Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1
INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2
HVA GIR GEVINST? Basics Lavest mulig ressursbruk Høyest mulig oppgavevolum Omlegging av modellen Færre variabler i DEAanalysen Flere variabler i regresjonsanalysen Konsekvens: flere variabler får faste vekter! Enklere å forholde seg til direkte konsekvens av endrede rammevilkår Trinn 1 (DEA) D-nett Input: Kostnader Output: Antall abonnementer, høyspent nett og nettstasjoner Trinn 2 (regresjon) Skog med høy og svært høy bonitet installert ytelse for tilknyttet småkraft kvadrert vindbelastning dividert på kystavstand andel høyspent jordkabel gjennomsnittlig avstand til vei gjennomsnittlig befolkningstetthet 3 3
ENKEL TILPASNING: Reinvesteringer og driftskostnader Ingen endring i output Bruk minst mulig Optimalisering mot KILE Nyinvesteringer Avhenger av forholdet mellom økt ressursbruk (kostnad) og endring i output og rammevilkår «Lure» systemet Neppe vesentlig oppside på sikt Lite fruktbar forretniningsfilosofi Fokus på å drive best mulig! Tre temaer Optimalisering KILE Utsette og redusere investeringer Effektivisering og gjennomføringsmodeller 4 4
KILE Betydelig forskjell i avsavnsverdier Innebærer at både forebyggende arbeid og gjenoppretting bør prioriteres etter satsene Tre variabler Avsavnsverdien Varighet av avbrudd Volum under hver feil System for planlegging og prioritering Innebærer at selskapet må ha oversikt over kundestruktur og volum under relevante punkter i nettet Også relevant for prioritering av reinvesteringer og preventivt vedlikehold Sats pr kw Fast ledd pr avbrudd Husholdning 8,8 1 Jordbruk 10,6 4 Industri 55,6 17 Handel og tjenester 97,5 20 Offentlig virksomhet 14,6 1 KII 7,7 6 Tiltak Systematisk optimalisering av KILE 5 5
REDUKSJON OG UTSETTELSE AV INVESTERINGER Hva er riktig investeringstidspunkt? Kommer an på driveren Nyinvesteringer Nytilknytninger (forbruk og produksjon) er pålagt kan ikke utsettes Økt kapasitet i eksisterende områder kan skyves på Neddimensjonering ift forventet behov - beslutningsgrunnlag Reinvesteringer Sikkerhet utsettes ikke Driftssikkerhet optimaliseres mot KILE I første rekke nyinvesteringer og særlig kapasitetsøkninger som kan påvirkes (diskusjon om kostnaden for en investering kommer senere ) 6 6
SPESIFIKT ELFORBRUK ER PÅ VEI NED Nye bygg er vesentlig mer energieffektive enn eksisterende bygg Både energiforbruk og effektbehov reduseres To effekter Nye bygg bruker mye mindre energi Oppvarming og tappevann konverteres i økende grad til andre energibærere enn el, evt installasjon av varmepumper kwh/m2 pr år 250 200 150 100 50 0 Oppvarming El-spesifikt Kilde: Xrgia 2012 7 7
FREMTIDIG SAMMENSETNING AV ENERGIBEHOV Eksempel: Oslo kommune Om lag 30% økning i byggareal innen 2030 Energibehovet øker med bare 6% Energibruk er tilnærmet uendret pga økt bruk av varmepumper Lærdom Gamle fremskrivningsmodeller for energi- og effektbehov må justeres ift faktisk utvikling i byggforskrifter og energimiks Konsekvens Nytt fremskrivningsgrunnlag øker marginen til kapasitetsgrenser og reduserer behovet for kapasitetsøkninger i nettet Fremskrevet areal Oslo kommune Fremskrevet energibehov og bruk, Oslo kommune 8 8 Kilde: Xrgia 2012
GJENNOMFØRINGSMODELLER: ET TILBAKEBLIKK TIL 2010 Prosjekt: Investeringer og effektivitet Spørreundersøkelse med 42 svar fra nettselskaper Klare forskjeller ved prosjektgjennomføring Klynge A har stor vekt på bruk av egne ansatte i gjennomføringen av investeringsprosjekter Svært liten grad av konkurranseutsetting Klynge B konkurranseutsetter enkeltprosjekter eller bruker rammeavtale Stor grad av konkurranseutsetting Klynge C konkurranseutsetter alle investeringene sine som enkeltprosjekter Egne ansatte Kilde: Xrgia 2010 Enkeltprosj 5 4 3 2 1 0 Direkte A kjøp B C Rammeavtale 9 9
LØNNSOM INVESTERINGSSTRATEGI? Outsourcing lønner seg Gir entydig bedre avkastning på kapitalen å sette ut prosjekter enn å bruke egne ansatte Gjelder både rammeavtaler og utlysning av enkeltprosjekter Ikke størrelsesavhengig selskapsstørrelse i gruppe A og B er ganske lik (C er større enn øvrige) Tilgjengelig for alle? Tilgjengelighet av marked for outsourcing kan variere 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Effektivitetsscore Økonomisk alder Avkastning Kilde: Xrgia 2010 A B C 10 10
INVESTERINGSMODELL OG KVALITET Leveringskvalitet Økonomi Lover 1,2 1 Forutsigbarhet Kunder 0,8 Utbytte Annet 0,6 0,4 A B C Egne ansatte Direkte kjøp A B C Enkeltprosjekt Rammeavtale 0,2 0 Gjsnitt ILE/LE Avbrudd/abonnent Tap % av levert Markant forskjell i gjennomføringsmodell Klynge A bruker i hovedsak egne ansatte Klynge B og C bruker i hovedsak ulike former for konkurranseutsetting Forskjeller mellom klynge A og B kan ikke forklares ut fra beliggenhet eller størrelse Klynge C består av større selskaper i bystrøk Bedre kvalitet i selskaper som bruker konkurranseutsetting Mulige forklaringer Strengere krav til planlegging og utførelse Sterkere fokus på profesjonalisering også i andre deler av virksomheten (drift og vedlikehold) Kilde: Xrgia 2010 Kvalitetsparametrene er referert til faktiske tall for selskapene i snitt for perioden 2001-2007. Kilde: NVE 11 11
NY SPØRREUNDERSØKELSE 2012 Under arbeid foreløpige resultater! Sterk fokus på outsourcing som virkemiddel for effektivisering Spørreundersøkelse med 36 svart fra nettselskaper Underbygget med intervjuer med enkelte nettselskaper og entreprenører Bekrefter og forsterker konklusjonene fra 2010 Ingen sterk sammenheng mellom størrelse og effektivitet, men klar sammenheng mellom størrelse og kvalitet Meget klar sammenheng mellom grad av outsourcing og effektivitet og kvalitet 12 12
KLYNGER Spørsmål 3: I hvilken grad har ditt nettselskap allerede outsourcet tjenester inne for aktivitetene som er vist i tabellen under? Gjør alt selv Satt ut mest mulig 1 2 3 4 5 1. Nettforvaltning 2. Driftskontroll 3. Tilstandskontroll, feilretting og vedlikehold 4. Kundebehandling, måling og avregning 5. Tekniske henvendelser Gjennomsnitt av Q3_8 Gjennomsnitt av Q3_7 Gjennomsnitt av Q3_1 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Gjennomsnitt av Q3_2 Gjennomsnitt av Q3_3 A B 6. Planlegging og prosjektering Gjennomsnitt av Q3_6 Gjennomsnitt av Q3_4 7. Myndighetskontakt nybygg og rehab Gjennomsnitt av Q3_5 8. Bygging/investering 13 13
EFFEKTIVITET: ALLE SELSKAPER OG KLYNGENE Særdeles klar sammenheng mellom graden av outsourcing og effektivitet Gjelder uansett størrelse på selskapet Særlig klart for mellomstore selskaper, som både er den statistisk sett mest robuste gruppen, og har de mest homogene selskapene Målt effektivitet (2012) og størrelse 110 % 105 % 100 % 95 % 90 % 85 % 80 % Lite Middels Stort 110 % Totalt 105 % 100 % 95 % 90 % A B 85 % 80 % Lite Middels Stort 14 14
KVALITET OG OUTSOURCING Kvalitetskostnad: KILE/levert energi, dvs avbruddskostnad pr kwh Størrelse betyr en del Små selskaper har ca 30% høyere kvalitetskostnad enn store Større forskjell mellom klyngene Gjelder særlig for mellomstore selskaper Forskjell på klynge A og B på over 60% Selskaper som ikke outsourcer mye har vesentlig dårligere leveringskvalitet 15 15
OPPSUMMERING - EFFEKTIVISERING Optimalisere KILE God oversikt over nettet, underliggende kunder og potensielle KILE-kostnader Klar prioritering både ift preventivt vedlikehold og gjenoppretting iht KILE Utsette og redusere investeringer Revurdere planleggingsgrunnlaget for økt behov i nettet Gjelder særlig for kapasitetsøkning i eksisterende nett Effektiv gjennomføring Klar sammenheng mellom graden av outsourcing og effektivitet Outsourcing må ledsages av god bestillerkompetanse 16 16
KONTAKTINFO Kjetil Ingeberg, Kanak AS / Energidata AS Mobil: 93245623 Email: kjetil@kanak.no kjetil.ingeberg@energidata.no 17 17