Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi. Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold

Transkript

1 Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold

2 Antibiotikaprofylakse i kirurgien prinsipper (1) 1. Det må skilles mellom profylakse og behandling! - Profylakse gis når det ikke finnes infeksjon preoperativt. - Når infeksjon er til stede gir man behandling. 2. Profylakse gis kun hvis fordeler oppveier ulemper. Kostnader spiller en mindre rolle, men dog en rolle. 3. Valg av antibiotika for profylakse bestemmes av den/de kontaminerende mikroorganisme(r) som er mest sannsynlige ved angjeldende prosedyre. Dette avhenger bl.a. også av: - Resistensforhold ved institusjonen - Preoperativ liggetid for pasienten 4. Medikamentet bør: - Ha en lav toksisitet - Ha en godt dokumentert sikkerhetsprofil - Oppnå en tilstrekkelig konsentrasjon i aktuelt kroppsvev.

3 Antibiotikaprofylakse i kirurgien prinsipper (2) 5. Antibiotika bør velges som ikke, eller i liten grad, brukes i behandling. 6. Antibiotikaprofylakse gis som en regel intravenøst når anestesi blir innledet. Dette for å oppnå maksimal konsentrasjon i operasjonsstedet under inngrepet. 7. For de fleste inngrep er det nok med én dose. Ved særlig langvarige operasjoner (eller kort ½-tid) kan det være behov for ytterligere doser. 8. Det er ingen dokumentasjon for at proflyakse gitt ut over 24 timer postoperativt har noen gunstig effekt. 9. Regimer for kirurgisk antibiotikaprofylakse bør revurderes / revideres jevnlig. 10. KORTVERSJON: KISS-prinsippet : Keep It Short and Simple!

4 Typer av operationer hvor profylakse kan være aktuelt Risikoen avhenger bl.a. av graden av bakteriell kontaminasjon av operasjonsområdet. Risikovurdering går også på konsekvens: jo større følger av (dyp) sårinfeksjon, dess lavere terskel for å anbefale antibiotika profylaktisk (f.eks. protesekirurgi, elektive inngrep m/implantat). Bakteriologi Endogent opphav Eksogent opphav Overfladiske sårinfeksjoner S. aureus er den hyppigste årsaken til sårinfeksjoner. Dype sårinfeksjoner Etiologien er mer varierende: S. aureus og andre grampositive kokker, Enterobacteriaceae og andre gramnegative bakterier.

5 Nasjonalt folkehelseinstitutt - NOIS

6 Retningslinjer

7 «Farer» ved lett tilgang til utenlandske retningslinjer? Biliary (complicated) surgery cefazolin, cefoxitin, cefotetan, ceftriaxone, ampicillin sulbactam alt. - clindamycin or vancomycin + aminoglycoside or aztreonam or fluoroquinolone - metronidazole + aminoglycoside or fluoroquinolone Aortocoronary by-pass cefazolin or cefuroxime, alt. clindamycin or vancomycin. Cesarean delivery cefazolin, alt. clindamycin + aminoglycoside. Total hip joint replacement cefazolin, alt. clindamycin or vancomycin

8 Pre- og perioperativ antibiotikaprofylakse NOIS POSI (versjon 5) Definisjon: Pre- og perioperativ systemisk administrasjon er definert som antibiotika gitt ved første snitt i hud eller innen to timer før operasjonen, med det formål å hindre infeksjon i operasjonsområdet. Ved keisersnitt gis antibiotikaprofylakse etter kutting av navlestreng. Antibiotika som ikke gis etter denne definisjonen skal ikke regnes som antibiotikaprofylakse.

9 Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus Generelle retningslinjer - antibiotisk infeksjonsprofylakse Definisjon: Bruk av antibiotika umiddelbart før, under og kort tid etter et operativt inngrep for å forebygge infeksjon ved å redusere bakterieantall i operasjonsfeltet og hindre spredning til blod og vev. Nasjonal faglig retningslinje

10

11 REPRESENTASJON I ARBEIDSGRUPPER: NORSK FORENING FOR ALLMENNMEDISIN NORSK FORENING FOR MED. MIKROBIOLOGI NORSK ANESTESIOLOGISK FORENING NORSK GYNEKOLOGISK FORENING KIRURGISKE FORENINGER: Norsk forening for otorinolaryngologi Norsk urologisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk ortopedisk forening Norsk forening for gastroent.kirurgi Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi Norsk nevrokirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk karkirurgisk forening NORSK DERMATOLOGISK SELSKAP NORSK LUNGEMEDISINSK FORENING NORSK GASTROENTEROLOGISK FORENING NORSK NEVROLOGISK FORENING NORSK ONKOLOGISK FORENING NORSK REVMATOLOGISK FORENING

12

13 Hjertekirurgi (aortokoronar by-pass) Indikasjon for profylakse : Profylakse anses indisert ved alle former for hjertekirurgi. Nasjonal faglig retningslinje

14 Keisersnitt (sectio) Indikasjon for profylakse : Keisersnitt Akutte keisersnitt Elektive keisersnitt med følgende risikofaktorer: Adipositas (vekt over 90 kg, eller 50 % overvekt). Brudd på aseptiske rutiner ved oppdekning. Langvarig operasjon (over 1 time). Residiverende UVI i graviditeten. Vannavgang. Nasjonal faglig retningslinje

15 Ortopedisk kirurgi Indikasjon for profylakse : Leddproteser. Osteosynteser. Artrotomier. Artroskopiske prosedyrer med implantasjon av fremmedlegeme. Spinalkirurgi (Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved nevrokirurgi). Nasjonal faglig retningslinje

16 - Kolecystektomi Indikasjon for profylakse :. (se tabelloverskrift) - Kolonkirurgi Reseksjon av tarm og tarmanastomoser Antibiotisk infeksjonsprofylakse bør normalt ikke gis ved: Elektiv kolecystektomi i fravær av risikofaktorer... Nasjonal faglig retningslinje

17 Forbruk av antibiotika i sykehus - relatert til infeksjonsprofylakse i kirurgi I litteraturen angis fra 20% til > 50% av antibiotikaforbruk i sykehus å være i form av kirurgisk infeksjonsprofylakse

18 1) Cefalotin brukes nesten bare som antibiotisk infeksjonsprofylakse i kirurgi (?) 2) Diakonhjemmet og Lovisenberg rel. høy operasjonsvirksomhet i fht antall opphold og liggedøgn (få avdelinger som «uttynner» forbruket) 3) Påfallende lavt forbruk av cefalotin ved Ahus og også sprik mellom OUS/UNN versus St. Olav/Helse Bergen ulik policy for profylakse?

19 Forbruk i DDD/100 liggedøgn av cefalotin i norske helseforetak,

20 Ad FORBRUK (ØKOLOGI): Det er forskjeller i overvåkningsresultater for antibiotika (bl.a. for slike benyttet i profylakse) når man sammenligner WHO definerte døgndoser med definerte doser beregnet etter vanlig bruk i norske sykehus («hospital-adjusted DDDs») Haug et al. WHO defined daily doses versus hospital-adjusted defined daily doses: impact on results of antibiotic use surveillance. J Antimicrob Chemother 2013

21 «Timing» - Antibiotika må gis til rett tid for å ha forebyggende effekt!

22

23 «Amerikanske tilstander».

24 NOIS-POSI: registrering av antibiotisk infeksjonsprofylakse Mål for et eller flere NOIS subprosjekt? Registrere, for gitt operasjoner: - type antibiotika - tidspunkt og dose(r) Er profylaksene gitt i hht anbefalinger?

25 2004 Quality Indicator #1 Proportion of patients who receive antibiotics within 1 hour before surgical incision. Quality Indicator #2 Proportion of patients who receive prophylactic antibiotics consistent with current recommendations. Quality Indicator #3 Proportion of patients whose prophylactic antibiotics were discontinued within 24 hours of surgery end time.

26 The Surgical Infection Prevention and Surgical Care Improvement Projects: National Initiatives to Improve Outcomes for Patients Having Surgery (Brazler et al, CID 2006)

27 Elektronisk kurve vil gjøre kvalitetsarbeidet lettere

28 Takk for oppmerksomheten! - med utsikt over nytt Østfoldsykehus, Kalnes