Hvorfor historien er viktig

Like dokumenter
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Tiltaksrettet overvåking

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Hva kan være flaskehalsen og hva

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Effektkjøring og miljøvirkninger

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju

Norsk vann i en Europeisk ramme

Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Jo Halvard Halleraker

Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018

NORCE LFI, Bergen

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Hvilke tiltak fungerer hvor?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh,

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

VANNET I NATUREN DET HYDROLOGISKE KRETSLØPET. Hege Hisdal Hydrolog og klimarådgiver i NVE

Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Overvåking av vann og vassdrag

Naturverdier i den kompakte byen

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om

Internasjonale mål for biologisk mangfold

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand

HYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag. Wenche Larsen, Miljødataseksjonen

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

Håndbok forslag til innhold

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

2008/08/08 RAMBOLL MANAGEMENT

Et løft for vannmiljøet

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Landbrukspåvirkninger i vannområde Skien-Grenlandsfjordene

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Hydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Økt fokus på vassdragsrestaurering i Europa

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Restaurering av Haukåsvassdraget

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Transkript:

Hvorfor historien er viktig

Nåtidens restaurering kan forklares fra en kulturell naturoppfattelse

Og én ting førte til den neste...

Kanalisering og oppgraving

Tapet av levesteder: elvesletter og våtmark

Kvantifisering av tapet Nedbørsfelt Våtmarksareal (1787 1803) [km2] Våtmarksareal (1996 2007) [km2] % areal tilbake % areal tapt Skjern Å 346 75 22 78 Storå 155 25 17 83 Odense Å 37 4.6 12 88 Suså 23 19 80 20 Gerå 46 3.7 8 92

Hydromorfologi er den viktigste årsaken til at målet om god økologisk tilstand ikke oppfylles Odense Å Hydromorfologi Hydrologisk regime Miljøfarlige stoffer Organisk stoff og eutrofiering 74.7 % 0.5 % 2.2 % 22.6 %

Den nye vannløpslov - 1982 Før sikre avløp av vannet Etter sikre avløp av vannet sikre en mangfoldig flora og fauna restaurering ble en del av loven

30 års erfaringer Mer enn 2000 restaureringsprosjekter Fjerne vandringshindre og gjenetablere gytegrus er nummer 1 Re-meandrering den mest alminnelige morfologiske endringen, med mer enn 120 prosjekter med flere store (>20 km elvelengde) Utført av konsulenter, ingeniørfirmaer, kommuner, fylker og staten

Første re-meanderingsprosjekt var i 1989 - Gelså Restored reach 2008 Control reach 2008

Selvforbedring av hydromorfologi vil ta tid Percentage of observations (%) 70 60 50 40 30 20 10 0 Poor Bad Moderate Good High Habitat Quality Index Re-meandered 1997 Re-meandered 2008

Ikke noen biologiske effecter, men husprisene gikk opp!

Prosjektområdet

Modellert (MIKE-11) oversvømming av elvesletten for perioden 2001-2011

Effekter på bunndyr Før (2000) Etter (2003) Taksa 14,7 19,7 Tetthet 761 335 Shannon diversity H 0,43 0,62 EPT taksa 6,8 10,4 EPT tetthet 14,9 19,2

Elver har mange levesteder noe av dem bliver ikke restaurert - Skjernå Hovedløp * Levesteder som blir spesielt negativt påvirket av regulering Kant Bredsonen* Flomdammer*

Varde Å typisk lavlandsvassdrag 30000 m 3 med grus og stein ble lagt ut nok til å fylle 1000 containere som denne!

Norsk HYMO tilstand i Danmark!

De fysiske lover er satt ut av spill! Pedersen, Kristensen & Friberg 2014

Kopling mellom substrat og bunndyr mangfold finnes ikke i restaurerte elver

Erfaringer BEDRE: Restaurering har i de fleste tilfeller med dokumentasjon hatt en positiv effekt i forhold til kanaliserte elver IKKE NATURLIG: For mye bruk av især gytegrus og for mye fokus på form (meandrering) og ikke prosesser NEDBØRSFELTET BLIR GLEMT: Små effekter skyldes andre påvirkninger eller manglende koloniseringsmuligheter

Hva har vi lært? I dag Forstå de sosiale og økonomiske drivere, og samfunns konteksten Holistisk planlegging for å øke størrelsen på prosjektene Forstå nedbørsfeltets betydning og lag en hydromorfologisk vurdering av potensialet Statistisk robust design (BACI) og bruk av følsomme biologiske metoder TYDELIG OG REALISTISK MÅLSETTING BRUK PLANERINGS- VERKTØY SOM THE RESTORATION CYCLE RESTAURERING AV NATURLIGE PROSESSER OG IKKE KUN FORM LÆRING GJENNOM Å MÅLE PÅ EFFEKTENE Restaurering som en integrert del av lovgivningen. Delingsplattform for utveksling av kunnskap mellom aktører Sertifisering og standardisering av metoder for Norge (og Europa) Prosess basert på hydromorfologisk metode. Modellverktøy: hydrologi, morfologi og spredningspotensiale Involvering av borgerne i oppfølging og utvikling av målrettede metoder (f.eks. genetiske) for å øke mulighetene for å detektere en effekt Fremtida Friberg et al. 2016 Advances in Ecological Research

Takk for meg! Nikolai.Friberg@niva.no www.reformrivers.eu Advances in Ecological Research WIRE s WATER 27