Sammenligning av automatiske PM-monitorer i Oslo

Transkript

1 Sammenligning av automatiske PM-monitorer i Oslo Bedre Byluft Oslo, 14-15/ Nasjonalt referanselaboratorium for luft NILU 1

2 Referanselaboratoriet - Oppgaver Oppgave gitt av Miljødirektoratet Vedlikeholde kvalitetssystemet Veiledning om stasjonsplassering, teknisk, kvalitetsystem Endelig kvalitetskontroll av måledata, rapportering Kvalitetsvurdering (audit) i målenettene Drift av den nasjonale databasen for luftkvalitet Sørge for sporbarhet i kalibrering, nasjonale standarder E-post: [email protected] 2

3 PM-sammenligning - Bakgrunn Krav i EUs luftkvalitetsdirektiv Svevestøv skal måles med referansemetoden Andre målemetoder tilltates, men Vi må vise i test at de gir samme resultat (etter korreksjon) som referansemetoden Referansemetoden er filterbasert, 24 timer Alle bruker automatiske monitorer, 1 time Må teste monitorene mot referansemetoden 3

4 Status testing i Norge Sammenligningstester for PM10 TEOM 1400(AB) og Eberline FH62IR Sammenligningstester for PM2.5 Ingen Ny sammenligningstest i Oslo Finansiert av Miljødirektoratet September 2015 til Juli vinter

5 Målesteder og perioder Målested Type Periode Sesong Dager Hjortnes Trafikk Sep-Okt Sommer 42 Hjortnes Trafikk Okt-Des Vinter 52 Sofienbergparken Bybakgr. Jan-Mar Vinter 49 Sofienbergparken Bybakgr. Mai-Juli Sommer 47 Smestad Trafikk Jan-Mar Vinter 49 5

6 Instrumenter som ble testet Instrument PM10 PM2.5 Antall Grimm EDM180 x x 2 Fidas 200 x x 2 TEOM 1405 FDMS x x 1 TEOM 1400 x 2 Eberline/TEI FH62 x 2 To instrumenter av hver modell for å teste stabilitet 6

7 Referansemetoden Instrument PM10 PM2.5 Antall Leckel SEQ47/50 X 2 Leckel SEQ47/50 X 2 Smestad 7

8 Resultater - Målinger av PM10 8

9 Resultater - Målinger av PM2.5 9

10 Krav til testresultatene Krav til stabilitet (variasjon mellom like instrumenter) Krav til samsvar med referansen (usikkerhet) Parvis referanseinstrument 2,0 μg/m 3 Parvis like testinstrument 2,5 μg/m 3 Usikkerhet i målemetoden 25 % Gjennomsnitlig variasjon mellom instrumentene Fra direktivet 10

11 Samsvar mellom instrumentpar - PM10 0,69 0,38 0,94 Krav 2,0 μg/m 3 2,5 μg/m 3 11

12 Samsvar mellom instrumentpar - PM2,5 0,42 0,12 0,65 0,91 4,44 Krav 2,0 μg/m 3 2,5 μg/m 3 12

13 Oppsumering Variasjon mellom like instrumenter Instrument PM10 PM2,5 Krav Referansen 0,69 0,42 2,0 μg/m 3 Fidas 0,38 0,12 Grimm 0,94 0,65] 2,5 μg/m 3 TEOM ,91 Eberline 4,44 13

14 Måleusikkerhet PM10 14

15 Måleusikkerhet PM2.5 15

16 Oppsummering - Samsvar med referansen Måleusikkerhet % PM10 PM2.5 TEOM FDMS 10 6 Fidas Fidas Grimm Grimm TEOM x 16 TEOM x 12 Eberline1 x 22 Eberline2 x 33 Alle perioder Krav: Måleusikkerhet 25% 16

17 Korreksjonsfaktorer PM10 17

18 Korreksjonsfaktorer PM2,5 18

19 Oppsummering Korreksjonsfaktorer Korreksjonsfaktor PM10 PM2.5 TEOM FDMS Fidas Fidas Grimm Grimm TEOM x 1.51 TEOM x 1.45 Eberline 1 x 0.84 Eberline 2 x 0.60 Alle perioder Rett verdi = K * Målt verdi 19

20 Foreløpig anbefaling Ingen instrumenter har full suksess TEOM FDMS ble akseptert i alle perioder, men målte ikke på Hjortnes Fidas ble ikke akseptert for PM2.5 på Hjortnes vinter Grimm ble ikke akseptert for PM10 på Hjortnes vinter TEOM 1400 ble ikke akseptert for PM2.5 i Sofienbergparken sommer Eberline ble ikke akseptert for PM2.5 på Hjortnes sommer Alle metoder aksepteres inntil videre Referanselaboratoriet vil følge opp gjennom blant annet AQUILA Korreksjonsfaktorer tas i bruk fra 1/

21 Takk for meg 21

22 Reproduserbarhet mellom like instrumenter Her er ikke mikrosensorene ennå 22

23 PM10 at roadside during winters Effect of relative humidity KFG = Kleinfiltergerät (reference sampler), Fi2-RH = Relative humidity 23