2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger
Rapporter Reports I denne seren publseres statstske analyser, metode- og modellbeskrvelser fra de enkelte forsknngs- og statstkkområder. Også resultater av ulke enkeltundersøkelser publseres er, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Ts seres contans statstcal analyses and metod and model descrptons from te varous researc and statstcs areas. Results of varous sngle surveys are also publsed ere, usually wt supplementary comments and analyses. Statstsk sentralbyrå, mars 2005 Ved bruk av materale fra denne publkasonen, vennlgst oppg Statstsk sentralbyrå som klde. ISBN 82-537-6752-8 Trykt verson ISBN 82-537-6753-6 Elektronsk verson ISSN 0806-2056 Emnegruppe 01.03.10 Energ Desgn: Enzo Fnger Desgn Trykk: Statstsk sentralbyrå/202 Standardtegn tabeller Symbols n tables Symbol Tall kan kke forekomme Category not applcable. Oppgave mangler Data not avalable.. Oppgave mangler foreløpg Data not yet avalable... Tall kan kke offentlggøres Not for publcaton : Null Nl - Mndre enn 0,5 av den brukte eneten Mndre enn 0,05 av den brukte eneten Less tan 0.5 of unt employed 0 Less tan 0.05 of unt employed 0,0 Foreløpg tall Provsonal or prelmnary fgure * Brudd den loddrette seren Break n te omogenety of a vertcal seres Brudd den vannrette seren Break n te omogenety of a orzontal seres Desmalsklletegn Decmal punctuaton mark,(.)
Sammendrag Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Rapporter 2005/8 Statstsk sentralbyrå 2005 I samfunnsdebatten kommer det ofte forslag om økte energavgfter for å nå overordnede energ- og mløpoltske målsetnnger. For å vurdere effekten av ulke økonomske vrkemdler er det vktg å a god kunnskap om sammenengen mellom energprser og energetterspørsel. Målet med analysen som rapporteres er er å beskrve eterogenteten usoldnngenes energforbruk, og da speselt eterogenteten substtusonsmulgetene mellom ulke energgoder avengg av usoldnngers mulgeter tl å konsumere ulke energgoder. V ser på en korttdsmodell vor beoldnngen av oppvarmngsutstyr er gtt. Innenfor en økonometrsk modell estmerer v vordan etterspørselen etter et energgode endres med prser, nntekt og bolg- og usoldnngskarakterstka gtt at usoldnngen velger å etterspørre godet. Blant usoldnnger med mulget for å konsumere et gode estmerer v vorfor noen usoldnnger velger å etterspørre dette, mens andre velger null utgft tl godet. I analysen benytter v en metode som tar ensyn tl at mange usoldnnger kke ar utgfter tl ved, fyrngsole og parafn, enten ford de kke ar oppvarmngsutstyr, eller ford de velger kke å utnytte alt utstyret de ar. Blant usoldnngene utvalget ar vel 80 prosent mulget tl å bruke ved, knapt 5 prosent ar mulget tl å bruke fyrngsole og knapt 25 prosent ar mulget tl å bruke parafn oppvarmngen. Modellen v estmerer tar også ensyn tl eterogentet usoldnngene når det gelder ulke karakterstka ved bolg og usoldnng med nnflytelse på energetterspørselen (bolgtype, antall usoldnngsmedlemmer, kapasteten på ulkt oppvarmngsutstyr, etc.). V fnner at etterspørselen etter energgoder på kort skt (for gtt utstyrsbeoldnng) er relatvt følsom for endrnger egenprsen. Det ar stor grad sammeneng med mulgetene for substtuson mot andre energgoder for en relatvt stor andel av usoldnngene. V fnner også at alle energgoder er normale nødvendgetsgoder. Resultatene vser at der usoldnngene gennomsntt ar gode substtusonsmulgeter, får v postve kryssprseffekter. V fnner også asymmetr kryssprselaststetene, speselt mellom elektrstet og ved som følge av at det kke ekssterer substtusonsmulgeter elektrstetsforbruket tl elektrske usoldnngsapparater og belysnng. V ar også studert de usoldnngene som velger kke å benytte seg av tlgengelg oppvarmngsutstyr. V fnner at for de fleste energtypene er relatve energprser vktge forklarngsfaktorer for om usoldnngen velger kke å bruke utstyret. Ellers fnner v at usoldnnger som velger å bruke oppvarmngsutstyr for ved eller oler, gennomsntt ar lavere kapastet på det elektrske oppvarmngsutstyret enn usoldnnger som velger å kke bruke utstyret Prosektstøtte: Norges Forsknngsråd gennom SAMSTEMT-programmet. 3
Rapporter 2005/8 Energetterspørsel usoldnngene Innold 1. Innlednng... 6 2. Data... 8 2.1. Summarsk statstkk...9 3. Modell for usoldnngenes etterspørsel etter energ... 11 3.1. Husoldnngens beslutnngsproblem...11 4. Beregnng og tolknng av elaststeter... 14 4.1. Beregnng av elaststeter...14 4.2. Substtuson og kryssprselaststeter...14 5. Estmerngsresultater... 16 5.1. Elektrstetsutgfter...16 5.2. Oleutgfter tl kamn...18 5.3. Oleutgfter tl sentralfyr...20 5.4. Vedutgfter...20 6. Prs- og nntektselaststeter... 23 6.1. Cournot-elaststeter...23 6.2. Slutsky-elaststeter...24 7. Hvem velger ørneløsnng?... 26 7.1. Summarsk statstkk...26 7.2. Estmerngsresultater...27 8. Konklusoner... 29 Referanser... 31 Vedlegg A. Summarsk statstkk...32 B. Stokastsk spesfkason og lkelood-funksonen...34 Tdlgere utgtt på emneområdet... 37 De sst utgtte publkasonene seren Rapporter... 38 5
Energetterspørsel usoldnngene Rapporter 2005/8 1. Innlednng I samfunnsdebatten kommer det ofte forslag om økte energavgfter for å nå overordnede energ- og mløpoltske målsetnnger. For å vurdere effekten av ulke økonomske vrkemdler er det vktg å a god kunnskap om sammenengen mellom energprser og energetterspørsel. I denne rapporten fokuserer v på vordan usoldnngenes etterspørsel etter energgoder avenger av endrnger prser og nntekt, f.eks. som følge av ulke poltske tltak som tar skte på å forandre usoldnngenes stasonære energforbruk. Ulke usoldnngsgrupper ar tl dels svært ulk adferd energmarkedene. Forskellene kan skyldes ulketer beov (som antall usoldnngsmedlemmer, bolgareal, bolgtype, etc.) og karakterstka som defnerer usoldnngens mulgeter for å bruke ulke energklder (som type oppvarmngsutstyr og kapasteten på dette). En usoldnng kan f.eks. a null utgfter tl et energgode enten ford den kke ar utstyr som gør det mulg å benytte dette godet, eller ford usoldnngen velger kke å bruke det utstyret den ar tlgengelg. Det kan være ulke årsaker tl at en usoldnng velger kke å benytte alt tlgengelg oppvarmngsutstyr. For eksempel er det mest gunstg å benytte utstyret med relatvt lavest prs, utstyret kan være gammelt eller lte effektvt eller energvaren kan være tungvnn å anskaffe. Det er stor varason beoldnngen av oppvarmngsutstyr og elektrske usoldnngsapparater, og dette gr stor varason usoldnngenes reaksoner på endrnger energprsene. Husoldnnger som kun ar mulget tl å bruke elektrstet tl oppvarmng av bolgen må enten redusere elektrstetsforbruket eller få økte strømutgfter peroder vor elektrstetsprsen øker. Andre usoldnnger vl kunne bruke ved, fyrngsole eller parafn tl oppvarmng slke peroder. Vdere vl mulgeten for å erstatte forbruk av én energvare med en annen avenge av kapasteten på det tlgengelge oppvarmngsutstyret. Dersom usoldnngen kke ar teknsk overkapastet oppvarmngen av bolgen, vl den kke a reelle substtusonsmulgeter mellom ulke energgoder på kalde vnterdager selv om usoldnngen ar mulgeter tl å benytte flere energgoder. Dette gør at substtusonsmulgetene mellom ulke energbærere også varerer mellom usoldnnger med samme type oppvarmngsutstyr, avengg av kapasteten på utstyret. Denne eterogenteten ar gort at det våre tdlgere analyser ar vært vanskelg å få gode anslag på vordan usoldnngene reagerer på endrnger energprser og nntekt (se Halvorsen mfl. 2005). Dette gelder speselt kryssprseffektene (effekten på forbruket av en energtype av prsendrng på en annen energtype), ford gode anslag på kryssprselaststetene avenger av en god beskrvelse av eterogenteten substtusonsmulgetene for ulke grupper av usoldnnger. Målet med analysen som rapporteres er er å ta ensyn tl eterogenteten usoldnngenes energforbruk, og da speselt få frem eterogenteten substtusonsmulgetene mellom ulke energgoder. I de økonometrske estmerngene av etterspørselen etter ulke energgoder skller v mellom usoldnnger som kke ar mulget for å bruke ulke energgoder på grunn av manglende utstyr, og usoldnnger med mulget for å konsumere slke energgoder. V ser på en korttdsmodell vor beoldnngen av oppvarmngsutstyr er gtt fra storen. V beregner kryssprselaststetene for anskaffelsen av et gode (f.eks. elektrstet) som følge av en endrng prsen på et annet gode (f.eks. ved) kun for usoldnnger som både ar utgfter tl elektrstet og samtdg mulget for å konsumere ved. V modellerer også vordan etterspørselen avenger av usoldnngens beov, avengg av f.eks. antall barn, bolgareal og temperaturforold. V vl kunne observere varason elaststetene både ford de estmerte koeffsentene varerer mellom ulke usoldnngsgrupper og ford gennomsnttsnvåene på varablene som nngår varerer mellom gruppene. Blant usoldnnger med mulget for å konsumere et gode estmerer v vorfor noen usoldnnger velger å bruke det utstyret de ar tlgengelg, mens andre usoldnnger velger å kke benytte alt tlgengelg utstyr. Analysene baserer seg på utvalg av usoldnnger fra forbruksundersøkelsene 1993-1995. Det er ulke typer uskkeret knyttet tl resultatene. Uskkereten er knyttet tl forutsetnngene den økonomske og økonometrske modellen og tl det at v analyserer utvalg av us- 6
Rapporter 2005/8 Energetterspørsel usoldnngene oldnnger og kke populasonen som elet (alle usoldnnger Norge). Kapttel 2 gr en beskrvelse av data. I kapttel 3 redegør v for den teoretske modellen v ar benyttet. I kapttel 4 vser v vordan elaststetene beregnes og tolkes forold tl den teoretske modellen. Kapttel 5 nneolder estmerngsresultatene for utgft tl elektrstet, ole tl kamn, ole tl sentralfyr og ved. Kapttel 6 nneolder resultater for prs- og nntektselaststeter for utvalget av usoldnnger som ar oppvarmngsmulget eller utgft, mens kapttel 7 beskrver usoldnnger som velger nullutgfter. Kapttel 8 gr oppsummerng og konklusoner. 7
Energetterspørsel usoldnngene Rapporter 2005/8 2. Data Analysene denne rapporten er basert på et datamaterale fra Statstsk sentralbyrås forbruksundersøkelser med tlleggsspørsmål om energbruk og oppvarmngsutstyr (se Statstsk sentralbyrå, 1996 for mer nformason om forbruksundersøkelsene). Tl sammen nngår 3 492 usoldnnger for årene 1993, 1994 og 1995 analysen. Forbruksundersøkelsen nneolder nformason om de enkelte usoldnngenes årlge utgfter tl elektrstet, parafn, fyrngsole og ved. Dsse utgftstallene omfatter både anskaffelse tl bolg og frtdsbolg. I tllegg tl nformason om vedutgfter og kvantum køpt ved, nneolder forbruksundersøkelsen nformason om mengden ved som er ugget selv eller som usoldnngen ar fått gave ("grats" ved). Sden ved, parafn og fyrngsole kan lagres, må resultatene fra analysen tolkes som effekter på anskaffet mengde og kke forbrukt mengde. Forbruksundersøkelsen med tlleggsspørsmål nneolder også nformason om va slags oppvarmngsutstyr og elektrske apparater usoldnngen ar, karakterstka ved usoldnngen og bolgen (blant annet størrelsen på bolgen, ustypen og antall usoldnngsmedlemmer) og vor stor del av bolgen som kan varmes opp på kalde dager med ulke typer oppvarmngsutstyr, dvs. kapasteten på oppvarmngsutstyret. Blant usoldnngene med oleanskaffelser ar noen oppgtt anskaffelse av fyrngsole, men kke tlgang tl sentralfyr basert på ole. Blant dsse usoldnngene er det en del som oppgr at de ar kamner (enkeltstående ovner) basert på ole. Sden parafn ofte omtales som ole daglgtale, ar v valgt å tolke utgften tl fyrngsole for usoldnnger uten tlgang tl sentralfyr, men med olebasert kamn, som oleutgfter tl kamn. I analysene ar v valgt å sklle mellom køp av ole tl kamn og ole tl sentralfyr. Årsaken er ulketer adferden knyttet tl type oppvarmngsutstyr, sden et sentralfyranlegg varmer opp ele bolgen, mens kamner varmer opp en mer avgrenset del av bolgen. De usoldnngene som kke ar oppgtt noe utstyr, verken tlgang tl sentralfyr eller olekamn, kommer med estmerngen av ole tl sentralfyr. Informason om nntekten tl de ulke usoldnngsmedlemmene er koblet på fra Lgnngsregsteret og summert opp tl usoldnngens samlede nntekt. I denne analysen ar v brukt usoldnngens bruttonntekt entet fra selvangvelsen, eretter referert tl som usoldnngens nntekt. 1 Elektrstetsprs er koblet mot usoldnngene utvalget etter vlket elektrstetsverk de ar oppgtt som kraftleverandør. Prsnformasonen er nnentet fra Norges vassdrags- og energdrektorat. V ar benyttet standard varabel usoldnngstarff (tdlgere H4). Vedprser, parafnprser (prs på ole tl kamn) og fyrngsoleprser er beregnet som utgft dvdert med fyssk mengde for usoldnnger som ar rapportert begge deler forbruksundersøkelsen. For andre usoldnnger benyttes gennomsntt av dsse prsene fylket de tlører. V forutsetter at usoldnnger som ar fått ved eller ugget den selv står overfor en alternatvkostnad på ved som er lk markedsprs. V ar benyttet gennomsnttlg prs på køpt ved for usoldnnger på fylkesnvå. 2 Prsene for fyrngsole, parafn og ved er regnet om tl 1995-prs per kw nyttggort energ. V ar forutsatt at vrknngsgraden er 70, 75 og 65 prosent for enoldsvs fyrngsole, parafn og ved. Alle verder for nntekter og utgfter er regnet om tl realstørrelser (1995-kroner). Temperatur for alle kommuner som er med forbruksundersøkelsen er nnentet fra Meteorologsk nsttutt. Temperaturen er gtt som årlge graddagstall og kobles etter bostedskommune. Graddagene er defnert som summen av dfferansen mellom 17 o C og gennomsnttstemperaturen over døgnet for alle dager kaldere enn 17 o C. Det nnebærer at o øyere graddagstall, o kaldere er klmaet. Den detalerte nformasonen om ver enkelt usoldnng utvalget gr mulget tl å estmere ndvduell adferd usoldnngenes energforbruk som følger av forskeller oppvarmngsutstyr og andre karakterstka ved usoldnng og bolg. 1 V ar kke nformason om usoldnngenes kaptalnntekter og formue. 2 V forutsetter da at usoldnngene ar lk adferd når det gelder forbruk av ved de ar fått og selvugget ved som for forbruk av køpt ved. 8
Rapporter 2005/8 Energetterspørsel usoldnngene Tabell 1. Gennomsnttsverder for usoldnnger med elektrstetsutgfter Alle Mulget for Mulget for Mulget for ved ole tl kamn ole tl sentralfyr Antall observasoner 3 401 830 147 2 745 Andel med mulget, prosent 100 24 4 81 Andel med utgft blant de med mulget, prosent 100 54 77 69 Utgfter, 1995-kr: Elektrstet 10 132 10 386 8 710 10 762 Ole tl kamn 373 1527 180 368 Ole tl sentralfyr 257 70 5 949 246 Ved 1 243 852 931 1 541 Utstyr, antall: Elektrske ovner 5,1 5,9 1,9 5,3 Rom med varmekabler 1,5 1,2 1,2 1,7 Ovner for parafn/ole 0,1 0,5 0,1 0,1 Vedovner 1,1 0,8 1,0 1,3 Komb-ovner for parafn og ved 0,1 0,6 0,0 0,2 Hovedoppvarmng, % 63,1 31,4 55,1 29,6 Tlleggsoppvarmng, % 50,3 35,2 11,6 51,4 Bolgareal (m 2 ) 129 130 157 137 Antall usoldnngsmedlemmer 3,2 3,1 3,2 3,3 2.1. Summarsk statstkk Tabellene 1-4 vser gennomsnttsverder for utvalgte varable for usoldnnger som ar utgfter tl enoldsvs elektrstet, ole tl kamn, ole tl sentralfyr og ved. 3 Tabell 1 vser gennomsnttlge energutgfter, utstyrsbeoldnng, mm. for ulke grupper av usoldnnger, avengg av om de ar utstyr som mulggør bruk av parafn/ole tl kamn, ole tl sentralfyr eller ved tl ovn/sentralfyr. Bare usoldnnger som er regstrert med utgft tl elektrstet er nkludert tabellen. 4 Sden noen usoldnnger ar flere mulgeter, vl andelen usoldnnger med ulke oppvarmngsmulgeter summere seg tl over 100. Tabell 1 vser at ved er det mest vanlge alternatvet tl elektrstet oppvarmngen (81 prosent ar mulget for vedfyrng), mens ole tl sentralfyr er det mnst vanlge (4 prosent ar denne mulgeten). Blant de som ar mulget for å benytte enoldsvs ole tl kamn, ole tl sentralfyr og ved er det flest som kke ar utgfter tl parafn, mens andelen usoldnnger med utgfter er øyest blant usoldnnger som ar sentralfyr basert på fyrngsole. Vdere ser v at alle gruppene er utgften tl elektrstet øyest og mye øyere enn den nest største energutgften. Ett unntak er usoldnnger som bruker ole tl sentralfyr, vor oleutgftene tl sentralfyr er relatvt øye. Årsaken er at dsse usoldnngene stor grad bruker ole tl oppvarmng og kke elektrstet. 55 prosent av usold- 3 Summarsk statstkk for usoldnngene utvalget sett under ett (og kke etter grupper) er gtt Vedlegg A. 4 Noen usoldnnger er regstrert med null utgft tl elektrstet forbruksundersøkelsen. Det er ulke grunner tl dette, bl.a. at elektrstetsutgftene er nkludert usleen, elektrstetsutgfter tl nærngsvrksomet kke kan sklles fra usoldnngsforbruket, eller at strømregnngen betales av arbedsgver. nngene denne gruppen oppga ole tl sentralfyr som ovedoppvarmng, mens kun 12 prosent oppga at de brukte ole tl sentralfyr som tlleggsoppvarmng (en del av dsse kan a sentralfyr som kan bruke elektrstet og/eller ved tllegg tl fyrngsole). I denne gruppen er det også færre elektrske ovner, og tl en vss grad også rom med varmekabler, sammenlgnet med gennomsnttet for alle usoldnngene og usoldnnger med mulget for å benytte ved, slk at de ar en lavere kapastet på utstyr basert på elektrstet. V vl dermed forvente at usoldnngene med mulget for å benytte fyrngsole tl sentralfyr ar mndre mulget for substtuson mot elektrstet sammenlgnet med usoldnnger som ar mulget for å benytte ved og parafn/ole tl kamn. Husoldnngsgruppen med tlgang tl sentralfyr basert på ole ar også klart større bolgareal gennomsntt. Tabell 2 vser gennomsnttsverder for usoldnnger som ar utgfter tl ole for kamn, fordelt på ulke usoldnngsgrupper etter mulget for bruk av ole tl sentralfyr og mulget for å bruke ved. Tabellen vser at blant de 449 usoldnngene med oleutgfter tl kamn adde de fleste også mulget for å bruke ved tl oppvarmng. Hele 83 prosent av usoldnngene denne gruppen kan fyre med ved mens bare 2 prosent av dsse usoldnngene ar mulget for å bruke sentralfyr med ole. Av tabellen fremgår også at gennomsnttlg antall rom med varmekabler er øyere og antall elektrske ovner lavere for usoldnngene med olebasert sentralfyr tllegg tl parafnkamn enn for de andre gruppene. Bolgarealet og elektrstetsutgftene er øyere gennomsntt for denne gruppen sammenlgnet med enoldsvs usoldnnger med vedmulgeter og alle usoldnngene med oleutgft tl kamn. 9
Energetterspørsel usoldnngene Rapporter 2005/8 Tabell 2. Gennomsnttsverder for usoldnnger med utgfter tl ole for kamn Alle Mulget for ole tl sentralfyr Mulget for ved Antall observasoner 449 9 371 Andel prosent 100 2 83 Utgfter, 1995-kr: Elektrstet 9 811 10 545 9 951 Ole tl kamn 2 831 2 937 2 734 Ole tl sentralfyr 33 1 669 40 Ved 693 599 839 Utstyr, antall: Elektrske ovner 5,6 2,9 5,6 Rom med varmekabler 1,2 2,6 1,3 Ovner for parafn/ole 0,6 0,4 0,5 Vedovner 0,9 0,9 1,0 Komb-ovner for parafn og ved 0,5 0,0 0,6 Bolgareal (m 2 ) 132 175 136 Antall usoldnngsmedlemmer 3,1 2,9 3,1 Tabell 3. Gennomsnttsverder for usoldnnger med utgfter tl ole for sentralfyr Alle Mulget for ole tl kamn Mulget for ved Antall observasoner 118 7 87 Andel prosent 100 6 74 Utgfter, 1995-kr: Elektrstet 7 865 10 030 8 893 Ole tl kamn 10 162 13 Ole tl sentralfyr 7 591 8 331 7 760 Ved 827 1 401 1 122 Utstyr, antall: Elektrske ovner 1,6 2,7 1,9 Rom med varmekabler 1,0 1,1 1,3 Ovner for parafn/ole 0,0 0,4 0,0 Vedovner 1,0 0,7 1,3 Komb-ovner for parafn og ved 0,0 0,7 0,1 Bolgareal (m 2 ) 157 158 169 Antall usoldnngsmedlemmer 3,1 3,3 3,1 Tabell 4. Gennomsnttsverder for usoldnnger med utgfter tl ved Mulget for Mulget for ole tl sentralfyr Alle ole tl kamn Antall observasoner 1927 417 63 Andel prosent: 100 22 3 Utgfter, 1995-kr: Elektrstet 10 574 10 289 9 239 Ole tl kamn 264 1 222 62 Ole tl sentralfyr 189 99 5 768 Ved 2 241 1 711 2 290 Utstyr, antall: Elektrske ovner 5,2 5,8 2,0 Rom med varmekabler 1,7 1,2 1,4 Ovner for parafn/ole 0,1 0,4 0,1 Vedovner 1,4 1,0 1,4 Komb-ovner for parafn og ved 0,1 0,7 0,1 Bolgareal 139 133 172 Antall usoldnngsmedlemmer 3,4 3,2 3,5 Tabell 4 vser gennomsnttsverder for usoldnnger med utgfter tl ved fordelt etter mulgeter for å bruke ulke energgoder oppvarmngen. Blant dsse usoldnngene er det 22 prosent som ar mulget for å bruke ole tl kamn og 3 prosent som ar mulget tl å bruke ole tl sentralfyr. Det nnebærer at ele 75 prosent av denne gruppen ar ved som eneste alternatv tl elektrstet oppvarmngen. V ser av tabellen at gruppen med sentralfyr basert på ole ar øyere totale energkostnader gennomsntt enn øvrge usoldnnger. V ser også at usoldnnger denne gruppen ar et betydelg større bolgareal (noe som også sees av tabell 3). Igen ser v at usoldnngene som ar mulget for å benytte fyrngsole ar betydelg lavere kapastet på det elektrske oppvarmngsutstyret sammenlgnet med andre usoldnnger. Utgftene tl ved er lavest gennomsntt for usoldnnger som ar mulget tl å benytte ole tl kamn. Tabell 3 vser gennomsnttsverder for de 118 usoldnngene som adde oleutgfter tl sentralfyr. 74 prosent av dsse usoldnngene ar tllegg mulgeter for vedfyrng, enten de ar vedovn/pes eller kan fyre sentralfyren med ved tllegg tl fyrngsole. Bare 6 prosent (7 usoldnnger) ar mulget for å bruke ole tl kamn tllegg (se også dskuson av tabell 2). Husoldnnger med mulget for alternatv oppvarmng (ved eller ole tl kamn) ar gennomgående øyere energutgfter enn usoldnnger som kun baserer seg på olefyrt sentralfyr. Her er det nteressant å merke seg at gruppen med mulget for ole tl kamn ar øyest utgfter tl alle energgoder, og dermed øyest totale energutgfter, selv om de kke er gruppen med øyest bolgareal. 10
Rapporter 2005/8 Energetterspørsel usoldnngene 3. Modell for usoldnngenes etterspørsel etter energ Norske usoldnnger bruker prmært fre typer energ tl oppvarmng: Elektrstet, ved, fyrngsole og parafn. V observerer at det er mange usoldnnger som ar null utgfter tl et energgode, speselt med ensyn tl parafn, fyrngsole og ved. Det er to grunner tl at en usoldnng ar null utgfter tl et energgode; den ar kke utstyr som gør det mulg å bruke dette godet, eller den velger kke å benytte alle de oppvarmngsmulgetene den ar (dvs. den velger en ørneløsnng). Årsaken tl ørneløsnng kan for eksempel være at energprsene gør det mer gunstg å bruke andre energklder, at utstyret er gammelt eller lte effektvt, eller at energvaren er tungvnn å anskaffe. Hvor stor kapastet den enkelte usoldnng ar på ulke typer oppvarmngsutstyr varerer. Noen usoldnnger kan bare bruke elektrstet tl oppvarmng, mens andre kan varme opp ele eller store deler av bolgen med flere typer oppvarmngsutstyr. Typen oppvarmngsutstyr, og kapasteten på dette utstyret, vl være bestemmende for en usoldnngs mulgeter tl å bruke, og substtuere mellom, ulke typer energgoder. Jo større kapastet og o flere typer oppvarmngsutstyr usoldnngen ar, o større mulgeter ar den tl å tlpasse seg endrnger relatve energprser. Husoldnngenes bruk av energ er også nært knyttet tl andre fysske karakterstka ved bolgene enn oppvarmngsutstyret (for eksempel areal) og karakterstka ved usoldnngene, som antall usoldnngsmedlemmer og alderssammensetnng. Fgur 1. Hvordan usoldnngenes utgfter tl et energgode avenger av deres mulgeter for å konsumere dette energgodet Har kke mulget Har kke utgft Bruker kke mulget (ørneløsnng) Har mulget Bruker mulget Når usoldnngenes etterspørsel etter energgoder skal estmeres, er det derfor vktg å modellere eterogenteten mellom usoldnngene, både med ensyn tl ulke konsummulgeter på grunn av ulk beoldnng av oppvarmngsutstyr og med ensyn tl andre karakterstka ved bolgen og usoldnngen. V bruker en dskret-kontnuerlg valgmodell estmerngene for å sklle mellom usoldnnger som ar postve utgfter og usoldnnger som ar null utgfter tl ett eller flere energgoder, enten ford de kke ar mulgeter for å konsumere eller ford de velger en ørneløsnng. Denne modellen reflekterer strukturen fgur 1 og er nærmere beskrevet vedlegg B (se avsnttet om double urdle modellen). Gtt mulgeten tl å konsumere ulke energgoder, modellerer v usoldnngenes beslutnngsproblem vor v tar ensyn tl at usoldnngen kan velge kke å konsumere ett eller flere av godene den ar mulgeter for å konsumere. For usoldnnger som velger å konsumere et gode, modelleres utgftsfunksonene tl ulke goder avengg av usoldnngens konsummulgeter og andre bolg- og usoldnngskarakterstka. Analysen som presenteres denne rapporten, begrenses tl usoldnngenes kortsktge beslutnnger om energetterspørsel. Det nnebærer at v forutsetter at usoldnngenes beoldnng av oppvarmngsutstyr er gtt. V ser kke på vordan endrnger relatve energprser vl påvrke usoldnngenes valg av oppvarmngsutstyr, og v kan derfor kke s noe om langsktge effekter på usoldnngenes energetterspørsel av en endrng relatve energprser. 3.1. Husoldnngens beslutnngsproblem Den enkelte usoldnng antas å maksmere nytten ( U ) av stt konsum med ensyn tl alle goder ( q ) usoldnngen ar mulgeter tl å konsumere, nkludert energgoder ( = 1,..,4), gtt usoldnngens realnntekt ( x ) og prser på alle goder ( p ). 5 Nyttefunk- sonen antas å være kontnuerlg dfferenserbar, kvaskonkav og stgende konsumet av alle goder. Sden Har kke utgft Nvået på utgften 5 For å nkludere sparng kan ett av godene tolkes som "konsum morgen". 11
Energetterspørsel usoldnngene Rapporter 2005/8 kke alle usoldnnger ar mulget tl å konsumere alle goder, dette gelder speselt energgoder, antar v at usoldnngen på kort skt kun optmerer over de godene den ar mulget tl å konsumere (J ). V forutsetter vdere at usoldnngens totale utgfter tl alle goder skal være mndre enn eller lk nntekten: J p q x og at usoldnngen kke kan a negatvt konsum av et gode: q 0 =1, 2,..., J. Dette gr følgende optmerngsproblem for usoldnngen: (1) J 1 2 J max U (q,q,...,q ; θ ) : p q x, q 0. q vor θ angr karakterstka ved usoldnngen og bolgen som er av betydnng for konsumet. Sden nytten antas å øke med konsumet av alle goder, vl en usoldnng alltd ønske å bruke ele nntekten og mnst ett gode vl bl konsumert. I denne analysen fokuserer v på utgfter tl energgoder. Derfor velger v å slå sammen utgftene tl alle andre goder enn energ ( = 5). V fokuserer på de fre vktgste energgodene: Elektrstet ( = 1), fyrngsoler tl kamner ( = 2), fyrngsole tl sentralfyr ( = 3) og ved ( = 4). Gode 5 nneolder alt annet konsum. Uten tap av generaltet kan v bruke gode 5 som et referansegode. V modellerer valg av ørneløsnnger eksplstt ved elp av et Kun-Tucker (K-T) beslutnngsproblem. Nødvendg og tlstrekkelg betngelse for nyttemaksmerng (K-T betngelsen) er gtt ved: (2) p5u p U x x J p q U vor U = 5 x (q 1 2 0 q,q,...,q q J ; θ ). Dette optmerngsproblemet gr usoldnng s etterspørsel etter alle goder usoldnngen ar mulgeter tl å konsumere ( = 1,, J ) som en funkson av usoldnngens nntekt og alle prser gtt karakterstka ved usoldnngen og bolgen ( θ ): 1 5 ; (3) q = q ( x, p,...p θ ) 0 Valg av ørneløsnng Fra K-T betngelsen ar v at usoldnngen vl velge kke å konsumere gode ( q = 0 ) selv om den ar mulgeten tl å konsumere godet dersom den margnale substtusonsbrøken er mndre enn det relatve prsforoldet mellom gode og referansegodet U p ( < ), dvs. dersom nytteøknngen av å få mer av U5 p 5 gode relatvt tl nytteøknngen av å få mer av referansegodet er mndre enn prsforoldet. Dersom usoldnngen velger en ndre løsnng ( q > 0 ), vl den tlpas- se seg der den margnale substtusonsbrøken er lk det U p relatve prsforoldet (dvs. der = ). Det betyr at U5 p 5 usoldnngen bare vl velge en ndre løsnng og konsumere gode dersom grensenytten av å konsumere den første eneten av godet relatvt tl grensenytten av annet konsum, overstger kostnadene ved å konsumere denne eneten relatvt tl kostnadene ved annet konsum. Dersom den relatve grensenytten er lavere enn den relatve kostnaden, vl usoldnngen velge en ørneløsnng. I vår analyse ar v valgt å bruke samme stokastske spesfkason av K-T problemet som Wales and Woodland (1983). Se vedlegg B og Halvorsen og Nesbakken (2004) for mer nformason om modellen og den økonometrske spesfkasonen av sannsynlgeten for å observere en ørneløsnng. Modellerng av energutgfter V forutsetter at usoldnngenes fordelng av utgfter på ulke goder, gtt at usoldnngen velger å konsumere, kan beskrves ved elp av et Almost Ideal Demand System (AIDS). 6 I AIDS-modellen er usoldnngens budsettandel for gode (w ) gtt ved: J (4) w = α γ log( p ) + β log( x ), + x~ vor x = er realverden og x~ er den nomnelle P verden av nntekten for usoldnng, som en ndkator for total forbruksutgft, P = α + α k ln pk + 1 0 γ k ln pk ln p er en prsndeks og p k= 1 2 k er prsen på energgode. V antar at prsndeksen er lk for alle usoldnnger, og gtt ved konsumprsndeksen. V summerer over alle k =1,.., J og =1,.., J, vor J er en vektor av alle goder usoldnngen ar mulget tl å konsumere. For at utgftsandelslgnngene skal oppfylle forutsetnngen om ntegrabltet tlfellet vor usoldnngene kan a null konsum av enkelte goder må følgende betngelser være oppfylt: 6 Se f.eks. Deaton and Muellbauer (1980) for mer nformason om AIDS-modellen. 12
Rapporter 2005/8 Energetterspørsel usoldnngene I () α = 1, γ = 0 og β = 0, J I () γ = 0 og () γ = γ. I Lgnngene () skrer at oppsummerngsbetngelsen er oppfylt, dvs. utgftsandelslgnngene summerer seg tl I én ( w = 1 ) over de energgodene usoldnngen ar mulgeter for å konsumere. Lgnng () skrer at etterspørselsfunksonene er omogene av grad 0 prser og nntekt, og () skrer at Slutsky-matrsen er negatvt semdefntt. Ved å multplsere begge sder (4) med x, får v lgnngen på utgftsform. V antar at usoldnngens utgft tl gode (y ) består av et determnstsk ledd ( µ ), som vl være felles for usoldnnger med samme karakterstka, og et stokastsk restledd ( ε ) som fanger opp uforklart varason estmerngene. Dette gr følgende stokastske spesfkason av utgftsfunksonen for energgode = 1, 2, 3, 4: (5) y α J + γ = µ + ε = log ( p ) OE + β log( x ) x + ε. For å skre at kun prser på goder usoldnngen ar mulget tl å konsumere nngår utgftslgnngen tl den enkelte usoldnng, multplseres alle prser med en dummyvarabel OE som ndkerer om usoldnngen ar mulget for å konsumere gode eller kke. Sden dummyen er null dersom usoldnngen kke ar mulget tl å konsumere godet, faller alle prser på goder usoldnngen kke ar mulget tl å konsumere ut av utgftsfunksonen tl den enkelte usoldnng. V forutsetter at restleddet er dentsk, uavengg og normalfordelt med forventnng lk null, E( ε ) = 0, og en varans, σ 2, som avenger av karakterstka ved usoldnngen. Årsaken tl at v kke forutsetter konstant varans, er at det er rmelg å anta at man fnner større sprednng tlpasnngen noen grupper av usoldnnger enn andre. For eksempel er det grunn tl å anta at varasonen forbruk av elektrstet for usoldnnger som ar mulget tl å bruke alternatver tl elektrstet oppvarmngen er større enn for usoldnnger som kke ar denne mulgeten, alt annet lkt. V forutsetter også at restleddene er stokastsk uavengge mellom usoldnnger for samme goder og nnen en usoldnng for ulke goder. Det nnebærer at r v forutsetter at E( ε ε ) = 0 for alle, og r. Dsse forutsetnngene skrer at den felles strukturen utgftsfunksonene fanger opp strukturen usoldnngenes adferd og at all varason utover dette kan tolkes som kke-systematsk støy. Dersom forutsetnngene er oppfylt, vl v kunne tolke de estmerte effektene basert på et tverrsnttsdatasett som adferdsendrnger selv om de er framkommet ved å sammenlgne adferden tl usoldnnger med ulke prser og nntekt. For å få fram eterogenteten usoldnngenes tlpasnng antar v at koeffsentene ugftslgnngene og standardavvket tl restleddet varerer med karakterstka ved usoldnngen og bolgen, gtt ved: (6) 0 0 γ = γ β σ = β = σ 0 0 N n= 1 F f = 1 K k= 1 S + σ θ. s= 1 n f k s n α = α + α θ, + γ θ f k + β θ s = 1, 2, 3, 4 og, = 1, 2, 3, 4 θ er ulke karakterstka ved usoldnngen og bolgen. Effektene på konstantleddet ( α ) åpner for at usoldnngenes budsettandeler tl energgode kan varere med for eksempel antall usoldnngsmedlemmer, om usoldnngen bor en blokklelget eller enebolg, om den er leeboer, ar felles sentralfyr, osv. Effektene va γ -ene og β -ene åpner for at enoldsvs prsfølsometen og nntektsfølsometen etterspørselen kan varere med for eksempel kapasteten på ulke typer oppvarmngsutstyr og andre karakterstka ved usoldnngen. Ved å spesfsere standardavvket for ver enkelt usoldnng får v også korrgert for at varansen tl restleddet kke er konstant (eteroskedaststet). Dette gr estmater på koeffsentene α, γ, β og σ som er unke for ver usoldnng, avengg av karakterstka ved denne usoldnngen. Hvlke karakterstka som nngår konstantleddet, prsog nntektsparameterne og standardavvket varerer mellom de ulke energvarene. 7 Tabell 6-9 kapttel 5, som presenterer estmerngsresultatene, gr en overskt over vlke usoldnngs- og bolgkarakterstka som ar sgnfkant effekt på de ulke parametre. Utgften tl ver energbærer estmeres ved elp av Maxmum Lkelood-estmerng. Tl dette benyttes prosedyren MINIMIZE LIMDEP. 7 N, F, K og S angr antall varable som nngår v. α, og σ lgnng (6). γ,, β 13
Energetterspørsel usoldnngene Rapporter 2005/8 4. Beregnng og tolknng av elaststeter V forventer at usoldnnger med ulke karakterstka vl a ulk adferd energmarkedene. Speselt vl forskeller oppvarmngsutstyret g forskeller usoldnngenes adferd. For eksempel er det rmelg å anta at en usoldnng som ar mulget tl å bruke flere energgoder tl oppvarmng vl reagere mer når det gelder etterspørsel etter et energgode på endrnger energprser enn usoldnnger som kun kan bruke én energtype. Vdere vl kryss- og egenprselaststetene av en prsendrng på f.eks. ved bare være defnert for usoldnnger som kan bruke ved tl oppvarmng. Også andre karakterstka forventes å a nnflytelse på adferden, som f.eks. nntekt og ustype. V ønsker derfor å analysere effekter av endrnger energprser og nntekt for usoldnnger med ulke karakterstka for å llustrere ulketer adferd mellom usoldnnger. Speselt ønsker v å ta ensyn tl effektene på adferden av eterogentet mellom usoldnnger når det gelder tlgengelgeten tl oppvarmngsutstyr. 4.1. Beregnng av elaststeter Den drekte prselaststeten er defnert som prosentvs endrng forbruket ved én prosents endrng prsen på en vare, mens kryssprselaststeten er defnert som prosentvs endrng forbruket av en vare når prsen på en annen vare endres med én prosent. Tlsvarende er nntektselaststeten defnert som prosentvs endrng forbruket ved én prosents endrng nntekten. Tabell 5 vser vordan de ulke elaststetene beregnes for ulke energgoder for AIDS-modellen gtt ved lgnngene (4) - (6). Tabell 5. Beregnng av prs- og nntektselaststeter en AIDSmodell Elaststet Formel Gelder for usoldnnger med Cournot, drekte prselaststet ˆ γ Postv utgft gode eˆ = w 1 Cournot, kryssprselaststeter Inntektselaststet γˆ eˆ = w ˆ ˆ β B = + 1 w Postv utgft gode og samtdg mulget for å bruke gode Postv utgft gode I uttrykkene tabellen ndkerer ^ estmerte verder. De estmerte koeffsentene varerer med bolg- og usoldnngskarakterstka, nntekt, osv. (se estmerngsresultatene kapttel 5 og lgnng 6). Utgftsfunksonen (se lgnng 5) er kun defnert for usoldnnger med utgft tl godet. Vdere nkluderes kun prser for goder usoldnngen ar mulget tl å konsumere. Det gør at elaststetene også reflekterer dsse begrensnngene. For usoldnnger ulke grupper for energutgft (lk null eller større enn null) og oppvarmngsmulget ar v beregnet verden for alle γ -er og β -er basert på gennomsnttsverdene for varablene som nngår (θ ): ˆ γ ˆ β = ˆ γ F 0 + ˆ γ f θ f f = 1 K ˆ 0 + β kθ k k= 1 ˆ = β og = 1, 2, 3, 4, = 1, 2, 3, 4. Elaststetene er beregnet ved å benytte de anslag på koeffsentene γ og β som da fremkommer. Budsettandelene (w ) er også beregnet ulke grupper for energutgft og oppvarmngsmulget basert på de observerte gennomsnttsverdene for utgft tl energgode og nntekt. Det nnebærer f.eks. at kryssprselaststetene for anskaffelsen av gode (f.eks. elektrstet) som følge av en endrng prsen på gode (f.eks. ved) kun er beregnet for usoldnnger som ar utgfter tl gode og samtdg mulget for å konsumere gode. V vl kunne observere varason elaststetene både ford de estmerte koeffsentene og gennomsnttsnvåene på varablene varerer mellom ulke usoldnngsgrupper. 4.2. Substtuson og kryssprselaststeter Det er stor varason mellom usoldnnger når det gelder vlke mulgeter de ar tl substtuson oppvarmngen av bolgen. Dette skyldes for det første at ulke usoldnnger ar ulk beoldnng av oppvarmngsutstyr (oppvarmngsporteføle). For det andre vl mulgetene tl reell substtuson varere mellom usoldnnger for gtt oppvarmngsporteføle. Dersom man f.eks. sammenlgner to usoldnnger med lke 14
Rapporter 2005/8 Energetterspørsel usoldnngene mange elektrske varmeovner og vedovner, kan det tenkes at den ene kan varme opp ele uset stt enten med bare ved eller med bare elektrstet, mens den andre varmer opp separate deler av bolgen med ved og elektrstet. Den første usoldnngen vl da a gode mulgeter tl å substtuere mellom ulke energbærere ved endrnger relatve energprser, mens den andre ar små eller ngen reelle substtusonsmulgeter. I en særstllng er sentralfyrngsanlegg som kun kan bruke én energbærer (f.eks. fyrngsole), og vor det da ofte kke er noen substtusonsmulgeter oppvarmngen. På den andre sden fnner v sentralfyrngsanlegg som kan benytte to eller flere energbærere (f.eks. ole og elektrstet), vor man ar perfekte substtusonsmulgeter. Substtusonsmulgeter gr fleksbltet som kan utnyttes når prsene endres. Slke sammenenger kan analyseres ved bruk av Slutsky-lgnngen, som ser noe om effektene på etterspørselen av prsendrnger (alt annet gtt). Slutsky-lgnngen Avengg av størrelsen på substtusonsmulgetene, vl v forvente ulke nvåer og fortegn på kryssprselaststetene. Begrunnelsen fnner v Slutsky-lgnngen, som ser at effekten av endret prs på et gode på etterspørselen etter et annet gode (Cournot-effekten) kan dekomponeres en substtusonseffekt (Slutsky-effekt) og en nntektseffekt. Slutsky-lgnngen på elaststetsform er gtt ved: (7) e = S α E der e er prosentvs endrng etterspørselen etter gode ved én prosents endrng prsen på gode (Cournotelaststeten), S er prosentvs endrng etterspørselen etter gode ved én prosents endrng prsen på gode dersom det samtdg gs nntektskompensason slk at usoldnngen kan a samme nyttenvå som før (Slutsky-elaststeten), α er budsettandelen for gode og E er prosentvs endrng etterspørselen etter gode ved én prosents endrng nntekten (Engelelaststeten). For en nærmere dskuson av Cournotog Slutsky-elaststeter, se Rødset (1997). elektrstet, vl v vente at forbruket av elektrstet og det godet som brukes tl oppvarmng er uavengge. De elaststetene v beregner på bakgrunn av estmerngene er Cournot-elaststeter (se tabell 5). Fortegnet på kryssprselaststetene (Cournot) vl avenge av den relatve størrelsen på substtusonseffekten (representert ved S ) og budsetteffekten (representert ved α E ). Det relatve styrkeforoldet mellom dsse to effektene vl avenge av substtusonsmulgetene usoldnngen ar. Dersom godene er komplementære, vl begge effektene trekke retnng av negatve Cournot-elaststeter. Dersom godene er uavengge, vl også kryssprselaststeten bl negatv. Dersom godene er alternatve, blr Cournot-elaststeten postv eller negatv avengg av vor sterk substtusonen mellom de to godene er (gode substtusonsmulgeter trekker retnng av en postv kryssprselaststet). Effekter på kryssprselaststetene av bruk tl ulke formål I tllegg tl kapasteten på oppvarmngsutstyret, vl formålsfordelngen av energforbruket påvrke størrelsen på kryssprselaststetene. Elektrstet brukes tl mange formål, både romoppvarmng, vannvarmng, belysnng og elektrske usoldnngsapparater. Parafn, fyrngsole og ved brukes prmært tl oppvarmng av bolgen. Jo større del av elektrstetsforbruket som går tl oppvarmng, o større kan substtusonsflaten mot andre energbærere være, og o større ( absoluttverd) kan effekten på etterspørselen etter elektrstet av endrnger prsen på andre energgoder bl. Dette gelder både for alternatve og komplementære goder. Den delen av elektrstetsforbruket som er el-spesfkk ar dermot ngen substtusonsflate mot andre energbærere. For denne delen av konsumet er S 1 = 0 (se dskuson av nøytrale goder over), mens S 1 >0 for den delen av elektrstetsforbruk som går tl oppvarmng. Denne ulketen formålsfordelngen gør at v forventer asymmetr kryssprselaststetene mellom elektrstet og andre energgoder. Effektene på elektrstetsforbruket av en endrng prsen på et annet energgode er lavere enn effekten av endrng elektrstetsprsen på forbruket av det andre godet ( S 1 < S 1 ) sden store deler av elektrstetsforbruket er el-spesfkt. Hvs er substtutter. Hvs og vs S >0, er godene alternatve konsumet, dvs. de S <0, er godene komplementære, S =0, er de uavengge. Budsetteffekten (-α E ) er alltd negatv for normale goder sden nntektselaststeten er postv. Dersom to energgoder kan brukes tl å varme opp samme areal, vl v forvente at de er alternatve konsumet (substtutter). Dersom de brukes tl å varme opp vert stt areal, vl v vente at de er uavengge ( S = 0). Dersom usoldnngen kun bruker ett energgode tl oppvarmng, og dette kke er 15
Energetterspørsel usoldnngene Rapporter 2005/8 5. Estmerngsresultater I dette kapttelet rapporterer v resultatene fra estmerngene av utgftene tl elektrstet, ole for kamn, ole for sentralfyr og ved (f. lgnng 5 og 6 samt vedlegg B). I estmerngene ar v med noen unntak (som ar vært vktge for å dentfsere strukturen andre varable) kun nkludert varable som ar gtt sgnfkant effekt på mnst 10 prosent nvå. 5.1. Elektrstetsutgfter Resultatene fra estmerngen av usoldnngenes utgfter tl elektrstet er gengtt tabell 6. Resultatene er basert på 3 401 usoldnnger som er regstrert med utgft tl elektrstet forbruksundersøkelsen. 91 usoldnnger er regstrert med null utgft tl elektrstet. Det er flere årsaker tl dette, blant annet at strømutgfter nngår uslee, dekkes av arbedsgver og at det kke er mulg å sklle strøm tl bolg og nærngsformål. Dsse usoldnngene er kke nkludert estmerngen av egenskapene tl elektrstetsetterspørselen. I andre kolonne av tabell 6 gengs de estmerte koeffsentene og sste kolonne p-verdene. Estmerngsresultatene for utgften tl elektrstet vser vordan parametrene for konstantleddet, prser og nntekt lgnng (5) avenger av ulke forklarngsfaktorer representert ved estmater på parametrene lgnng (6). Koeffsentene gr den partelle effekten av en varabel på utgften, dvs. en sammenlgnng av utgftsfunksonene tl to usoldnnger som er elt lke med unntak av den varabelen v ser på. Standardavvket tl elektrstetsutgften er kke konstant, men avenger av ulke forklarngsfaktorer. Parametrene den estmerte sammenengen for standardavvket gengs sste del av tabellen. Effekten av eterogentet konstantleddet Resultatene tabell 6 tyder på at enpersonusoldnnger og usoldnnger som bor blokklelgeter, ar en sgnfkant mndre elektrstetsutgft enn andre usoldnnger alt annet lkt. Årsaken kan være at blokklelgeter stor grad er omgtt av oppvarmet areal på flere kanter slk at oppvarmngsbeovet per arealenet er mndre enn andre bolgtyper. V ser også at usoldnnger med felles sentralfyr ar en sgnfkant lavere elektrstetsutgft enn andre usoldnnger. Årsaken er at dsse usoldnngene bruker mndre strøm tl oppvarmng av bolgen gennomsntt sammenlgnet med usoldnnger uten felles sentralfyr. Vdere er elektrstetsutgften lav for usoldnnger som leer bolgen og for usoldnnger som ar flyttet nn bolgen løpet av det sste året. Lav elektrstetsutgft for usoldnnger som leer bolg ar sammeneng med at det ofte kke er egen elektrstetsmåler ybler og at elektrstetsutgften nngår uslea og kke er spesfsert. Noen usoldnnger ar flyttet løpet av sste år. Det nnebærer at elektrstetsutgften gelder for en kortere perode enn ett år. Husoldnnger som eer vaskemaskn, oppvaskmaskn og tørketrommel ar øyere elektrstetsutgft enn usoldnnger som kke eer slke maskner. V ser også at elektrstetsutgften er sgnfkant øyere dersom usoldnngen bruker elektrstet tl ovedoppvarmng eller bor enebolg alt annet lkt. Husoldnnger som eer ytte ar også en øyere elektrstetsutgft enn andre usoldnnger. Det skyldes at elektrstetsutgfter oppgs samlet for bolgen og ytta. 16
Rapporter 2005/8 Energetterspørsel usoldnngene Tabell 6. Estmerngsresultater for utgften tl elektrstet Varabel Koeffsent p-verd Konstantleddet ( α 1 ), funkson av: Konstant 0,6334 0,0000 Enpersonusoldnng (1,0) -0,0273 0,0031 Bor blokklelget (1,0) -0,2046 0,0001 Eer ytte (1,0) 0,0167 0,0000 Har flyttet sste år (1,0) -0,0206 0,0016 Leer bolgen (1,0) -0,0197 0,0001 Bor enebolg (1,0) 0,0352 0,0000 Felles sentralfyr (1,0) -0,0423 0,0030 Hovedoppvarmng elektrstet (1,0) 0,0179 0,0001 Eer vaskemaskn (1,0) 0,0355 0,0027 Eer oppvaskmaskn (1,0) 0,0149 0,0001 Eer tørketrommel (1,0) 0,0102 0,0012 Parameteren for elektrstetsprs ( γ 11 ), funkson av: Konstant 0,1656 0,0000 Antall elektrske ovner 0,0007 0,0000 Antall rom med varmekabler 0,0013 0,0000 Bolgens nettoareal (m 2 ) 0,0002 0,0001 Inntektsdesl -0,0205 0,0000 Antall personer usoldnngen 0,0044 0,0000 Parameteren for prs på ole tl kamn ( γ 12 ), funkson av: Konstant -0,0115 0,0198 Antall graddager 0,0027 0,0788 Kapastet el.oppvarmngsutstyr (0,1,2,3,4) 0,0019 0,0001 Parameteren for prs på ole tl sentralfyr ( γ 13 ), funkson av: Konstant -0,0291 0,0000 Sentralfyr med elektrstet og ole (1,0) 0,0090 0,0041 Inntektsdesl 0,0023 0,0019 Parameteren for prs på ved ( γ 14 ), funkson av: Konstant 0,0123 0,0004 Inntektsdesl -0,0014 0,0019 Antall vedovner 0,0019 0,0000 Bor enebolg (1,0) -0,0044 0,0475 Hovedoppvarmng vedfyrng (1,0) -0,0033 0,0161 Parameteren for nntekt ( β 1 ), funkson av: Konstant -0,3170 0,0000 Bolgens nettoareal (m 2 ) -0,0001 0,0263 Antall barn under 20 år -0,0020 0,0010 Bor blokklelget (1,0) 0,0463 0,0010 Inntektsdesl 0,0197 0,0000 Avgftsfrtak (1,0) -0,0076 0,0148 Standardavvk ( σ 1 ), funkson av: Konstant 0,7731 0,0000 Antall personer usoldnngen 0,0263 0,0001 Bolgens nettoareal (m 2 ) 0,0027 0,0000 Kapastet oleoppvarmngsutstyr (0,1,2,3,4) -0,0544 0,0000 17
Energetterspørsel usoldnngene Rapporter 2005/8 Effektene av energprser og nntekt Koeffsenten foran egenprsen ( γ 11 ) ndkerer vor følsom usoldnngens elektrstetsutgft er med ensyn tl endrnger elektrstetsprsen. Dersom koeffsenten er postv, ndkerer det at o større koeffsent o mndre er den drekte prselaststeten (målt tallverd), f. tabell 5. V ser av tabell 6 at de fleste varablene som er nkludert denne estmerngen, bdrar tl å redusere prselaststeten (postvt fortegn). Det vl s at usoldnngenes følsomet for endrng elektrstetsprsen reduseres med antall elektrske ovner, antall rom med varmekabler, bolgens nettoareal og antall usoldnngsmedlemmer. Prsfølsometen stger mdlertd med nntektsdesl (mer negatv elaststet). 8 Det nnebærer at usoldnnger de øyeste nntektsgruppene reagerer mer på prsendrnger enn usoldnnger de laveste nntektsgruppene. Årsaker tl dette kan være at lavnntektsusoldnnger ar mndre mulgeter tl substtuson mot andre energklder og at energforbruket ar mer nødvendgetspreg. Kryssprseffektene er beregnet for usoldnnger med utgft tl energgodet v studerer og mulget for å bruke de respektve energvarene som får prsendrng. Varable med postv effekt på kryssprseffekten (postv koeffsent) trekker retnng av større postv kryssprselaststet o større verden på varabelen er. V ser at elektrstetsetterspørselens følsomet overfor endrnger prsen på ole tl kamner ( γ 12 ) er større o kaldere det er området vor usoldnngen bor og o bedre kapastet på oppvarmngsutstyr basert på elektrstet. Estmerng av effekten av fyrngsoleprsen på elektrstetsutgften ( γ 13 ) vser at usoldnnger som ar sentralfyr med både elektrstet og ole, reagerer mer på endrnger prsen på ole tl sentralfyr enn andre usoldnnger. Det ar sammeneng med at dsse usoldnngene ar svært god mulget for å utnytte den energvaren som tl enver td er bllgst. Sentralfyr med olekele og el-kolbe gør det mulg å varme opp ele bolgen med ver av de to energvarene, slk at det vl være snakk om full substtuson mellom energgoder for slke usoldnnger. Husoldnnger de øyeste nntektsgruppene (deslene) reagerer mest på endrnger fyrngsoleprsen. Det kan a sammeneng med at det blant usoldnnger med mulget for å bruke fyrngsole er de med øy nntekt som ar størst mulgeter for substtuson mot elektrstet ford de større grad enn lavnntektsusoldnnger ar utstyr som for eksempel elektrske varmekabler eller panelovner (større overkapastet på oppvarmngsutstyret). 8 Inntektsdeslene fnnes ved å rangere alle usoldnngene etter nntekt og dele usoldnngsutvalget nn 10 lke store grupper. For eksempel omfatter 1. desl de 10 prosent av usoldnngene som ar lavest nntekt, mens 10. desl omfatter de 10 prosent av usoldnngene som ar øyest nntekt. Ser v på vordan elektrstetutgften endres ved endrnger vedprsen, øker prsfølsometen med økt antall vedovner, mens vedprsfølsometen er lavere for usoldnnger med ved som ovedoppvarmng enn for andre usoldnnger. Blant usoldnngene med ved som ovedoppvarmng (f.eks. sentralfyr med ved eller 'en vedovn vert rom') er det lte substtuson mot elektrstet. Blant de som kke ar ved som ovedoppvarmng, er det slk at o flere vedovner, o større substtuson mot elektrstet, alt annet lkt. Husoldnnger som bor enebolg og usoldnnger de øyeste nntektsgruppene ar lavere følsomet elektrstetsetterspørselen når det gelder vedprsen enn usoldnnger andre bolgtyper og nntektsgrupper med vedmulget. Tl slutt ser v på vordan elektrstetsutgften endres med nntekten. Husoldnnger med stort bolgareal og mange barn er mndre nntektsfølsomme enn andre usoldnnger. V ser også at nntektsfølsometen er stor blant usoldnnger blokk og usoldnnger øynntektsgrupper. Husoldnnger med avgftsfrtak på strøm (el-avgft og mva), dvs. usoldnnger Nord- Norge, er mndre nntektsfølsomme. Sprednng utgftene Det er grunn tl å tro at det er ulk sprednng elektrstetsutgftene ulke grupper av usoldnnger avengg av karakterstka ved usoldnngene (eteroskedaststet). For eksempel er det rmelg å tro at usoldnnger med flere oppvarmngsmulgeter ar størst varason elektrstetsutgften. V ar derfor tatt ensyn tl slk eterogentet ved estmerngen av standardavvket tl elektrstetsutgften. Resultatene vser at varasonen elektrstetutgftene øker med usoldnngsstørrelse og bolgareal, mens den avtar med øy kapastet på oppvarmngsutstyr basert på parafn og/eller fyrngsole. Det sste kan skyldes at usoldnnger med øy kapastet på olebasert oppvarmngsutstyr (sentralfyr) bruker lte elektrstet tl oppvarmng og at varasonen elektrstetsutgftene tl usoldnngsapparater er lavere enn varasonen elektrstet tl oppvarmng. 5.2. Oleutgfter tl kamn I tabell 7 ar v gengtt resultatene fra estmerngen av oleutgfter tl kamn. Resultatene er basert på de 454 usoldnngene utvalget som er regstrert med postv oleutgft tl kamn (838 usoldnnger ar mulget for å benytte ole tl kamn). Resultatene for vorfor usoldnngene velger en ørneløsnng (null utgft) er rapportert kapttel 7. I andre kolonne av tabellen nngår de estmerte koeffsentene og sste kolonne p- verdene. Tabellen gengr resultatene fra lgnngen for den forventede utgften, og det estmerte standardavvket tl oleutgfter tl kamn. Lgnngen for den forventede utgften er delt nn et konstantledd og effekter av endret egenprs, endret prs på andre energgoder samt endret nntekt. Alle dsse effektene avenger 18
Rapporter 2005/8 Energetterspørsel usoldnngene av ulke karakterstka ved usoldnngen (f. lgnng 6) og bolgen, ford usoldnnger med ulke karakterstka reagerer forskellg på f.eks. en endrng elektrstetsprsen. Effekten av eterogentet konstantleddet V ser av tabell 7 at utgften (va konstantleddet) stger med alderen på ovedbdragsyter og kapasteten på vedutstyret. Den er også øyere for enpersonusoldnnger og usoldnnger som bor enebolger (den sste er kke sgnfkant, men var nødvendg for å få konvergens). Utgften synker sgnfkant med nntektsdesl, dvs. at usoldnnger med øy usoldnngsnntekt ar en sgnfkant lavere utgft tl ole tl kamn enn usoldnnger lavere nntektsgrupper, alt annet lkt. Effektene av energprser og nntekt Ser v på vordan utgften tl ole tl kamn påvrkes av endrnger oleprsen tl kamn (egenprsen), ser v at prsfølsometen er sgnfkant lavere (postvt fortegn) for usoldnnger som bruker ole tl kamn som ovedoppvarmng og for usoldnnger som ar frtak for elektrstetsavgft (dvs. usoldnnger Nord-Troms og Fnnmark). Vdere ser v at etterspørselen er mndre følsom (negatvt fortegn) overfor endrnger elektrstetsprsen for usoldnnger med øy kapastet på vedutstyret, og mer prsfølsom for usoldnnger med øy kapastet på olekamner og for usoldnnger som køper store kvanta med ole tl kamn. V ser også at følsometen overfor endrnger vedprsen er lavere for usoldnnger med øy kapastet på det elektrske oppvarmngsutstyret. Tl slutt ser v at nntektsfølsometen for etterspørselen etter ole tl kamn reduseres med alderen på ovedbdragsyter, og er lavere for usoldnnger som bruker olekamn tl ovedoppvarmng og for usoldnnger som køper store kvanta enn for andre usoldnnger. V fnner ngen systematske varasoner sprednngen av oleutgfter tl kamn mellom ulke usoldnngsgrupper. Tabell 7. Estmerngsresultater for oleutgfter tl kamn Varabel Koeffsent p-verd Effekt av eterogentet konstantleddet ( α 2 ): Konstant -0,0471 0,6111 Alder ovedbdragsyter 0,0040 0,0001 Kapastet vedoppvarmngsutstyr (0,1,2,3,4) 0,0894 0,0176 Inntektsdesl (1, 2,..., 10) -0,0038 0,0265 Enpersonusoldnng (1, 0) 0,0291 0,0046 Bor enebolg (1, 0) 0,0037 0,2550 Parameteren for elektrstetsprs ( γ 21 ), funkson av: Konstant 0,0053 0,8095 Kapastet vedoppvarmngsutstyr (0,1,2,3,4) -0,0246 0,0145 Kapastet parafnutstyr (0,1,2,3,4) 0,0013 0,0004 Små- eller storkøp (0, 1, 2, 3) 0,0279 0,0000 Parameteren for prs på ole tl kamn ( γ 22 ), funkson av: Konstant -0,0129 0,0133 Hovedoppvarmng ole tl kamn (1, 0) 0,0404 0,0000 Frtak fra el-avgften (1, 0) 0,0058 0,0042 Parameteren for prs på ole tl sentralfyr ( γ 23 ), funkson av: Konstant 0,0022 0,1985 Parameteren for prs på ved ( γ 24 ), funkson av: Konstant 0,0010 0,3794 Kapastet el-oppvarmngsutstyr (0,1,2,3,4) -0,0008 0,0020 Parameteren for nntekt ( β 2 ), funkson av: Konstant 0,0373 0,0482 Alder ovedbdragsyter -0,0010 0,0002 Hovedoppvarmng ole tl kamn (1, 0) -0,0368 0,0000 Små- eller storkøp (0, 1, 2, 3) -0,0198 0,0000 Standardavvk ( σ 2 ), funkson av: Konstant 0,0837 0,0188 19
Energetterspørsel usoldnngene Rapporter 2005/8 Tabell 8. Estmerngsresultater for oleutgfter tl sentralfyr Varabel Koeffsent p-verd Effekt av eterogentet konstantleddet ( α 3 ): Konstant -0,9007 0,0417 Alder ovedbdragsyter 0,0177 0,0034 Parameteren for elektrstetsprs ( γ 31 ), funkson av: Konstant 0,0882 0,3969 Bolgens netto bolgareal (m 2 ) 0,0001 0,0229 Parameteren for prs på ole tl kamn ( γ 32 ), funkson av: Konstant 0,0044 0,5642 Parameteren for prs på fyrngsole tl sentralfyr ( γ 33 ), funkson av: Konstant 0,0803 0,0013 Inntektsgruppe (1, 2,..., 10) -0,0034 0,1326 Parameteren for prs på ved ( γ 34 ), funkson av: Konstant -0,0015 0,8068 Parameteren for nntekt ( β 3 ), funkson av: Konstant 0,0819 0,3240 Alder ovedbdragsyter -0,0040 0,0113 Antall usoldnngsmedlemmer 0,0033 0,0439 Standardavvk ( σ 3 ), funkson av: Konstant 1,1785 0,0000 5.3. Oleutgfter tl sentralfyr I tabell 8 ar v gengtt resultatene fra estmerngen av oleutgftene tl sentralfyr. Resultatene er basert på de 118 usoldnngene med regstrert oleutgft tl sentralfyr (154 usoldnnger ar mulget for å benytte ole tl sentralfyr). Resultatene for usoldnnger som velger en ørneløsnng er rapportert kapttel 7. I andre kolonne av tabell 8 nngår de estmerte koeffsentene og sste kolonne p-verdene. V gengr resultatene fra lgnngen for den forventede utgften, og det estmerte standardavvket tl oleutgfter tl sentralfyr. Lgnngen for den forventede utgften er delt nn konstantledd og effekter av endret egenprs, endret prs på andre energgoder samt endret nntekt. Alle dsse effektene avenger av ulke karakterstka ved usoldnngen (f. lgnng 6) og bolgen slk at usoldnnger med ulke karakterstka reagerer forskellg på f.eks. en endrng elektrstetsprsen. Sden få usoldnnger ar oleutgfter tl sentralfyr, ar v kke vært stand tl å dentfsere mye eterogentet etterspørselen. V ar funnet at usoldnnger med eldre ovedbdragsyter ar en øyere utgft tl ole tl sentralfyr enn yngre usoldnnger. Vdere ar v funnet at usoldnnger som bor store us er mest følsomme overfor endrnger elektrstetsprsen og at øynntektsusoldnnger er mer egenprsfølsomme (negatv koeffsent) enn lavnntektsusoldnnger. V fnner også at nntektsfølsometen stger med antall usoldnngsmedlemmer og reduseres med alderen tl ovedbdragsyter. 5.4. Vedutgfter I tabell 9 ar v gengtt resultatene fra estmerngen av utgfter tl ved. Resultatene er basert på de 1 938 usoldnngene utvalget som er regstrert med postve vedutgfter (2 797 usoldnnger ar mulget for å benytte ved). Resultatene for usoldnnger som velger en ørneløsnng er rapportert kapttel 7. I andre kolonne av tabell 9 nngår de estmerte koeffsentene og sste kolonne p-verdene. Tabellen gengr resultatene fra lgnngen for den forventede utgften, og det estmerte standardavvket tl oleutgfter tl kamn. Lgnngen for den forventede utgften er delt nn et konstantledd og effekter av endret egenprs, endret prs på andre energgoder samt endret nntekt. Alle dsse effektene avenger av ulke karakterstka ved usoldnngen (f. lgnng 6) og bolgen slk at usoldnnger med ulke karakterstka reagerer forskellg på f.eks. en endrng elektrstetsprsen. Effekten av eterogentet konstantleddet V ser fra tabellen at utgften tl ved (konstantleddet) er lav for usoldnnger med øy kapastet på det elektrske oppvarmngsutstyret, alt annet lkt. Dette skyldes trolg at øy kapastet på det elektrske oppvarmngsutstyret ndkerer at de stor grad baserer seg på elektrstet oppvarmngen. Husoldnnger som bor enebolger ar en sgnfkant større utgft tl ved enn andre usoldnnger. Vdere ser v at utgften stger med andelen "grats" ved som usoldnngen anskaffer. Det nnebærer at usoldnnger som baserer seg på selvogst og/eller gaver bruker mer ved enn usoldnnger som ovedsakelg køper ved fra vedforandle- 20