Erfaringer med bruk av The Problem Areas In Diabetes scale NSF/FFD Nasjonalt sykepleiersymposium 2018 Ingvild Hernar Diabetessykepleier og stipendiat Trondheim, 19. april 2018
Disposisjon Pasientrapporterte utfallsmål Spørreskjema i kliniske konsultasjoner Diabetes-relatert bekymring DiaPROM-prosjektet Eksempel på bruk av PAID 2
Pasientrapporterte utfallsmål Patient-Reported Outcome Measures (PROM) Spørreskjema knyttet til helse, sykdom og behandling Symptomer, funksjon, helse og livskvalitet Generiske eller sykdomsspesifikke Besvares på papir eller elektronisk (Fagsenter for pasientrapporterte data; Greenhalgh et al., 2017) 3
PROM i kliniske konsultasjoner Positive følger av rutinemessig bruk av spørreskjema Kartlegge og identifisere problemer Følge utvikling over tid Forbedre kommunikasjon mellom pasient og kliniker Støtte delt beslutningstaking Fremme egenbehandling og -omsorg Tilpasse oppfølging (Williams et al., 2016; Greenhalgh et al., 2017) 4
Helhetlig diabetesoppfølging «Helhetlig tilnærming» (person-sentrert) Ønske om å bli sett som «en hel person» (Iversen et al., 2018) Psykologiske og psykososiale problemer er viktige barrierer for tilfredsstillende diabetesbehandling (Fisher et al., 2010, Pouwer et al., 2013, Strandberg et al., 2015) betydelig underidentifisert og underrapportert i klinisk praksis (Hermanns et al., 2006; Pouwer et al., 2006) 5
Diabetes-relatert bekymring (DRB) Byrden av å leve med diabetes Diabetes-spesifikke følelser, opplevelser og utfordringer engstelse, bekymring, motløshet, forsakelse, sinne og frykt utfordringer vedr sosial støtte skyldfølelse knyttet til sykdommen, behandling og kost frykt for hypoglykemi og andre komplikasjoner Sammenheng mellom depresjon og dårlig glykemisk kontroll kan gå via DRB (Van Bastelaar et al., 2010; Snoek et al., 2015) 6
Kartlegge diabetes-relatert bekymring Gjennomførbart og fordelaktig for å fremme anerkjennelse av personers psykologiske behov legge til rette for omsorg og oppfølging To spørreskjema The Problem Areas In Diabetes (PAID) scale The Diabetes Distress Scale (DDS) Kombinere med WHO-5 well-being index (Snoek et al., 2012; Fisher et al., 2014; Schmitt et al., 2016) 7
The Problem Areas in Diabetes scale 20 diabetes-relaterte problemområder 0 ikke et problem til 4 alvorlig problem Skala 0-100 Totalskåre 40 = alvorlig diabetes-relatert bekymring (Polonsky et al., 1995) 8
Svaralternativer: - 0 = ikke et problem - 1 = mindre problem - 2 = middels problem - 3 = nokså alvorlig problem - 4 = alvorlig problem 9
Hvordan bruke informasjonen? Kartlegging alene er ikke nok Identifiserte utfordringer må diskuteres og følges opp! Regelmessig bruk av PAID kan bidra til at diabetes-relaterte problemområder identifiseres diabetes-relaterte bekymringer diskuteres konsultasjoner gjennomføres mer målrettet (Carlsen, Haugstvedt & Graue, 2015) 10
«Bruk av pasient-rapporterte målinger for å bedre kvaliteten på oppfølgingen av personer med diabetes» 11
Flytskjema intervensjonsstudie 1. PROMs besvares før årskontroll. 2. Randomisering til intervensjons- og kontrollgruppe. PROMs kun synlig for intervensjonsgruppen. 3b. Intervensjonsgruppe hvor PAID scorer indikerer diabetes-relatert bekymring. Tilbys ekstra oppfølging ved diabetessykepleier. 4. Sykepleierkonsultasjon nr. 1 Kommunikasjonsmanual. Mål og tiltak. PROMs besvares før neste årskontroll. 3a. Standard oppfølging Kontrollgruppe og intervensjonsgruppe med lave PAID scorer. 5. Sykepleierkonsultasjon nr. 2 Vurdere behov for ytterligere oppfølging før neste årskontroll. 12
PAID i Noklus Diabetes Score 2 - gul Score 3 - oransje Score 4 - rød Score min. 3 og/eller sum 30 henvisning til sykepleier «Føler meg misfornøyd med diabeteslegen min» 13
Kommunikasjonsmanual 1. Åpning 2. Se gjennom PAID 3. Stille spørsmål 4. Lytte 5. Respondere 6. Oppsummere, sette mål og planlegge 14
Eksempel på bruk av PAID i konsultasjon Mann 24 år Type 1 diabetes i 8 år Mangeinjeksjonsbehandling Svingende blodsukker God nytte av CGM ved utprøving Siste HbA 1c 8,6% (8-8,7% siste 3 år) Individuell målsetting om <7,5% 15
Eksempel på bruk av PAID i konsultasjon 16
Foreløpige resultater Deltakere bruker i snitt 8,5 min på PCen PROMs forståelige (95%) relevante (70%) akseptabelt antall (78%) majoriteten vil svare årlig (83%) Få «missing items» Ca 50 % oppfølger kriterier for intervensjon https://clinicaltrials.gov/ct2/show/nct03471104 17
Anbefalt lesning for interesserte Carlsen, Haugstvedt & Graue (2015) Bruk av kartleggings- og arbeidsverktøyet PAID i diabeteskonsultasjoner. Sykepleien Forskning, 10 (3), pp. 228 237. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2015.55022 https://sykepleien.no/en/node/55022 Hernar & Haugstvedt (2009) PAID - et instrument for kartlegging av diabetesrelaterte, psykososiale problemområder. Diabetesforum. Fagblad for helsepersonell, 2009 (4). https://www.researchgate.net/publication/267694956_paid_- _et_instrument_for_kartlegging_av_diabetesrelaterte_psykososiale_problemomrader 18
TAKK FOR MEG! Spørsmål? Ta gjerne kontakt! ingvild.hernar@hvl.no
Referanser (1) Anderson, Freedland, Clouse & Patrick J. Lustman (2001) The Prevalence of Comorbid Depression in Adults With Diabetes. Diabetes Care, 24 (6) 1069-78; DOI: 10.2337/diacare.24.6.1069 Carlsen, Haugstvedt & Graue (2015) Bruk av kartleggings- og arbeidsverktøyet PAID i diabeteskonsultasjoner. Sykepleien Forskning, 10 (3), pp. 228 237. Fisher, Mullan, Arean, Glasgow, Hessler & Masharani (2010) Diabetes Distress but Not Clinical Depression or Depressive Symptoms Is Associated With Glycemic Control in Both Cross-Sectional and Longitudinal Analyses. Diabetes Care, 33 (1), pp. 23-28. Fisher, Gonzalez & Polonsky (2014) The confusing tale of depression and distress in patients with diabetes: a call for greater clarity and precision. Diabetic Medicine, 31 (7), pp. 764-772. Greenhalgh, Dalkin, Gooding, Gibbons, Wright, Meads, Black, Valderas & Pawson (2017) Functionality and feedback: a realist synthesis of the collation, interpretation and utilisation of patient-reported outcome measures data to improve patient care. Health Serv Deliv Res, 5 (2). 10.3310/hsdr05020 Hermanns, Kulzer, Krichbaum, Kubiak & Haak (2006) How to screen for depression and emotional problems in patients with diabetes: comparison of screening characteristics of depression questionnaires, measurement of diabetes-specific emotional problems and standard clinical assessment. Clinical and Experimental Diabetes and Metabolism, 49 (3), pp. 469-477. 10.1007/s00125-005-0094-2 Hernar & Haugstvedt (2009) PAID - et instrument for kartlegging av diabetes-relaterte, psykososiale problemområder. Diabetesforum. Fagblad for helsepersonell, 2009 (4). 20
Referanser (2) Iversen, Kolltveit, Hernar, Mårtensson & Haugstvedt (2018) Transition from paediatric to adult care: a qualitative study of the experiences of young adults with type 1 diabetes. [Manuskript innsendt for publisering.] Polonsky, Anderson, Lohrer, Welch, Jacobson, Aponte & Schwartz (1995) Assessment of diabetes-related distress. Diabetes Care, 18 (6), pp. 754-760. Pouwer, Beekman, Lubach & Snoek (2006) Nurses' recognition and registration of depression, anxiety and diabetes-specific emotional problems in outpatients with diabetes mellitus. Patient Educ Couns, 60 (2), pp. 235-240. 10.1016/j.pec.2005.01.009 Pouwer, Nefs & Nouwen (2013) Adverse effects of depression on glycemic control and health outcomes in people with diabetes: a review. Endocrinol Metab Clin North Am, 42 (3), pp. 529-544. 10.1016/j.ecl.2013.05.002 Schmitt, Reimer, Kulzer, Haak, Ehrmann & Hermanns (2016) How to assess diabetes distress: comparison of the Problem Areas in Diabetes Scale (PAID) and the Diabetes Distress Scale (DDS). Diabetic Medicine, 33 (6), pp. 835-843. Snoek, Kersch, Eldrup, Harman-Boehm, Hermanns, Kokoszka, Matthews, McGuire, Pibernik-Okanovic, Singer, de Wit & Skovlund (2012) Monitoring of Individual Needs in Diabetes (MIND)-2: follow-up data from the cross-national Diabetes Attitudes, Wishes, and Needs (DAWN) MIND study. Diabetes Care, 35 (11), pp. 2128-2132. 10.2337/dc11-1326 Snoek, Bremmer & Hermanns (2015) Constructs of depression and distress in diabetes: time for an appraisal. Lancet Diabetes Endocrinol, 3 (6), pp. 450-460. 10.1016/s2213-8587(15)00135-7 Van Bastelaar, Pouwer, Geelhoed Duijvestijn, Tack, Bazelmans, Beekman, Heine & Snoek (2010) Diabetes specific emotional distress mediates the association between depressive symptoms and glycaemic control in Type 1 and Type 2 diabetes. Diabetic Medicine, 27 (7), pp. 798-803. 10.1111/j.1464-5491.2010.03025.x 21