Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress
|
|
- Ferdinand Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Tone Lise Åvitsland Seksjon for Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus (nåværende arbeidssted: Bærum Sykehus)
2 Hovedidé Foto: istockphoto Kartlegge effekter av gastrostomi Effekter på barnets helse Effekter på foreldre (mødres) psykiske helse Måle effekter ved foreldre rapporter Hovedidé
3 Hva er gastrostomi? Ernæringssonde Brukes når ikke pasienten får i seg nok mat via munnen Nesesonde vs gastrostomi Gastrostomi Nesesonde Gastrostomi
4 Hvem trenger gastrostomi? Barn med kroniske tilstander som ikke får i seg nok mat gjennom munnen Nevrologisk sykdom (f.eks cerebral parese) Hjertesykdom Lungesykdom Ulike misdannelser i ansikt eller mage-tarm systemet Kreft Andre Gastrostomi
5 Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) Puri, P 2006, Pediatric Surgery, Springer Berlin Heidelberg Gastrostomi
6 Mål med studien Hvordan påvirker gastrostomi barnets helse? Er foreldrene fornøyd med gastrostomi og dens effekter? Hvordan er mødres psykiske helse før og etter gastrostomi, og kan vi identifisere faktorer som påvirker mors psykiske helse? Hvilke komplikasjoner ser man etter gastrostomi anleggelse? Hvor vanlige er komplikasjonene? Hvordan påvirker gastrostomi måltidssituasjonen? Hensikt
7 Metode Gjennomgang av journaler Semistrukturert intervju med foreldre Spørreskjema om måltidssituasjonen Spørreskjema om psykisk stress og foreldre stress (kun mor) Metode
8 Pasienter n=121 49% gutter, 51% jenter Median alder: 2.4 år (range år) Underliggende sykdommer: Nevrologisk sykdom 62% Hjertesykdom: 19% Andre: 19% Preoperativ oppkast/brekninger: 77% Preoperativ nesesonde: 82%
9 Resultater Median oppfølgingstid 5.6 år (1-10 år) Ingen døde i løpet av første 30 dager 24% var døde ved oppfølgingstidspunktet Ingen relatert til PEG
10 Postoperative komplikasjoner (innen 30 dager) hos 12 % (15/121) Infeksjon rundt stomi hos 8% (n=10) Pneumoni hos 1.6% (n=2) Dislokasjon av sonde hos 2.5 % (n=3)
11 Komplikasjoner i oppfølgingstiden hos 73% (62/85) % Granulasjonsvev (n = 42) Hudproblemer (n = 34) Lekkasje (n = 29) Smerter (n = 25) Mindre alvorlige komplikasjoner Alvorlige komplikasjoner Infeksjon rundt stoma (n = 14) Indre feste vandrer til øsofagus (n =3) Sonde i kolon (n = 1)
12 Etter PEG (oppfølgingstid 5.6 år (1-10år)) 48% hadde mindre oppkast 42% spiste mer 25% hadde fjernet gastrostomi
13 94% av foreldre mente at barnets % situasjon var bedre Ja (n = 80) Nei (n = 5)
14 98% av foreldrene ville valgt PEG igjen % Ja (n = 83) Nei (n = 2)
15 Pasienter n=58 57% gutter, 43% jenter Alder: 1.7 år (median, range: ) Underliggende sykdom 67% nevrologisk sykdom 17% hjertesykdom 16% andre (f.eks lungesykdom, mage-tarm sykdom) Daglig oppkast: 31% Nesesonde preoperativt: 76% Varighet: 7.5 måneder (median, range: )
16 Hovedindikasjoner for gastrostomi Indikasjon n (%) Svelgvansker og/eller oralmotoriske vansker 26 (55) Dårlig vektoppgang 22 (47) Oppkast 19 (40) Spisevegring 18 (38) Måltid tar for lang tid 13 (28) Andre 4 (9)
17 Resultater - Vekst Vekt-for-høyde Før (n=53 a ) E. 6 mndr (n=43 a ) E. 18 mndr (n=30 a ) 2.5 persentil, n(%) 19 (36) 12 (28) 7 (23) b 10, 25 og 50 persentil, n(%) 24 (45) 26 (60) 15 (50) 75 og 90 persentil, n(%) 9 (17) 3 (7) 2 (7) 97.5 persentil, n(%) 1 (2) 2 (5) 6 (20) a Kun deltakere hvor man har vekt-data. b P= 0.18, McNemar test mellom T0 og T18.
18 Resultater Mat og oppkast Variabler Før (n=58) E. 6 mndr (n=50) E. 18 mndr (n=45) p-verdi Måltidsvarighet, min (range) 60 (3-180) 40 (10-240) a 35 (5-180) b Mest per sonde, n (%) 33 (57) 33 (66) 27 (60) 1.0 c Økt peroralt inntak, n (%) 17 (34) 22 (49) Mindre oppkast, n (%) 20 (40) 19 (42) a P= Parret t-test mellom T0 og T6. b Mixed linear model. c McNemar test mellom T0 og T18.
19 Spørreskjema - Måltidssituasjon
20 Resultater - Måltidssituasjon Måltidsfaktor T0 (n=44) T6 (n=42) T18 (n=39) p-verdi a Foreldre stress 5.10 (2.55) 4.28 (2.66) 3.77 (2.71) Foreldres trivsel 5.40 (2.55) 4.35 (2.50) 3.50 (2.35) <0.001 Barnets trivsel 4.97 (2.40) 3.98 (2.51) 2.81 (2.04) <0.001 Kommunikasjon 4.57 (2.50) 3.78 (2.59) 2.57 (2.06) a Linear mixed models
21 Mødres psykiske stress før gastrostomi, 6 mndr og 18 mndr etter gastrostomi
22 Effekter av gastrostomi - Oppsummering Mindre alvorlige komplikasjoner svært vanlig Høy foreldre tilfredshet Bedre situasjon for barnet Mindre stress og bedre trivsel i måltidssituasjonen Redusert psykisk stress hos mødre Oppsummering
23 Takk for oppmerksomheten!
Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring
Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring Edda J.Olafsdottir Seksjonsoverlege Gastroenterologi og ernæring, Barne og ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hvilken pasienter trenger
DetaljerNår er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge
Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge PEG Når? PEG PEG Når det er forventet behov for enteral
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerPEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus
PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser
DetaljerLangtidsoppfølging av norske barn med øsofagusatresi
Langtidsoppfølging av norske barn med øsofagusatresi Audun Mikkelsen Barnekirurgisk seksjon Avdeling for Gastro- og Barnekirurgi Oslo Universitetssykehus 2016 Klassifisering øsofagusatresi Epidemiologi
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerRepeterte målinger. Repeterte målinger. Eirik Skogvoll
Repeterte målinger Eirik Skogvoll Førsteamanuensis dr.med. Enhet for anvendt klinisk forskning (AKF) Det medisinske fakultet, februar 2009 1 Repeterte målinger Mer eller mindre synonymt med... Repeated
DetaljerHva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis
Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/6-2016 Fra professor emeritus Svein Friis FFG i TIPS 1 Design av TIPS studien Rogaland Tidlig intervensjon P
DetaljerSmerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese
Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i
DetaljerDysfagi (spise-/svelgevansker)
Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud
DetaljerNyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål
Nyfødtkirurgi Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Nyfødt Alder 4 uker (28 dager) eller mindre Gestasjonsalder 44 uker eller mindre Eks. Prematur baby Født uke 30. Operert 13
DetaljerSide 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD
Side 1 av 13 Eksamensbesvarelse Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 2 av 13 Oppgave: ERN4410_OPPGAVE1_H15_ORD Del 1: Du jobber som barnekef på et spesialistsykehus og mottar henvisning på Oliver som er 4 uker
DetaljerErnæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018
Ernæring ved avvikende spiseutvikling Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018 Agenda Om mat og måltider Ernæringsstatus og vektutvikling Hva påvirker spisingen?
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerUnormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
DetaljerStentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål
Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting
DetaljerSpesialsykepleier/barn Jane Storå
Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles
DetaljerVeileder for Mini ONE Gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen
Veileder for Mini ONE Gastrostomiport Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen Brobekkveien 107 0582 Oslo Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 post@kvinto.no www.kvinto.no 2 Mini ONE Balloon Button
DetaljerDYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen
DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerPalliativ endoscopisk behandling av GI canser.
Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser Øsofagus/ cardiacanser. Ventrikkel/duodenal-canser. Malign choledochusobstruksjon. Coloncanser. Inoperabel på
Detaljer10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus
10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort
DetaljerSomatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR
Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet
DetaljerEUROPEISKE REFERANSENETTVERK HJELP TIL PASIENTER MED SJELDNE ELLER SAMMENSATTE SYKDOMMER
Europeiske Kommisjonen EUROPEISKE REFERANSENETTVERK HJELP TIL PASIENTER MED SJELDNE ELLER SAMMENSATTE SYKDOMMER Share. Care. Cure. Helse HVA ER EUROPEISKE REFERANSENETTVERK? Europeiske referansenettverk
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerErnæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus
Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerPSYKOSOSIALE UTFORDRINGER
Fagseminar: Oppfølging av barn og unge med MMC, OUS 01.11.10: PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER ved TARM- og URINVEISPROBLEMATIKK Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Seksjon for psykosomatikk
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerRepeterte målinger. Repeterte målinger. Eirik Skogvoll. Gjentatte observasjoner på samme individ:
Repeterte målinger Eirik Skogvoll 1.amanuensis dr.med. Enhet for anvendt klinisk forskning (AKF) Det medisinske fakultet, februar 2008 1 Repeterte målinger Mer eller mindre synonymt med... Repeated measurements
DetaljerSpisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?
Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter
DetaljerHva er gastrostomi? kunstig åpning/kanal fra hudens overflate magesekk Trygg tilførsel av ernæring, væske og medisiner
Gastrostomi Hva er gastrostomi? kunstig åpning/kanal fra hudens overflate magesekk Trygg tilførsel av ernæring, væske og medisiner Indikasjoner for gastrostomi Når inntaket gjennom munnen ikke er tilfredsstillende
DetaljerBehandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011
Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Min bakgrunn: -24 års erfaring fra Rikshospitalet som sykepleier -Prematur avdeling -Nyfødt intensiv -Operasjonssykepleier, barnekirurgi
DetaljerSikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?
Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering
DetaljerOppfølging av barn med trakeostomi
Oppfølging av barn med trakeostomi Spesialsykepleier Randi S. Salvesen Barn intensiv St.Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Hva er trakeostomi? Hull på halsen Kirurgisk inngrep som utføres
DetaljerKvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre
e Karlsson A, Arman M & Wikblad K (2006) Sverige International Studies var å belyse opplevelsen av å ha diabetes type 1, med fokus på overgangen til selvstendighet i forhold til sykdommen blant tenåringer.
DetaljerDatainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015
AUDIT Sted: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Audnedal, Åseral og Marnardal kommuner Vurderingsgrunnlag: De 4-10 siste dødsfall på 2 store
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerPrioriteringsveileder - Barnekirurgi
Prioriteringsveileder - Barnekirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Det
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring
Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper
DetaljerAlle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.
NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerInfeksjoner etter kirurgiske inngrep
Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de
DetaljerPasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?
1 Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase? Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap Studieretning smerte og palliasjon 2016 Tone Inga Braseth
DetaljerEn helsetjeneste på barns premisser? v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Nordisk konferanse om hjemmesykehus for barn, Oslo, 1.nov.
En helsetjeneste på barns premisser? v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Nordisk konferanse om hjemmesykehus for barn, Oslo, 1.nov. 2016 FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt i 1989.
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerMat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda
Mat som medisin Fagdag 25.9.2018 Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef side 1 Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg side 2 2. juli 2014 Underernærte eldre følges ikke opp
DetaljerPasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og
DetaljerDelir. Forvirringstilstand hos eldre
Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre
DetaljerKunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste
Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)
Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerHva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet
Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerVeileder for Mini ONE gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen
Veileder for Mini ONE gastrostomiport Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen Brobekkveien 107 l 0582 Oslo Tlf. 22 72 03 00 l Fax 22 72 03 01 l post@kvinto.no www.kvinto.no 2 Mini ONE Balloon
DetaljerKjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST
Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5
DetaljerAvansert hjemmesykehus
Avansert hjemmesykehus Fokus på palliasjon til barn og unge Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 1 Hva er hjemmesykehus? ( hjemmebasert sykehusbehandling
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerRefleksjoner rundt det å gi ammehjelp
Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerEr mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.
Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON. anskaffelse av Rituell omskjæring av guttebarn
Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON for anskaffelse av Rituell omskjæring av guttebarn Saksnummer: 16/00650 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1. INFORMASJON... 2 2.0 FORMÅL OG OMFANG... 2 2.1. FORMÅL...
DetaljerDag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008
Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerSårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep
Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerInfluensa hos ung og gammel - er det så farlig?
Influensa hos ung og gammel - er det så farlig? Ragnhild Tønnessen Seniorrådgiver Vaksinedagene 2019 Anbefaling om årlig influensavaksinasjon Risikogrupper for alvorlig influensa Barn og voksne med: diabetes
DetaljerDet er no anna å gje!
Hvorfor er pasientopplæring viktig? LMS HNT jubileumsseminar 21.4.09 Det er no anna å gje! Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling Kilde: Gro Jamtvedt Mangel
DetaljerMatinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,
Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 24.02.16 Agenda AT og ernæringsstatus hva vet vi? Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker
DetaljerBarnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale
DetaljerMic-Key BRUKERMANUAL
Mic-Key BRUKERMANUAL Mic-Key mic-key.no spisehjelp.no nettstedet for deg som har knapp/kan trenge knapp/jobber med knapp-pasienter eller for deg som er pårørende. Her vil du finne nyttig, brukertilpasset
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerKlassisk ANOVA/ lineær modell
Anvendt medisinsk statistikk, vår 008: - Varianskomponenter - Sammensatt lineær modell med faste og tilfeldige effekter - Evt. faktoriell design Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin
DetaljerHvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret
DetaljerMestring og ehelse. InvolverMeg
Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»
DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2008 2009 2010 2011 2012 201 2014 2015 2016 2017 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Antall brukere 40 22 22 98 24 96 0 66
DetaljerBrukerundersøkelse på DPS Vinderen 2011 En pilotundersøkelse som en del av et prosjekt: Brukermedvirkning 2011 vi trapper opp
Brukerundersøkelse på DPS Vinderen 2011 En pilotundersøkelse som en del av et prosjekt: Brukermedvirkning 2011 vi trapper opp Foretatt på tre enheter: Psykiatrisk poliklinikk, Enhet for rus og psykiatri
DetaljerKOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER
KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER Underernæring hos kritisk syke pasienter Sykdomsrelatert underernæring er vanlig blant kritisk syke pasienter 1-3 Konsekvensene av sykdomsrelatert underernæring
DetaljerUngkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo
Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort
DetaljerEtiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerPrioriteringsveileder barnekirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder barnekirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 21.6.2016 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerNyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST
Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser
Livskvalitet Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 05 06 07 døgn døgn døgn Antall brukere 5 8 5 Median oppholdsdøgn/dager 7 Fordeling kjønn og
DetaljerGraviditet og nevrologiske sykdommer
Graviditet og nevrologiske sykdommer Myasthenia gravis og Charcot- Marie-Tooth Jana Midelfart Hoff, overlege, HUS Nevromuskulære sykdommer Myasthenia gravis Hereditære nevropatier Charcot-Marie-Tooth Myasthenia
DetaljerNår barn får anlagt gastrostomi
BARNEKLINIKKEN Mars 2003 Barnenevrologisk seksjon KIRURGISK AVDELING Barnekirurgisk seksjon Når barn får anlagt gastrostomi Hva er gastrostomi? Gastrostomi er en kanal fra magesekken til hudens overflate,
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Plan for kompetansespredning: Ekstern kompetanseutviklingsplan: Pasienter fra andre regioner som egner seg for disse
DetaljerNorsk Boxerklubb helse og atferdsundersøkelsen 2013. Resultater og diskusjon
Norsk Boxerklubb helse og atferdsundersøkelsen 2013 Resultater og diskusjon Den norske boxerpopulasjonen År 2003 352 2004 419 2005 335 2006 397 2007 470 2008 398 2009 447 2010 340 2011 316 2012 346 Reg.
DetaljerNÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme
NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme 2 PROSJEKTETS MÅL OG HENSIKT Målet med prosjektet er å utvikle en ny tjeneste der oppfølging av personer
DetaljerGallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015
Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og
Detaljer