DIABETESFORUM I ROGALAND, v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Transkript

1 DIABETESFORUM I ROGALAND, v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

2 DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos pasienter med type 1 og type 2 diabetes. Utfordringer med å leve med diabetes. Hvordan motivere de vanskelige pasientene.

3 HVA ER HELSE? «Helse er å ha overskudd til å møte hverdagens krav» Peter F. hjort

4 KRISETEORI: Sjokkfasen Reaksjonsfasen Reperasjonsfasen

5 OBS!!! Ofte blir det gitt mye informasjon og opplæring i forbindelse med sykdomsdebut. Vær oppmerksomme på at det å ta i mot kunnskap og informasjon i denne fasen kan by på problemer.

6 FORHOLD AV BETYDNING: Hva innebærer det å få en kronisk sykdom? Følingsangst og frykt for negative konsekvenser av sykdommen. Føling har innflytelse på de fleste sider ved dagliglivet; personlige relasjoner, yrke, bilkjøring og fritidsaktiviteter. Dårlig samvittighet, skyldfølelse og skam. Angst for senkomplikasjoner. Krav til endring av livsvaner/livsstil. Påvirker forholdet til andre mennesker. Hvordan informere omgivelsene.

7 Diabetes er en ligning med fryktelig mange ukjente. Strevet med å forstå/få det til kan ødelegge livsgleden. Når er det godt nok? Diabetes er en ensom sykdom. Den syns ikke og er derfor lett å skjule.

8 Opplevelsen av å bli frarøvet frihet og spontanitet er den overordnede psykologiske konsekvens av reguleringsoppgaven ved diabetes.

9 DIABETES ER PRIMÆRT EN REGULERINGSOPPGAVE. Blodsukkeret kan ikke reguleres direkte. Insulinmengden kan reguleres. Insulinvirkningen kan i noen grad reguleres. Mat/karbohydrater kan reguleres. Energiforbruket kan i noen grad reguleres. Følelsene kan i liten grad reguleres. Reguleringsoppgaven er svært komplisert, krevende, forvirrende og uforutsigbar. (Jon Haug)

10 TYPE 3. o Ikke glem type 3ère. Det er vist sammenheng mellom økt frykt for hypoglykemi hos foreldre og dårligere diabetesregulering hos barn. (Refr: «Foreldre og psykososial helse: Frykt for hypoglykemi, opplevelse av belastning og mentalt stress» Anne Haugstvedt, Diabetesforum)

11 En kronisk sykdom/tilstand kan være en vesentlig kilde til påkjenninger og bekymringer som alle familiemedlemmer må tilpasse seg. MAS

12 Å LEVE MED DIABETES KAN INNEBÆRE STORE UTFORDRINGER. Alt det praktiske arbeid som kreves. Kravet til å opprettholde dagliglivet. Det å håndtere egne forventninger i forhold til fremtiden.

13 KLASSISKE UTTRYKK: Trå feil Sprekke Skjerpe seg Lite karakterstyrke Utvikle et problematisk forhold til mat

14 40% sliter med skyldfølelse 30-40% rapporterer negativ fokusering på mat % er utbrent av å ha diabetes. Diabetisk slitenhet.

15 MOTIVASJONSARBEID. Mange innenfor helsevesenet, som jobber med diabetes, sier at hovedproblemet er at de som har diabetes ikke gjør det de blir bedt om å gjøre. (Funnell&Anderson, 2000)

16 Å IKKE GJØRE SOM LEGEN SIER! Ca 65% følger anbefalinger om diett/kost 20-80% følger insulinregimet % følger anbefalte råd om blodsukkermålinger % følger råd vedr. fysisk aktivitet. Kun 7% gjør alt de blir anbefalt. (Lutfey&Williams, 1999)

17 DE FOREGÅENDE STRATEGIER FREMMER IKKE MOTIVASJON TIL ENDRING. De fleste av oss vil bestemme selv. Usikkerhet. Om å akseptere. Om behov for endring. Om mestring. Behov for empati som svar på utfordringen.

18 DE FLESTE AV OSS VIL BESTEMME SELV. PRESS OG TVANG FUNGERER IKKE! Det fører til frustrasjon, irritasjon, skyld og motstand

19 Ulike varianter av samarbeid mellom pasient og helsepersonell.

20 ENDRING (CHANGE) Anderson & Funnel har oppdaget at når de slutter å prøve å få andre til å endre seg, så skjer det endring. Folk ønsker å endre seg, men de ønsker ikke å bli endret av andre! Gestalt terapi, The paradoxical theory of change; Change occurs when one becomes what he is, not when he tries to become what he is not

21 MOTIVASJON.

22 PÅSTAND. Vi blir det vi tenker!

23 SLITEN? UTMATTET?

24 «SLITENHET» KAN HA POSITIVE OG NEGATIVE KONSEKVENSER. Positive: Selvvalgt hardt arbeidspress. Selvvalgte fysiske utfordringer. Positivt stress.

25 Negative: Arbeid under press pålagt av andre. Smerter. Søvnmangel. Holde ut noe vi ikke har valgt selv. Negativt stress. Sykdom.

26 Det er mye bedre å forsøke og forstå hva som skjer på innsiden - være på bølgelengde. Hvilken vei ville du foretrekke å svømmemed eller mot bølgen?

27 Et lys for alvoret. Et lys for håpet

28 Takk for meg!