imidlertid bre den "trivielle" lsningen E z =, mens vi er interessert i det dominerende ikke-forsvinnende bidrget til E z. Det betyr t vi m rekkeutvikle + og t med s mnge ledd t vi lt i lt ender opp med noe som er forskjellig fr null: 1 E z = @1 A " 1 + = " ' 4" = Q 4" 1 1 + Her hr vi brukt tilnrmelsen som vr gitt i oppgveteksten, (1 + ) 1= ' 1 =, med = = 1. Dette er feltet i vstnd fr en punktldning Q = A, der A = er relet v sirkelskiv. Som forventet: Er vi tilstrekkelig lngt borte, ser vi ikke forskjell p ei ldet skive og en punktldning. I den motstte grensen,, kn vi neglisjere leddet = + i forhold til 1. Vi fr d E z = "!!

Alts et uniformt elektrisk felt som verken vhenger v vstnden eller skivs utstrekning. Dermed m dette vre feltet utenfor et uendelig stort pln med ldningstetthet. Det er knskje ikke umiddelbrt opplgt t feltet d blir uvhengig v vstnden til plnet, men slik er det lts! Selv om vi i prksis ikke hr uendelig store ter til rdighet, er dette et viktig resultt: Med et stort ldet pln genererer vi et tilnrmet uniformt elektrisk felt i nrheten v plnet, s lenge vi ikke kommer for nr plnets ytterknter. Vi skl bruke dette resulttet ere gnger senere, ikke minst i tilknytning til kondenstorer.