Å være mor/far til barn med diabetes Å være barn til mor/far med diabetes
|
|
- Herman Simensen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Å være mor/far til barn med diabetes Å være barn til mor/far med diabetes Anne Haugstvedt April 2018
2 Forskning - litteraturoppsummering - erfaringer Å være foreldre til barn med type 1 diabetes Å være barn til mor eller far med type 1 diabetes? 2
3 Egne erfaringer Det å være foreldre til barn med diabetes eller barn av foreldre med diabetes ER IKKE EN TING! Livet er så mye mer enn diabetes! Hvordan oppnå best mulig (tilfredsstillende) resultater på enklest mulig måte? 3
4 Å være foreldre til barn med diabetes krever: Kontinuerlig observasjon av barnets adferd Kontinuerlig vurdering av insulinbehov, mat og aktiviteter Gjentatte blodsukkermålinger / oppfølging av blodsukker (CGM) gjennom døgnet Vurdering og administrering av insulin mange ganger daglig Kvikk respons og håndtering av hypoglykemier Vurdering og aksjonering ved høye blodsukkerverdier Kreativ og umiddelbar problemløsing i ulike situasjoner Følge de utviklingsmessige endringer som hele tiden finner sted hos barnet. ALDRI EN FRIDAG! DIABETES HOS BARN MEDFØRER EN STOR EKSTRA BELASTNING FOR FORELDRE 4
5 Å være foreldre til barn med diabetes 5
6 Avgrensninger Fokus på det å være foreldre til yngre barn (opp til 15 år). Ikke ungdom og spesifikk ungdomsproblematikk. Fokus på foreldres rapportering og erfaringer med det å ha barn med type 1 diabetes. Ikke fokus på ulike behandlingsalternativer Ikke fokus på intervensjoner som er prøvd ut overfor foreldre Mest fokus på vår egen forskning HVORDAN ER DET Å HA ET BARN MED TYPE 1 DIABETES? 6
7 «Family burden scale» Hvor stor opplever du belastningen knyttet til: 1 Ingen 1. Den medisinske behandlingen / pleiemessige tiltak i hjemmet 2 Liten 3 Moderat 4 Stor 5 Svært stor 2. Forstyrrelser av familierutiner på grunn av diabetessykdommen 3. Fysiske og psykiske problemer hos barnet som krever ekstra foreldreinnsats 4. Begrensninger i barnets sosiale aktiviteter og skolegang på grunn av diabetes 5. Bekymringer for barnets fremtidige helse Hoey H, McGee HM, Fitzgerald M et al. Parent and health professional perspectives in the management of adolescents with diabetes: Development of assessment instruments for international studies. Quality of Life Research 2006; 15:
8 «Parenting children with type 1 diabetes» Spørreundersøkelse blant 102 mødre og 97 fedre til barn med type 1 diabetes i alderen 0-15 år om belastninger, symptomer på mentalt stress, frykt for hypoglykemi, opplevelse av sosial begrensning pga barnets diabetes mm. 8
9 Opplevelse av belastning «Family burden scale» Mødre (n = 103) Fedre (n = 97) P* Gj.snitt (min max) SD Gj.snitt (min-max) SD FamilyBurden Scale score (5 25) ( ) ( ) Foreldrenes mean score på hvert av spørsmålene: Medisinske behandlingsopplegget (score 1 5) 3.02 ( ) ( ) Familie forstyrrelser (1 5) 2.66 ( ) ( ) Fysiske og psykiske probl (1 5) 2.57 ( ) ( ) Sosiale begrensninger (1 5) 2.15 ( ) ( ) Barnets fremtidige helse (1 5) 3.55 ( ) ( ) Haugstvedt A, Wentzel-Larsen T, Rokne B, Graue M. Perceived family burden and emotional distress: similarities and differences between mothers and fathers of children with type 1 diabetes in a population-based study. Pediatr Diabetes 2011;12:
10 Andel mødre og fedre som opplever stor grad av belastning Mødre Fedre Family Burden Scale : Svært stor eller stor Moderat Liten eller ingen Svært stor Moderat eller stor Liten eller ingen % % % % % % Medisinske behandlingsopplegget (score 1 5) % 66.7% Familie forstyrrelser (1 5) Fysiske og psykiske probl (1 5) Sosiale begrensninger (1 5) Barnets fremtidige helse (1 5) % 86.2% 10
11 Litt ekstra belastning er vel til å leve med? Kanskje ikke dersom det medfører fysiske og/eller psykiske symptomer på angst, depresjon, utbrenthet, post traumatisk stress syndrome ell. 11
12 Symptomer på angst og depresjon hos foreldre til barn med diabetes 11% av mødrene og 5% av fedrene rapporterte betydelige angst- og/eller depresjonssymptomer Målt med Hopkin Symptom Checklist 25 item (HSCL-25) Etterspør symptomer som hodepine, søvnløshet, dårlig matlyst, nedstemthet, lett for å gråte, lett for å klandre seg selv, uro og bekymring. Er dette en større andel enn i normalbefolkningen? Er det en sammenheng mellom opplevd diabetes-relatert belastning og disse symptomene? 12
13 Sammenhenger mellom opplevelse av belastning og symptomer på angstog depresjon HSCL-25 total score Mødre (n = 103) Fedre (n = 97) Family Burden Scale: Medisinske behandlingsopplegget (score 1 5) Spearman s corr coeff P Spearman s corr coeff * Familie forstyrrelser (1 5) * P Fysiske og psykiske probl (1 5) * Sosiale begrensninger (1 5) 0.37 <0.001* Barnets fremtidige helse (1 5) 0.37 <0.001* Haugstvedt A, Wentzel-Larsen T, Rokne B, Graue M. Perceived family burden and emotional distress: similarities and differences between mothers and fathers of children with type 1 diabetes in a population-based study. Pediatr Diabetes 2011;12:
14 Sammenhenger mellom symptomer på angst- og depresjon og frykt for hypoglykemi Hypoglycemia Fear Survey Parent version MØDRE: Signifikant korrelasjon (r = 0.42) mellom angst og depresjonssymptomer (målt med HSCL-25) og bekymring for hypoglykemi (målt med «HFS-worry subscale»). Worry subscale 15 spørsmål Behavior subscale 10 spørsmål FEDRE: Signifikant, men svak korrelasjon (r = 0.28) mellom angst og depresjonssymptomer (målt med HSCL-25) og bekymring for hypoglykemi (målt med «HFS-worry subscale»). Svarkategorier fra 1 (aldri) til 5 (nesten alltid) HØNEN OG EGGET? Haugstvedt A, Wentzel-Larsen T, Graue M, Søvik O, Rokne B. Fear of hypoglycemia in mothers and fathers of children with type 1 diabetes is associated with poor glycemic control and parental emotional distress: a population-based study. Diabetic Medicine 2010; 27:
15 Foreldres bekymringer og frykt kan ha betydning for barnas helse. Signifikant sammenheng mellom foreldres frykt for hypoglykemi og barnets HbA1c: Mer frykt Høyere HbA1c FORELDRES BEKYMRINGER OG FRYKT KAN BIDRA TIL REDUSERT HELSE HOS BARNET PÅ SIKT Haugstvedt A, Wentzel-Larsen T, Graue M, Søvik O, Rokne B. Fear of hypoglycemia in mothers and fathers of children with type 1 diabetes is associated with poor glycemic control and parental emotional distress: a population-based study. Diabetic Medicine 2010; 27:
16 Frykt for hypoglykemi -Hvilke situasjoner er det foreldrene frykter/ er bekymret for? -Forskjeller på mødre og fedre? 16
17 HFS-worry subscale: (score 1-5) 1. At barnet ikke oppfatter/innser at det har føling 2. At barnet ikke har med seg mat, frukt eller juice 3. At barnet skal miste bevisstheten ute blant folk 4. At barnet skal få føling mens det sover 5. At barnet skal dumme ut seg selv eller venner/familie i sosial sammenheng 6. At barnet skal få føling når det er alene 7. At barnet skal virke dum eller klønete som følge av lavt blodsukker 8. At barnet skal miste kontrollen som følge av lavt blodsukker Mothers Fathers Sex diff. Mean SD Mean SD P *
18 HFS-worry subscale: (score 1-5) 9. At ingen er i nærheten og kan hjelpe barnet når det får føling 10. At barnet skal gjøre feil eller ha et uhell på skolen eller i barnehagen 11. At barnet skal vurderes negativt på skolen/i barnehagen på grunn av noe som skjer mens det har lavt blodsukker 12. At barnet skal få insulinsjokk eller kramper 13. At barnet skal utvikle senskader på grunn av hyppig lavt blodsukker Mothers Fathers Sex diff. Mean SD Mean SD P * At barnet skal føle seg ør eller svimmel som følge av lavt blodsukker 15. At barnet skal få en føling
19 Hvorfor er mødre mer bekymret og rapporterer mer symptomer på angst og depresjon enn fedre? Er det fordi: Kvinner generelt rapporterer mer bekymring, angst og depresjon? Er det fordi menn takler belastninger med sykdom hos barn annerledes (bedre) enn kvinner? Er det fordi mødrene tar den største belastningen med å følge opp barnets diabetes i hverdagen? 19
20 Hvem gjør hva i hverdagen? (svar fra 85 foreldrepar) Mødrenes svar Fedrenes svar Mor eller mor og barn Far eller far og barn Mor og far eller mor, far og barn Barnet Mor eller mor og barn Far eller far og barn Mor og far eller mor, far og barn Barnet % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) Hvem bestemmer og tilpasser insulindosene? Hvem bestemmer hva barnet skal spise til måltider og ellers? Hvem passer på å ta med ekstra mat i tilfelle lavt blodsukker? 27.1 (23) 3.5 (3) 60.0 (51) 9.4 (8) 17.1 (14) 3.7 (3) 64.6 (53) 14.6 (12) 30.1 (25) 1.2 (1) 53.0 (44) 15.7 (13) 20.2 (17) 1.2 (1) 61.9 (52) 16.7 (14) 40.4 (32) 2.5 (2) 50.6 (40) 6.3 (5) 19.3 (16) 6.0 (5) 65.1 (54) 9.6 (8) Hvem husker/passer på behovet for å måle blodsukker? 26.2 (22) 1.2 (1) 61.9 (52) 10.7 (9) 13.6 (11) 3.7 (3) 76.5 (62) 6.2 (5) 20
21 Foreldre føler seg uunnværlig samtidig som de så sårt trenger avlastning En del foreldre blir utmattet av belastningen og bekymringene de hele tiden har. De føler behov for avlasting. Samtidig bidrar bekymringene til at de ikke tørr overlate barnet til andre Vi spurte foreldrene om hvorvidt de opplevde sosial begrensing som følge av manglende avlastningsmuligheter. 21
22 Opplevelse av sosial begrensning Opplevelse av sosial begrensning på grunn av manglende avlastningsmuligheter: Mødre % Fedre % I stor / svært stor grad I noen grad % % I liten eller ingen grad Total Haugstvedt A, Wentzel-Larsen T, Rokne B, Graue M. Psychosocial family factors and glycemic control among children aged 1-15 years with type 1 diabetes: a population-based study. BMC Pediatrics 2011;11:
23 Er opplevelse av sosial begrensning pga manglende avlastning assosiert med dårligere blodsukkerregulering hos barnet? Haugstvedt A, Wentzel-Larsen T, Rokne B, Graue M. Psychosocial family factors and glycemic control among children aged 1-15 years with type 1 diabetes: a population-based study. BMC Pediatrics 2011;11:
24 Mødre-variabler assosiert med HbA1c Multiple regression Regr. Coeff P Life Orientation Test Education university/un college vs. not Employment status -Working part time vs. full time Unemployed vs. working full time Oslo 3-item Social Support Scale - - Experience of social limitation -Somewhat vs. none or slight Strong vs. none or slight Marital status single mother vs. not
25 Er opplevelse av sosial begrensning pga manglende avlastning assosiert med dårligere blodsukkerregulering hos barnet? En gruppe «flinke» mødre som ofrer svært mye for sitt barns diabetes Haugstvedt A, Wentzel-Larsen T, Rokne B, Graue M. Psychosocial family factors and glycemic control among children aged 1-15 years with type 1 diabetes: a population-based study. BMC Pediatrics 2011;11:
26 Sammenhenger mellom opplevelse av belastning, frykt, sosial begrensning mm og forhold hos barnet. Ingen signifikante forskjeller mellom foreldre til små barn og foreldre til større barn når det gjaldt opplevelse av belastning, frykt og symptomer på mentalt stress. Foreldre til barn med tilleggslidelser rapporterte mer frykt for hypoglykemi enn foreldre til barn uten tilleggslidelser. Høyere forekomst av problematiske hypoglykemi-episoder var assosiert med økt frykt for hypoglykemi. Nattlig hypoglykemi og nattlige målinger var assosiert med økt frykt og økt belastning. 26
27 Oppsummering av resultater: De fleste foreldre tilpasser seg til barns diabetes og lever greit med den, men vår studie viste at: 11% av mødre og 5% av fedre rapporterte behandlingstrengende symptomer på angst og depresjon % av foreldrene rapporterte betydelig frykt for hypoglykemi 50% rapporterte stor/svært stor belastning knyttet til bekymringer for barnets fremtidige helse. 20% av mødrene rapporterte betydelig sosial begrensning som følge av barnets diabetes og manglende avlastningsmuligheter. 27
28 KVALITATIV oppfølgingsstudie Being mothers and fathers of a child with type 1 diabetes aged one to seven years: A phenomenological study of parents' experiences. Hensikt: Å utforske mødres og fedres erfaringer med å ha et barn med type 1 diabetes. Utvalg: 15 intervjuer med foreldre til barn under skolealder (8 mødre og 7 fedre) Metode: Fortolkende fenomenologisk metodologi (van Manen). Prosjekt gruppe: Anne Solveig Iversen, Anne Haugstvedt, Marit Graue og Målfrid Råheim. Iversen AS, Haugstvedt A, Graue M, Råheim M. Lived experience of being mothers and fathers of a child with type 1 diabetes in the age of 1 7 years (Submitted) 28
29 Internasjonal forskning 29
30 Lindström C, Åman J, Norgerg AL, Forssberg M, Andersen_Carlsson A. "Mission Impossible"; the Mothering of a Child With Type 1 Diabetes - From the Perspective of Mothers Experiencing Burnout. Journal of Pediatric Nursing 2017; 36: Metode: Kvalitative intervjuer med 21 mødre som hadde rapportert å være utbrent. Resultat: Resultatene ble tolket inn i ett hovedtema: MISSION IMPOSSIBLE (umulig oppdrag). Mødre beskrev sin situasjon som ekstremt utfordrende med et ufrivillig ansvar og en konstant evaluering av jobben de gjør som mor og de savnet støtte fra andre pårørende. I en tidligere studie av 252 foreldre til barn med diabetes <18 år, rapporterte Lindström et al. utbrenthet hos 44% av mødrene og 28% av fedrene. 30
31 Sullivan-Bolyai S, Deatrick J, Gruppuso P, Tamborlane W, Grey M. Constant Vigilance: Mothers' Work Parenting Young Children With Type 1 Diabetes. Journal of Pediatric Nursing 2003;18(1):21-9. Kvalitative intervjuer med mødre til små barn (<4 år) Mødrene beskrev en konstant årvåkenhet (vigilance) 31
32 Sullivan-Bolyai S, Deatrick J, Gruppuso P, Tamborlane W, Grey M. Mothers` Experiences Raising Young Children With Type 1 Diabetes. JSPN 2002; 7 (3). Utvalg /metode: 25 mødre til barn m/diabetes (0-4 år) og 25 mødre til barn uten diabetes Funn: 47% av diabetesmødrene var i arbeid mot 79% av mødrene i kontrollgruppen. 36% av diabetesmødrene mot 83% av kontrollmødrene svarte ja på utsagnet Jeg har barnevakter til barnet. Mødrene rapporterte at de i utgangspunktet hadde mange rundt seg som var støttende, men at mange etter hvert trakk seg unna oppgaver knyttet til barnets diabetes. Diabetesmødrene brukte mindre tid på andre normale forhold knyttet til barns utvikling enn kontrollmødrene. Fokus og bekymringer ble rettet mot diabetesen. 32
33 Sullivan-Bolyai S (2006). Fathers`reflections on parenting young children with type 1 diabetes. American Journ. Of Maternal Child Nursing, vol 31, Kvalitative intervjuer med 14 fedre. Alle fedrene var hvite, gift, velutdannet og i full jobb. Funn Fedrene beskrev: bekymringer og engasjement som mødrene mødrene som koordinatorer seg selv som gode og viktige støttespillere viktigheten av å behandle barnet som andre barn betydningen av å normalisere hverdagen som svært viktig for dem 33
34 Sherifali D & Ciliska D. Parenting children with Diabetes and Belsky`s Determinants of Parenting Model: litteratur review. J Adv Nurs 2006;55: Diabetes diagnose hos et barn kan ha betydning for foreldres mentale helse. Økt forekomst av angst og depresjon Økt bekymringsnivå hos spesielt mødre Post Traumatic Stress Syndrome hos omlag 1/4 av foreldre til barn med nyoppdaget diabetes Foreldrenes mentale helse er en vesentlig faktor med hensyn til hvordan foreldrerollen ivaretas. 34
35 Pierce JS, Kozikowski C, Lee JM, Wysocki T. Type 1 diabetes in very young children: a model of parent and child influences on management and outcomes. Pediatric Diabetes 2017; 18 (1):
36 Konklusjoner og implikasjoner (1) Forskjellen mellom mødres og fedres opplevelse av belastning og symptomer på psykisk stress må tas på alvor i oppfølgingen. I noen familier må kanskje fedrene utfordres i forhold til å avlaste mor og lette mors bekymringer. Begge foreldrenes bekymring for barnets fremtidige helse må tas på alvor. Viktig å finne den rette balansen mellom å dempe bekymring hos foreldre samtidig som man ikke skal bagatellisere risikoen for langtids komplikasjoner. Vær oppmerksom på en mulig sammenheng mellom økt frykt for hypoglykemi hos foreldrene og høyere HbA1c hos barnet Viktig å forebygge hypoglykemi så godt som mulig Hypoglykemi spesielt om natten må forebygges og natten må forberedes i detalj for å skape trygghet uten behov for nattlig måling. 36
37 Konklusjoner og implikasjoner (2) Foreldres eventuelle utbrenthet og symptomer på andre psykiske belastninger må tas på alvor. Behov for arenaer hvor foreldre kan få diskutere sine utfordringer uten at barnet er tilstede. Familiene trenger hjelp til å etablere et nettverk av personer som kan avlaste dem. 37
38 Forskning - litteraturoppsummering - erfaringer Å være barn til mor eller far med type 1 diabetes? Ikke funnet forskning om det å være barn til mor/far med diabetes 38
39 Forskning om det å være barn av foreldre med annen alvorlig sykdom Forskning eksisterer innenfor fagfeltene: Kreft MS Psykiske lidelser Rus Alvorlig somatisk sykdom (uten spesifisering, men ser ofte at det er kreft) 39
40 Forskning om det å være barn av foreldre med alvorlig sykdom Gullbrå F, Smith-Sivertsen T, Rørtveit G, Anderssen N & Hafting M. To give the invisible child priority: Children as next of kin in general practice. Scandinavian Journal of Primary Health Care 2014; 32: Bogosian A, Moss-Morris R, Hadwin J. Psychosocial adjustment in children and adolescents with a parent with multiple Sclerosis: a systematic review. Clinical Rehabilitation 2010; 24: Ireland MJ, & Pakenham KI. Youth adjustment to parental illness or disability: Yhe role of illness charachteristics, caregiving and attachment. Psychology, Health & Medicine 2010; 15 (6): Romer G, Barkmann C, Schulte-Markwort M, Thomalla G & Riedesser P. Children of somatically ill parents: A methodological review. Clinical Child Psychology and Psychiatry 2002; 7 (1):
41 Er det noe problem for barn å ha foreldre med diabetes? Tja! Bekymring / frykt / redsel / for stort ansvar Noen følgetilstander til diabetes kan helt klart påvirke barns hverdag. Hyppig alvorlig hypoglykemi og/eller «hypoglycemia unawareness» Komplikasjoner: Nedsatt eller truet syn Nyresvikt Nevropati m/ smerter og/eller problemer med føtter Hjerte- karsykdom Diabetesrelatert psykisk sykdom 41
42 Helsepersonelloven og Lov om spesialisthelsetjenesten Stortinget vedtok i juni 2009 endringer i Helsepersonelloven og Lov om spesialisthelsetjenesten for å sikre at helsepersonell skal identifisere og ivareta det informasjons- og oppfølgingsbehov mindreårige barn som pårørende har. Endringene trådte i kraft Gjelder: helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester. - Lav terskel for å igangsette undersøkelser om barns behov barn for informasjon og oppfølging. Barnet trenger ikke utvise symptomer før lovens plikt gjør seg gjeldende. Avgjørende er om helsetilstanden til pasienten antas å få konsekvenser for barn/familie. -Viktig at helsepersonell samarbeider med lokale instanser som kan følge opp barn. Helsedirektoratet: Rundskriv 15-5/
43 Helsepersonelloven 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn. Når det er nødvendig å ivareta barnets behov, skal helsepersonell blant annet: a) Samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammen av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for banret, å ta del i en slik samtale. b) Innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig c) Bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet,i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. 43
44 Gullbrå F, Smith-Sivertsen T, Rørtveit G, Anderssen N & Hafting M. To give the invisible child priority: Children as next of kin in general practice. Scandinavian Journal of Primary Health Care 2014; 32: Fokusgruppe-intervjuer med 27 fastleger i Norge. Funn: Deltakerne kom med mange eksempler på hvordan fastleger kan identifisere, veilede og ta del i tverrfaglig arbeid med andre grupper om oppfølging av barn til foreldre med alvorlig sykdom. Men også noen barrierer og utfordringer fremkom: Tidspress, manglende oppmerksomhet mot temaet, det å unngå temaet av redsel for å såre pasientene. 44
45 Sentrale funn i forskning om det å være barn av foreldre med alvorlig sykdom Faktorer av betydning for barns tilpasning til situasjonen: Foreldres tilpasning til den alvorlige sykdomstilstanden Sykdommens alvorlighetsgrad (inkludert forverring av sykdom) Psykisk sykdom gir større risiko for problemer enn fysisk sykdom Manglende kunnskap hos barnet Manglende sosial støtte Ungdom ser ut for å være mer utsatt for psykososiale problemer enn yngre barn Gutter eller jenter mest utsatt? Barn kan godt få omsorgsoppgaver for foreldre, men barns opplevelse av ikke å kunne velge omfang og type omsorgsoppgaver er forbundet med økt risiko for emosjonelle problemer. 45
46 Oppsummering Husk at vi som helsepersonell har lovpålagt plikt til å indentifisere og hjelpe barn av foreldre med alvorlig sykdom dersom vi tror sykdommen kan gi konsekvenser for barnet. Obs barn til foreldre med gjentatte episoder med alvorlig hypoglykemi eller alvorlige komplikasjoner. Spør voksne pasienter med diabetes hvordan de involverer barna i sykdommen. 46
47 Takk for oppmerksomheten! 47
Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy
Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst
DetaljerSpørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år)
Ref.nr. Spørreskjema til FEDRE / MØDRE til barn med diabetes (0- år) Spørreskjemaet inneholder spørsmål om deg og ditt barn med diabetes. Ta utgangspunkt i det yngste barnet med diabetes dersom du har
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerBarn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009
1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerSørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet?
Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet? Siren Wetrhus Knutsen Foretakskoordinator for barn som pårørende- arbeidet ved SSHF 24.03.2017 Foretakskoordinator for barn som pårørende
DetaljerBarn som pårørende i fastlegetjenesten. v/ Marit Hafting Overlege/ forsker 2 Haugesund
Barn som pårørende i fastlegetjenesten v/ Marit Hafting Overlege/ forsker 2 Haugesund Disposisjon Bakgrunn Formål Forskergruppe/ forskernettverk/finansiering 5 delstudier m/ resultater og status Bakgrunn
DetaljerSosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe
Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and
DetaljerNord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112
Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår
DetaljerPasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten
Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerSøskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Søskenprosjektet» SIBS Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Hvorfor SIBS? Økt risiko for psykologiske vansker Kunnskapshull: hva er vanskelig? Lovendring
DetaljerBarn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering
Barn som pårørende - søskengruppe, barnehabilitering Søsken i familien Å se på familien som helhet har ikke alltid vært fremtredende innen helsevesenet. mye oppmerksomhet har vært gitt til den som har
DetaljerErfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy
Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Vår poliklinikklinikk totalt 250 pasienter 80 % på insulinpumpe 25 % bruker CGM 28 pasienter bruker Libre startet med CGM i 2004 Litt historikk 2007-
DetaljerKva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015
DetaljerUngdom i dagens samfunn - Med forskningsblikket på
Ungdom i dagens samfunn - Med forskningsblikket på Marianne Tevik Singstad Ph.D.-stipendiat i klinisk medisin Ungdomstid i endring -de siste tiår Hva sier forskningen? Negativt selvbilde og negativt kroppsbilde
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerPosttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien
Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske
DetaljerNevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose
Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter
DetaljerPårørende møter barn opplever at mor og far får kreft i løpet av dette året barn i året - Gjøvik kommune mister mor eller far i kreft
Pårørende møter Pårørende møter Noen tall 4000 barn opplever at mor og far får kreft i løpet av dette året 1700 barn mister mor eller far i kreft i året 10-12 barn i året - Gjøvik kommune mister mor eller
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerLOKALSJUKEHUSKONFERANSEN I REHABILITERING 2016
LOKALSJUKEHUSKONFERANSEN I REHABILITERING 2016 Multippel sklerose - mange lause trådar 15. mars 2016 BARN SOM PÅRØRENDE Når mor eller far har MS v/ Torild Mauseth MIN BAKGRUNN - Sykepleier, og helsesøster
DetaljerHypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital
Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerOpplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse
Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse - en etterundersøkelse blant personer som har gjennomgått overvektsoperasjon. Tromsø, 15.04.16 Hege Solberg,
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerHelsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
DetaljerEn ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap
En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for valg av tema Komplisert transplantasjon Om lag 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
DetaljerJobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet
Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet Gunn Astrid Baugerud, postdoktor SilleVangbæk, Siv Andreassen, og Annika Melinder Bakgrunn Plasseringsstudien: - har gitt viktig
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerEffekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder
Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem
DetaljerEN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerSturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP
Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP Sturm und Drang Storm og trengsel var en tysk romantisk
DetaljerBarn som pårørende må bli sett
Barn som pårørende må bli sett Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Koordinator for Barneansvarlige i Ålesund Omsorgskonferanse Molde 04.10.17 Ny lovhjemmel fra 01.01.10 10 a, Helsepersonells plikt
DetaljerPasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved
DetaljerKvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre
e Karlsson A, Arman M & Wikblad K (2006) Sverige International Studies var å belyse opplevelsen av å ha diabetes type 1, med fokus på overgangen til selvstendighet i forhold til sykdommen blant tenåringer.
DetaljerUngdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
DetaljerTAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem
DIABETES I SYKEHJEM TAKK BAKGRUNN Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Oslo, 17.11.16 Tilla Landbakk Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerSvekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning
Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerOverordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett
Frode Moen (PhD), Kenneth Myhre (MA), Øyvind Sandbakk (PhD), Tore Stiles (PhD), Roger Federici (PhD) Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett Målsetting om «å gjøre de beste bedre» Målsetting
DetaljerInvolvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?
Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?
DetaljerPsykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD
Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom
DetaljerElisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen
Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i
DetaljerDiabetes i hjemmesykepleien
Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen
DetaljerHvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
DetaljerBehandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Superhelten Sara Bakgrunn for ivaretakelse av barn som pårørende Foreldres
DetaljerSpiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus
Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerCGAS Children s Global Assessment Scale
CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS
DetaljerEt annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog
Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerGastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress
Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Tone Lise Åvitsland Seksjon for Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus (nåværende arbeidssted: Bærum Sykehus)
DetaljerUngdomssmerte kan gi mentale problemer
Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske
DetaljerKunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk
Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Tilla Landbakk 1. Amanuensis Anne Haugstvedt Professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen
DetaljerBarn som pårørende. helsepersonell?
Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
DetaljerBarn som pårørende satsning og lovendring
Barn som pårørende satsning og lovendring Tromsø, 24. november 2009 Vegard Pettersen, Helse- og omsorgsdepartementet (Gunder Christophersen, BarnsBeste) Tema Behovet og tiltak Om lovendringene Plikt til
DetaljerKommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.
Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse. Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Merete Kløvning Kreftkoordinator Ålesund kommune JobbAktiv Gardemoen 20.11.18 Ålesund
DetaljerOppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerErfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier
Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no
DetaljerDIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen
DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14 v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerInvolvering av pårørende i helsetjenestene - Dette må vi gjøre mer av! Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Nettverk for læring og mestring,
Involvering av pårørende i helsetjenestene - Dette må vi gjøre mer av! Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, nov. 2017 Min kreft var også Turids kreft,
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerLivskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje
Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza
DetaljerBLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12
BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c
DetaljerKarianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes
MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerLivsstil, gener og psykisk helse hos unge
Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Halvparten av oss utvikler en psykisk lidelse i løpet av livet. Debut alderen er veldig lav i forhold til andre sykdommer 1/2 rapporter symptomer i 14 års alderen
DetaljerEli Marie Wiig. Sykepleier i 10 år
Sykepleier i 10 år Eli Marie Wiig Lærer og skoleleder < 20 years Master i pedagogikk, UiO 2006 PhD-student 2011 2017 (50%) Teamleder ved KoRus Sør, Borgestadklinikken PhD-prosjekt 2011 2017: Rusavhengige
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerHvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013. Anne Trollvik, Ph.d
Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013, Ph.d Tidligere studier viser at barn som har astma opplever seg redde, usikre og hjelpeløse ved pustebesvær (Carrieri, et
DetaljerPsykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus
Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerSkam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II
Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt
DetaljerProsedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse
Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012
DetaljerHistorier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt
Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt Forskergruppen Anita Strøm, Lovisenberg diakonale høgskole Kirsti Lauvli Andersen,
Detaljer