Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Transkript

1 Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra (Midlertidige forskrifter fra 2005 ble opphevet fra samme dato.) Det nye kapittel 3a finnes på Lovdata: Folkehelsas tidligere Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg (Smittevern 8) er erstattet med en ny veileder. Den foreligger ikke i trykt utgave, men ligger på folkehelsas hjemmesider: Innholdet i denne teksten er hentet fra den nye veilederen. Risikovurdering: Det er vanligvis to forhold som avgjør om et anlegg kan utgjøre fare for spredning av legionellasmitte: 1. Betingelsene for at legionellabakterier skal kunne vokse må være til stede, og 2. Vannet eller væsken som kan inneholde legionellabakterier, må bli tilført omgivelsene i form av aerosoler. I en risikovurdering må alle potensielle oppvekstområder for legionellabakterier, også kaldtvannsledninger der vannet i perioder kan ha unormalt høy temperatur, samt tappepunkter, identifiseres. Risikovurderingen skal danne grunnlag for prioritering av legionellaforebyggende tiltak. De bør oppdateres minst en gang pr. år. Forebyggende behandling: Et varmtvannssystem skal være dimensjonert slik at temperaturen på hvert tappested kan nå minst 60 C innen ett minutt etter at kranen er åpnet. Varmtvannssystemer, og unntaksvis kaldtvannssystemer, bør rengjøres og desinfiseres under følgende omstendigheter: I henhold til plan utarbeidet med bakgrunn i den foretatte risikovurderingen, og i tillegg dersom rutinemessig tilsyn og analyser viser at det er nødvendig, dog minst hver 6. måned. Dusjhoder bør rengjøres minst kvartalsvis. Dersom anlegget har vært ute av bruk i mer enn en måned, f.eks. et hotellanlegg i lavsesongen og skoler etter sommerferien. Dersom anlegget eller deler av det har vært gjenstand for vesentlige endringer eller blitt åpnet for vedlikeholdsformål på en slik måte at faren for legionellavekst er øket. Under eller etter utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose (men først etter at prøvetaking er gjort). Versjon

2 Overvåking av temperaturkontrollprogrammet Mikrobiologisk prøvetaking: Forskriften krever mikrobiologisk prøvetaking minst månedlig for kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener. For andre installasjoner er det ikke krav om prøvetaking før ved mistanke om forekomst av legionellose. Dersom kommunehelsetjenesten varsler om utbrudd av legionellose eller at det foreligger mistanke om slikt utbrudd skal det alltid tas prøver for analyse av legionellabakterier før rengjøring/desinfeksjon av installasjoner som kan være smittekilder. Anbefaling: Et analyseopplegg der både kimtalls- og legionellaanalyser inngår, kan være et nyttig kartleggingsverktøy ved risikovurdering av anlegg som vi vet utgjør stor risiko for legionellasmitte, for eksempel varmtvannssystemer på sykehus og andre helseinstitusjoner, eller for verifisering av gjennomførte tiltak. Versjon

3 Eksempel på sjekklister i veilederen Versjon

4 Versjon

5 Rengjøring og desinfeksjon av varmtvannssystemer Hvordan: Sjokkbehandling med varme anses som den mest hensiktsmessige metoden. Følgende tiltak bør gjennomføres hver 6. måned: Temperaturen i varmtvannsberederen heves slik at hele innholdet holder C i tre dager Hvert tappested gjennomspyles i minst 5 minutter ved full temperatur. (Bruk fullt volum til vannet blir varmt nok (i denne sammenheng 65 C), deretter kan man skru ned igjen til det så vidt renner. NB: husk skoldingsfare! Kontroller at temperaturen når eller overskrider 65 C også på fjerntliggende punkter i anlegget. Temperaturen måles, for eksempel med et steketermometer Dusjhoder og slanger desinfiseres med klor, for eksempel 5 ss klorin i 10 liter vann i noen timer. Skylles i varmt vann. Versjon