Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Transkript

1 Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de som fikk innsatt en ny hofteprotese eller gjennomgikk en bypass-operasjon utviklet % en infeksjon i operasjonsområdet, mens tilsvarende tall for koloninngrep var ca 12% og 7% etter inngrep hvor en fjerner galleblæren. Omtrent 8% av kvinner som gjennomgikk et keisersnitt utviklet en infeksjon. Kun 14% av infeksjonene ble avdekket før utskrivelse. Resultatene viser viktigheten av å følge opp pasienter etter utskrivelse for å få et fullstendig bilde av infeksjonsforekomsten. I 2 trådte Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) i kraft. I dette systemet overvåkes nå sårinfeksjoner etter fem ulike kirurgiske inngrep gjennom en tre måneders periode hvert år. Deltagelse i denne nasjonale overvåkingen er obligatorisk for alle sykehus i Norge, men sykehus kan velge å overvåke ett eller flere av de utvalgte fem kirurgiske inngrepene. Overvåkingssystemet følger den endelige protokollen fra det europeiske samarbeidsprosjektet for overvåking av sykehusinfeksjoner; Improving Patient Safety in Europe (IPSE). Det har vært gjennomført fem overvåkingsperioder NOIS-2 NOIS-29. Alle overvåkingsperiodene har vært gjennomført i perioden 1. september 3. november. Nytt av året er at overvåking av infeksjoner etter koloninngrep ble inkluder og overvåkingen av appendektomi ble avsluttet. Metode Metoden er utførlig beskrevet i NOIS-malen, som kan leses på Her presenteres en oppsummering: Følgende kirurgiske prosedyrer er inkludert i overvåkingen (i prioritert rekkefølge): 1. Bypass-operasjoner (aortakoronar) 2. Keisersnitt 3. Innsetting av protese i hofteledd 4. Fjerning av galleblære (kolecystektomi). Koloninngrep Flere variabler registreres, for eksempel: forebyggende antibiotikabehandling, planlagte inngrep, ASA klassifikasjon (som sier noe om alvorlighetsgraden av pasientens underliggende sykdom), inngrepets renhetsgrad, endoskopisk prosedyre og operasjonstid. Alle pasienter som gjennomgår de aktuelle prosedyrene følges opp i 3 dager etter operasjonen, ved oppfølgingsbrev og telefon. Alle postoperative sårinfeksjoner registreres ved utskrivelse og innen 3 dager etter operasjonen. Alle postoperative sårinfeksjoner, unntatt overflatiske sårinfeksjoner oppstått etter utskrivelse, må diagnostiseres av leger i henhold til

2 Centers for Disease Control and Prevention sine kriterier. Sykehus får tilbakemelding om sine resultater sett i forhold til nasjonal statistikk. Resultater Data ble levert fra 3 sykehus til den nasjonale databasen i overvåkingsperioden 29. Noen av disse overvåket flere operative inngrep, mens andre leverte data fra ett av inngrepene som inngår i overvåkingssystemet. Seks sykehus overvåket aortokoronar bypass, 37 overvåket keisersnitt, 41 overvåket innsetting av protese i hofteledd, 2 overvåket kolecystektomi og 1 overvåket koloninngrep. NOIS-29 inkluderer 1 operasjoner og 381 infeksjoner. Av disse infeksjonene er 23 overfladiske (17 av disse var diagnostisert av lege og 93 av pasientene selv), 8 dype og 31 organ/hulrom. Fordelingen av type infeksjon ut fra alle opererte kan ses i Tabell 1. Kun 14 % av infeksjonene er diagnostisert før utskrivelse, men dette varierer også mellom de ulike prosedyrene (Tabell 2). Totalt 94 av pasientene (93 %) ble oppfulgt etter utskrivelse fra sykehus. Blant de 94 personene som er fullstendig oppfulgt (d.v.s. fulgt opp i mer enn 2 dager, utviklet den mest alvorlige infeksjonstypen eller hulrom, eller død innen 3 dager etter inngrepet) ble det identifisert 33 infeksjoner. Som vist både i Tabell 3 (ut fra alle opererte) og i Tabell 4 (ut fra de som er fullstendig oppfulgt) varierer insidensandelen mellom de forskjellige prosedyrene. Insidensandelen øker med antall risikopoeng for de fleste, men ikke for alle inngrep(figur 1). Kun 7 pasienter hadde mer enn 2 risikopoeng. Tabell 1. Ut fra alle opererte: Type postoperativ sårinfeksjon fordelt på de ulikeinngrep, NOIS-29 Inngrep Overfatisk, diagnostisert av pasient* Overflatisk, diagnostisert av lege* Dyp Organ / hulrom Bypass Keisersnitt Hofteprotese_total Hofteprotese_hemi Kolecystektomi Kolon Total * Overfladiske postoperative sårinfeksjoner deles inn etter om de er diagnostisert av pasient eller lege

3 Tabell 2. Ut fra alle opererte: Antall infeksjoner før utskrivelse, fordelt på type operasjon, NOIS-3 Type operasjon Infeksjoner før utskrivelse Infeksjoner totalt (etter 3 dagers oppfølging) Andel infeksjoner diagnostisert før utskrivelse Aortokoronar-bypass 4 4 1% (ex høstested) Keisersnitt 1 1 9% Innsetting av % hofteprotese Kolecystektomi 27 22% Koloninngrep 9 2 3% Tabell 3.Ut fra alle opererte: Insidensandel etter 3 dager og antall inngrep fordelt på inngrepstype og NOIS-periode Type operasjon Aortakoronar bypass (ex høstested) Antall inngrep Overvåkingsperiode Oppfølgingsprosent Insidensandel i % Konfidensintervaller i % NOIS ,,9 2,3-9, NOIS , 4,4 2,8-, NOIS ,7 3,4 2,-4,7 NOIS ,,3,-8, NOIS ,1,4 3,-,8 Keisersnitt NOIS ,3 7,,7-9,2 NOIS ,9 9,1 7,-1, NOIS , 7,,2-8,7 NOIS ,1 7,2,1-8,4 NOIS ,2 7,7,-8,8 Hofteprotese NOIS ,8 3,9 2,7-,1 NOIS , 4,4 3,2-, NOIS ,2 3,8 2,8-4,8 NOIS ,9 4,1 3,2-, NOIS ,4 4,8 4,-,7 Kolecystektomi NOIS ,2, 2,8-1,4 NOIS ,2 8,7,1-12,3 NOIS ,4 7, 4,8-1,4 NOIS ,8, 3,1-7,9 NOIS ,2, 4,2-9,1 Koloninngrep NOIS , 11,9 7,-1,2

4 Tabell 4. Ut fra de fullstendig oppfulgt: Total insidensandel etter 3 dagers oppfølging, fordelt på type operasjon NOIS 29 Type operasjon Antall opererte Insidensandel i % Konfidensintervaller i % Aortakoronar bypass 77, 3,9-7,4 (ex høstested) Keisersnitt ,1,9-9,4 Hofteprotese ,8 4,-,8 Kolecystektomi 37 7,4 4,-1, Koloninngrep , 7,7-17,4 Figur 1. Insidensandel fordelt på NNIS* risikoindeks og type operasjon, samlet for NOIS Bypass Keisersnitt Hofte-total Insidensandel (%) Kolecystectomi Kolon Hofte-hemi Risikopoeng (NNIS) *National Nosocomial Infections Surveillance

5 Vurdering Den totale insidensandelen for 29 for de ulike inngrepene tilsvarer de identifisert tidligere år. Vi ser tilsvarende insidensandeler når vi benytter ulike nevnere (alle opererte, eller når vi kun inkluderer de opererte som er fullstendig oppfulgt). Når ulike nevnere ikke gir betydelige forskjeller i insidensandeler, kan dette forklares ved høy oppfølgingsprosent. Alle sykehus som leverer data til NOIS, får tilbakemelding om sine resultater sett i forhold til nasjonale tall. Denne formen for overvåking har i andre land vist seg å være et infeksjonsforebyggende tiltak i seg selv, hvis dataene blir brukt aktivt ved det enkelte sykehus. Det er derfor viktig at det finnes systemer ved sykehuset som sikrer aktiv bruk av data ved de avdelinger som deltar i overvåkingssystemet. Insidensandelen for de ulike inngrepene har variert i de ulike NOIS-periodene uten en klar trend og med overlappende konfidensintervaller. Vi vil i tiden som kommer analysere data nærmere for å identifisere eventuelle trender. Totalt 8% av infeksjonene ble identifisert etter at pasienten ble utskrevet fra sykehuset. Dette viser viktigheten av å følge opp pasienter også etter utskrivelse. I år som i tidligere overvåkingsperioder er det en høy oppfølgingsprosent av pasienter etter utskrivelse. Personell ved sykehuset gjør en stor og imponerende innsats for å samle data om utskrevne pasienter. Den innsatsen som gjøres på dette feltet er viktig for å få et fullstendig bilde av kvaliteten på de kirurgiske tjenester. Risikoindeksen ser ut til å predikere en økt risiko for utvikling av en postoperativ sårinfeksjon ved de fleste inngrep inkludert i NOIS, unntatt aortokoronar bypass inngrep. Vi vil fremover se nærmere på nytten av denne riskoindeksen for de ulike inngrepene inkludert i NOIS og evt. vurdere nytten av å inkludere andre variabler i risikoindeksen. Oppsummering I NOIS-29 varierer insidensandelen av infeksjoner i operasjonsområdet mellom og 12% for de ulike inngrepene inkludert i overvåkingen. Kun 14% av infeksjonene ble identifisert før utskrivelse. Resultatene viser viktigheten av å følge opp pasienter etter utskrivelse, for å få et fullstendig bilde av infeksjonsforekomsten. Sykehusene bør kommunisere resultatene tilbake til aktuelle kirurgiske enheter, slik at infeksjonsforebyggende tiltak kan evalueres og revideres.