Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Transkript

1 Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd <10 % oppstår etter inngrepet Definisjon postoperativ sårinfeksjon: Oppstått opptil 30 dager etter operativt inngrep og opptil 1 år ved innlagte proteser og annet fremmedmateriale Forebyggingspotensiale 20-30% av postoperative sårinfeksjoner kan forebygges. Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner

2 Smitteoverføring Smittemåte fra kilde til infeksjonsport: Kontakt (direkte og indirekte) Luftbåren Via hudfibriller Via dråper (Via dråpekjerner) Autogene infeksjoner - fra pasienten selv (hyppig) Kryssinfeksjoner fra andre pasienter eller helsepersonell (sjeldnere) Personale som ikke etterlever arbeidsantrekkprosedyren og basale smittevernrutiner bruk av beskyttelsesfrakk, dårlig håndhygiene/hanskebruk Eksternt miljø og smitteoverføring Sjelden infeksjonskilde: Gulv, vegger, inventar Mulige infeksjonskilder Kontaminert desinfeksjonsmiddel Kontaminert utstyr Kontaminert oppdekningstøy Kontaminert bandasjemateriell 2

3 Risikofaktorer Høy alder Ernæringsstatus Røyking Fedme Infeksjoner andre steder på kroppen Mikrobiell kolonisering Svekket immunforsvar Kort eller lang opr. tid Ø-hjelp Preoperativ liggetid Operasjonsrelaterte risikofaktorer Varighet av kirurgisk hånddesinfeksjon Huddesinfeksjon Preoperativ hudbehandling Operasjonsvarighet Antibiotikaprofylakse Ventilasjon i operasjonsrommet Mangelfull sterilisering Implantert fremmedmateriale Dren Kirurgisk teknikk Atferd på operasjonsstua Antibiotikaprofylakse Der risikoen for infeksjon er høy (>10%) Der konsekvensene av infeksjon er store F.eks død, amputasjon, eller annet stort sekvele Kortvarig, bare ved eksponering for bakterier, aldri i flere dager Skal gis ved første snitt i hud eller innen 2 timer før operasjonen Skal ha effekt mot de mest vanlige bakterier som gir sårinfeksjon Skal aldri gis for sikkerhets skyld 3

4 Forebyggende tiltak for pasient Sanere evt. pågående infeksjoner Kort liggetid på sykehus forut for operasjonen, atskilt fra pas. med infeksjoner og/eller åpne sår, - gjelder også postop.) Fjerne smykker/piercing Helkroppsvask/dusj desinfeksjonsvask ikke sikker effekt Hårfjerning når hår er i veien eller hindrer såradaptasjon. Bruk klippemaskin kortest mulig tid før operasjon Ved behov for permanent urinveiskateter skal dette legges inn så nært opp mot opr tidspunkt som mulig Rent tøy/ren seng Desinfeksjon av operasjonsfelt med klorheksidin Rene operasjoner med økt infeksjonsrisiko Innsetting av fremmedlegemer, transplantasjoner, immunsupprimerte pasienter Vaske hele kroppen med klorheksidinholdig vaskemiddel kvelden før operasjon og morgenen opr.dagen 4

5 Innsatsområder Trygg kirurgi, med særlig oppmerksomhet på infeksjoner Samstemming av legemiddellister Riktig legemiddelbruk i sykehjem Behandling av hjerneslag Psykisk helse Infeksjon ved sentralt venekateter Mål for nasjonal pasientsikkerhetskampanje Redusere antall uønskede hendelser og komplikasjoner ved å styrke infeksjonsforebyggende tiltak Sørge for at alle tiltak fungerer gjennom alle ledd i behandlingskjeden ved kirurgi Kontrollere at pasienten og teamet er klar til operasjon 5

6 Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender I Norge var pasienter innlagt på kirurgisk avdeling i Studier fra industrialiserte land viser at det oppstår alvorlige komplikasjoner i mellom 3-17% av inngrepene. Dødeligheten er mellom 0,4 prosent, og 0,8 prosent. En betydelig del av komplikasjonene er forbundet med infeksjoner. Postoperative sårinfeksjoner (POSI) er én av de tre vanligste helsetjenesteervervete infeksjonene. Infeksjoner medfører økt sykelighet og dødelighet. Tiltakspakken har hovedfokus på tiltak som reduserer faren for postoperative sårinfeksjoner. Bruk av sjekklisten for Trygg kirurgi og postoperative sårinfeksjoner Punktet måler andel operasjoner der kampanjens sjekkliste for Trygg kirurgi og POSI er benyttet. Formålet er å øke bruken av sjekklisten for å redusere pasientskader. Riktig hårfjerning Punktet måler andel av pasienter som får klippet hår (riktig metode) av totalt antall kirurgiske pasienter, der hvor hårklipp er aktuelt. Forhindre hypotermi Punktet måler andel av pasienter som får vurdert risiko for hypotermi og målt temperatur på fast sjekkpunkt. Formålet er å unngå hypotermi hos pasienter fordi risiko oppdages og korrigerende tiltak iverksettes ved behov. Antibiotikaprofylakse Punktet måler andel av pasienter som får korrekt ordinert og administrert antibiotikaprofylakse, der dette er relevant. Formålet er å øke andelen operasjoner der antibiotika som profylakse ordineres og administreres korrekt, da dette påvirker risikoen for postoperative sårinfeksjoner. Infeksjonsforekomst i NOIS Helseforetakene skal registrere infeksjoner i NOIS i henhold til myndighetskrav. 6

7 Pasientsikkerhetskampanjen Pilotprosjekter ved forskjellige sykehus Langsiktig mål: pasientsikkerhetsprogram Tiltak (opr.personale) ikke dusje rett før operasjon kort eller oppbundet hår, ikke skjegg trøye nedi bukse, tilsittende 3/4 erme med mansjett, mansjetter på bukser helst kjeledress nye tekstiler som ikke slipper partikler gjennom Kirurgisk hånddesinfeksjon Ventilasjon av operasjonsstuer (CDC) 1. Oppretthold positivt trykk i operasjonsstuen i forhold til omkringliggende arealer 2. Oppretthold minst 15 luftskiftinger per time hvorav tre med frisk luft 3. Filtrer all luft gjennom anbefalte filtre 4. Introduser all luft nær tak, avtrekk nær gulv 5. Ikke bruk UVC for å forebygge sårinfeksjoner 6. Hold dørene til operasjonen lukket for alt annet enn nødvendig transport 7. Vurder å utføre ortopediske fremmedlegemeimplantasjoner ved ultrarene forhold. 8. Begrens antall personer i rommet til de som er nødvendige 7

8 Hvordan oppnå < 10 cfu/m 3? Effektiv luftutskifting/mikrofiltrering av luft Unngå turbulens Laminær luftstrøm over feltet er av stor betydning for å nå dette målet (LAF tak) Adferd Unngå unødvendig aktivitet Hold dører lukket Påkledning Moderne tekstiler/engangstøy som reduserer gjennomtrenging av partikler Rene operasjonssår Bandasjen som legges på et operasjonssår skal: redusere antall bandasjeskift totalt sikre at det ikke oppstår lekkasje og bandasjeskift de første 24 timer etter operasjonen sikre best mulig observasjon av sårområdet uten å løsne bandasjen sikre fri bevegelse uten strekk på bandasjen sikre enkel å skadefri fjerning, redusere smerte og blemmeproblematikk/hudreaksjon Drenasje bandasjeres slik at den kan fjernes uten å skade bandasje over operasjonssår. VALG AV BANDASJE Hydrofiber bandasje legges på operasjonssnitt med forventet moderat til kraftig sekresjon, evt i flere lag. Ved forventet blødning bør bandasjen forsterkes med absorberende bandasje, og /eller kompresjon legges på med en gang Annen absorberende post op bandasje brukes ved mindre sekresjon. Ved bruk av gips over operasjonssår brukes bandasje uten limkant. 8

9 Basale smittevernrutiner overalt, alltid Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr beskyttelse av hendene, beskyttelse av munn og nese, - beskyttelse av øyne, beskyttelse av arbeidstøy og hud Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Trygg injeksjonspraksis Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader Dine 5 anledninger for håndhygiene Save lifes clean your hands, WHO

10 Oppsummert Tolk overvåkingsdata Iverksett nødvendige tiltak 20-30% av postoperative sårinfeksjoner kan forebygges kanskje flere??????? Bruk basale smittevernrutiner, sjekklister og ha god internkontroll Referanser Basale smittevernrutiner, fhi, 2009 Control measures to prevent surgical site infections, feb w-of-control-measures-to-prevent-surgicalsite-infection Elektronisk kvalitetshåndbok, Sykehuset Innlandet HF 10