Sykehusinfeksjoner og smittevern i Helse Bergen HF

Transkript

1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Forskings- og utviklingsavdelinga Seksjon for pasientsikkerhet Sykehusinfeksjoner og smittevern i Helse Bergen HF Rapport Prevalens av sykehusinfeksjoner Insidens av postoperative sårinfeksjoner Forbruk av håndhygienemidler Forbruk av antibiotika

2 Utgitt av Helse Bergen Forskings- og utviklingsavdelinga Seksjon for pasientsikkerhet Oktober 2011 Tittel: Sykehusinfeksjoner og smittevern i Helse Bergen HF. Rapport Ansvarlig redaktør: Stig Harthug Forfattere: Roy M. Nilsen... Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen, Helse Bergen Trine Herud... Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avdelingen, Helse Bergen Marion Neteland... Sjukehusapoteka Vest Håkon Ersland... Seksjon for styringsdata, FoU-avdelingen, Helse Bergen Unni Fosse... Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avdelingen, Helse Bergen Per Espen Akselsen... Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avdelingen, Helse Bergen Trykk: Bergen Grafisk AS Opplag: 500 ISSN: Rapporten kan lastes ned som pdf på Helse Bergens nettsider: 2

3 Forord Infeksjoner som oppstår som følge av opphold i sykehus påfører pasientene økt lidelse og i noen tilfeller død, og de fører til store kostnader for helsetjenesten. Det har vært arbeidet systematisk for å forebygge sykehusinfeksjoner ved Haukeland sykehus, senere Helse Bergen, siden tidlig på 90-tallet. Måten det arbeides på har endret seg betydelig. Hovedvekt på tradisjonell undervisning og håndtering av utbrudd har veket plassen for mer systematisk tilnærming og overvåking av sykehusinfeksjoner og relaterte områder. Omfanget av registrering og overvåking har økt og inkluderer stadig flere felt. Det er gledelig at mye av dette materialet nå samles i en rapport og dermed blir tilgjengelig for flere av foretakets ansatte. Dette passer godt sammen med den strategi Helse Vest har for å tilgjengeliggjøre data knyttet til virksomheten, særlig kvalitetsindikatorer. I Helse Vests elektroniske kvalitetsportal vil både insidens og prevalens av sykehusinfeksjoner presenteres. Stig Harthug Kvalitetssjef i Helse Bergen Oktober

4 Innledning Dette er den første årlige smittevernrapporten for Helse Bergen. Smittevern i sykehus er en viktig del av kvaliteten på sykehusbehandling. De siste årene har det blitt økende fokus på smittevern, og det er også blitt vanlig å sette dette i sammenheng med annet pasientsikkerhetsarbeide. Det er forskrifter som retter seg både mot smittevern i helsetjenesten (1) og spesifikt mot registrering og rapportering av syke husinfeksjoner (2). Helse Bergen fikk tidlig på plass både prevalensregistrering fire ganger årlig og insidensregistrering av postoperative sårinfeksjoner. Registreringen som gjøres i Helse Bergen er mer omfattende enn minstekravene fra helsemyndighetene. Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest er organisert i Seksjon for pasientsikkerhet. Kompetansesenteret har vært pådriver for å forenkle registrering av sykehusinfeksjoner, og har bidratt til utvikling av et webbasert registreringssystem som benyttes av alle sykehusene i Helse Vest. Resultatene av registreringene kan brukes til å gjøre sammenligninger over tid i egen virksomhet, og med andre sykehus. De kan også brukes som grunnlag for eventuelle tiltak i den enkelte enhet, og til å måle effekten av tiltakene. Vi har tillit til at resultatene fra infeksjonsregistreringene er pålitelige fordi det gjennom år er nedlagt et betydelig målrettet arbeid for å kvalitetssikre data. Hensikt med rapporten Infeksjonsregistreringen framskaffer store datamengder av god kvalitet. Det har vært lite fokus på hvordan disse rapporteres tilbake til og blir brukt av sykehusavdelingene. Resultatene av prevalensundersøkelsene publiseres på Helse Bergens intranettsider kvartalsvis og resultatene av insidensregistreringen sendes til avdelingsledere ved de respektive avdelinger. Vår erfaring er at dette i liten grad fører til forbedringstiltak i avdelingene. Noen viktige unntak er gastrokirurgisk seksjon som endret preoperativ antibiotikaprofylakse etter at økt infeksjonsforekomst ble avdekket, og Kvinneklinikken som gjennom innskjerping av pre-, per-, og postoperative rutiner oppnådde å redusere infeksjoner etter keisersnitt. Voss sjukehus kan vise til lavere infeksjonsforekomst etter en grundig gjennomgang av rutiner ved innsetting av hofteproteser. Hensikten med smittevernrapporten er å gjøre data tilgjengelige for en større andel ansatte i sykehuset, og dermed stimulere til infeksjonsforebyggende tiltak. Vi syns dessuten at de omfattende data vi har, til dels tilbake til 1992, bør presenteres slik at en kan følge utviklingen over tid og ikke bare se øyeblikksbilder. Dette vil være et solid referansemateriale for syke husledelsen, vitenskapelige rapporter og media. 4

5 Senter for smittevern har bidratt til flere forskningspublikasjoner med bakgrunn i infeksjonsregistrering (3-7). Ved å synliggjøre dette omfattende materialet håper vi at flere kan benytte dataene til forskning. Rapportens innhold Rapporten inneholder prevalens- og insidensregistrering av sykehusinfeksjoner. Videre har vi valgt å inkludere forbruks/ innkjøpsdata for håndhygienemidler og for antibiotika. Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge sykehusinfeksjoner. Vi har påvist sammenheng mellom forbruk av håndhygienemidler og prevalens av sykehusinfeksjoner (5). Utvikling og spredning av antibiotikaresistens kan bekjempes gjennom smitte verntiltak og nøktern antibiotikabruk. Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens ( ) nevner tilbake melding om resistens og forbruk som et av virkemidlene. Forbruksdata gjør at en kan følge utvikling over tid og vurdere forskrivningsprofil. Seksjon for pasientsikkerhet er nylig tildelt funksjonen som nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten. En viktig oppgave for senteret vil være metode utvikling, der overvåkingsdata benyttes til styring av antibiotikabruken. Vi har ambisjoner om å presentere smittevernrapport årlig, og vi ønsker tilbakemeldinger fra alle nivå i sykehuset på både form og innhold for å heve standarden på senere utgaver. Parallelt med den trykte rapporten arbeides det med en mer tilgjengelig elektronisk rapportering bl.a. gjennom Helse Vest sin Kvalitetsportal. Planen er å inkludere flere områder i framtidige rapporter forutsatt at vi har pålitelige data. Emner som kan være aktuelle er andel ansatte som er vaksinerte mot sesonginfluensa, andel ansatte som har gjennomgått e-læringskurs i smittevern, meldte stikkskader og forekomst av antibiotikaresistente mikrober. Vi mottar gjerne synspunkter på hva som bør inngå i framtidige rapporter. Roy M. Nilsen Trine Herud Per Espen Akselsen Oktober

6 Sammendrag Prevalens av sykehusinfeksjoner Prevalensmålinger ( ) viste en statistisk signifikant reduksjon i sykehusinfeksjoner i perioden , og stabil forekomst fra 2004 til 2010 (Figur A.1). Gjennomsnittlig prevalensrate for Helse Bergen ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Fordelingen på infeksjonstyper er som forventet, med urinveisinfeksjoner (UVI) som vanligste type. Den påviste nedgangen i sykehusinfeksjoner samlet skyldes i hovedsak reduksjonen i UVI. Nedre luftveisinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner og septikemier har lavere forekomst, men er mer alvorlige, mer ressurskrevende og har høyere mortalitet. Forebygging av postoperative sårinfeksjoner gir trolig størst gevinst i forhold til innsatsen. Insidens av postoperative sårinfeksjoner For keisersnitt og aortakoronar bypass er insidens av postoperative sårinfeksjoner sammenlignbar med landsgjennomsnittet. For hofteproteser er insidens etter operasjon på Kysthospitalet i Hagevik lavere enn landsgjennomsnittet, og for Haukeland universitetssjukehus lik landsgjennomsnittet. Pasienter operert ved Voss sjukehus har hatt noe høyere infeksjonsforekomst, men sammenlignbar med landsgjennomsnittet i 2009 og Tallene er imidlertid små for Voss sjukehus, slik at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. For kolon- og rektumkirurgi var det en økning i insidens 2. halvår 2006 og 1. halvår Den sannsynlige årsaken er at doksycyklin i en periode ikke kunne skaffes og anbefaling for preoperativ antibiotikaprofylakse ble endret. Forbruk av håndhygienemidler Det har vært en økning i samlet bruk av håndhygienemidler i perioden , men mesteparten av økningen skjedde i årene Høyest var forbruket i 2009, sannsynligvis på grunn av økt fokus på håndhygiene under H1N1-pande mien. For hele perioden ( ) er økningen for alkoholbasert hånddesinfeksjon større enn nedgangen i bruk av håndsåpe, noe som er en ønsket utvikling. Det er betydelige forskjeller mellom avdelingene når det gjelder forbruk av håndhygienemidler. Forbruk av antibiotika Forbruket av antibiotika har økt fra 1992 til Fordi antall døgnpasienter er gått noe ned, blir økningen tydeligere når forbruket relateres til liggedøgn. Fra 2004 til 2010 er bruken av karbapenemer mer enn fordoblet. For kinoloner og 3. generasjons cefalosporiner var økningen moderat fra 2004 til I perioden 1992 til 2004 ble imidlertid kinolonbruken 4-dob let og bruken av 3. generasjons cefalosporiner 15-doblet (data ikke vist). Det ser ut som om Lungeavdelingen og Barneklinikken bruker relativt større andel vanlig penicillin og mindre bredspektrede midler, noe som er gunstig. Data bør imidlertid tolkes med forsiktighet fordi pasientgrunnlaget vil være forskjellig og behandlingsanbefalingene varierer mellom avdelingene. 6

7 Abstract Prevalence of health care associated infections (HCAI) Prevalence of health care associated infections (HCAI) decreased from 1994 to 2004, and has been stable during the period On average prevalence rate of HCAI in Helse Bergen is slightly higher than in other Norwegian hospitals. The distribution between the different types of infections is as expected, urinary tract infections (UTI) being most prevalent. The reduction in HCAI is mainly due to a reduction in UTI. Even though UTI are more common, lower respiratory tract infections (LRTI), surgical site infections (SSI) and septicaemia tend to be more serious, more resource demanding and lead to more deaths. There is probably greatest potential for prevention of surgical site infections. Incidence of surgical site infections (SSI) Incidence of SSI after caesarean section and coronary artery bypass grafting is comparable to other centers in Norway. Kysthospitalet i Hagevik has a lower incidence of SSI after total hip arthro plasty (THA) than the Norwegian average. Voss sjukehus had a higher incidence of SSI after THA until 2009, but comparable in 2009 and The results from Voss should be interpreted with caution because the absolute numbers are small. There was an increased incidence of SSI after colonic and rectal surgery in the 2nd half of 2006 and 1st half of 2007, probably because recommendations for preoperative antibiotic prophylaxis were changed as doxycycline was temporarily unavailable. Use of Hand hygiene products The total use of hand hygiene products increased during , with the largest increase in the years The highest use was seen in 2009, probably because of the emphasis on hand hygiene during the H1N1 pandemic. The increase in alcohol hand rub is larger than the decrease in use of hand soap from 2004 to This shift towards more alcohol hand rub is considered favorable. There are considerable variations between units in their use of hand hygiene products. Use of antibiotics Antibiotic use increased from 1992 to Carbapenem use more than doubled from 2004 to The increase for quinolones and thirdgeneration cephalosporins was moderate from 2004 to 2010, but in the period quinolone use increased 10-fold and use of thirdgeneration cephalosporins increased 15-fold (data not shown). It appears that the Children s Clinic and the Department of Thoracic Medicine have advantageous antibiotic profiles, using relatively more ordinary penicillin and less broadspectrum antibiotics. Data should be interpreted with caution as patient characteristics and treatment recommendations vary between departments. 7

8 Innhold A. Prevalens av sykehusinfeksjoner B. Insidens av postoperative sårinfeksjoner C. Forbruk av håndhygienemidler D. Forbruk av antibiotika Referanser...45 Appendiks

9 A Prevalens av sykehusinfeksjoner Figurer FIGUR A.1. KVARTALSVIS PREVALENSRATE AV ALLE REGISTRERTE SYKEHUSINFEKSJONER, HELSE BERGEN, FIGUR A.2. ÅRLIG PREVALENSRATE AV DE 4 VIKTIGSTE INFEKSJONSTYPER, HELSE BERGEN, FIGUR A.3. ÅRLIG PREVALENSRATE AV SYKEHUSINFEKSJONER ETTER AVDELING, HELSE BERGEN, Tabeller TABELL A.1. ÅRLIG PREVALENSRATE AV ALLE REGISTRERTE SYKEHUSINFEKSJONER, HELSE BERGEN, TABELL A.2. ÅRLIG PREVALENSRATE AV ALLE REGISTRERTE SYKEHUSINFEKSJONER ETTER AVDELING, HELSE BERGEN,

10 A - Prevalens av sykehusinfeksjoner Resultater Prevalensmålinger ( ) viste en statistisk signifikant reduksjon i sykehusinfeksjoner i perioden , og stabil forekomst fra 2004 til 2010 (Figur A.1). Gjennomsnittlig prevalensrate for Helse Bergen ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet, som var 5.8% i Det er noe usikkerhet knyttet til registreringen og rapporteringen fra enkelte sykehus som inngår i de nasjonale tallene. Store sykehus som driver avansert behandling innen kirurgi, kreftbehandling, intensivbehandling etc. vil ha langt flere infeksjonsutsatte pasienter, og dermed høyere prevalens av sykehusinfeksjoner. Fordelingen av infeksjonstyper er som forventet med urinveisinfeksjoner (UVI) som vanligste type (Figur A.2). Den påviste nedgangen i sykehusinfeksjoner samlet fra 1994 til 2004 skyldes i hovedsak reduksjonen i UVI. Nedre luftveisinfeksjoner, postoperative sårinfek sjoner og septikemier har lavere forekomst, men er mer alvorlige, mer ressurskrevende og har høyere mortalitet. Forebygging av postoperative sårinfeksjoner gir trolig størst gevinst i forhold til innsatsen. Når en ser på resultatene for den enkelte avdelingen blir utslagene større fordi det er få infeksjoner ved hver registrering, selv om de kvartalsvise målingene er slått sammen til årsgjennomsnitt (Figur A.3). Kortere liggetid i sykehuset betyr at færre pasienter rekker å utvikle en syke husinfeksjon. Infeksjoner som oppstår i løpet av de første 2 døgn i sykehuset regnes vanligvis ikke som sykehusinfeksjoner. I perioden har det vært en signifikant nedgang i infeksjoner ved Barneklinikken. Medvirkende årsak, men neppe hele forklaringen, kan være at ligge tiden i perioden er redusert. S ystematisk kvartalsvis prevalensregistrering av sykehusinfeksjoner har vært utført i Helse Bergen (tidligere Haukeland sykehus) siden Malen for registrering og definisjonene er beskrevet på nett sidene til Nasjonalt folkehelseinstitutt (www. fhi.no). Definisjonene er stort sett basert på CDC sine kriterier og har vært justert noe opp gjennom årene. I denne rapporten, angis prevalens som prevalensrate, dvs. andel (%) pasienter med infeksjoner, ikke antall infeksjoner. Én pasient med flere sykehusinfeksjoner telles bare én gang. Prevalensrate av sykehusinfeksjoner varierer betydelig for hver registrering og egner seg derfor særlig til å sammenligne med seg selv over tid, og i mindre grad til å sammenligne seg med andre. 10

11 A - Prevalens av sykehusinfeksjoner Figur A.1. Kvartalsvis prevalensrate av alle registrerte sykehusinfeksjoner, Helse Bergen, Prevalens (%) Sykehusinfeksjoner 3 sigma kontrollgrense år Figur A.2. Årlig prevalensrate av de 4 viktigste infeksjonstyper, Helse Bergen, Prevalens (%) Urinveisinfeksjoner Nedre luftveisinfeksjoner Septikemier Postoprativ sårinfeksjoner år 11

12 A - Prevalens av sykehusinfeksjoner Figur A.3. Årlig prevalensrate av sykehusinfeksjoner etter avdeling, Helse Bergen, BKB/Barneklinikken Hjerteavdelingen Prevalens (%) A B Kirurgisk avdeling KK/Gynekologisk avdeling Prevalens (%) C D Kreftbeh. og med. fysikk Lungeavdelingen Prevalens (%) E F Medisinsk avdeling Ortopedisk avdeling Prevalens (%) G H år år 12

13 A - Prevalens av sykehusinfeksjoner Tabell A.1. Årlig prevalensrate av alle registrerte sykehusinfeksjoner, Helse Bergen, År Antall pasienter Med infeksjon Urinveisinfeksjon Nedre luftveisinfeksjon Postoperativ sårinfeksjon Septikemier Andre infeksjoner 1994 n % n % n % n % n % n % n % n % n % n % n % n % n % n % n % n % n % Totalt n %

14 A - Prevalens av sykehusinfeksjoner Tabell A.2. Årlig prevalensrate av alle registrerte sykehusinfeksjoner etter avdeling, Helse Bergen, Antall Med År Avdeling pasienter infeksjon BKB/Barneklinikken n % Brannskade avdelingen n % Fysikalsk medisin n % Hjerteavdelingen n % Hud avdelingen n % KIH Ortopedisk avdeling n % KK/Fødeavdelingen n % KK/Gynekologisk avdeling n % Kirurgisk avdeling n % Kirurgisk serviceklinikk n % Kreftbeh. og med. fysikk n % Lungeavdelingen n % Medisinsk avdeling n % Nevrokirurgisk avdeling n % Nevrologisk avdeling n % Ortopedisk avdeling n % Plastikkirurgisk avdeling n % Revmatologisk avdeling n % VS Kirurgisk avdeling n % VS Medisinsk avdeling n % ØNH/Øre/Nese/Hals avdeling n % Totalt n %

15 B. Insidens av postoperative sårinfeksjoner Figurer FIGUR B.1. ÅRLIG INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER UTVALGTE OPERASJONSKODER, HELSE BERGEN, Tabeller Haukeland universitetssjukehus TABELL B.1. INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER UTVALGTE OPERASJONSKODER, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, TABELL B.2. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER KEISERSNITT PÅ NEDRE UTERINSEGMENT (MCA10), HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, TABELL B.3. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER HYSTEREKTOMI (LCD00), HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, TABELL B.4. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER ANASTOMOSE MELLOM A. MAMMARIA INTERNA OG KORONARARTERIE (FNA), HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, TABELL B.5. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER AORTOKORONAR VENEBYPASS (FNC), HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, TABELL B.6. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER IMPLANTASJON AV PRIMÆR PROTESE I HOFTELEDD (NFB), HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, TABELL B.7. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER RESEKSJON AV TARM (JFB), HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS,

16 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner TABELL B.8. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER EKSISJON AV REKTUM (JGB), HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, Kysthospitalet i Hagevik TABELL B.9. INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER UTVALGTE OPERASJONSKODER, KYSTHOSPITALET I HAGEVIK, TABELL B.10. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER IMPLANTASJON AV PRIMÆR PROTESE I HOFTELEDD (NFB), KYSTHOSPITALET I HAGEVIK, TABELL B.11. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER IMPLANTASJON AV PRIMÆR PROTESE I KNELEDD (NGB), KYSTHOSPITALET I HAGEVIK, Voss Sjukehus TABELL B.12. INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER UTVALGTE OPERASJONSKODER, VOSS SJUKEHUS, TABELL B.13. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER KEISERSNITT PÅ NEDRE UTERINSEGMENT (MCA10), VOSS SJUKEHUS, TABELL B.14. KVARTALSVIS INSIDENS AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER IMPLANTASJON AV PRIMÆR PROTESE I HOFTELEDD (NFB), VOSS SJUKEHUS,

17 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Resultater For keisersnitt og aortokoronar bypass er insidens av postoperative sårinfeksjoner sammenlignbar med landsgjennomsnittet. Hysterektomi inngår ikke i NOISregistreringen og sammenligning med resten av landet er derfor ikke mulig. For kolon- og rektumkirurgi var det en økning i insidens 2. halvår 2006 og 1. halvår Den sannsynlige årsaken er at doksycyklin i en periode ikke kunne skaffes og anbefalingen for preoperativ antibiotikaprofylakse ble endret (4). For hofteproteser er insidens etter operasjon på Kysthospitalet i Hagevik lavere enn landsgjennomsnittet, og for Haukeland universitetssykehus lik landsgjennomsnittet. Pasienter operert ved Voss sjukehus har hatt noe høyere infeksjonsforekomst, men sammenlignbar med landsgjennomsnittet i 2009 og Tallene er imidlertid små for Voss sjukehus, slik at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. N OIS-forskriften som pålegger syke husene å registrere og rapportere insidens av postoperative sårinfeksjoner for utvalgte inngrep trådte i kraft 1. juli Helse Bergen startet opp med insidensregistrering av postoperative sårinfeksjoner som et av de første sykehusene i landet i Etter hvert har de fleste norske sykehus kommet med, slik at datagrunnlaget for hele landet er blitt mer omfattende. Kravet i NOIS er kun 3 måneder registrering (september-november) hvert år, men i Helse Bergen (og i de andre sykehusene i Helse Vest) har en fra starten i 2004 gjennomført kontinuerlig registrering gjennom hele året. Helse Bergen registrerer også flere inngrep enn det som kreves i NOIS. Registreringen baserer seg på postsendt spørre skjema til pasienten (Appendiks 1), der det spørres om det har vært infeksjoner de første 30 dager etter inngrepet. For hofte proteser sendes i tillegg nytt spørreskjema etter ett år. Tabellene inkluderer ikke inngrep hvor antall evaluerte er lavt. 17

18 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Figur B.1. Årlig insidens av postoperative sårinfeksjoner etter utvalgte operasjonskoder, Helse Bergen, Keisersnitt på nedre uterinsegment (MCA10) Insidens (%) A Nasjonalt Haukeland Voss Hysterektomi (LCD00/LCD30) Insidens (%) B Haukeland Aortokoronar bypass (FNA/FNB/FNC/FNE) Insidens (%) år C Nasjonalt Haukeland 18

19 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Figur B.1. (Fortsettelse) Årlig insidens av postoperative sårinfeksjoner etter utvalgte operasjonskoder, Helse Bergen, Implantasjon av primær protese i hofteledd (NFB) Insidens (%) D Nasjonalt Haukeland Voss Hagevik Kolecystektomi (JKA20/JKA21) Insidens (%) E Nasjonalt Haukeland Voss Mage tarm kirurgi (JFA/JFB/JFC/JFF/JFH/JGA/JGB/JGC) Insidens (%) År F Haukeland 19

20 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.1. Insidens av postoperative sårinfeksjoner etter utvalgte operasjonskoder, Haukeland universitetssjukehus, Infeksjon Antall Overfladisk Dyp underliggende Antall infeksjoner infeksjon infeksjon organ Inngrep evaluerte n % n % n % n % Dekompresjon og adheranseløsning av perifer nerve (ACC51) Rekonstruksjonsinngrep på ganen (EHC) Anastomose mellom a. mammaria interna og koronararterie (FNA) Aortokoronar venebypass (FNC) Reduksjonsmammaplastikk med transposisjon av areola (HAD30) Lokale inngrep på tarm (JFA) Reseksjon av tarm (JFB) Framlegging av tarm og anleggelse av tarmstomier (JFF) Eksisjon av rectum (JGB) Kolecystektomi (JKA20) Laparoskopisk kolecystektomi (JKA21) Supravaginal hysterektomi (LCC10) Hysterektomi (LCD00) Radikal hysterektomi (LCD30) Keisersnitt på nedre uterinsegment (MCA10) Implantasjon av primær protese i hofteledd (NFB) Implantasjon av primær delprotese i hofteledd med sement (NFB12) Implantasjon av primær totalprotese i hofteledd med sement (NFB40) Operativ bruddbehandling i femur (NFJ) Implantasjon av primær protese i kneledd (NGB) NFB inkluderer underkoder NFB12, NFB40, med flere. 20

21 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.2. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt på nedre uterinsegment (MCA10), Haukeland universitetssjukehus, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

22 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.3. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter hysterektomi (LCD00), Haukeland universitetssjukehus, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

23 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.4. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter anastomose mellom a. mammaria interna og koronararterie (FNA), Haukeland universitetssjukehus, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

24 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.5. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter aortokoronar venebypass (FNC), Haukeland universitetssjukehus, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

25 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.6. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter implantasjon av primær protese i hofteledd (NFB), Haukeland universitetssjukehus, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

26 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.7. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter reseksjon av tarm (JFB), Haukeland universitetssjukehus, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

27 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.8. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter eksisjon av rektum (JGB), Haukeland universitetssjukehus, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

28 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.9. Insidens av postoperative sårinfeksjoner etter utvalgte operasjonskoder, Kysthospitalet i Hagevik, Infeksjon Antall Overfladisk Dyp underliggende Antall infeksjoner infeksjon infeksjon organ Inngrep evaluerte n % n % n % n % Implantasjon av primær protese i hofteledd (NFB) Implantasjon av primær totalprotese i hofteledd uten sement (NFB20) Implantasjon av primær totalprotese i hofteledd med sement (NFB40) Implantasjon av primær protese i kneledd (NGB) NFB inkluderer underkoder NFB20, NFB40, med flere. 28

29 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.10. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter implantasjon av primær protese i hofteledd (NFB), Kysthospitalet i Hagevik, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

30 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.11. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter implantasjon av primær protese i kneledd (NGB), Kysthospitalet i Hagevik, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2006 Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

31 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.12. Insidens av postoperative sårinfeksjoner etter utvalgte operasjonskoder, Voss sjukehus, Infeksjon Antall Overfladisk Dyp underliggende Antall infeksjoner infeksjon infeksjon organ Inngrep evaluerte n % n % n % n % Annen laparoskopisk voluminnskrenkende inngrep på ventrikkel (JDF97) Appendektomi (JEA00) Laparoskopisk appendektomi (JEA01) Reseksjon av tarm (JFB) Kolecystektomi (JKA20) Laparoskopisk kolecystektomi (JKA21) Supravaginal hysterektomi (LCC10) Hysterektomi (LCD00) Keisersnitt på nedre uterinsegment (MCA10) Implantasjon av primær protese i hofteledd (NFB) Implantasjon av distal delprotese i hofteledd uten sement (NFB02) Implantasjon av primær totalprotese i hofteledd uten sement (NFB20) Implantasjon av primær totalprotese i hofteledd med hybrid teknikk (NFB30) Implantasjon av primær totalprotese i hofteledd med sement (NFB40) NFB inkluderer underkoder NFB02, NFB20, NFB30, NFB40, med flere. 31

32 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.13. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt på nedre uterinsegment (MCA10), Voss sjukehus, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

33 B - Insidens av postoperative sårinfeksjoner Tabell B.14. Kvartalsvis insidens av postoperative sårinfeksjoner etter implantasjon av primær protese i hofteledd (NFB), Voss sjukehus, Antall Antall Antall infeksjoner Overfladisk infeksjon Dyp infeksjon Infeksjon underliggende organ Periode opererte evaluerte n % n % n % n % 2004 Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Januar-Mars April-Juni Juli-September Oktober-Desember Totalt

34 C. Forbruk av håndhygienemidler Figurer FIGUR C.1. ÅRLIG FORBRUK AV HÅNDSÅPE OG ALKOHOLBASERT HÅNDDESINFEKSJONSMIDDEL, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, FIGUR C.2. ÅRLIG FORBRUK AV HÅNDSÅPE OG ALKOHOLBASERT HÅNDDESINFEKSJONSMIDDEL ETTER UTVALGTE AVDELINGER, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, Tabeller TABELL C.1. ÅRLIG FORBRUK AV HÅNDSÅPE OG ALKOHOLBASERT HÅNDDESINFEKSJONSMIDDEL ETTER UTVALGTE AVDELINGER (L/1000 liggedøgn), HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS,

35 C. Forbruk av håndhygienemidler Resultater Det har vært en økning i samlet bruk av håndhygiene midler i perioden , men mesteparten av økningen skjedde i årene Høyest var forbruket i 2009, sannsynligvis på grunn av økt fokus på håndhygiene under H1N1-pandemien. For hele perioden ( ) er økningen i alkoholbasert hånddesinfeksjon større enn nedgangen i bruk av håndsåpe, noe som er en ønsket utvikling. Det er betydelige forskjeller mellom avdelingene når det gjelder forbruk av håndhygienemidler. F orbruk av håndhygienemidler kan gi en indikasjon på håndhygienepraksis. En studie fra Haukeland universitetssjukehus 2009 (5) viste sammenheng mellom prevalens av syke hus infeksjoner og forbruk av håndh ygienemidler. Forbruk er beregnet som mengde håndhygienemidler (innkjøpt fra Sentralforsyn ingen) per 1000 pasient døgn. Data er kun innhentet fra Hauke land universi tetssjukehus, ikke fra Kysthospitalet i Hagevik eller Voss sjukehus. Nasjonalt folke helseinstitutt har fra 2004 anbefalt alkohol basert hånddesinfeksjon som førstevalgsmetode for hånd hygiene. 35

36 C. Forbruk av håndhygienemidler Figur C.1. Årlig forbruk av håndsåpe og alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel, Haukeland universitetssjukehus, Håndsåpe L/1000 liggedøgn Hånddesinfeksjon L/1000 liggedøgn år 36

37 C. Forbruk av håndhygienemidler Figur C.2. Årlig forbruk av håndsåpe og alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel etter utvalgte avdelinger, Haukeland universitetssjukehus, BKB/Barneklinikken Hjerteavdelingen L/1000 liggedøgn Såpe Alkohol A Såpe Alkohol B Kirurgisk avdeling KK/Gynekologisk avdeling L/1000 liggedøgn Såpe Alkohol C Såpe Alkohol D Kreftbeh. og med. fysikk Lungeavdelingen L/1000 liggedøgn Såpe Alkohol E Såpe Alkohol F Medisinsk avdeling Ortopedisk avdeling L/1000 liggedøgn Såpe Alkohol G Såpe Alkohol H år år 37

38 C. Forbruk av håndhygienemidler Tabell C.1. Årlig forbruk av håndsåpe og alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel etter utvalgte avdelinger (L/1000 liggedøgn), Haukeland universitetssjukehus, År Avdeling Artikkel BKB/Barneklinikken Såpe Alkohol Brannskadeavdelingen Såpe Alkohol Fødeavdeling Såpe Alkohol Gynekologisk avdeling Såpe Alkohol Hjerteavdelingen Såpe Alkohol Hudavdelingen Såpe Alkohol Kirurgisk avdeling Såpe Alkohol Kreftbeh. og med.fysikk Såpe Alkohol Lungeavdelingen Såpe Alkohol Medisinsk avdeling Såpe Alkohol Nevrokirurgisk avdeling Såpe Alkohol Nevrologisk avdeling Såpe Alkohol Ortopedisk avdeling Såpe Alkohol Plastikkirurgisk avdeling Såpe Alkohol Revmatologisk avdeling Såpe Alkohol ØNH - avdeling Såpe Alkohol Øyeavdelingen Såpe Alkohol Totalt Såpe Alkohol