Forventninger til industriens utslippskontroll
|
|
|
- Oddbjørg Bakke
- 11 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forventninger til industriens utslippskontroll Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder kravene som er fastsatt i tillatelser etter forurensningsloven. Dataene inngår også i nasjonal og internasjonal rapportering. Bedriftene må sørge for representative prøver og målinger. Når de utarbeider eller oppdaterer måleprogrammene, skal de beregne usikkerhet knyttet til målingene av utslippene sine, og om nødvendig gjennomføre tiltak for å redusere usikkerheten. Bedriftene vil finne de konkrete kravene knyttet til utslippskontroll i tillatelsen sin. Dette infoarket utdyper hvilke forventninger forurensningsmyndighetene har til bedriftenes målinger, beregninger og rapportering av utslipp utover det som står i tillatelsen. Kontroll på industrianlegg. (Foto: John Petter Reinertsen)
2 Krav og forventninger til måleprogrammet Alle bedrifter skal ha et måleprogram i forhold til de kravene myndighetene har stilt i tillatelsen. Måleprogrammet skal omfatte: alle komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller i forskrifter andre komponenter som er rapporteringspliktige. Dette er nærmere beskrevet i Klimaog forurensningsdirektoratets (Klif) veileder til bedriftenes egenkontrollrapportering. Veilederen er lagt ut på Måleprogrammet skal beskrive og begrunne: prøvetakingsfrekvens som sikrer representative prøver de ulike trinnene for målinger: 1. metoder for volumstrømmålinger 2. prøvetaking 3. analyse 4. utregning og rapportering av utslipp Forurensningsmyndighetene forventer at måleprogrammet: er basert på en grundig kartlegging av alle utslipp og variasjonene i utslippene (for eksempel ved forskjellige driftstilstander, ved unormale driftsbetingelser, når renseanlegg er ute av drift og når produksjonsvolumet eller råstoffene endres) har et omfang som sikrer at resultatene gjenspeiler de faktiske utslippene beskriver hvilke metoder som benyttes ved prøvetaking beskriver frekvensen for deltakelse i ringtester og aksjonsgrenser ved avvik fra sanne verdier beskriver frekvens for tredjepartskontroll angir hvilke laboratorier bedriftene benytter når utslippsmålingene utføres av eksterne aktører beskriver utregning og rapportering av resultatene fra utslippsmålingene inngår i bedriftens internkontrollsystem beskriver hvordan måle- og beregningsprogrammet fastlegges, og hvem som har ansvaret for å utarbeide og for å gjennomføre det. Representative prøver Bedriftene skal velge prøvetakingsfrekvenser som sikrer at standardavviket blir tilstrekkelig lavt slik at prøvene blir representative. Dette må bedriftene gjøre ut fra kjente variasjoner i prosessene og utslippene. Derfor kan det være behov for å gjennomføre et høyere antall målinger i en periode, for å kunne bestemme frekvensen. Beregning av usikkerhet Bedriftene skal vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinnene i målingene, betydningen av disse bidragene og i hvilken grad de kan føre til at utslippene bedriftene rapporterer inn, avviker fra de faktiske utslippene. Deretter må bedriftene vurdere om det er behov for endringer i målingene for å redusere usikkerheten. En slik vurdering må omfatte utslippets betydning for miljøet, hva som er praktisk gjennomførbart og de økte kostnadene ved å redusere usikkerheten ytterligere. Den enkelte bedrift må finne ut om den selv har tilstrekkelig kompetanse til å beregne usikkerhetene og om det er behov for endringer i målingene, eller om de trenger ekstern bistand. 1.Volum Måleprogrammet skal inneholde opplysninger om: målinger av volumstrømmer som vannmengder eller gasstrømmer. Disse må gjennomføres på egnet sted og etter anerkjente standarder eller anbefalinger fra leverandørene av måleutstyret. Eventuell feil i resultatet som følge av ikke korrekt måling skal bestemmes. hvilke usikkerheter som er oppgitt for måleinstrumentene de bruker og om de instrumentene som er valgt, er tilstrekkelig nøyaktige for å angi det målte volumet rutiner for kalibrering, vedlikehold og renhold og hvordan resultatet endres ved avvik fra rutinene hvor i i volumstrømmen måleutstyret er plassert for å få en representativ måling i overensstemmelse med standarden. Eventuell feil i resultatet som følge av ikke korrekt måling skal bestemmes. 2. Prøver Bedriftene skal angi og beskrive blant annet: hvilke standarder de benytter, eventuell oppgitt usikkerhet for metodene som de benytter, og vurdering av om metodene som er valgt, gir tilstrekkelig nøyaktighet hvor i utslipsstrømmen utstyret for prøvetaking er plassert for å oppnå representativt prøveuttak volumet av prøvene. Det er viktig å sikre tilstrekkelig prøvemateriale slik at det er mulig å beregne utslippene. Dette gjelder spesielt ved konsentrasjoner nær deteksjonsgrensen. varigheten på måleperiodene for å sikre representative prøver hvordan prøvene håndteres fram til de blir analysert, og hvordan eventuelle avvik fra standardene påvirker resultatet beregne usikkerhetsbidrag fra prøvetakingen
3 3. Analyser Når bedriftene utfører analysene selv, skal resultatene fra ringtestene inngå når usikkerhetsbidragene skal bestemmes. Når et eksternt laboratorium gjennomfører analysene, skal bedriftene bruke oppgitt usikkerhet fra laboratoriet. 4. Beregning av utslippsverdier I måleprogrammet skal bedriftene beskrive kort hvilke metoder de bruker for å beregne utslipp både knyttet til utslippsgrensene og de totale årlige utslippene. Det er kun døgn med drift som skal inngå ved beregning av middelverdier. Dersom det er betydelige utslipp for eksempel fra vannrenseanlegg også ved stans i driften, kan slike døgn tas med når middelverdien beregnes. Dersom ikke annet er presisert i tillatelsen, skal bedriften beregne utslippene per produsert mengde (spesifikt utslipp) i forhold til netto produksjon (produksjon godkjent for salg). Gjennomføring av målinger Bedriftene skal benytte laboratorier/tjenester som er akkreditert for den aktuelle tjenesten, dersom den blir utført av eksterne. Måleutstyr som inngår i utslippsmålinger, må kontrolleres, kalibreres og vedlikeholdes regelmessig etter standarder eller spesifikasjoner fra utstyrsleverandørene. Bedriftene må kunne dokumentere rutiner for ettersyn og kalibrering sammen med kalibreringsbevis og vedlikeholdshistorikk for måleutstyret. prøver før de analyseres. Feil i noe av dette kan lett ødelegge prøvene og gi gale resultater. Dersom kontinuerlige måleinstrumenter er ute av drift på grunn av havari eller vedlikehold, forventer myndighetene at bedriftene har alternative metoder for å bestemme utslippene i denne perioden. Analyseresultater under deteksjonsgrensen for komponenter som det er sannsynlig å finne i bedriftenes utslipp, skal angis som en verdi lik halve deteksjonsgrensen. I andre tilfeller oppgis verdien som null. Bedriften skal gjennomgå og kvalitetssikre alle resultatene fra utslippsmålingene også om det er konsulenter som gjennomfører målingene. Rapportering til forurensningsmyndighetene Alle bedrifter som har utslippstillatelse fra forurensningsmyndighetene, unntatt bedrifter i risikoklasse fire, har krav om årlig egenkontrollrapportering via ALTINN. Bedriftene skal rapportere alle utslippskomponenter som kan ha miljømessig betydning til miljømyndighetene også komponenter det ikke er stilt konkrete krav til i tillatelsen. Det står mer om andre rapporteringspliktige komponenter og om egenrapporteringen generelt, i veilederen til bedriftenes egenkontrollrapportering, som ligger på Det er viktig med riktig valg av prøveflasker, konservering, oppbevaring og behandling av Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Internett:
Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Skangass AS
Tillatelse Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Skangass AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen
Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager
Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig
Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?
Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du
Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi. Utgave: november 2010
- Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi Utgave: november 2010 - - Forord Denne veilederen skal være et hjelpemiddel for både avfallsprodusenter og deponier til å oppfylle
Kort om internkontroll for deg som er leder
Veileder Kort om internkontroll for deg som er leder DFØ 04/2013, 1. opplag Forord Som leder har du ansvar for virksomhetens internkontroll og for å tilpasse denne til risiko, vesentlighet og egenart.
10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner
10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner
Kriterier og mal ved aviksbehandling for minirenseanlegg i Marker kommune
Rapport 2014 Kriterier og mal ved aviksbehandling for minirenseanlegg i Marker kommune Oppdragsgiver Haldenvassdraget vannområde Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Utarbeidet av:
Rapportering av de to første årene i PFE Program for energieffektivisering i industrien
1 Rapportering av de to første årene i PFE Program for energieffektivisering i industrien www.nve.no/pfe Sist endret: 19.09.2006 (nowebedt) 2 Program for energieffektivisering i industrien Rapportering
Helse og miljø er god butikk
Helse og miljø er god butikk SYSTEMATISK Systematisk helse-, HELSE-, miljø- MILJØ- og sikkerhetsarbeid OG SIKKERHETSARBEID - revidert august 2013 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Hos: Dato:
Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet 15. desember 2005 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr.
Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»
Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling
Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A
VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring
KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN
KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter
Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning
Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Ingrid J. Lauvrak, Kystverkets beredskapsavdeling Bakgrunnen for arbeidet Initiativet til å sette i gang et arbeid innen
System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5
System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5 V D r a p p o r t Vegdirektoratet Nr.35 Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Byggherreseksjonen September 2011 VD rapport VD report Tittel
Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder
Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder 02 / 2015 TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM / BUFDIR 1 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET 02 /2015 Postadresse Postboks 2233 3103 Tønsberg Besøksadresse Stensberggaten
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks
Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling.
Veileder10 Veileder 10 Veileder om nukleærmedisin. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforkriften)
FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen Tidsbegrenset tillatelse for Bø Miljøstasjon SA til behandling av jordmasser etter forurensningsloven, Bø kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern
Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern
Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern IK-2705 Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep., 0032 Oslo Telefon 22 24 88 86 - Fakx 22 24 95 90 E-post: [email protected]
Bransjestandard Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner (2014)
Forord En kvalitetssikret tekstilbehandling i vaskerier baseres på standardiserte aksepterte teknikker for dekontaminering, tekstilhåndtering, lagring og transport, og spiller en viktig rolle for det infeksjonsforebyggende
RAPPORT x/2011. En beskrivelse av styringsmodellen i et departement
RAPPORT x/2011 En beskrivelse av styringsmodellen i et departement RAPPORT 2/2011 Innhold 1 Innledning... 3 2 God styring i et departement... 4 2.1 Definisjon av styring...4 2.2 Departementets oppgaver
Veileder. Strategisk og systematisk bruk av evaluering i styringen
Veileder Strategisk og systematisk bruk av evaluering i styringen DFØ 10/2011, 1. opplag 1000 eks. Forord Effektiv ressursbruk forutsetter styring basert på gode beslutningsgrunnlag. Evalueringer er en
Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet
Oppsummering av kunnskap fra tilsyn mv. Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2014 MARS 2014 Rapport fra Helsetilsynet 2/2014 Helsepersonells opplysningsplikt til
VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN
VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?
Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv
Rapport 2010-026 Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Econ-rapport nr. 2009-026, Prosjekt nr. 5Z090071.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-120-4 EBO/TTH/pil, EIW,
Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9:
Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Til 9-1 Virkeområdet for bestemmelsene er innsyn i arbeidstakers e-postkasse mv. Mv viser til 9-1 2. ledd, der det er nærmere angitt hvilke elektroniske
VEILEDNING. (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon 7. september 2010
10 VEILEDNING til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon
Enkelte regnskapsmessige forhold basert på regnskapskontrollen i 2013
Rundskriv Enkelte regnskapsmessige forhold basert på regnskapskontrollen i 2013 RUNDSKRIV: 11/2013 DATO: 02.12.2013 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Utstedere på Oslo Børs og Oslo Axess og som har Norge som hjemstat
Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne
Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013 2014) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no
