Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)

Transkript

1 Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn Til: Landets somatiske sykehus 97/ Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes til direktoratet på telefon eller på e-post: postmottak@shdir.no I forskrift av 5. juli 1996 om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner heter det i 2-2 litra b, punkt 4: "Det skal gjennomføres kvalitetskontroll av ventilasjon og luftkvalitet i operasjonsavdelinger og andre arealer med spesielle krav til luftkvalitet". Statens helsetilsyn gir med dette retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer - i det følgende kalt operasjonsrom. Retningslinjene kommer ikke med anbefalinger når det gjelder andre forhold relatert til luftkvalitet så som temperatur, fuktighet, plassering av inntak og avsug, filtre, antall luftutskiftninger pr. tidsenhet etc. Ventilasjonen i operasjons-rom skal sikre: at tilført luft er til-strekkelig fri for mikrober at mikrobebærende partikler som genereres i operasjonsrommet fjernes at luften i operasjons-området i minst mulig grad strømmer fra personer mot operasjonssår at det ikke er undertrykk i operasjonsrom slik at mikrober tilføres fra omgivelsene. Mikrobetallet i operasjonsstuer o.l. og dermed den mikrobiologiske kvalitet påvirkes først og fremst av menneskelig aktivitet, dvs. antall personer tilstede, deres bevegelser og påkledning.

2 Anbefalte grenseverdier Mikrobetallet i luften angis i CFU (colony forming units)/ m3 luft og er lik antallet mikrobebærende partikler. Det totale antall bakterier er vanligvis høyere, fordi mange partikler kan være bærere av mer enn én mikrobe. Ved bruk av den prosedyre og det utstyr som er anbefalt nedenfor, bør luftkvaliteten tilfredsstille følgende verdier for gjennomsnittlig antall CFU/m3: < 10 CFU/m3 (ultrarent operasjonsrom) ved spesielt infeksjonsfølsom kirurgi så som innsetting av fremmedlegemer, ortopedi, hjerte/kar og nevro-kirurgi < 100 CFU/ m3 (generelt operasjonsrom) ved alle andre kirurgiske prosedyrer. Tallene skal være gjennomsnitt av alle målingene som er foretatt under operasjonen/inngrepet med det vanlige antall personer tilstede. Krav til personale som foretar målingene Det er viktig at personalet har fått nødvendig opplæring. Personen(e) som foretar målingen bør ha bakterietett bekledning. Kalibrering Små endringer i oppsett kan medføre store endringer i måleresultat. Den metode det enkelte sykehus benytter bør derfor kalibreres i forhold til: referansemetoden (slit-sampler) regionsykehusets målemetode. Samplerutstyret kalibreres i forhold til volum. Prosedyre Målemetode For kvantitativ mikrobiologisk kontroll av luften i operasjonsrom kan brukes en luftsamler, ("slit-sampler") eller filtermetode. Andre målemetoder som f.eks. sedimentasjonsskåler gir bare en grov semikvantitativ måling, men kan være et verdifullt tillegg ved kvalitative undersøkelser. For luftsamling av levende mikrober bør velges medier som selekterer for både bakterier og sopp.

3 Målesteder Det bør foretas målinger på flere steder over det sterile området; så nær operasjons-såret som mulig og over instrumentbordet. Stedsvalg bør såvidt mulig standardiseres for å unngå variasjon fra gang til gang. Antall målinger Prøvetakingen bør styres i forhold til aktiviteten i rommet slik at både perioder med høy aktivitet og roligere perioder dekkes. Nedenfor er gitt anbefalinger for det minimum antall målinger som bør foretas: 1. 0-måling, for kontroll av filtre, før rommet tas i bruk 2. operasjonsstart 3. ved åpning av sår 4. ved lukking av sår Alternativt kan foretas kontinuerlig luftsamling. Ved spesielle infeksjonsproblemer kan det være nødvendig å øke frekvensen av målinger. Enkelte sykehus foretar intermitterende målinger hvert 15. min. under en operasjon. Luftmengde Ved intermitterende luftsamling bør det samles minst 1 m3 pr. måletidspunkt i ultrarene og minst 0.5 m3 pr. måletidspunkt i generelle operasjonsrom. Ved kontinuerlig luftsamling bør det samles minst 1 m3 pr. time i ultrarene og 10 m3 pr. time i generelle operasjonsrom. Analyser Det kan være av interesse å artsbestemme funn. Opp-bevaring av stammer for senere genetisk typing vil være et verktøy for å kunne identifisere spredningsveier og evt. reservoir av spesielt infeksjonsrelaterte mikrobestammer i miljøet. Kontroll av luften i nye operasjonsrom (validering) Det bør gjøres mikrobiologisk kontroll av luften i nye operasjonsrom før ventila-sjonsanlegget aksepteres. Målingene skal foretas når: alt arbeid er ferdigstilt kanalene er støvsuget ventilasjonsan legget er kjørt på full styrke i minst 24 timer. Resultatet bør dokumenteres av installatør og kontrolleres av sykehusets kontrollør med minimum to 0-målinger per rom.

4 Kontroll etter reparasjoner, ombygninger og filterskifte (revalidering) Som for validering (over). Rutinekontroller (monitorering) Luften bør kontrolleres mikrobiologisk hvert halvår i ultrarene og årlig i generelle operasjonsrom. Målingene skal foretas med fullt bemannet operasjonsrom. Kontroll ved mistanke om at sviktende ventilasjon kan være årsak til infeksjonsutbrudd Slik kontroll må legges opp individuelt i samråd med sykehushygienisk ekspertise/ regionsykehus. Vurdering av måleresultatene Den viktigste kilden til mikrober i luften i et opera-sjonsrom er som nevnt innledningsvis personalet og pasienten. I tillegg til ut-bedring av mangler ved ventilasjonen, om dette blir avdekket, blir derfor de viktigste tiltak for bedring av mikrobiologisk luftkvalitet å: ikke ha flere personer i rommet enn det som er nødvendig begrense trafikken gjennom dørene under på-gående operasjon bruke bakterietett bekledning. Økning av antall luftutskift-ninger/time utover 20 vil ha begrenset betydning. Feilkilder Måling av luftkvalitet er beheftet med en rekke feilkilder. Dette er noe av bakgrunnen for at Helse-tilsynets retningslinjer gir anbefalinger og ikke setter administrative krav. Det enkelte sykehus skal lage prosedyrer tilpasset lokale forhold som en del av infeksjonskontrollprogrammet.

5 Oppfølging/evaluering Det bør benyttes et standardskjema for registrering. Resultatene bør gjennomgås sammen med personalet som arbeider der det er foretatt måling. Råd om tiltak må gis. Opplysningene bør oppbevares slik at utviklingen over tid kan følges. Marit Andrew e.f. fung. avdelingsdirektør Kirsten Myhr Førstekonsulent Faglig rådgiver: Spesiallege Andreas Skulberg Kopi: Sosial- og helsedepartementet Fylkeslegene Statens institutt for folkehelse Se også Veileder til forskrift om smittevern i helsetjenesten fra Folkehelseinstituttet